jdbcrew -
Hjem Add Om meg Kontakt

3

You Promised (39) - Months later

 

Jason strøk meg beroligende på ryggen.

Nå var jeg nødt til å forklare..

----------

Jeg hadde klart å roe meg ned, men vi sto enda å klemte. 

Det føltes egentlig ganske godt. Å bare stå som dette. 

Jason trakk seg rolig fra meg og forsikret seg om at døra var låst. Han tok hånden min og førte meg bort til senga. 

"Chachi, hva er det som skjer?" spurte han bekymret.

"Bli med meg" nå var det min tur til og ta hånden hans og føre han med meg bort til speilet inne på badet.

Jeg tok rolig av meg hetta. Jason sto bak meg med armene sine rundt midjen min. Han så på meg gjennom speilet.

"Ser du den jenta?" spurt e jeg, gjorde det obvious for han at jeg var nær gråten.

"Hva med den nydelige jenta der?" spurte han og førte hodet sitt nærmere mitt.

"Jason den jenta er ikke nydelig. Hun er stygg. Ikke si at du ikke ser det. Bare se på meg da" sa jeg, tårer falt ned på kinnene mine.

Jeg klarte ikke å se på meg selv lenger, så jeg snudde meg rundt, kjappere enn lynet og møtte brystet til Jason.

Han strammet grepet rundt meg. Jeg tok armene mine rundt midjen hans og klemte han hardt.

"Hvorfor kommer dette nå? du var jo fornøyd med deg selv for kun noen timer siden" sa Jason hviskende.

"Jeg bare så det ikke før nå. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke har hatt mange kjærester, eller gutter som har flydd over meg som andre jenter. Jeg er for stygg. Og jeg å ikke det før nå Jason!" gråt jeg.

"Aldri si det der igjen! du er nydelig! Du er vakker! Du er perfekt i mine øyne, og plis ikke fortell meg at du er stygg en gang til, for du er absolutt langt ifra stygg" sa han opphisset.

Jeg fant ikke ut hva jeg skulle si tilbake. Jeg hadde lyst til å fortsette å si det dagen lang. At jeg var stygg. ubrukelig. Men jeg fant ut at det ikke var noen vits. 

Han sa jo at jeg ikke skulle si det.

"Dette skal gå bra okay? Vi skal komme oss gjennom fødselen sammen. Jeg skal bi pappa. Du skal bli mamma. Chris og Caleb blir onkler. Blir ikke dette bra?" han trakk seg smått fra meg og så meg inn i øynene uten å helt trekke seg fra klemmen.

Jeg svelget klumpen i halsen. Det er jeg som kommer til å bære dette barnet i 9 månder. ikke dere.

Jeg klarte  få frem et lite fake smil og nikke et kort nikk. Han lot det gå og kysset meg på kinnet.

Leppene mine var ikke fullstendig blå og lilla som de var igår. Nå var de bare lilla. 

"Hva så du på?2 spurte han og dro meg med tilbake til senga. Han satte seg innerst og jeg satte meg med ham.

"Jeg så på the fosters. Det er kanskje litt for mye godteri for min del, så gjerne spis med meg" jeg lo litt og tørket vekk tårene. 

Han fniste. "Da ser jeg på det meg deg" smilte han.

Jeg så rart på han. "Når begynte du å like serier mister skrekkfilm?" sa jeg.

"Når jeg så at jenta mi likte det" sa han.

"Den der går jeg ikke på" lo jeg.

"What? Hvorfor ikke? jeg snakker jo sant" sa han overbevisende.

"Mhm" mumlet jeg ironisk.

"Tror du meg ikke?" spurte han med babystemme.

"Nehh ikke egentlig" sa jeg tilbake og fant frem neste episode av the fosters på macen.

"Wow jeg trodde du stolte på meg" sa han og latet som om han var skjokkert.

Jeg bare lo av hvor patetisk han var. "Bare si hvorfor du vil se det her med meg Jase" svarte jeg.

Han sukket. "Greeit. Jeg vil vel bare ikke at du skal være alene i denne tilstanden." sa han rolig.

Jeg så bort på han og smilte skjevt. "Jason det er ikke sånn at jeg er deprimert eller noe sånt"

Han lo litt. "Nei, men du har en tindens til å gjøre dumme ting" 

"Tell me something i don't know" sa jeg og satte på episoden. Han bare lo og begynte å spise litt godteri mens vi lå og koste oss.

Tell me something I dont know-Selena Gomez

 

~~~~~~~~~~

 

Måndene gikk og magen min vokste. Hade da flat mage.

Jeg hadde sett meg i speilet og sett på magen min hver eneste gang. Jeg hadde tatt bile hver eneste gang for å se på resultatet til slutt etter at jeg fikk babyen.

5 månder hadde gått. 2 månder igjen. Det var rart det hadde gått så fort. Det hadde gått alt for fort. Men dagene var også utrolig lange. Det var enten magesmerter eller hodepine som kom med.

Jason hadde vært med meg hele veien og støttet meg som han hadde lovet. Vi hadde enda ikke fått vite om det var gutt eller jente, men legen sa at det ikke var lenge til.

Guttene likte også å ta på magen min av en eller annen grunn. De bare tok på.den helt uten videre.

Sårene hadde gått vekk og jeg er.fortsatt like selvsikker som før.

Itillegg må jeg spise utrolig mye. Jeg føler jeg spiser som en hest for tiden. Men det jeg må huske er at det jeg spiser, det spiser babyen også.

Så Jeg hadde lagt en plan for meg selv hver eneste dag om å lage sunne måltid. Såklart er det lov med litt kake i blant og men ikke mer enn tre eller fire ganger i uka. 

Så ja. Der har du en liten oppdatering.

Gutteme hadde et oppkommende oppdrag snart, der hvor de skulle bombe hovedkvarteret til den største fienden deres, Henry.

Caleb og Chris skulle bli her med meg i tilfelle noe skulle til å skje.

De andre skulle være der. Jason skulle sette fire bomber rundt hovedkvarteret utenfor, Zac skulle sette den største bomba inne et sted nærme midten. Dean er flukt, Taylor og Alex er utkikk.

Alt var planlagt, så vi håpet alt skulle gå bra. Jeg håpet på det beste.

Det var ikke før om en uke dette skulle skje, så vi kunne bare nyte dette før det skal brake løs.

 

Mer? Beklager for superkort del. Det er en grunn til at jeg trenger gjesteblogger, har nesten ikke noe tid fremover. Har planer nesten hver eneste dag i August Og juli!

3 kommentarer?

(GJESTEBLOGGER! HINTHINT)

-Julie

 

 

  • 5

    You Promised (38) - Ugly

     

    Jeg følte smerten skyte igjennom kinnet mitt idet det varme vannet trakk kjeven min.

    Dette var så ikke min dag.

     ----------

    Jeg kom meg ut av dusjen etter en god stund, og tørket meg. Jeg tok på meg undertøyet og pysjen før jeg sakte startet å føne håret. Det var egentlig litt deilig med føninga.

    Håret mitt ble tørt etterhvert og jeg børstet gjennom det før jeg satte det i en rotete dott.

    I 💗 MESSY BUNS!!

    Juniors Plaid "Leopard Love" Shorts a...:

    Jeg gikk ut av badet og la meg rolig ned på senga. Jeg brettet dyna over meg og la hodet mitt på puta. 

    Jeg var på god vei til å sovne da jeg kom på noe. "DATEN!

    Jeg satte meg kjapt opp og ropte på jason. Han kom fort.

    "Unnskyld, unnskyld, unnskyld for at jeg ødla daten vår" sa jeg.

    Han pustet lettet ut.

    "Det var bare det ja. Men det går fint, jeg utsatte den, så det blir på tirsdags kvelden" blunket. han.

    Jeg sukket. 

    "Ugh jeg er en idiot, hvorfor måtte dette skjeee" sa jeg oppgitt og la meg tilbake i senga. Jason kom og satte seg på stolen igjen.

    "Du er ingen idiot. Og det går helt fint. Det hastet ikke. Jeg kan velge når jeg vil ha denne daten. For jeg vet jeg er forbredt på hva som kommer til å skje" smilte han lurt.

    Jeg så skeptisk på han.

    "Hva hadde du planlagt" spurte jeg.

    "Det sier jeg ikke. For jeg har fortsatt de samme planene. Ikke skad deg før det da. Jeg vil virkelig at denne daten skal være perfekt" smilte han.

    Jeg smilte smått og nikket.

    Han kysset meg på hodet. "Natta da jenta mi" 

    "Natta gutten min" sa jeg og han gikk. 

    Date. Tirsdag. Kveld. Perfekt. Jeg gledet meg allerede

    ~~

    Neste dag

     

    Jeg våknet av fuglekvitringa utenfor vinduet mitt. Idet jeg åpnet øynene, kjente jeg smerten igjen.

    Jeg hadde akkurat den samme posisjonen som jeg hadde sovnet på. Jeg hadde sikkert ikke bevegd meg mye. Hodet verket enda, men magen hadd gitt seg. Jeg tørte ikke engang kjenne på kinnet mitt. Heller ikke se på det. Men jeg visste jeg måtte det.

    Jeg reiste meg rolig opp og kjente jeg var støl etter gårsdagen. Jeg hadde ikke tøyd så det var nok bare det.

    Jeg gikk rolig inn på badet og lukket døra bak meg og låste. Jeg stelte meg foran speilet uten å se opp. 

    Jeg sukket før jeg mannet meg opp.

    Jeg løftet blikket mitt og fikk øye på en jente med svarte ringer rundt øynene, hovent kinn og blåe lepper. Håret sto til alle kanter og hun så trøtt ut. Etterhvert innså jeg at den jenta, det var meg.

    Når ble jeg så stygg. Se på meg da. Jeg følte jeg ikke skjønte helt hvordan Jason kunne like en så stygg jente.

    Jeg hadde nok kastet opp ved synet av henne. Hvordan kan jeg ha selvtillkt egentlig? Ja kroppen min er grei og sånn men aansiktet mitt tar vekk alt det fine med meg. Jeg sukket. Tok hårbørsten opp og begynte å gre håret. Jeg tok det opp i en hestehale, men det hjalp ikke mye. Ansiktet mitt var problemet.

    Jeg vasket ansiktet mitt med vann for å se om det hjalp. Nor det helt klart ikke gjorde. Jeg tørket det forsiktig av med et håndkle.

    Jeg bestemte meg heller for å gå å skifte. Kanskje det hjalp litt.

    Jeg fant frem en hettegenser og en joggebukse. Hetta kom jeg til i bruke mye idag. Det visste jeg allerede nå.

     

     

     

    Jeg tok på meg hetta før jeg åpnet døra til rommet mitt. Jeg så ikke opp, jeg kunne ikke se opp. Man kom bare til å spy v synet av meg.

    Jeg gikk ed trappa rolig. Jeg gikk inn på kjøkkenet, men jeg så ikke om det var noen der. For jeg så bare rett ned i gulvet.

    "Good morning sunshine" sa stemmen til Dean. "Hvordan går det idag?" 

    "Bra" mumlet jeg. Jeg gikk heller bort til stua og satte meg ned. Jeg tok frem telefon, jeg gikk inn på instagram og skjekket ut litt bilder før jeg gikk ut igjen.

    Det var ikke noe å gjøre idag. Så jeg bestemte meg heller for bare å se på serier på netflix.

    Jeg gikk inn på kjøkkenet igjen, men nå var ingen der. Jeg så opp på klokka, den var kun 09.24.   

    Det var nok sikkert derfor det ikke var noen våkne. 

    Jeg fant frem litt godteri og tok med meg en brus. Jeg tok det med opp og på rommet mitt. Jeg la det på senga og låste døra. Idag ville jeg bare være alene

    Jeg fant frem macen og gikk inn på netflix. Jeg satte på sesong 1 av The fosters før jeg åpnet brusflaskenog drakk litt av den.

     

    Untitled  bad intentions | via Tumblr

    Untitled  sour patch kids - troyerscountrymarket.com

     

    Jeg likte nesten bare urt godteri, og det var alt jeg ville ha idag.

    Jeg kunne egentlig bare sutte på det, så det var det jeg gjorde. Jeg kunne ikke tygge mye, for det gjorde enda litt vondt. Men jeg overlevde.

    Det banket på døra. Jeg stoppet videoen og reiste meg opp. Jeg tok på hetta igjen og åpnet døra. Jeg så fortsatte ned men jeg så skoene til Jason.

    "God morgen jentami! Hvordan går det idag?" sa han og omfavnet meg i en klem. 

    "Bare bra" sa jeg og ignorerte blikket hans.

    Han ble litt stille. Han prøvde å få øyekontakt med meg men jeg så bare ned.

    "Chachi hva skjer?" sa han rolig og kom inn. han lukket døra bak seg. 

    "Ingenting" sa jeg og så fortsatt ikke opp.

    "Se opp på meg mens du snakker ihvertfall" sa han oppgitt.

    Jeg ristet på hodet.

    "Hvorfor ikke?" spurte han rolig og tok hendene sine på hoftene mine.

    Jeg bare ristet på hodet. Han ville ikke forstå. Han kommer ikke til å forstå.

    Han satte seg på kne og så opp på meg. Nå fikk jeg øyekontakt med han. 

    Han så meg på mitt styggeste. Faen.

    Tårer fylte øynene mine. Se vekk Chachi, Se vekk. Men jeg kunne ikke. Øynene hans var som magneter. Jeg kom meg bare ikke vekk fra dem.

    "Chachi nei" sa han trist og klemte meg hardt. 

    Tårene falt nedover kinnene mine og jeg klemte tilbake. Jeg hulket lydløst. 

    Jason strøk meg beroligende på ryggen.

    Nå var jeg nødt til å forklare...

     

    I'n not perfect

     

    Mer? Ja det er mye som kommer til å skje fremover. Bra og dårlige ting.

    følg @Justin_bieberstories   på instagram! Kusina mi skriver imagenes på engelsk der :*

    4 kommentarer?

    -Julie

     

  • 4

    You Promised (37) - "We forgive and move on"

     

    Jeg gikk inn og løp opp trappen. Beina mine føltes som gele og jeg følte jeg var svimmel. Jeg kom meg opp trappen og var rett utenfor rommet mitt idet jeg kjente en sterk hodepine komme. Jeg ble kvalm og svetten rant fortsatt etter joggeturen.

    Svimmelheten kom det mere av nå og jeg følte hele synet mitt ble blurry. Det neste sekundet ligger jeg på bakken og alt blir svart.

    ----------

    Jeg åpnet sakte øynene. Synet mitt var litt uklart, men jeg fikk skimta at det var lyset på rommet mitt. Jeg åpnet øynene litt og litt, for det svei som bare faen. 

    "Hun er våken" hørte jeg Dean si rolig. Jeg satte meg rolig opp med litt hjelp av han.

    Jeg gnei meg litt i øynene. "Hva skjedde?"

    Han sukket irritert. "Jake skjedde"

    "Hæ?" sa jeg forvirret. "Jake er i Bronx." 

    "Nei Jake bor rett over gata og han slo deg etter at du hadde vært på joggetur" sa Dean.

    Det var rart. Hvorfor husker jeg ingenting da? 

    "Er du sikker? For jeg husker ingenting" sa jeg.

    "Nei du husker ikke stort av det som skjedde litt før det. Men du husker vel fortsatt at du er..you know" sa han og hintet til det.

    "Slapp av Dean, Gravid er ikke et stygt ord" fniste jeg. Men smilte mitt ble om til smerte. Leppa mi hadde sprukket opp idet jeg strøk over leppene mine med fingrene.

    Jeg kjente jeg fikk litt vondt i hodet, men jeg husker litt av Jake. Det var han som slo meg, men han løp vekk når Caleb kom. 

    Mer fikk jeg ikke husket.

    "Her. Smertestillende" sa han og ga meg en. Han ga meg et glass vann og jeg drakk det med pilla.

    "Hvor er Jase?" spurte jeg,.

    "Han er nede. Han snakker ut med Caleb" 

    Jeg så litt rart på Dean. "Jason og Caleb, snakke?" 

    Han lo litt men nikket.

    "Caleb virket litt lei seg etter at alle snakket med ham om det. Vi støtter deg hvertfall. Ingen tvil om det okey?" smilte han og tok hånden min. 

    Jeg smilte tilbake. "Takk Dean. Det betyr mye"

    Han smilte. Det banket på døra. Dean reiste seg og åpnet.

    "Er hun våken?" spurte Caleb sin stemme. 

    Dean så på meg. Jeg nikket rolig. Jeg får vel gi broren min en skjangse da.

    Dean nikket mot Caleb og slapp ham inn. Dean gikk selv ut og lukket døren bak seg. Caleb satte seg rolig på stolen der hvor Dean satt litt før. Nå var jeg spent.

    "Jeg beklager Chachi" mumlet han og speidet etter hånden min. Men jeg bare trakk den vekk.

    "Du vet. Jeg er på vei til å få meg en familie. Et barn. Og du, min egen bror, gidder ikke engang å støtte meg. Selveste onkelen til barnet." sa jeg irritert.

    "Jeg vet, jeg vet og jeg sa jeg var lei meg. Du vet jeg har sinneproblemer og hvilken som helst gutt ville ha reagert sånn. Men det er veldig vanskelig å holde det skjult for deg at jeg ikke liker at du blir en ung mor. Jeg hadde aldri forventa meg dette og det skjokkerte meg litt at the moment. Men jeg skjønner hvis du ikke vil tilgi meg. Det var ingen fin handling, og ja, du har gitt meg nok av skjangser før. Du trenger ikke gi meg enda en" mumlet han rolig.

    Han skulle til å reise seg, men nå tok jeg hånden han frivillig. Øynene mine vare blanke av tårer, men jeg lot dem ikke falle.

    Han fikk øyekontakt med meg og skulle til å si noe, men det kom ingenting ut.

    "Jeg tilgir deg." sa jeg. "We forgive and move on"

    Han så ut til å bli lettet og fikk et smil om leppene. Han slapp hånden min og trakk meg inn i en trygg klem. 

    "Du aner ikke hvor mye du betyr for meg Chachi"

    Jeg klemte svakt tilbake. Jeg hadde lite krefter og jeg følte jeg var dødssulten.

    "Er det noe jeg kan gjøre for deg? trenger du noe? Vann? Mat? Smertestillende?" sa han og trakk seg bekymret fra meg.

    "Jeg sier ja takk til mat" smilte jeg smått med tanke på mine sprukne lepper.

    Untitled

    "Okay, jeg henter mat og ber Jason komme inn om det er greit" smilte han.

    Jeg smilte nok engang smått og nikket. Han reiste seg og gikk bort til døra og åpnet. "Jase du kan komme inn" sa Caleb.

    "Jase er mitt kallenavn" ropte jeg idet han gikk ut av rommet.

    "Jeg tror jeg stjal det" ropte han tilbake. 

    Jason lo og lukket døra bak seg. Han satte seg ned på stolen og tok hånden min mykt i sine.

    "Ugh jeg kommer så til å drepe Jake når jeg får tak i han" Sa Jason og stirret på leppa mi.

    "Er det ille?" spurte jeg.

    "Har du ikke sett det?" sa han med opptrukkede øyenbryn.

    Jeg ristet på hodet. Jason slapp hånden min og gikk inn på badet.

    "Ikke rot da" sa jeg.

    "Neida" sa han.

    Jeg hørte det kirket i sminkepungen min. Jeg sukket.

    Han kom tilbake med pudderet mitt som også hadde speil. Jeg tok det imot og åpnet det.

    Jeg ble skjokkert. Det så forferdelig ut. Dean må ha renset det, men det så fortsatt veldig stygt ut.

    Faen nå så jeg jævlig stygg ut i tillegg. Jeg lukter svette og ser stygg ut, min dag idag jo.

    Jeg sukket og ga han pudderet igjen etter å ha lukket det. 

    "Det er ikke sååå ille"

    "Du trenger ikke lyve Jason, jeg vet det er ille" sa jeg rolig.

    Han sukket. "Jeg beklager jenta mi. Jeg skal ta igjen på Jake for deg. Han kommer til å angre på at han i det hele tatt kom nær deg" sa han og tok vekk litt håret fra ansiktet mitt.

    Jeg smilte smått. Det banket på døra. "Det er meg!" ropte Caleb utenfor.

    "Han skulle hente mat for meg, gidder du å åpne?" sa jeg mot Jason. Han nikket og åpnet for Caleb.

    "Her kommer maaaat" sang han.

    De fikk meg i bedre humør, men alt jeg kunne gjøre var å føle det. For leppene mine var ødelagte.

    Jeg kjente på kjeven min, det var en stor kul der. Store deler av leppene mine er også hovne.

    Jason smilte skjevt mot meg idet han så jeg pirket på dem.

    Caleb la brettet med mat og drikke på fanget mitt.

    "Takk Caleb"sa jeg.

    Han gikk ut og lot meg og Jason være igjen alene. 

    "Jeg har så lyst til å kysse deg" sa Jason randomt.

    Jeg fniste smått, men smerte spredte seg over halve ansiktet mitt noe som fikk med til å stønne i smerte.

    Jeg så ned på bollen med spaghetti som jeg tipper Dean har laget. Jeg fikk bare vann i munn av å se på det.

    Untitled

    Det gjorde vondt å tygge, derfor tok jeg små biter hver gang.

    "Det er som å ha regulering om igjen" sa jeg irritert.

    Jason lo. "Har du hatt regulering?" han lo enda høyere idet jeg nikket.

    "Tror du jeg fikk så rette tenner out of nowhere?" sa jeg.

    "Eh ja, du har liksom dansingen din out of nowhere" han hermet etter meg.

    "Men ja jeg hadde regulering helt fra da jeg var 11 tror jeg, til jeg var rundt 13" sa jeg. 

    "Det har aldri jeg hatt" smilte han stort. "Jeg har bare opperert dem og bleket dem permanent" 

    Jeg himlet med øynene. "Ikke vær for stolt nå McCann" sa jeg og tok en spaghettiåbit til.

    "Hvorfor ikke være stolt. Har du slutta å gå med gom?"

    Jeg ristet på hodet. Jeg svelget først. "Jeg trengte faktisk aldri gom"

    "Seriøst jeg trodde alle trengte det?" sa han sjokkert.

    "Vel ikke jeg" sa jeg og blunket isteden for å fnise eller le.

    "Jeg klarer seriøst ikke å spise" sa jeg og la fra meg gaffelen. 

    Det var over 3/4 igjen av den, men jeg bare ga opp. Det gjorde så vondt.

    "Vil du helle sove også spise? Kanskje det har roet seg litt ned da?" sa han rolig.

    Jeg nikket.

    "men jeg tror jeg tar en dusj først." sa jeg og lot Jason ta brettet vekk fra fanget mitt. Jeg fjernet dyna og reiste meg. Jeg åpnet døra rolig for Jason og han gikk ut.  Magesmertene mine var helt syke og hodet hadde enda ikke slutta å verke.

    Leppa og kjeven min var hovene itillegg og jeg var svett og stygg.

    Jippi.

    Jeg tok frem en pysj og nytt undertøy før jeg gikk inn på badet. Jeg kledde av meg sakte mens jeg krympet meg i smerter. 

    Jeg følte jeg hadde blitt banka opp. Men Jake hadde ikke slått meg andre steder enn i ansiktet.

    Jeg følte smerten skyte igjennom kinnet mitt idet det varme vannet trakk kjeven min.

    Dette var så ikke min dag.

     

     

    Mer? Hva syns dere om at hun tilga Caleb?

    Jeg vet det kommer til å skje en del nå fremover i historien så nå gjelder det å henge ekstra godt med.

    Det er på en måte bra men dårlig liksom. Dere kommer til å skjønne det etterhvert.

     

    5 kommentarer?

    -Julie

  • 5

    You Promised (36) - "What the hell are you doing here?" - MARATON

     

    Jeg følte meg litt alene. Lost. Hva skjedde med happyhappy? Var ikke jeg glad for kun en time siden?

    Ting kan vel forandre seg mer enn du tror...

    ----------

    Jeg bestemte meg for å holde meg sterk. Her skal jeg ikke sitte å sutre over at min bror ikke respekterer MINE valg. 

    Derfor skulle jeg prøve å ignorere han mest mulig.

    Jeg reiste meg opp og gikk på walkincloset. Det hjelper alltid å trene for å tømme tankene.

    Jeg tok ut treningstøy og en kjole jeg skulle bruke på daten senere. Jeg skiftet kjapt før jeg tok med telefon og ørepropper.

    Jeg låste opp døra på rommet mitt og åpnet den opp. Det første jeg ble møtt av var et kyss. Jeg skjønte kjapt at det var Jason så jeg kysset han tilbake.

    Han trakk seg rolig fra meg med en hånd på veggen vedsiden av døra.

    "Går det bra med deg?" Spurte han.

    Jeg nikket. "Jeg vil bare ta meg en kjapp joggetur mens jeg kan" sa jeg.

    "Det blir vel vanskelig å trene når jeg har babyen" sa jeg igjen.

    Han nikket smilende. "Vi kommer til å bli et bra par foreldre" han klarte ikke slutte å smile og dro meg nærmere seg ved å ha henda sine på hoftene mine.

    "Mm oss som foreldre. Jeg liker hvordan det høres ut" smilte jeg.

    Han nikket og dro meg enda nærmere om det idet hele tatt var mulig. Vi var kanskje en centimeter unna hverandre med leppene våres. Jeg var den som tog det siste steget og la leppene mine på hans i et intenst kyss. 

    Jeg trakk meg fra han idet jeg kjente noe hardt mot låret mitt. Jeg smilte ondt.

    "På tide å jogge, ses jerry" sa jeg og klappet han to ganger på privaten før jeg var kjapp med å komme meg vekk. Jeg gikk bort til trappa og det var akkurat da jeg hørte han rope "Chachi!" Irritert.

    Jeg lo men gikk ned trappa og ignorerte Caleb som var på vei mot meg. Jeg gikk heller rett ut.

     Jeg startet denne gangen å jogge min rutine rundt i skogen isteden for å jogge på stranden.



    Etter å ha jogget i et vanlig tempo i over en time, kom jeg til en oppovervakke. Jeg spurtet den opp forså å jogge den ned igjen. Sånn fortsatte jeg en god stund før jeg følte det var på tide å komme seg tilbake igjen.

    Jeg var omtrent halvveis idet jeg fikk øye på Jake. Hva gjorde han her? VI ER I FUCKINGS SPANIA. FØLGER HAN ETTER OSS?

    Han fikk øye på meg og fikk et lurt smil om munnen. Han hadde på treningstøy han og. Bare at han jogga andre veien der hvor jeg akkurat hadde vært. Jeg jogga på den ene stien mens han jogga på den andre. Det var kun to stier til stranden og den han tok var snarveien. 

    Han løp forbi de trærne som var i veien og kom over til meg. Jeg satte opp farten. Jeg ville virkelig ikke snakke med han.

    "Hey" smilte han. Faen. Det var det smilet jeg falt for. Det smilet jeg ble lurt av.

    "Hei" sa jeg uinnteresert og bare løp videre. Det så ut til at han ville si noe men stoppet.

    "Hva faen gjør du her" sa jeg irritert.

    "Jeg har flytta hit. Jeg bor rett ved danseakademiet" han smilte ondt.

    Det ble ikke sagt noe på en god stund etter det. Hva faen er galt med han. Han er en jævla stalker.

    "Så.. jeg hørte du var gravid" sa han rolig.

    Jeg flyttet blikket mitt kjapt bort på han med et wtf-blikk. 

    "Eh hvordan vet du om det?" Sa jeg.

    Jeg snudde hodet og så fremover idet han svarte. "Caleb sin stemme er ikke akkurat lav" 

    Jeg nikket. "Jeg er vel gravid"

    "Med Jason? Tro meg han der kommer ikke til å bli en bra far" sa han pirkende. 

    Vi svingte til høyre. Jeg satte opp farten enda litt til. Jeg ville prøve å bli kvitt han. Men han satte opp farten han å.

    "Du kjenner ikke Jason like godt som jeg gjør" sa jeg andpusten.

    "Mhm" mumlet han ironisk.

    Jeg så på han med et rart blikk. "Hva skal det liksom bety?"

    "Jeg har vært naboen hans i flere år. Han har aldri vært en bra person" sa han.

    Der var kun 1 kilometer igjen hjem. Bare hold ut Chachi. 5 minutter til.

    "Jason har en personlighet du aldri kommer til å klare å oppnå så bare mond your own buisness" sa jeg irritert.

    "Vi begge vet at jeg overgår han lett" før ville det kanskje vært ironi. Når vi var sammen og alt det. Men nå så det ut til at han var seriøs. 

    "Er du morsom eller" sa jeg frekt.

    Han så fornærmet på meg. 

    "Jeg angrer på at jeg idet hele tatt var sammen med deg din bastard. Alt du sa var løgn. Jason er hvertfall ærlig" sa jeg irritert.

    "Jason? Ærlig? Nå er du morsom" sa han.

    "Hold tota" sa jeg irritert. Kun noen få meter igjen til jeg var hjemme. Endelig. 

    Jake dro meg i armen. Han snudde meg mot han og knyttet neven sin og slo meg hardt i kjeven. Jeg havnet på bakken kjappere enn forventet.

    Blodsmaken kom kjapt i munnen på meg..

    Vi var rett utenfor huset mitt. Jeg hørte døra bli slengt opp bak meg og Jake var kjappere en noen gang ved å løpe vekk.

    Jeg satt meg litt opp og tok meg på munn. Underleppa mi var sprukket.

    "Chachi går det bra?" Sa Caleb sin stemme. 

    Jeg kom meg opp og gikk rett forbi han.

    Ignorer han. Ignorer han. Ignorer han. Det var alt som gikk gjennom hodet mitt akkurat nå.

    Jeg gikk inn og løp opp trappen. Beina mine føltes som gele og jeg følte jeg var svimmel. Jeg kom meg opp trappen og var rett utenfor rommet mitt idet jeg kjente en sterk hodepine komme. Jeg ble kvalm og svetten rant fortsatt etter joggeturen.

    Svimmelheten kom det mere av nå og jeg følte hele synet mitt ble blurry. Det neste sekundet ligger jeg på bakken og alt blir svart.

     

     

    Mer? Hva tror dere skjer videre?

    Sorry jeg sovna!!

    2 kommentarer?

    -Julie

  • 6

    You Promised (35) - " What the hell is wrong with you?" - MARATON

     (DET ER MAAAANGE TIBG DERE KOMMER TIL Å BLI SKJOKKERT OVER FREMOVER)

     

    "Vi skal komme oss gjennom dette" sa jeg rolig og tok armene mine rundt midjen hennes. "Jeg lover" 

    Jeg kysset bakhodet hennes. Det var enda midt på dagen. Men begge sovnet ved et blunk. End!

    ----------

    Jeg våknet neste dag av enda en kvalmen følelse. Jeg reiste meg kjapt opp og løp inn på badet.

    Jeg slang meg foran dosetet og spydde ut alt jeg hadde magen. Ikke det st det var mye, for jeg hadde ikke spist siden igår. Jeg hadde jo bare sovna etter at Caleb hadde blitt så sint..

    Jeg kjente Jason ta tak i håret mitt forsiktig og holdt det for meg. Det var godt å ha han der. 

    Jeg stoppet. Men det kom bare enda mer opp, tilslutt begynte jeg å hoste opp blod. 

    "Wow wow wow" sa Jason stressa idet han fikk øye på blodet.

    "Jeg henter Dean" han slapp håret mitt og løp ut døra. Noen få senkunder etterpå kom han løpende inn med Dean slepene med seg. Dean så trøtt ut men våknet ril idet han fikk øye på meg. Jeg pustet tungt idet jeg var ferdig. 

    "Hva skjedde?" Sa dean og satte seg på huk foran meg.

    "Jeg spydde" mumlet jeg.

    "Jeg mente med blodet. Har du spist?" 

    "Jeg fikk ikke spist igår" sa jeg.

    "Hvorfor ikke?" Spurte han.

    "For når jeg sto opp så kasta jeg opp. Du doktor kom, og Jason fortalte de andre at jeg var gravid. Caleb ble sur og jwg ble sliten så sovnet både jeg og han." Sa jeg.

    Dean nikket. "Du må få i deg mye mat når du er gravid. Null drikking. Null røyk. Got it? Du spiser både mat til deg selv og babyen" sa han.

    Jeg nikket. Kanskje jeg bør beholde babyen? Det ville ikke skade eller hva?

    Dean reiste seg og hjalp meg opp på beina. Føttene mine føltes ut til å kollapse hvert øyeblikk, men jeg bare ignorerte det.

    "Okey puss tenna. Jeg lager mat" sa han og gikk. 

    Jason bet seg i leppa. "Så, beholde det eller ikke?" Spurte han rolig.

    Jeg pusset tenna før jeg svarte han. "Mest sansynlig. Jeg vil jo ikke drepe barnet så...ja. Jason. Det ser ut til at du skal bli pappa" 

    Han smilte stort og kom mot meg og løftet meg i en stor klem. Jeg lo mens han snurret meg rundt og rundt som en prinsesse.

    Jeg flettet beina mine rundt midjen hans og la armene mine rundt nakken hans. 

    "Og du skal bli mor" han smilte. "Vi skal bli foreldre" sa han.

    Vi klarte ikke å slutte å smile. Jeg lente meg ned mot han og ga han et lidenskapelig kyss som han gjenga.

    Dette var herlig.

    Vi trakk oss rolig fra hverandre. 

    "Du. Meg. Date. Ikveld" han kysset meg igjen.

    "Okey"  Smilte jeg.

    "Jeg heter deg syv. Pynt deg om du vil, jeg gleder meg.allerede" smilte han.

    Begge bare smilte og smilte. Ingen bekymringer.

    Jeg nikket igjen. "Okey slipp meg nå. Jeg må skifte. Jeg vil helst bruke mye av klærne mine før de blir for små" lo jeg.

    Han slapp meg ned.

    "Du kommer til å se deilig ut med den store bumpen på magen din" sa han og så ned på.meg. 

    Jeg bare lo og slo han litt på brystet. Jeg dyttet han helt ut av rommet før jeg lukket døra.

    Ja jeg var kanskje gravid, men jeg er faktisk mer glad enn det jeg noen gang har vært.

     

    Jeg kom meg ned på kjøkkenet hvor Jason og Dean satt. Jeg satte meg vedsiden av Jason og Dean la en posjon med mat til meg.

    Jeg smilte takknemlig mot han. Han visste alltid hva jeg ville ha.



     Jeg startet sakte men sikkert å spise. Dran lagde så himmelske pannekaker. Jeg kødder ikke. 

    Jeg fikk øye på Caleb som kom inn på kjøkkenet, men himlet med øynene idet han så oss før han snudde seg og gikk ut.

    Ja han har sinneproblemer. Men tar han ikke dette litt vel langt?

    Jeg bestemte meg for å gå å snakke med han. 

    "Jeg kommer snart" sa jeg og la fra meg kniven og gaffelen med en og en halv pannekake igjen.

    Jeg reiste meg opp og gikk kjapt ut etter Caleb. Han hørte jeg kom etter han, derfor gikk han ut bakdøra.

    "Hva faen er galt med deg?" Sa jeg irritert.

    Jeg lukket bakdøren.

    "Hva som er galt med meg? Det er ikke jeg som er gravid her!" Sa han sint.

    "Ja men hvorfor i helvette er du så sint?" Sa jeg fortsatt like opprørt.

    "Fordi du er søsteren min! Jeg skulle liksom passe på deg! Ikke la deg bli gravid på alderen av 20!" Sa han.

    "Si den egentlige grunnen" sa jeg idet jeg så han løy.

    Han sukket. "Jeg vet du elsker Jason og alt det. Mrn er det virkelig dette du vil? Ha et barn? Oppdra et barn med han?" Sa han

    Jeg nikket. "Du vet, jeg trodde du faktisk hadde kommet deg over det faktumet at jeg dater Jason. At Jason er kjæresten min. Jeg trodde du akksepterte det. Men det ser ikke ut til at du hater han mindre enn det du gjorde for et år siden" sa jeg.

    "Jeg hater han ikke Chachi! Jeg bare syns ikke han virker son typen som kan ta deg av et barn! Han er kriminell for svarte!" Ropte han i ansiktet på meg.

    "Hva er du da?" Sa jeg frekt.

    "Unnskyld?" Sa han som om han hadde hørt feil.

    Jeg lo over hvor patetisk han var. "Du hørte meg"

    Han svarte ikke. Derfor snudde jeg meg og gikk inn igjen. Irritert på at min egen bror ikke ville støtte dette.

    Jeg satte meg ved bordet på plassen min vedsiden av Jason igjen, og nå satt alle der. Alex, Dean, Zac, Taylor og Chris. 

    Jeg startet å spise smått. Guttenr småsnakket imellom seg.

    "Går det bra, Chachi?" Spurte Dean rolig.

    "Hm?" Sa jeg og så opp på han. Jeg følte jeg svømte rundt i tankene minr akkurat nå. 

    "Går det bra?" Spurte han på nytt.

    Noen av guttene stoppet og snakke og snudde hodene sine mot meg.

    Jeg nikket med et falskt smil. "Jeg er mett. Takk for maten" 

    Jeg reiste meg kjapt opp og klødde meg i bakhodet. Jeg gik med kjappe skritt bortover korridoren og løp opp trappa.

    "Dude, det minste du kan gjøre er å støtte henne. Du er broren hennes" hørte jeg Zac si irritert. Jeg tror han snakket tiø Caleb.

    Jeg hørte ikke mer. Jeg lukket døra etter meg og låste. Hvorfor skjedde alt dette? Hvorfor nå? Dette er alt for tidlig.

    Jeg ble i tvil om jeg skulle beholde babyen. Caleb støtter meg ikke i dette. Min biologiskf bror. DNA!.

    Jeg følte meg litt alene. Lost. Hva skjedde med happyhappy? Var ikke jeg glad for kun en time siden?

    Ting kan vel forandre seg mer enn du tror...

     

    Mer? Oo tror dere hun beholder babyen?

    2 kommentarer?

    -Julie

  • 2

    You Promised (34) - "YOU DID THIS" - MARATON

     

    Jeg nikket. "Regnet er deilig når du er varm"

    Han nikket seg enig. Så vi fortsatte.

    ----------

    Dagene gikk og det var en tirsdag. Jeg lukket opp øynene forsiktig. Døra mi var åpen, det samme med baderomsdøren min.

    Jeg kjente kvalmen stige seg oppover halsen. Jeg spratt opp av senga og spurta inn på badet og slang meg foran doen før spyet sprang ut av meg.

    Hva skjedde akkurat? Jeg følte meg jo helt fin for 10 sekunder siden.

    Akkurat når jeg trodfe jeg vat ferdig kom det bare enda mer.

    "Shit" hørte jeg bak meg. Jeg kjente noen holdt håret mitt bak mens jeg spydde. Åh fyfaen.

    Jeg pustet tungt når jeg var ferdig. Jason kysset meg på hodet og hjalp meg opp. Han skylte ned og tok meg med bort til vasken.

    "Går det bra?"

    Jeg nikket. Jeg skylte munnen uten å se på ham. Ikke gjennom speilet engang. Jeg pusset tennene og skylte munnen på nytt.

    "Nei hvorfor spurte jeg om det. Du er jo syk. Kom la oss få deg til sengs" sa han og tok meg med bort til senga igjen.

    Jeg la meg ned og han satte dyna over meg.

    "Jeg kommer snart okey?" Han kysset meg kjapt på hodet før han gikk.

     Jeg sukket.  Dette var seriøst bare rart.

    Jason kom kjapt tilbake med Dean etter seg. 

    "Skjekk hva tempraturen hennes er og sånn" sa Jason. "Det du liksom gjør når du skal skjekke om folk er syke and stuff." Sa han.

    Dean nikket og satte seg på sengekanten. Han tok frem tempraturmåler og stakk den inn i munn på meg. 

    "Jason bare gå ut du, jeg tar meg av dette" sa Dean.

    Jason så på meg med et er-det-greit-for-deg?-blikk. Jeg nikket.

    Han kysset meg på hodet for tredje gang idag før han gikk.

    Dean tok ut tempraturmåleren. Han så litt rart på den.

    "Eh den viser normal tempratur så det kan ikke være feber." Sa han enkelt.

    "Og ikke spysyken" fortsattr han. Han så opp på meg som om han kom på noe. Men det virket negativt. 

    "Hva?" Sa jeg nervøst.

    "Kan jeg spørre deg om en liten ting?"

    Jeg nikket.

    "Brukte dere beskyttelse når dere hadde sex? Altså forrige uke?" Sa han.

    Jeg bet meg i leppa. "Ehm jeg vet ikke egentlig"

    "Jason!" Ropte Dean. Jason kon kjapt inn på rommet mitt.

    "Hva skjer? Har hun feber?" Det var.søtt at han brydde seg sånn.

    "Brukte du beskyttelse når dere hadde sex?" Sa han.

    Han klødde seg i bakhodet og mumlet et eller annet.

    "Hæ? Si det en gang til jeg hørte ikke" sa Dean.

    "Jeg sa shit jeg glemte det" sa Jason litt høyere med armene i kryss og så ned i gulvet.

    Nå var jeg skjokkert. 

    "Jepp jeg hadde rett" sa Dean med et sukk. "Chachi, du er nok gravid"

    Jeg tok meg for munn. Gravid? Jeg kan ikke være gravid?! Jeg er 20! Det er for tidlig! Er jeg klar for å bli mamma? Jeg vil hvertfall ikke ta abort, jeg dreper det freakings barnet inni meg! Det er et barn inni meg. Inni magen min.

    "Chachi jeg.." startet Jason. Men det kom ikke ut noe. 

    "Jeg skal la dere være alene" sa Dean rolig og tok med seg utstyret ut og lukket døra bak seg.

    Jason satte seg kjapt ved sengekanten. Jeg hadde ikke klart å flytte blikket fra magen min.

    "Unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld" sa han kjapt.

    Øynene mine begynte å bli blanke. Jeg kan ikke være gravid. Jeg bare kan ikke. Ikke nå.

    Jeg tok vekk hånden min fra munnen og flyttet blikket opp til Jasons øyne.

    "Jeg er gravid.." mumlet jeg lavt mens jeg så han inn i øynene. Han så bekymret på meg.

    "Jeg skal være her for deg jenta mi, jeg skal ikke noen sted. Jeg kan betale for abort og--"

    "Jeg tar ikke abort" sa jeg.

    Han sukket og tok hånden min. "Vil du beholde det da?"

    Jeg så vekk. Jeg trakk litt på skuldrene etter en stund. 

    "Jeg kommer til å bli en mor hvis jeg beholder det. Jeg kommer til å være en morder hvis jeg tar abort... Jason. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal velge" sa jeg og så han inn i øynene.

    "Uansett hva du velger, skal jeg være her hele veien, uansett hva som skjer okay?" Han satte seg nærmere meg. Jeg nikket og flyttet ikke blikket mitt.

    Han plantet leppene mine på hans i et lidenskapelig kyss.

    Jeg trakk meg rolig ifra og så ned før jeg så opp igjen. "Kan du fortelle det til de andre.. jeg tror ikke jeg takler det" mumlet jeg lavt.

    Han nikket. "Alt for deg" sa han og fjernet noen hårstrå vekk fra ansiktet mitt.

    "Kan jeg få litt alene tid? Bare for å tenke på det"

    Han nikket. Han ga meg enda et kyss før han gikk ut døra og lukket den etter seg.

    Nå kom tårene. De rant som en foss nedover kinnene mine. Det var dønn umulig å stoppe dem.

    Alt som gikk gjennom hodet mitt nå var at jeg var gravid. Gravid. Gravid. Gravid.

     

    Jason's POV  

    Jeg gikk rolig ned trappen og bort til stuen der hvor alle satt samldt. Jeg hadde bedt Dean samle den alle så jeg kunne si det.

    Alle snudde seg mot meg idet jeg kom. 

    "Heyy hvorfor så nedfor, be happy" sa Caleb og dyltet i meg idet han satte seg ned.

    Han kommer til å klikke.

    "Ehh som dere sikkert husker fra i forrige uke så hadde jeg og Chachi... ja" sa jeg og de forsto det. Men de skjønte ikke poenget. "Oog jeg glemte beskyttelse" mumlet jeg. "Såå nå er hun gravid" 

    Caleb sitt glade blikk ble om til et hardt et. "Si det igjen" sa han kaldt.

    Jeg kremtet smått. "Ehm hun er gravid."

    Både Chris og Caleb så sinte ut. 

    Caleb var kjapp med å reise seg opp og løp ned korridoren og opp trappen. Jeg løp det kjappeste jeg kunne etter. 

    "Caleb ta det rolig!" Ropte Dean bak meg.

    "Caleb!" Ropte jeg idet han satte kursen mot rommet til Chachi.

    Han åpnet rommet hennes fort. Han kom seg kjapt inn.

    "DU ER FAEN MEG GRAVID? HVA FAEN TENKER DU MED HÆ?!  DU ER SÅ JÆVLA PATETIDK DIN LILLE" ropte han men jeg stoppet han.

    "CALEB!" ropte jeg.

    Jeg og Dean holdt han igjen idet han skulle til å styrte mot livredde Chachi. Hun hadde rygget helt til det øverste hjørnet i senga.

    Caleb snudde seg sint mot meg. 

    "DU GJORDE DETTE" ropte han og pekte på meg.

    "Caleb slapp a-" lenger kom jeg ikke før jeg kjente et brennende smerte gjennom kinnet. Dean var kjapp med å dra Caleb ut av rommet. Jeg bare stod der. Jeg lukket døra bak meg før jeg gikk bort til senga hennes og satte meg ned.

    Hun krøp seg hulkende mot meg og klemte meg hardt. 

    Vi la oss begge ned og jeg la dyna over oss. 

    "Vi skal komme oss gjennom dette" sa jeg rolig og tok armene mine rundt midjen hennes. "Jeg lover" 

    Jeg kysset bakhodet hennes. Det var enda midt på dagen. Men begge sovnet ved et blunk.

    End!




    Mer? Hva syns dere om denne delen folkens?

    2 kommentarer?

    -Julie 

  • 2

    You Promised (33) - Run on the Beach - MARATON

     

    Han masserte den ene mens han sugde smått på den andre.

    Han kysset meg nedover magen og kom til kanten av pysjamas-shjortsen min. Han dro den av meg i samme sleng som trusa.(Dere skjønner liksom hva som skjer videre. De har sex)

    ----------

    Neste morgen

     

    Jeg lukket forsiktig opp øynene og ble møtt av Jason's bryst. Jeg smilte over minnet.

    Jeg strøk han rolig i sirkler med den ene fingeren rundt den ene nippelen hans.

    "Good morning beautiful" 

    Jeg så opp mot ansiktet han og smilte. "Good morning handsome"

    Han smilte. Jeg lente meg opp mot han og lot leppene våres møtes. 

    "Det var litt av en natt" sa han.

    Jeg nikket leende. "Tror du de andre hørte oss?"

    Han strøk hånden sin gjennom håret mitt.

    "Jeg tviler ikke" sa han.

    Jeg lo litt. "Det kommer til å bli ganske kleint rundt frokostbordet"

    "Jeg tror jeg er enig i det"

    Jeg kunne ikke stoppe å smile. Ikke Jason heller.

    "Det var din første gang" sa Jason.

    Jeg nikket.

    "Jeg spurte aldri om du ville" han mistet smilet sitt mens han sa det.

    "Det trengte du ikke. Jeg var med helt fra starten av" sa jeg.

    "Men hva.om du ikke hadde vært med, da hadde jeg voldtatt deg. Dette hadde blitt tatt som voldtekt. Jeg kan ikke voldta min egen kjæreste" stresset han.

    "Jason slapp av" sa jeg. "Jeg var med på det. Du var.med på det. Det var sex"

    Han sukket. 

    "Og uansett. Hvis det hadde blitt tatt.som voldtekt, så kunne du bare sagt at jeg var en av mange. Tross alt, så voldtok jo du noen jenter før" sa jeg.

    Han nikket men så litt ydmyket ut. "Det er ikke noe jeg er stolt av okey?"

    Jeg nikket. "Jeg vet"

    "Skal vi spise frokost da" sa han. Jeg nikket.

    "Jeg skal bare ta en kjapp dusj først." Sa jeg og tok lakenet rundt meg idet jeg reiste meg opp. 

    "Okey, kan jeg bli med?" Det så ikke ut til at han tulla.

    "Nei Jason."lo jeg.

    "Pliiiiis" sa han. Jeg ristet på hodet. Jeg gikk inn i walkincloset og fant frem nytt undertøy.

    Jeg tok det med inn på badet og Jason hadde tatt.med seg klærne sine og gått.

    Jeg tok meg en kjapp dusj og tok på undertøyet. Jeg gikk inn på walkincloset igjen og tok ut noe jeg.kunne gå i.




    Jeg ryddet rommet kjapt og byttet laken på senga før jeg tok et par sprayer med parfyme og gikk ut av rommet mitt.

    Jeg tittet inn på rommet til Jason og han var ikke der. Derfor gikk jeg bare ned.

    Jeg møtte både han og Caleb på kjøkkenet.

    "Bare så du vet det Chachi. Jeg vil helst ikke høre min egen søster stønne" sa han uten å se på meg. Han satte ostesmørbrødene i ovnen.

    Jeg lo. "Du kunne sove da" sa jeg.

    Jason kom randomt bort og kysset meg på munn. Jeg kysset tilbake.

    "Hva var det for?" Sa jeg.

    "Jeg husket bare hvor høyt jeg elsker deg"

    "Aww jeg elsker deg åå" sa jeg og kysset han.

    "Okey nok nå. Sett dere ned og spis" sa Caleb. Han hadde begynt å akkseptere at jeg og Jason var sammen gjennom det siste året. Han likte det ikke i begynnelsen. Men det var før han visste at vi skulle vare så lenge.

    Jeg tok et ostesmørbrød på tallerkenen min og Jason tok på sin. Guttene kom og satte seg.med oss.

    "God morgen" sa de i munn på hverandre.

    "Hvorfor måtte dere to stønne så høøyt" sutret Dean irritert og tok en bit av ostesmørbrødet sitt.

    Kinnene mine ble tomatrøde.

    "Han var din første" sa Caleb. Jeg så han inn i øynene. Han var både glad og trist.

    Jeg så ned på tallerkenen min isteden. Var han skuffet?

    Hvorfor skulle han vært det? Fordi jeg hadde sex med en jeg elsket? 

    Jeg spiste opp ostesmørbrødet mitt og det ble ikke noe mer snakk om den kvelden under spisebordet. Jeg gikk etter å ha spist opp.

    "Jeg tror hun ble sur på deg Caleb" sa Taylor.

    Jeg bare fortsatte å.gå ut til stua.

    "Jeg trodde jeg var den eneste som så det" sa Zac.

    "Gutter slutt å snakke om det" sa Caleb. Mer hørte jeg ikke for jeg gikk ut bakdøra.

     Jeg satte meg ned på en av solstolene. Sola var høyt oppe på himmelen, men det var noen mørke skyer som var på vei. Best å legge tak over bassenget før det begynner å regnet.

    "Chachi?" Sa Caleb sin stemme.

    "Hm?" Sa jeg og snudde meg mot han. Jeg reiste meg opp.

    "Er du sur på meg?"

    "Nei, men du virka skuffa for at jeg hadde aex med en jeg elsket mer.enn meg selv" sa jeg og satte armene i kryss.

    "Jeg er ikke skuffa." Sa han kjapt. "Jeg er bare... trist. Du har kommet deg så langt i livet. Mens jeg er her.og er kriminell fordi jeg trenger penger og ikke har jobb" 

    "Hvem bryr seg om at du ikke har jobb? Det er ikke forsent. Ingen vat st du er kriminell her. Ikke alle byer i amerika veit det heller. Så du kan jo fortsatt få jobb. Men bare ikke vær trist fordi jeg er på god vei, vær glad. For du skal nemlig komme med meg" 

    Han smilte. "Jeg er glad du hadde sex med han og ikke Jake" 

    Jeg lo over den kleine samtalen.

    Jeg ga han en kort klem. "La oss gå inn igjen"

    "Jeg skal bare sette taket over bassenget, ser ut som det skal regne" sa han. Jeg nikket og gikk inn igjen til de andre.

    Zac fikk øye på.meg smilende. " 'ahh Jason jaa! Ahhh ahhh' " han latet som om han var meg.

    Jeg knipset han i hodet. 

    Taylor og Chris ble med han ved å herme etter meg. Jeg kjente to sterke armer rundt midjen min. "Jeg syns du var flink jeg jentami" hørte jeg Jason hvis lavt i øret mitt.

    De bare fortsatte og forsatte helt til jeg og Jason gikk ut av stua. Vi gikk nå heller hånd i hånd.

    "Blir du med på en joggetur?" Smilte Jason.

    Jeg nikket. Vi gikk opp og skiftet begge to til noe vi kunne løpe i.

     

    Jeg løp i sportsbh med en knelengda tights og nike sko da såklart. Jason løp i treningsshorts for menn (de som ligner på badebukser) og uten noen skjorte.

    "Skal vi løpe ved stranda?" Smilte jeg stort.

    "Ja det kan vi helt sikkert"

    Vi startet å jogge rolig nedover mot stranden. Vi trengte ikke å snakke mye. Vi trente tross alt.

    Vi kom oss ned til stranden og startet å jogge. Det var tyngre enn å jogge på asfalt, men da er det vel også bedre.

    "Wow dette var tyngre enn jeg trodde" sa  Jason andpusten. Jeg lo litt.

    "Ja det er jævlig tungt" sa jeg tilbake andpusten.

    "Jaja. No pain, no gain" sa han.

    Jeg nikket meg enig. Det startet å dryppe små regndråper. 

    "Det begynner å regne. Vil du fortsette?" Spurte han.

    Jeg nikket. "Regnet er deilig når du er varm"

    Han nikket seg enig. Så vi fortsatte.

     

    Mer? hva syns dere om delen?

    2 kommentarer?

    -Julie

     

  • 2

    MARATON PÅ TIRSDAG - YOU PROMISED

    Heii!

    På tirsdag skal jeg ha mitt første maraton på "You Promised"

    Jeg har allerede 2 deler klare, men de kommer jeg ikke til å legge ut. For de skal være en del av maratonet!

    Jeg skal prøve å skrive 4 deler til, sånn at dere har 6 deler, men vi får se

    Maratonet.starter 17.00 så da måå dere kommentere!

    Jeg gleder meg allerede, hvem skal lese?



    TRENGER FORTSATT EN GJESTEBLOGGER: SEND MAIL TIL  BELIEBERSDREW@LIVE.NO

    -Julie

  • 4

    You Promised (32) - "it's gonna be alright"

     

    jeg låste opp døra og han var kjapp med å åpne den. Med engang han fikk øye på meg omfavnet han meg i en stort beskyttende klem. Det var alt jeg trengte akkurat nå. En klem av min aller kjæreste Jason.

    ----------

    "It's gonna be alright" han strøl håret mitt mens han hvisket små støttende ting i øret mitt.

    "Hva handlet det om egentlig?" Spurte han.

    Jeg trakk med rolig fra ham. "Kan du lukke døra?"

    Han nikket og lukket den. Jeg satte meg på senga og han satte seg ved siden av meg.

    "Eh du vet når jeg sa jeg falt når jeg kom hjem med sår flere steder på kroppen? Det i starten av året?"

    Han nikket og holdt den ene hånden min oppgitt. "Du falt ikke, ikke sant?"

    Jeg ristet på hodet. "Jeg ble banket opp for første gang etter knivstikk situasjonen. Du vet, den med dette arret" sa jeg og tok av meg kappa. Jeg viste han arret.

    Han nikket rolig. "Også? Hvorfor ble caleb sur?"

    "Jeg er litt usikker på hvorfor han ble sur på meg. Men jeg ble banket opp hvertfall en til tre ganger i uke. Han ble vel bare sint for at jeg aldri fortalte ham det" 

     "Du fortalte ingen det?" sa han rolig mens han så bekymret på meg.

    Jeg sukket og brøt øyekontakten og så ned på hendene våres. 

    "Jeg ville ikke være til noe bry. Dere har nesten alltid et nytt oppdrag, ellers er dere ute på fest. Jeg ville dere skulle ha det gøy mens dere først var her" 

    "Chachi" han dyttet haken min forsiktig opp med to fingre. Jeg fikk øyekontakt med han igjen.

    "Jeg elsker deg og alt det, men det der må være den dummeste tanken jeg noen gang har hørt deg si. Chachi Rivers, du er den smarteste jeg vet om. Og den mest positive. Hvorfor tenkte du akkurat det?"

    "Du vet.." jeg tok tok en liten pause og så vekk for en stund før jeg snudde meg mot han igjen. "De mest positive folkene en person møter, de gladeste, kan være de som bærer på mest smerte. Jeg føler ikke at jeg er meg selv lenger Jase. Jeg føler jeg er en helt annen person nå. Og det er ikke den beste tanken jeg har hatt"

    Han fikk tårer i øynene. "Det sårer å se deg sånn" mumlet han.

    Jepp he just said that. Jeg kjenner den ekte Jason. Og jeg vet at han ikke er sånn med noen andre jeg kjenner.

    "Det var akkurat det jeg prøvde å unngå" sa jeg rolig og flyttet enda ikke blikket mitt. Jason gråter ikke ofte. Men når det skjer, knuser det meg innvendig. Som om hele knivstiff ssituasjonen skjedde om og om igjen.

    Han klamret armene sine rundt meg. "Du vet du alltid kan snakke med meg, aldri sjul noe sånt fra meg igjen" 

    Jeg nikket. Jeg tok armene mine rundt han hardt. Sånne intime klemmer, var det beste. Jason er en av de klemmertypene når det gjelder kjærlighetsforhold.

    "Jeg elsker deg så høyt jentami" 

    "Jeg elsker deg også Jase"

     ~~

    Dagen gikk, og nærmet seg kjapt slutten. Klokka var rundt ti på kvelden. Jeg hadde gått ned trappa for å ta meg et glass vann før jeg skulle legge meg. Det hadde vært mye stress, så alt det gjorde meg bare sliten.

    Jeg tok et glass fra skapet før jeg tok på kaldtvann. Jeg tok glasset under krana og fylte det helt opp før jeg skrudde den av og drakk sakte.

    "Chachi?" 

    Jeg nikket rolig uten å se opp Eller snu meg.

    "Ehm jeg ville bare si at..." han stoppet idet jeg avbrøt han.

    "Hva da? Ville du bare si at jeg alltid lyver til deg. At jeg holder alt sjult for deg? At det er du som bør være sur på MEG for å ikke fortelle denne lille detaljen om meg til deg? Vel nå er det ikke jeg som har gått rundt og vært kriminell i nesten fire år uten å fortalt en i familien."

    "Kan du la meg snakke vær så snill?" Sa Caleb rolig.

    Jeg sukket og snudde meg mot han og møtte øynene hans. De var rødsprengte og hovne og han hadde det bekymrede ansiktsutrykket sitt på.

    Jeg følte skyldfølelsen komme som et lyn. Jeg gjorde dette mot ham. Jeg følte et slags ubehag om å se han sånn, så jeg så heller ned på tærne mine.

    "Ehm ja snakk" mumlet jeg. 

    "Jeg beklager. Jeg overreagerte. Det var virkelig aldri meningen, det bare... skjedde. Og jeg er dønn seriøs, det var ikke deg jeg var sur på, men det var meg selv. Hvorfor var jeg så dum som alltid gikk på den samme løgnen? Om og om igjen, og jeg la ikke en gang merke til hva som skjedde. Og en god bror ville ha lagt merke til det med en gang" 

    "Caleb du er en-"

    "Ikke våg å fortell meg at jeg er en god bror, foe vi begge vet jeg ikke er det. Og Chachi, jeg tror vi begge vet du klarer deg så mye bedre uten meg. Uten min tilværelse"

    "CALEB STOPP" ropte jeg og slang armene mine rundt nakken hans. "Aldri si det der igjen. Plis, jeg trenger deg"

    Han satte armene forsiktig på ryggen min. Han begravde ansiktet sitt ned i nakken min. Jeg hørte han snufse. 

    Dette var ikke det jeg hadde planlagt skulle bli min graduation feiring. Jeg hadde forventet å dra på en fest like bortenfor eller dra på en fin resturang eller at alle bare var.ves bassenget og hadde en chill dag der. 

    "Jeg trenger deg mer enn noe annet Caleb. Ikke tro jeg hadde vært bedre uten deg" sa jeg og strøk han på ryggen. 

    Zac kom inn døra, men Caleb la ikke merke til det. Han fikk øye på oss og stoppet. Han skar en grimase. Jeg husjet han vekk. Han tok armene opp i forsvar og rygget stille ut av kjøkkenet.

    "jeg beklager for å ødelegge graduation-dagen din. Jeg skal gjøre det godt igjen" han trakk seg rolig fra meg og kysset meg på hodet. 

    "Det går fint" løy jeg.

    "Nei det gjør det ikke. Slutt å lat som om alt er bra med deg hele tiden okay? Du er sårbar. Du er bare et menneske. Du trenger ikke stenge all smerten inni der" han prikket meg tok ganger ser hvor hjertet skulle være.

    "Jeg vil ikke bli sett svak" sa jeg tilbake.

    "We don't mind to see you break. Du er jenta i huset. Du skal liksom være deprimert etter alt dette" han fniste smått.

    "Vel jeg er vel ikke depeimert helt enda" sa jeg og fniste smått.

    "Men skjønner du poenget mitt. Hvis du blir såra, javel gråt. Ingen dømmer deg Chachi. Vi vet hvem du egentlig er, ikke vær sjenert over at vi alle er like." 

    "Det der er det fineste jeg noen gang har høet komme i fra din munn" sa jeg og pekte på munnen hans.

    Han smilte.

    "Okay?"

    Jeg nikket smått smilende. "Okay"

    Han kysset meg nok en gang på hodet. "Natta da"

    "Natta" sa jeg og dermed gikk han.

    Jeg snudde meg snilende mot vasken igjen og drakk opp glasset med vann. Jeg la glasset oppi oppvaskmaskinen før jeg løp opp trappen.

    Idet jeg kom inn på rommet fikk jeg øye på Jason. Han snilte der hvor han lå, kun i boxer, på min seng. Jeg fniste.

    "Tenkte vi kunne sove sammen inatt?" Smilte han.

    Jeg smilte. "Ja hvorfor ikke"

    Jeg lukket døra bak meg før jeg la meg vedsiden av han. Jeg hvilte hodet på hånden mens albuen min begravde seg ned i madrassen. Jason la seg litt nærmere meg og lente seg mot meg. Han plantet leppene sine på mine.

    Jeg slapp hånden min og lente meg bakover så jeg lå på ryggen med han over meg. Kyssingen ble om til rolig klining. Jason strøk tunga si på underleppa mi som et tegn på at jeg skulle slippe den inn. Jeg åpnet munn og han var ikke treig med å ta tunga si oppi munnen min.

     Han løftet på singletten min smått og stoppet ved puppene. Vi slapp kysset og han reiv av meg singletten. Han kom rolig tilbake til leppene mine før han startet å kysse meg nedovef nakken. Han la oss ned igjen før han tok over styringen.

     



     Et lite stønn kom ut av munnen min. "Jason lager du sugemerke?"

    Han svarte ikke så jeg tok det som et ja. Han fortsatte nedover mot puppene mine og kom til kløfta. Jeg løftet opp ryggen og han kneppet kjapt opp bh-en min. Han slang den på gulvet og stirret sultent på puppene mine. Jeg lo.

    Han masserte den ene mens han sugde smått på den andre.

    Han kysset meg nedover magen og kom til kanten av pysjamas-shjortsen min. Han dro den av meg i samme sleng som trusa.

    (Dere skjønner liksom hva som skjer videre. De har sex)

     

    Mer? Beklager hvis dere fikk forhåpninger om at jeg skulle skrive perverse deler nå, men nei sorry. 

    3 kommentarer?

    FOLKENS JEG TRENGER EN GJESTEBLOGGER! SEND MAIL PÅ BELIEBERSDREW@LIVE.NO. VILLKÅRER STÅR NEDENFOR!

    -Julie

  • 0

    GJESTEBLOGGER - SØKES

    Hei dere!

    Jeg vet ikke helt hvor den gamle gjestebloggeren min ble av, men hun svarer ikke på mailene mine og blogger heller ikke så da er det vel på tide med en ny!

    Jeg har noen små villkårer som dere må følge, her kommer de:

    - Du må være 13 eller over for å blogge her!

    - Jeg må kunne stole på deg, du kan ikke misbruke tekstene mine eller gjestebloggerene mine sine når du er det!

    - Du må klare å blogge minst 3 ganger i uka. Jeg vet jeg ikke er like flink, men det er akkurat derfor jeg trenger en gjesteblogger.

    - Du må skrive meg en tekst på mail der hvor du sier litt om deg selv, også skrive om hva slags historie du skal skrive. Etter det skal du skrive et lite "utklipp" av historien så jeg kan se om det er noe for leserne.

     Mailen min er blitt rar som noen av dere vet, så da sender dere det på denne mailen isteden: Beliebersdrew@live.no

    Den mailen er kusina mi sin, men jeg er ganske ofte hos ho så det skal nok gå fint. I tillegg vet jeg passordet :D

    SEND MEG MAIL FORTEST MULIG! JEG ER DESPERATTTTTTTTTTT

    (Ny del av "YOU PROMISED" er nedenfor)

    -Julie <3

  • 5

    You Promised (31) - Graduation

     

    1 og et halvt år senere (jeg vet det er mye, men må neste komme i gang med historien og dramaet)

    Graduation

    //se bortifra den 2013 som står på dusken//

    WOW

    //Kjolen hun hadde på under, med hvite pumps//

     

    "Chachi Rivers!" ropte rektoren opp.

    Jeg reiste meg smilende før jeg gikk opp til rektor med min lilla graduation-kåpe og hatten da såklart. Jeg hørte applaus idet jeg mottok det såkalte diplomet for overstått skolegang.

    Jeg var så glad. Nå er jeg endelig en utdanna danser!

    Jeg smilte til kameramannen som tok et bildet av meg. 

    Caleb og Chris smilte stort mot meg idet jeg kom ned trappen fra scenen. Det var kanskje ikke mitt beste år, med tanke på de jentene som også gikk her. Men det var helt klart mye bedre enn ungdomsskolen.

    Jeg er nå 20 år, og utdanna danser. Wow.

    Jeg satte meg ned på plassen min igjen. Det var faktisk to av jentene som mobbet meg som ikke fikk utdanningen sin. De var dyktige dansere, men i fag skal jeg love dere at de strøk.

    Rektor fortsatte å rope opp navn etter navn etter navn. og tilslutt holdt hun en kort tale før hun tilslutt sa: "Gratulerer elever! Nå har dere utdannet dere som svært dyktige dansere alle sammen! Skolegangen deres er nå over her ved Spotlight Danseakademi!" ropte hun.

    Fyrverkeri ble sendt opp på den mellom mørke himmelen. "Dere kan kaste hattene deres opp nå" lo hun smått.

    Alle jublet før vi kastet hattene våre opp i været. Høy musikk kom på og de fleste løp bort til foreldrene sine og klemte dem.

    Jeg ble litt deprimert av tanken på at mamma og pappa ikke er her, men jeg har fortsatt Caleb og Chris. Det kan jeg være glad for. Jeg løp bort til dem og vi havnet alle tre i en gruppeklem leende.

    "Gratulerer Chachi! nå er du utdanna du også!" sa Caleb glad og ristet meg i skuldrene etter gruppeklemme.

    Jeg lo litt og smilte stort. Vi gikk bort til snacsbordet og forsynte oss med litt kake. 

    "Hva skjer videre nå egentlig? skal vi fortsette å bo her eller skal vi flytte?" spurte Chris og tok en bit av bløtkaken sin. 

    Ingen kjente dem igjen her. De var ikke kriminelle i Spania. De var mer kriminelle i Las Vegas og Bronx. 

    "Vi må høre med de andre gutta først. Og så hva vi kan gjøre" sa Caleb tilbake. Jeg kjente noen prikket meg på ryggen. 

    Jeg snudde med og fikk øye på rektor som stod og smilte. Jeg smilte tilbake.

    "Jeg ville bare gratulere deg Chachi! Jeg vet hvor tøft året ditt her har vært, men du kom deg gjennom det med topp score. Bra gjort" smilte Rektor.

    "Tusen takk. Men rektor bare gjør meg en tjeneste. Hvis du ser noen som blir behandlet som jeg ble her, ta tak i saken. Ikke bare stå å se på. Det er tross alt jobben din" sa jeg enkelt.

    Hun nikket rolig, som om hun var ydmyket eller noe sånt.

    "Det skal jeg love deg Chachi. Ha et bra liv videre, jeg vet du kommer til å lykkes" hun ga meg en enkel klem. Jeg klemte smått tilbake før hun gikk.

    "ehh Chachi?" spurte Caleb. 

    Faen. Jeg kom på at jeg aldri fortalte dem så mye om hvordan det gikk på skolen. Jeg pleide bare å si at alt gikk helt fint. Det var helt motsatt.

    "Hm?" jeg snudde meg så jeg stod ansikt til ansikt med han.

    "Hva var det rektoren snakket om?" sa han med store og alvorlige øye. Han la fra seg papptallerkenen sin på bordet bak han før han satte de muskuløse armene hans i kryss. Han hadde trent mye med meg og Jason.

    Og ja jeg og Jason er fortsatt sammen og vi elsker hverandre.

    "ikke noe spesielt" sa jeg og så vekk. Chris så forvirret ut der han stod ved siden av oss begge.

    "Ikke noe spesielt? Chachi, mobba de deg her?!" spurte han irritert.

    "Ehm.... neei" sa jeg.

    "Du lyver. De mobba deg her. Den gangen du kom hjem med blod i ansiktet. Du falt ikke, du ble banka" sa han som om han plutselig forsto alt.

    "Caleb stopp" sa Chris vedsiden av meg. 

    "Og den gangen du sa det var et gruppeprosjekt etter skolen, hva var det du gjorde da?" sa han enda sintere denne gangen. Blod strømmet opp til ansiktet hans noe som fikk han til å se utrolig sint ut.

    "Jeg var på et gruppeprosjekt!" sa jeg imot.

    "Se, der lyver du igjen" sa han kjapt og pekte på meg.

    "Caleb" sa Chris lavt og prøvde å stoppe han før han sa noe dumt.

    "Si hva du gjorde" sa Caleb snt og puttet armene sine i kryss igjen.

    "Nei, for det har ikke du noe med" sa jeg oppgitt.

    "Jo jeg har faktisk mye med det å gjøre for jeg er broren din! DNA!" ropte han mot ansiktet mitt.

    Folk begynte å snu seg og stirre.

    "Kan du ta dette hjemme?" sa Chris høyt og kom seg foran meg med ansiktet vendt mot Caleb.

    Caleb bet tenna sammen og knyttet neven.

    "La oss dra hjem da" han stirret på meg med kalde øyne før han startet å gå i rettning mot bilen. 

    Faen, takk for at du ødla kvelden Caleb. Tusen hjertlig takk.

     Chris ga meg et skjevt smil før han kastet sin papptallerken sammen med min før vi begge startet å gå mot bilen.

    "Hvorfor reagerte han sånn?" Spurte Chris rolig.

    "Jeg vet virkelig ikke"

    Vi kom oss til bilen og Caleb satt bak rattet. Chris satte seg foran med ham og jeg satte meg baki.

    Caleb kjørte det forteste han kunne hjem og parkerte.

    "Caleb slapp av" sa Chris irritert.

    Han gikk ut av bilen og vi fulgte etter.

    Denne siden av Caleb likte jeg virkelig ikke.

    Vi kom oss inn og møtte på de andre inne på stua.

    Caleb dro meg med ut bakdøra for at de andre ikke skulle høre. Liksom, for det hjalp jo når døra var åpen. 

    "Hva gjorde du på det jævla gruppeprosjektet?" Han hadde roet seg litt ned. Men han var fortsatt veldig sint.

    Jeg bestemte meg heller for å være ærlig denne gangen. Og sukket før jeg begynte å dnakke. "Jeg ble slått nesten hcer dag Caleb. Fornøyd nå?"

    "Javel, men hvorfor i helvette fortalte du meg ingenting?! JEG ER BROREN DIN CHACHI! BROREN DIN" ropte han.

    "Fordi jeg ville ikke at du skulle syntes synd på meg" sa jeg rolig.

    Og jeg ville forholde meg rolig.

    "Heyheyhey hva skjer her?" Sa Jason.

    Caleb ignorerte han. 

    "Du ville ikke at jeg skulle syntes synd på deg? Okey hva i helvette, jeg syns ikke synd på deg! Jeg er sint på deg! Duforteller meg nesten ingenting" ropte han.

    "Se hvem som snakker" sa jeg kaldt.

    "Jeg har beklaget for alt jeg har løyet om!" Sa han og pekte på meg.

    "Javel. Jeg beklager at jeg ikke fortalte deg en liten ting om meg selv som du aldri spurte om." Sa jeg enkelt.

    "Liten ting?! Å bli banket opp hver dag er en liten ting?!" 

    "Greit en stor ting da! Caleb aner du hvordan det er å aldri være bra nok? Å alltid bli rakka ned på? Å bli kalt for alt det stygge du kan finne, å prøve å passe inn men å alltid ha et eløer annet som er galt med deg? Nei du vet ikke det! For du har aldri opplevd det! Og det at du er sint på MEG for dette, er så patetisk! Snakk med meg når du har vokst opp" sa jeg sint med tårer i øynene.




    Jeg snudde meg og gikk forbi Jason og inn bakdøra. Jeg løp ned korridoren og opp trappen i fullfart. Jeg gikk inn på rommet mitt og låste døren bak meg.

    Jeg sank nedover døren og havnet på rumpa. 'Ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt' var alt som gikk gjennom hjernen min akkurat nå.

    en tåre falt på ned og havnet på den lilla graduationkappa mi.

    Det banket på døra. "Jenta mi det er meg" 

    Jason banket en gang til idet jeg ikke klarte å få frem et eneste ord.

    jeg reiste meg rolig og snudde meg mot døra. 

    "Chachi plis åpne"

    jeg låste opp døra og han var kjapp med å åpne den. Med engang han fikk øye på meg omfavnet han meg i en stort beskyttende klem. Det var alt jeg trengte akkurat nå. En klem av min aller kjæreste Jason.

     

    mer? Hva syns dere om delen? Det kommer mer drama etterhvert, just wait fo iiiiit.

    3 kommentarer? 

    -Julie

     

  • 2

    Justin Bieber blogg - anbefaling

    Hei folkens!

    Jeg tenkte bare å skrive litt om hvilke blogger jeg leser, jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å glemme noen men, skal peøve det beste jeg kan!

    1. Jdbieberimagines.blogg.no - Forbidden Love - jeg er så hekta på den historien at det neste ike skulle vært lov! Jeg har lest de fleste historier på hennes blogg og jeg syns hun bare er helt sykt genial! Skjønner ikke hvordan hun klarer å skrive så bra! Dette er hvertfall min favorittblogg så skjekk den ut, det er verdt det!

    2. Sojb.blogg.no - Bulletproof Love - denne historien er en ny en men jeg syns hun har en sykt bra blogg. Har ikke helt skjekket ut om hun har flere historier men den ene hun har er sykt bra! Anbefaler den veldig sterkt! Elsker måten hun skriver på!

    3. Abeliebersdream.blogg.no - My teachers boyfriend - Denne historien er så bra, og det sier veldig mye med tittelen på den og! Jeg har lest denne helt fra da hun begynte med den og jeg er praktisk talt hekta på denne og. Elsker den bloggen!

     4. biebnorway.blogg.no - Ice Princess - Denne historien tror jeg faktisk det er min gamle historieblogger som skriver. Altså min aller første som var Mille. Det er en superbra historie lg jeg anbefaler dere å lese den!

    5. Jdblovestory.blogg.no - jeg leser egentlig den historien som er der, men jeg tror ikke den bloggeren blogger noe lenger. Hun sa hun skulle ta en liten pause som viste seg å være superlang. Men tilbake til historien. Jeg eeeeelsker den historien. Liksom shit, hvorfor er ikke jeg så flink?

     6. Jbmystory.blogg.no - Jeg leser også denne bloggen til vanlig, men jeg har ikke helt klart å henge med på den siste historien hennes, så jeg har på en måte bare gått glipp av den. Men som sagt jeg elsker historiene hennes, hun er en så dyktig skriver at hun fortjener en oscar herregud.

     

    Det er de bloggene jeg leser hvertfall. Jeg trenger gjerne flere! For jeg har ikke stort å gjøre for tiden, og jeg trenger lott inspirasjon for neste del såååå, ja kommenter så mange dere kan under. Kommenter gjerne alle bloggene dere leser så kanskje jeg kan ta en titt!

    Leser du noen av disse bloggene?

    -Julie

  • 3

    You Promised (30) - Tired

    (SIDEN DERE LIKTE AT DET BLE LITT ROLIG, SKAL JEG HA EN DEL TIL ROLIG, BARE FOR DERE)

     

    "Oi det tenkte jeg faktisk ikke på. Det må jeg si til gutta. Takk Chachi" han ga meg et kyss på hodet før han løp opp.

    Det skjokkerte meg selv litt at jeg hadde sagt det der, men jeg vil vel egentlig bare ikke at de skal bli tatt...

    ----------

    Jeg fortsattr å danse litt til , og tøyde på slutten før jeg følte at det var på tide å komme seg i dusjen.

    Jeg skrudde av musikken, tok med flaska, skrudde av lyset og løp opp trappa. Det var ingen dør ned til kjelleren, det var en slags åpen inngang (håper dere skjønte)

     Fra den store åpningen ved trappa til kjelleren så var det stuen og kjøkkenet som kom der igjen så kom den lange korridoren til venstre og bakdøra i stua Som var til høyre.

    Caleb, Dean, Zac og Taylor satt på sofaen og så på tven. 

    "Hvor er Jason?" Spurte jeg. 

    "På rommet til hans, med Alex og Chris" sa Caleb. "Du bør ikke gå inn dit by the way, de lager bomba"

    Jeg nikket som svar og la flaska mi på disken. 

    "Jeg tar en dusj og legger meg jeg, er litt sliten" sa jeg.

    Klokken nærmet seg elleve på kvelden, og i og med at jeg enda skulle dusje og tørke håret, ville jeg da ikke være til sengs før hvertfall midnatt.

    "Skjønner" sa Caleb og reiste seg og kom bort. "Natta da, vi drar rundt fem tiden imorgen. Så vi ses nok før oppdraget" han kysset meg på pannen. Min svette panne, digg må jeg si.

    "Okey, lykke til, husk hansker og hårnett og en annen bil" sa jeg og gikk med et blunk.

    "Det har vi fiksa, natta" ropte de etter meg.

    "Natta" ropte jeg tilbake før jeg løp opp trappa. 

    Jeg gikk bort til rommet mitt og stoppet rett utenfor døra. Altså mellom min og Jason sin.

    Skal jeg banke på? Bare for å si god natt liksom? Eller skal jeg la dem jobbe i fred?

    Jeg går for det siste. Vil jo ikke forstyrre dem mens de lager en freakings bombe, så hvis de gjør noe feil kan den risikere å sprenge så best å holde seg unna.

    Jeg gikk inn på rommet mitt og lukket døra bak meg. Jeg fant frem en stor tskjorte jeg hadde fått av Jason (eller jeg har vel egentlig tatt den av Jason. Han husker den sikker ikke) og nytt undertøy. Det var varmt å bo i Spania no matter what. 

    Jeg gikk inn på badet mitt og låste døra etter meg. Jeg kledde av meg og hoppet inn i dusjen. Jeg dusjet av meg svetten og shamponerte håret mitt. Jeg shavet leggene og andre nødvendige steder før jeg balsamerte håret til slutt før jeg hoppet ut av dusjen og tørket meg. Jeg kladde kjapt på meg før jeg begynte å føne håret.

    Jeg klarer seriøst ikke å sove med vått hår, så jeg må alltid tørke det før jeg sovner.

    Etter å ha fønet håret satte jeg det i en bustete dott og gikk ut av badet. Jeg hsdde lagt klærne i skittentøyskurven. Men jeg visste at det var jeg som måtte ta skittentøyet senere imorgen.

    Jeg satte meg ned på senga og dro dyna over lårene mine. Jeg fant frem en av bøkene jeg hadde begynt å lese. 

    Jeg hadde lest ferdig en av dem som var "You Don't Know Me" av Sophia Bennett. Nå var jeg på min andre bok. "Divergent" av Veronica Roth. 

    Jeg hadde lest kun fire sider idet det banket på døra og den føk opp. Jason komm inn smilende. Jeg la bokmerke mitt der hvor jeg hadde avslutta og lukket igjen boka og la den til side.

    Jason lukket igjen døra etter seg.

    "Heiii jentami" han satte seg rett ved lårene minr.

    Jeg smilte. "Er dere ferdige med bomba?"

    "Hvord-" holdt han på å si.

    "Slapp av jeg vet dere skal på oppdrag og sånn imorgen" 

    Han nikket. "Ja vi ble akkurat ferdig."

    Jeg smilte mot han igjen.

    "Halo jeg har ikke kyssa jentami på fem timer, kom hera" han lagde trutmunn og lente seg mot meg. Leppene hans havnet på mine og jeg kysset tilbake. 



     

    Vi trakk oss unna hverandre etter en stund. "Er det greit for deg at jeg også drar imorgen?"

    jeg nikket. "Jeg kommer mest sannsynelig til å trene det meste av dagen min vekk imorgen. Jeg bare begynner når dere drar og slutter når jeg er sliten"

    Han smilte. "Høres ut dom en bra plan. Kanskje jeg ksn bli med deg å trene en gang?"

    jeg smilte tilbake og nikket.

    "Natta da, du er nok sliten" sa han.

    Han lente seg ned og ga meg et langt kyss. "Natta" svarte jeg.

    Han reiste seg opp og gikk ut døra, han lukket den etter seg.

    Jeg la meg godt til rette og lukket øynene.

    De siste ukene har ikke vært noe annet en herlige. Det hsr vært godt å være glad for en liten stund.

    Etter kun noen få minutter sovnet jeg til lyden av bilene som kjørte forbi.

     

    Mer? Dennr delen var utrooooolig kort fordi neste del begynner jeg å skippe litt framover. Sånn st dere veit det.

    Dramaet er rett rundt hjørnet.

    3 kommentarer?

    -Julie

     

  • 2

    You Promised (29) - Danceacadamy

     

    "Nei okey, du er en god danser Chachi, verdens beste faktisk" sa Alex kjapt.

    Nå smilte Caleb stort og de andre guttene fortsatte å spise. Det fikk meg egentlig bare til å le men fortsatte å spise uansett.

    ----------

    "Jason har vi dansestudio i dette huset?" Spurte jeg og så bort på ham. Han hadde akkurat tatt en stor bit av pizzastykket sitt.

    Han nikket med kinn så store som ekorn hadde når de hadde nøtter i munn. Dere skjønner hva jeg mener sant? Ja sikkert. "Det er nede i kjelleren" han slet med å få det frem.

    Jeg nikket og smilte stort.

    Jason tygget ferdig før han startet å snakke igjen. "Bassenget er på baksiden av huset, og dansesalen er nede. Hvis vi skal ha treningsrom må vi innrede det selv. For dette huset var det beste jeg fant i dette nabolaget" 

    "Har vi basseng? Hvorfor sa du ikke det før nåå?" Sa Alex med store øyne.

    "Fordi du har ikke spørt?"

    "Åja må man spørre om ting i dette huset?" Sa han og så rart på oss alle. 

    Vi så rart på han og. "Vi er på en måte 8 stykker som bor her nå, så jeg tipper; JA" sa Zac innlysende.

    Alex bare trakk på skuldrene og fortsattr å spise.

    Jeg reiste meg opp etter å ha spist 2 store pizzastykker, noe jeg mener er nok.

    "Skal du ikke ha mer? Du har tross alt laget fire pizzaer" sa Caleb.

    "Næ, kan ikke fete meg opp før danseskolen. Vi skal sikkert ha noe prøve i ballett" 

    Jeg la tallerkenen min i oppvaskmaskin.

    "Du er jo ikke feit du da" sa han og så dumt på meg.

    "Ikke nå nei, men jeg kan fortsatt bli det på 4 og en halv månder da" jeg blunket kjapt not han.

    "Hold kjeft, du har aldri vært feit og kommer aldri til å bli det." Sa Caleb 

    "Man vet aldri med framtiden Caleb. Jeg går å skifter, jeg skal skjekke ut dansesalen" 

    Jeg gikk kjapt bort til trappa og opp til rommet mitt. Jason hadde nå fjernet koffertene mens jeg hadde laget mat.

    Jeg gikk inn i walkincloset og fant frem en treningsoutfit.

     

     

    Jeg løp kjapt ned trappa og bort til kjøkkenet. Guttene satt fortsatt samla rundt bordet men hadde ryddet av og satt det på kjøkkendisken.

    Jeg åpnet lokket på flasken og skrudde vannet på kaldt. Jeg satte flaska under før jeg startet å snakke med gutta.

    "Hva gjør dere?" Spurte jeg.

    "Planlegger det neste oppdraget." sa Caleb.

    Jeg nikket rolig før jeg skrudde av vannet idet flaska var full. Jeg skrudde lokket på før jeg gikk bort til dem.

    "Jeg går ned nå, så ja da er jeg der nede om det er noe" sa jeg. 

    Caleb nikket, det samme med Chris og Jason. Jason smilte skjevt mot meg. De var alle samlet rundt et kart over byen. Så alle var ganske så konsentrete på det.

    Jeg tok med flaska og mobilen ned og fikk store øyne da jeg så den store dansesalen. Den var kjempestor!


    //se bort ifra vinduene i og med at det er kjeller//

     Jeg satte på shuffle play på dancing spillelista mi på spotify, og en tilfeldig sang kom på.

    Jeg smilte idet en sang av mac miller kom på, jeg husker koreografien til den sangen utrolig godt, det var kanskje ikke den jeg brukte for å komme meg inn på danseakademiet, men den dsnsen var en av mine første danser som faktisk ble bra.

    Jeg lot kroppen min bevege seg fritt etter rytmen. Det var deilig å endelig danse litt. Dette hadde jeg bestemt meg for å gjøre hver eneste dag fram til skolen begynner.

     

     

    ved danseakademiet hadde vi få fag, men vi hadde noen. Rektoren hadde mailet meg timeplanen min og vi hadde faste klasser. Eller grupper da. Det skulle være få fag, bare matte, naturfag, samfunnsfag, kjemi, geografi og Engelsk. Drt var seks skoletimer (45 min per skoletime) og vi hadde tre timer fag og tre timer dans. Det var lunch mellom dem og vi hadde lunchpausen på å skifte til danseklærne. 

    Det var jo også forskjellige sjangere for dans, så den ene gruppa dansa contemporary, den andre ballett, den tredje hip-hop, den fjerde street og den femte gruppa dansa afro.

    Vi bytta gruppe hver fjerde uke, altså hver måned. Jeg skulle begynne på contemporary gruppa. Contemporary er utrolig gøy, og jeg elsker å danse det. Teknikken med det er vel det beste.

    Jeg fortsatte å danse til musikken. Etter hvert så hadde det allerede gått 3 timer, og jeg hadde danset så lenge uten drikkepause.

    Det var Caleb som kom ned og avbrøt meg.

    "Heyy" smilte han mot meg.

    Jeg snudde meg mot han smilende og tørket litt svette fra panna.

    Jeg skrudde ned musikken så den ble bakgrunnsmusikk.

    "Tenkt å komme deg i dusjen snart?" Lo han.

    "Tjaa, kanskje etterpå, jeg må tøye. Jeg har ballett neste år så best å bli litt myk" sa jeg og tok en slurp av drikkeflaska mi.

    Han nikket smilende. "Eh vi har et lite oppdrag imorgen, tror du at du klarer deg alene?" Spurte han og bet seg i leppa.

    Jeg nikket. "Ja det går sikkert fint, hva skal dere?"

    "Tja, er du klar for å begynne å høre detaljer da?" 

    Jeg nikket og tok en slurp til av drikkeflaska. "Det er som om jeg ikke vet at dere er kriminelle jo" lo jeg ironisk.

    Han lo litt. "Vi skal bombe en klubb. Jason og Chris lager bomben nå, alex er flukten, jeg skal plassere den, zac og Taylor er utkikk. Dean er der i tilfelle noen blir skada" sa han.

    Jeg nikket. "Hvilken klubb? En fiende?"

    Han nikket.

    "Ikke glem å ta ut pengene av kassa først da" blunket jeg. 

    Han så skjokkert på meg men lo litt. "Det har vi tatt oss av sissy, no worries" lo hsn og ga meg en high five.

    Wow guttene har gått over hodet på meg jo. Men jeg skal helt klart ikke bli som dem.

    "Men uansett, jeg klarer meg fint. Men plis ikke bruk deres egen bil, hvis politiet skjekker garasjen vår og finner fluktsbilen, ligger dere tynt ann. Stjel en bil eller nor og trash den et sted. Bruk hansker og" sa jeg.

    "Oi det tenkte jeg faktisk ikke på. Det må jeg si til gutta. Takk Chachi" han ga meg et kyss på hodet før han løp opp.

    Det skjokkerte meg selv litt at jeg hadde sagt det der, men jeg vil vel egentlig bare ikke at de skal bli tatt...

     

    Mer? Hva syns dere om Chachi i denne delen?

    2 kommentarer?

    KUSINA MI ER GRAVID OMG, JEG ER SÅ GLAAAAD!

    -Julie

  • 4

    You Promised (28) - Proffesional Dancer

     

    Jeg lente meg mot han og plantet leppene mine på hans. Han smilte i kysset noe som fikk meg til å smile. Å han rr så herlig!

    ----------

    "Åh fyfaen, jeeez slutt med det der!" Ropte en stemme ved døra. 

    Jeg trakk meg rolig fra Jason leende over Calebs reaksjon på kyssingen vår. 

    "Dere bør ha et eget.rom dere går på hver gang dere skal kysse, seriøst jeg er seriøs" sa han.

    Vi bare lo av han. "Hva var det du lurte på?"  Spurte Jase.

    "Hvor er toalettet mitt, heyy veeeent! Hvorfor får hun et bad og ikke jeg?" Sa han og pekte på badet mitt.

    "Because i'm the princess" sa jeg og flagret på øyevippene mine på tull. 

    "And i'm your prince" flørtet Jason smilende.

    Jeg bet meg i leppa for å hindre det store gliset som var på vei.

    "OKEYOKEY! JEG FINNER BADET SJÆL" ropte Caleb idet vi var på vei inn i et nytt kyss. Jason holdt meg enda oppe.

    Jeg bare lo og ba Jase om å slippe meg ned.

    "Nææ jeg liker deg akkurat her" smilte han og ga meg pedoblikket.

    Han kunne være glad Caleb nå hadde gått.

    Jeg lo. "Bare slipp meg ned, det blir tungt for deg Jase" 

    "Jeg kjennrr ingen verdens ting" 

    "Mhm sure" sa jeg ironisk og hoppet av hoftene hans. Han lagde furteleppe.

    "Nå ble Jason lei seg"

    "Faen du er så barnslig" sa jeg og husjet han vekk med hånden. Det varte ikke lenge med furteleppa, den ble om til et digert smil om leppene hans. Det fikk meg til å smile og.

    "Jeg er så glad i deg jentami" sa han og satte armene sine rundt midjen min. 

    "Jeg er veldig glad i deg og guttenmin" jeg følte meg klisje som sa guttenmin. Men jeg likte å si det. For Jason var det. Han var guttenmin.

    Han lente seg ned og ga meg et mykt kyss.

    "Okey, jeg kommer til å slå til det neste paret som kysser. Seriøst skaff dere et rom!" Sa Caleb irritert. Jeg trakk meg fra kyssrt leende.

    "Ingen sa at du måtte stå å se på oss heller" lo jeg.

     "nei jeg vet det, men dere er som edderkopper; dere er liksom overalt"

    Han gikk videre før jeg hørte han løpe ned trappa.

    Jase lo litt han og. 

    "Nå må du gå, for jeg skal pakke ut" smilte jeg.

    "Kan jeg ikke blii?" Han ga meg furteleppa igjen. 

    "Du har også klær du må pakke ut Jase, gåååå" jeg dyttet han svakt i ryggen, og når jeg kom ved døra ga jeg han et lite spark i rumpa.

    Han holdt seg for der jeg sparket han og ga meg et lite geip. Jeg lo litt før jeg lukket døra. 

    Jeg tok opp telefonen min og koblet den til min nye høytaler. Altså den mini greia, music angel. Jeg satte på 'like a drum' av Guy Sebastian.  Den er sååå bra!

    Jeg startet å pakke ut av koffertene mine og satte dem i walkincloset, noen hang og andre ble bretta.

    Etter rundt 3 timer, hadde jeg endelig klart å pakke ut alt. Men hvor skulle jeg legge alle koffertene min? Det var liksom syv stykker..

    Jeg ryddet litt etter meg, før jeg lukket alle koffertene. Jeg ropte på Jason.

    "Jaaa?" Ropte han spørrende tilbake.

    "Kom hiiit" 

    Han braste inn på rommet mitt.

    "Yes my dear"

    "Hvor skal jeg legge alle disse koffertene?"

    "Bare la dem ligge der, jeg tar meg av det senere. Jeg legger dem på loftet" smilte han.

    "Okey takk" jeg ga han et kyss på kinnet.

     
    //walkincloset hennes//

     
    //badet hennes//

    Jason hadde ikke blitt ferdig med å pakke ut helt enda så jeg hjalp ham med resten. 

    Jeg var så glad for at jeg ble sammen med denne gutten. For vi er sammen ikke sant? Eller? Kanskje han ikke vil noe mer enn holde på? Eller...samma det. Bare nyt det.

    Han hadde forandret seg mye etter å ha blitt sammen med meg. Han hadde begynt å trene mer og blitt mykere. Jeg likte denne siden av han. Men badassJason er også ganske så tiltrekkende.

     "Jeg går ned å begynner med midaggen, catch up når du er ferdig" jeg ga han et kyss på kinnet før jeg gikk ut av rommet hans.

    Jeg løp kjapt ned trappen og gikk nedover korridiren før jeg gikk til kjøkkenet. Caleb og Zac satt og så på tv.

    Caleb fikk kjapt øye på meg. "Dere skal vel ikke ha tungene deres langt oppi hverandres munn når han kommer nå?" 

    Jeg lo litt. "Neida chill. Hva vil dere spise idag?"

    "Jeg vil ha noe enkelt. Pizza kanskje?" Sa Zac

    "Ja kanskje noe sånt" sa Caleb seg enig.

    Jeg nikket. Da blir det hjemmelaget pizza da. Jeg tok ut alt jeg trengte til deigen og lagde dobbel posjon. Vi var tross alt åtte stykker i et hus så vi trengte nok en del mat. En oppskrift lagde to pizzabunner. Så jeg lage fire nå.



     Jeg la en og en pizza på bordet før jeg tok asjetter til alle. 

    "Folkeeens maten er klar" ropte jeg.

    Caleb og Zac var de første til å sette seg. Jason kom og satte seg vedsiden av meg før Alex, taylor, Dean og Chris kom og satte seg de og.

    "Skal du utdanne deg som kokk ellernoe? Det hadde vi ikke hatt noen problem med" smilte Alex stort med pizza i munn. Jeg lo.

    "Ja jeg skal utdanne meg som kokk ved bare å lage pizza" sa jeg ironidk og tok en bit av mitt eget pizza stykke.

    Alex lo, det samme med norn av guttene. 

    "Hva skal du utdanne deg som da?"

    "Eh profesjonell danser, jeg skal gå på en danseskole rett borti her" smilte jeg mot han.

    "Unnskyld men jeg ksn ikke forestille meg deg danse" sa Alex og så rart på meg.

    Det eneste han fikk var store blikk fra gutta rundt meg. 

    "You did not just say that" sa Caleb med store øyne.

    "Nei okey, du er en god danser Chachi, verdens beste faktisk" sa Alex kjapt.

    Nå smilte Caleb stort og de andre guttene fortsatte å spise. Det fikk meg egentlig bare til å le men fortsatte å spise uansett.

     

    Mer? De to neste delene tror jeg kommer til å bli litt kjedelige,, men etter del 30 skal det bli drama igjen ;)

    Hva syns dere? 

    Syntes dere fortjente en del til jeg :*

    3 kommentarer?

    -Julie

  • 3

    You Promised (27) - "This is perfect!"

     

    "Så?" sa jeg spent.

    Han ga meg telefonen min tilbake og bet seg i leppa.

    ----------

    "Han sa jeg kunne møte han. Se hvordan det gikk etterhvert. Han sa ikke at han hadde tilgitt meg helt enda. Men han skulle prøve" smilte Jason rolig mot meg.

    "Åååh det er så bra! Herregud jeg er så glad på dine vegne" sa jeg og ga han en klem. Han klemte meg hardt tilbake.

    "Jeg skulle møte han i spania. Han hadde vist flytta til Polen" lo Jason lavt.

    "Supert" smilte jeg stort. "Gleder du deg?"

    "Neeeei jeg bare smiler som en idiot for ingenting" sa han ironisk.

    Jeg fniste. "Vel, Jason. Jeg gleder meg til å møte din vesle bror" sa jeg med en britisk aksent.

    "Og jeg, gleder meg veldig til å få se den vesle bror min igjen" sa han og hermet etter meg.

    Vi lo sammen.

    "Så, hva vil du gjøre nå?" Smilte han mot meg.

    "Eeh, vil du kanskje hjelpe meg med å pakke?" 

    "You're kidding, right?" Sa han oppgitt. 

    Jeg lo og reiste meg før jeg dro han etter meg. "Jason dette blir suuupergøy" 

    Han bare lo og fortsattr å gå etter meg. Vi kom oss opp på rommet mitt før jeg fant frem to kofferter. 

    "Jeg trooor du trenger flere hvis du skal ha med alle klærne" Sa Jason. 

    "Eh, vel jeg har ikke fler" mumlet jeg. 

    "Vil du at jeg dkal gå ut å kjøpe fem til.eller? Ikke svar på det, jeg kommer om en halv time, bare begynn å pakk. Jeg skal være superkjapp. Key? Ikke åpne døra hvis du ikke forventer noen, glad i deg. Hade" han kysset meg på hodet og gikk.

    Vel ja det gikk fort. Jeg lo litt før jeg tok med mine to store kofferter inn på walkincloset, jeg lukket døren bak meg før jeg startet å pakke. Jeg begynte med å ta alle buksene og shortsene i en koffert.

     Et par uker senere (4 uker)

    "Åh dette huset er såå fint!" Sa jeg glad og trillet med meg to av mine kofferter inn. Guttene hadde gått med på å flytte til Spania hele gjengen, og Jason hadde ordnet opp med broren sin. Alex, som jeg nå hadde blitt kjent med,, hadde flyttet inn med oss også. Jeg og Jason har vært på 5 dater totalt, og jeg trooor jeg kan kalle ham kjæresten min nå. Vi har kanskje ikkr sagt det høyt helt enda men, det skjer nok.

    "Bare hyggelig" smilte Jason stort. Han hadde plukket det ut. Det var 10 minutter fra skolen jeg hadde søkt meg inn på, for jeg hadde helt klart kommet inn. 

    "Dette er perfekt" sa jeg. 



     "duuude dette huset er så fett" sa Alex og så seg rundt mens han gikk. Han kræsjet i Jason idet han skulle gå videre, for alt han så på var alt som var i huset, eller vel ja bortsett fra oss da.

    "Alex, det er rommet ditt" sa Jason og viste han rommet hans som var rett borti gangen. Det var en lang 'korridor' og kjøkkenet og stua var åpne i enden av korridoren. Det var fem rom nede og fire rom ovenpå.

    "Vel gutter dere kan velge dere et rom her nede. Det er fire rom oppe så de som blir igjen, får skaffe seg rom oppe. Jeg og Chachi har rom ovenpå" smilte Jason.

    Gutta nikket. Før Caleb tok den nærmeste døra. Han åpnet den ikke engang før han ropte ut "dette er mitt rom!"

    "Ehh Caleb..." mumlet Jason rolig. 

    "Hm?" 

    "Det er badet" 

    "Ooh..." sa Caleb uvitende. Jeg brøt ut i latter. At det går ann å være så dum som broren min...

    "Guttene løp rundt som idioter oh prøvde å finne rom. Og Caleb var så flink at hsn ikke fikk et rom nede.

    "Yey, nå må jeg ha rom ovenpå med disse to klisjeene" mumlet Caleb 'glad'..

    Jeg bare lo.

    Vi gikk alle tre ovenpå med koffertene, jeg hadde egentlig tenkt å gå å hente resten av bagasjen min, men Jason var kjappere enn meg ved å si det. Han gikk ned og kom tilbake med tre store kofferter.

    Jeg fniste smått. "Takk Jase" jeg ga han et langt kyss. 

    "Jajaja, hvilket rom skal du ha Chachi" han vinket vekk kysset vårt. Altså Caleb.

    "Jeg kan vise deg rommet ditt jeg Chachi. Caleb du kan ta det" sa Jason og pekte på et rom lenger ned i gangen. Han nikket og trillet med seg koffertene sine. 

    "Og hvor er mitt rom?" Spurte jeg og knipset. På tull så klart. Jason smilte og tok noen av koffertene mine og trillet dem med seg. Jeg tok med de som ble igjen. 

    "Dette er rommet ditt jentami, og jeg har rom rett ovenfor ditt" jason pekte på begge dørene. Min til venstre og hans til høyre. 

    Han åpnet døra, og smilet mitt ble stort idet jeg så hva som møtte oss.

     

    "Der har du klær, og der er badet ditt. Håper du nyter tiden du har i ditt nye hjem" 

    Jason åpnet begge dørene. Et bad og et walkincloset kom til syne. Jeg smilte. Jeg løp mot Jason med et stort smil og tok sats og slang beina rundt hoftene hans. Jeg klemte han hardt.

    "Tusentusentusentusentusen takk Jason! Du aner ikke hvor mye dette betyr for meg" sa jeg glad og klemte han enda hardere.

    "Jeg tror jeg har en liten anelse" lo han. "Du klemmer meg ganske hardt" hvisket han.

    "Unnskyld" sa jeg og slapp opp litt. Jason støttet henda sine mot lårene mine. 

    ""Gleder du deg til å studere?" Smilte han mot meg.

    Jeg nikket og smilte stort. "Veldig." 

    Jeg lente meg mot han og plantet leppene mine på hans. Han smilte i kysset noe som fikk meg til å smile. Å han rr så herlig!

     

    Mer? Kort del, vet det. Trengte bare en kickstart akkurat nå.

    2 kommentarer?

    -Julie

  • 0

    Jeg beklager!

    Hei dere!

    Jeg er så lei for at jeg ikke gar blogget denne uka. Har null inspirasjpn og null tid! Men, idag har jeg null planer også, så skal klare å skrive en del til dere! Har planlagt hva som skal skje utover, men jeg vet bare ikke hva som skal skje nå! Såå ja, gi meg litt forslag vær så snill <3 

    Jeg skal prøve å få ut en del idag, hvis ikke kommer den imorgen!

    Sorry igjen!

    Hvordan har deres første uke i sommerferien vært?

    -En beklagende Julie

  • 5

    You Promised (26) - Noodles

     

    Etter kun et par sekunder var leppene våres klistret sammen som lim, og vi klinte heftig. Han var en så god kysser!

    Vent hva? Hva skjedde nå? Kliner jeg og Jason? JASON FUCKINGS MCCANN?

    ----------

    Vi trakk oss fra hverandre etter en god stund med klinging og kyssing. Jeg hadde armene mine rundt nakken hans, og han hadde sine på hoftene mine.

    Denne gangen var det ikke som sist. Vi begynte ikke å stresse som om det var verdens undergang. Denne gangen bare lå vi der. Jeg over han, mens vi så hverandre dypt inn i øynene annpustene.

    "Wow" mumlet Jason mens han bet seg i leppa. Han satte seg opp og satte meg på fanget sitt. "Aner du hvor lenge jeg har ventet på det?"

    Han smilte et perfekt smil mot meg. Jeg rødmet.

    Jeg lente meg mot han på nytt og ga han et lidenskapelig kyss. 

    Han kysset tilbake og smilte i kysset. Det samme gjorde jeg.

    Han var en så mye bedre kysser enn Jake. MYE bedre.

    Vent hvorfor tenker jeg på han nå? Wtf

    "Hva tenker du på søta?" 

    Jeg smilte. Han var så skjønn. "Nei ingenting"

    "Hva skal vi gjøre?" Spurte han smilende.

    "Jeg vet ikke jeg" jeg kom på noe lurt. Jeg tok tak i macen og la den på komoden. "Vi kan vel gjøre dette"

    Jeg lente meg inn i enda et kyss, og Jason kysset kjapt tilbake denne gangen. Han la seg ned på ryggen med meg over han. Men det snudde han kjapt på. Han var over med denne gangen men støttet med armene sine på hver sin side av meg. Sommerfuglene i magen min fløy villt rundt og jeg kjente at det kom til å bli hardt å forlate ham etter dette. 

     Kyssene hans var så herlige, de var fulle av følelser og litt harde, men det var egentlog bare godt.

    Jason trakk seg rolig fra meg, men lot pannen sin hvile mot min. 

    "Så, hva skjer etter dette?" Spurte han anpusten og trist.

    Jeg bet meg i leppa, men flyttet ikke blikket mitt. "Jeg vet ikke" hvisket jeg rolig.

    Jason sa ingenting, bare stirret meg inn i øynene.

    "Du kan bli med meg" smilte jeg som et forslag.

     "Er det så lurt å flytte inn med en gang da?" Lo han.

    Jeg sukket og nikket meg litt enig.

    "Men" sa han rolig. "Hva med om hele gjengen kunnd flytte dit også?"

    "Hele gjengen i et hus?" Sa jeg usikkert.

    "Ja hvis ikke du har merket det, så bor alle sammen i et hus nå" sa han.

    Jeg nikket. 

    "Hva med om jeg drar med deg bort til Spania, og blir med deg på hotellet og finner et stort nok hus for hele gjengen? Blir ikke det gøy? Og det beste av alt" sa han og dro meg enda nærmere seg. "Så kan vi fortsette dette" .

    Han lente seg mot.meg for et kyss. Jeg smilte i kysset og fniste. 

    Vi trakk oss fra hverandre. "Høres ut so. En grei plan" smilte jeg mot han.

    "Syns du?"

    Jeg nikket. "Men vi må høre med de andre først okay?"

    "Okay" smilte han.

    "Vil du kanskje ta noe kveldsmat, klokka nærmer seg åtte" fortsatte han og reiste seg opp. 

    Jeg smilte og nikket før jeg fulgte etter han.

     

    Jason tok frem to skåler og la en nuddelpakke i hver skål. Han tok krydder i begge føe han helte masse varmt kokende vann over. Han la den ene foran meg med en gaffel og en skje. 

    "Dette, er Jason's spesialsuppe" sa Jason med en rar fransk aksent. 

    Jeg fniste. "Vel takk madmoselle"

    "Den der var slem" sa han og satte seg ovenfor meg med et surt fjes. Han la skålen sin foran seg selv med gaffel og skje han og.

    Jeg bare lo. (Madmoselle er jente på fransk. Madame er dame.)

    "Så hvordan tror du det blir å bo i Spania?" Spurte jeg og tok litt og litt nudler i munn.

    "Vel gøy, kanskje. Men veldig varmt i guess" sa han og trakk på skuldrene.

    "Ja det er ganske varmt der, men da har man jo også bedre sjangse på å bli brun" sa jeg leende.

    Han lo litt. "Jaja. Men hvordan tror du det blir mellom deg og Caleb"

    Jeg kremtet og så ned på skåla mi. "Eh jeg håper han skjerper seg litt i alle fall. Men hva skal jeg gjøre liksom? Han er broren min og den eneste jeg har igjen. Så jeg har ikke mye til et annet valg enn å tilgi han" 

     Jeg så opp på Jason som nikket rolig. Jeg kunne se han tenkte på Alex.

    Det ble en liten stllhet mellom oss. Vi gjorde ikke stort. Han så ned i bordet, mens jeg så på han.

    "Du angrer, gjør du ikke?" 

    Han nikket. "Mer enn du aner" mumlet han og så opp på meg igjen.

    "Gjør noe med det. Dere er brødre. Dere kom praktisk talt ut av den samme fitta, så han har en eller annen tilknytning til deg" jeg prøvde å få humøret hans opp.

    Han fikk et lite smil om munnen og fniste. "Vel ja, men jeg vet ikke helt om han vil ha noe med meg å gjøre. Jeg sviktet han på en måte da jeg sa jeg ikke ville ha noe med han å gjøre"

    Jeg nikket. "Har du nummeret hans?" spurte jeg og tok opp telefonen min.

    "Eh, ja men han kommer ikke til å ta den når han ser det er meg" sa han og tok opp sin egen.

    "Det var det jeg tenkte. Så, ring med min" sa jeg og rakte den bort til han. 

    "hæ?" sa han skjokkert.

    Jeg nikket og smilte. Han holdt begge telefonene i hendene sine. 

    Han så usikkert på meg. "Men...Hva skal jeg si? Bare hei alex. Det er Jason. Hvordan går det, bud?" sa han og så dumt på meg.

    "Si hva du føler-"

    Jason avbrøt meg ved å le. Men han stoppet når han så at jeg så rart på han. "Oja du var seriøs?" 

    Jeg nikket og fniste. 

    "Chachi, det er McCann brødrene det er snakk om her. Vi snakker ikke følelser" sa han utpekende.

    "Da er det vel på tide." sa jeg enkelt. 

    Han sukket.

    "Jason. Det er bedre å gjøre det nå som dere begge lever." sa jeg når je så han ikke var helt fornøyd. 

    Han skjønte hva jeg mente med det. "Vel okay... Du har vel et poeng" 

    Jeg nikket. "Jeg spiser i stua. Ring ham, og kom til meg når du er ferdig" 

    Jeg reiste meg opp og lente meg mot han og ga han et søtt kyss på munnen. Jeg tok på skålen ut til stua og satte den på bordet foran TVen. Jeg skrudde på TVen og så på The Voice UK. Omg Usher er så hot. Eller er det bare jeg som syns det?

    Usher

    Etter rundt en halvtime, så jeg Jason komme inn til stua og satt seg vedsiden av meg.

    "Så?" sa jeg spent.

    Han ga meg telefonen min tilbake og bet seg i leppa.

     

    Mer? Beklager for så lite oppdatering i det siste. Har vært med styr med muntlig eksamen og sånt. Men det positive er vel at jeg fikk 6'er! æææ er så glad! Kom opp i norsk da. Men fikk et ganske enkelt tema som jeg kunne mye om sååå...yey!

    Noen andre som hadde eksamen? Oppdater meg om hvordan det gikk!

    4 kommentarer? 

    -Julie

  • 6

    You Promised (25) - Goodbye

     

    Caleb. Jeg brøt ut i gråt idet jeg tok armene rundt ham og begravde ansiktet ned i nakken hans.

    Nå ble jeg usikker. Skulle jeg dra nå, eller vente de fem månedene som var igjen?

    ----------

    "Jeg kommer til å savne deg" mumlet jeg etter å ha roet meg ned. Vi klemte fortsatt. 

    Guttene ville la oss være alene, så de gikk ned på stranden. Nå var det bare Jason igjen som enda pakket.

    "Jeg kommer til å savne deg også sis. Veldig mye" mumlet han tilbake.

    Vi trakk oss rolig fra hverandre og gikk litt unna hverandre. Han holdt begge hendene mine i sine. Skulle trodd vi var kjærester jo. "Og sånn at vi er sikre, så er jeg ikke sint på deg. Jeg både skjønner det, og ikke. Hvorfor fortalte du meg det aldri, liksom før nå er det jeg ikke skjønner. Men jeg skjønner også at du ikke ville ha meg med i kriminalitet. Noe jeg setter veldig stor pris på" sa jeg mens jeg så han inn i øynene.

    Han smilte stort. "Chachi, jeg kan ikke beskrive hvor herlig du er. Ig jeg syns det faktisk er lurt av deg å dra nå, du bør repitere litt av det dere hadde ifjor og litt sånt, i tilfelle du har glemt det" lo han litt på slutten.

    Jeg smilte skjevt og nikket. "Men hvor skal jeg bo egentlig?" Sa jeg kjapt idet jeg kom på det.

    "Jeg overfører litt penger til deg, så kan du finne deg en fin leilighet du kan bo i" smilte han. 

    Jeg smilte takknemlig mot han. "Tusen takk Caleb, du er best" 

    "Du får bare bo på et hotell i mellomtiden eller noe sånt. Bare bestill et rom med en gang du kommer hjem okey?" Sa han.

    Jeg nikket smilende. "Da tar jeg det neste flyet som går" 

    "Endelig ferdig faen" sa Jason irritert bak meg. Caleb lo, så jeg snudde meg for å se hva han lo av. Jason hadde mer enn meg jo. "Nå er det bare teltet igjen" sukket han.

    Jeg lo litt av ham. 

    "Jeg går å henter gutta så vi kan si hadet" sa Caleb. Jeg nikket og han startet og løpe ned mot stranden der hvor de andre var.

    "Skal jeg hjelpe deg?" Fniste jeg mot Jason. 

    "Neida, jeg er snaaart ferdig" sa han. 

    "Jason, du er ikke engang halvveis"

    "Pfft sure" sa han ironisk. "Jævla telt da!" Ropte han plutselig idet han klarte å surre seg inn i noen tråder.

    Jeg lo høyt føe jeg startet å hjelpe ham. Etter en god stund med oppknytning, var han ute av teltet. 

    "Du er en livredder Chacho" sa han. "Jeg mente Chachi"

    Jeg lo av det nye, fine kallenavnet mitt.

    "Chacho faktisk, hvor lang tid brukte du på å lage det?" Lo jeg og hjalp han med å pakke ned teltet.

    "Vel, sekunder. Ikke mange engang. Kanskje fem. Det er fordi jeg er proff og det vet du Chacho" sa han og latet som om han børstet støv av skuldrene sine. 

    Jeg himlet med øynene. 

    Etter å ha blitt ferdig med all pakkingen, la Jason alt inn i bagasjerommet baki bilen.

    Jeg ble omfavnet i en klem bakfra. 

    "Chachi ikke draaaaaa" sa Dean og klemte meg hardt. 

    Jeg fniste og snudde meg mot ham og gjengjelte klemmen. 

    "Kommer til å savne deg doktor, håper det går bedre med deg og Kim" sa jeg.

    "Kommer til å savne deg og Chachi" 

    Jeg trakk meg fra ham og smilte skjevt.

    Jeg gikk bort til Taylor og ga ham en klem og sa hade. Det samme med Zac.

    Så kom Chris. Jeg ga han en stor klem. "Hade bror. Jeg kommer til å savne deg masse" sa jeg.

    "Hade søster. Følte meg dramatisk, men kommer til å savne deg og" sa han og holdt fast rundt meg.

    Jeg fniste smått. En tåre falt nedover kinnet mitt. Tar de aldri slutt?

    Så kom Caleb. Jeg hoppet opp og han tok meg imot i en stor klem. Han holdt beina mine fast, og jeg spinnet dem rundt livet hans.

    "Hvordan skal jeg klare meg uten deg?" Mumlet jeg inn i nakken hans.

    "Jeg er sikker på at du klarer deg uten meg. Det har du gjort ofte" sa han rolig tilbake.

    Vi bare klemte for en stund. En veldig god stund. "Jeg kommer til å savne deg til månen og tilbake" sa jeg.

    Han fniste. "Jeg kommer til å savne deg til sola og tilbake" sa han.

    Denne gangen var det min tur til å fnise. Han satte meg rolig ned på bakken, og vi trakk oss fra hverandre.

    "Hade dere" sa jeg og vinket til dem. Jeg satte meg inn i bilen med Jason. De vinket tilbake. Jeg satte setetbeltet mitt på, det samme med Jason.

    "Klar?" Spurte han rolig.

    Jeg så bort på han og nikket. Han startet bilen og kjørte avgårde. Jeg vinket til de andre helt til var ute av synet. Jaja... hade da USA. Hei igjen Spania.



    Under hele bilturen, hørte vi kun på musikk. Jeg tror han skjønte at jeg ikke var i det beste humøret.

    Vi kom oss helt hjem til huset vårt inne i skogen. Eller det blir vel huset deres.

    Jeg hjalp Jason med bagasjen and stuff, før jeg tok med mitt opp. Jeg la meg rett ned på senga. Der lå macen min så jeg åpnet den. Jeg gikk inn på et flyselskap og bestilte en flybillett. Flyet gikk på fredag. Og idag er det tirsdag, så det er 3 dager til.

    Det banket på døra mi. "Heyy" sa Jason. Han la seg lang flat på magen vedsiden av meg. 

    "Heyya, jeg fikk kjøpt en billett på fredag, så da har jeg et par dager til her" smilte jeg mot ham.

    Han smilte han og. "Gutta sa at de skulle være der en god stund til, så da blir der vel bare oss to" 

    Jeg kunne ikke la vær å smile. Jeg skiftet blikk og så heller bort på macen.

    "Jeg prøver enda å finne et greit hotell å være på i mellomtiden. Jeg må jo ha leilighet, og det skaffer jeg meg når jeg er der" sa jeg og bladde nedover alle hoteller.

    "Åh det hotellet er bra!" Sa han og pekte på et femstjerners hotell.

    "Ja det er sikkert bra, men det er også grisdyrt" sa jeg.

    "Ikke bry deg om prisen. Det fikser vi" sa han og trykket på hotellet. "Hvor mange netter holder for deg der? 14, 15, 16?" Spurte han

    "Eh jeg vet ikke, hvor lang tid vil det ta å finne en bra leilighet?" Spurte jeg han.

    "Jeg vet ikke jeg, kanskje.... 10 dager vil det ta. Så må du vel dra på visning og kjøpe det og flyttet inn. Så jeg vil vel si 20 dager." Sa han.

    "Jason 20 dager blir drit dyrt. Det er jo 1000 for en natt og hvis jeg skaø ha mat blir det enda dyrere" sa jeg.

    Han ignorerte det jeg sa. "Okey hva syns du om kongesuiten?" Sa han.

    "Altfor stor" sukket jeg.

    "Hva med en vanlig suite?" 

    "Ugh greit" sukket jeg.

    Han bestilte på sitt bankkort. "Wow Jason det er greit å spandere en liten ting for 5 dollar, men vettu 20 tusen dollar er litt over streken syns du ikke? Sa jeg skjokkert.

    "Neida, det går fint vettu" sa han of så meg inn i øynene.

    Jeg smilte. "Wow takk Jason, det betyr mye" 

    Han smilte. Det var ikke før nå jeg merket hvor fint smil han egentlig hadde.

    Han flyttet blinket sitt ned på leppene mine. Også opp mot øynene mine igjen. Jeg gjorde det samme på han. 

    Etter kun et par sekunder var leppene våres klistret sammen som lim, og vi klinte heftig. Han var en så god kysser.

    Vent hva? Hva skjedde nå? Kliner jeg og Jason? JASON FUCKINGS MCCANN?

     

    Mer?

    Åååh shit så kort del. Beklager!! Har vært så mye de siste dagene, så har ikke rukket en dritt!

    2 kommentarer? siden det var så kort del :/

    -Julie

  • 5

    You Promised (24) - Lies

     

    Nataliechic: Takk for at du forklarte! Ååh den trengte jeg! Da er Chris halvbror og ikke stebror folkens!!

    "Gutta hvem er best?" Sa Caleb og så utålmodig på dem.

    "La oss diskutere" sa Dean og viftet resten av gutta mot han. Han viftet både meg og Caleb vekk.

    Jeeez...

    ----------

    "Og vinneren er" ropte Jason som syo forrerst. Alle guttene sto på rad bak ham og lagde trommevirvel på lårene med hendene. "Caleb og Chachi Rivers!"

    "Really?" Sa Caleb dumt.

    Jeg lo. "La oss ta en duett Caleb!" Sa jeg glad og slang armen rundt han.

     "Nei ork, jeg går og bader nå jeg! See y'all" sa han og reiste seg før han løp nedover mot havet. Han fikk med seg Dean og Taylor og Zac i helene.

    Jeg la meg tilbake på klærne mine og tok på solbrillene. Jason gjorde det samme men Chris så jeg ikke noe til. 

    Noen prikket meg på skulderen. Jeg hadde bare lukket igjen øynene for å slappe av ogsånn.

    Jeg åpnet dem kjapt og så opp på Chris som smilte. "Hey kan vi snakke?" Spurte han rolig..

    Jeg nikket før jeg reiste meg. "Jason vi kommer snart" sa jeg og ga han et lite dytt med foten.

    "Jada hade" sa han care og nøt solen mens den enda var oppe.

    Vi gikk litt unna de andre, og gikk heller bort til bålplassen. Det var ikke superlangt unna.

    "Så jeg hørte Caleb hadde fortalt deg at jeg, er halvbroren din?" Sa han usikkert idet vi satte oss ned på trekubben som liksom skulle være 'stoler'

    "Ja, jeg ble litt skjokkert" lo jeg.

    Han lo litt han også. Nervøst. "Jeg ville bare høre med deg om det gikk greit? Jeg kan se at du ikke er glad akkurat nå" 

    Jeg lo litt falskt  "Det går fint" sa jeg.

    Han sukket. "Nå er du bare like ille som Caleb når han lyger" sa han.

    "Så ille?" Sa jeg oppgitt.

    Han nikket leende.

    "Vel jeg følte alt kom på en gang hvis du skjønner? Han fortalte meg alt på en gang noe som ble litt mye. Så jeg prøver å leve med det, selv om det ikke er så enkelt. Jeg prøver å holde det litt for meg selv, for jeg føler at jeg har vært en rein dramaqueen i det siste" jeg lo ut den siste delen.

    "Jeg skjønner det. Jeg vokste opp uten pappa som også er din pappa altså. Og min ekte mor døde da jeg var 14, så da ble jeg kriminell. Jason og jeg har vært i samme gjeng en god stund. Han begynte å lære det når han var 13 og han ble det når han var 14." Sa han.

    Jeg nikket. "Det er så mye bak denne gjengen jeg ikke vet, som jeg egentlig ikke vil vite heller" 

    Han nikket."Jeg skjønner. Men Chachi, hvis du trenger noen å snakke med, skal jeg love deg at jeg alltid kommer til å være her for deg" sa han rolig og strøk meg på ryggen mens han så meg inn i øynene.

    Jeg nikket rolig med blanke øyne. Han trakk meg forsiktig inn i en klem, mens jeg klamret meg rundt ham. 

    Jeg holdt tårene tilbake og bet meg hardt i leppa.

    Jeg fikk dem endelig vekk etter et par sekunder. Vi trakk oss fra hverandre og smilte. 

    "Takk" smilte jeg mot han idet vi reiste oss opp og begynte å gå.mot de andre igjen.

    "For hva?" 

    "For å snakke med meg. Jeg tror jeg trengte det" fniste jeg.

    Han lo litt han og. "Ingenting å takke for" 

    "Der er dere! Hvor var dere?" Sa Caleb letta og reiste seg opp idet han fikk øye på oss. 

    "Vi satt ved bålplassen Caleb, jeg tror du trenger briller snart" sa Chris og satte seg ned på håndkleet sitt. 

    "Enig" mumlet jeg.

    Jeg la meg tilbake på klærne mine og nøt resten av dagen. 

     

    NESTE DAG

     

    "Hva skal vi idag da?" Spurte jeg og satte meg ned med de andre utenfor teltene våre. Vi hadde lagt et teppe på gresset. 

    Taylor hadde kjørt bort til den nærmeste McDonalds som var 30 minutter unna, og kjøpt masse mat og drikke. Jeg skjønner ikke hvordan han klarte å får det inn i bilen helt alene. Det der er tre personers jobb.

    "Jeg tenkte vi kunne planlegge det neste oppdraget?" Sa Zac uskyldig.

    Jeg sukket. "Hvorfor? Hva skal dere nå? Bombe rådhuset?" Sa jeg sarkastisk.

    "Chachi" sa Caleb rolig men advarende.

    "Unnskyld" jeg sukket enda engang. "Jeg er bare litt ubehagelig med dere snakkende om det, fir jeg vil ikke ha noe på rullebladet mitt før jeg drar til Spania" Jeg stappet en stor bit av cheeseburgeren min i munn.

    "Ja vi skjønner, du skulle sett Caleb da han først starta" lo Dean og pekte på Caleb.

    Caleb facepalmet seg selv. "Ååh jeg var så dum da" 

    Jeg fniste. "Hvorfor? Hva skjedde?" 

    "Han kom inn i huset med Richard og så, så livredd ut. Vi kjente ikke hverandre da, men han visste vi var kriminelle. Det var sånn fem år siden, han var ikke kriminell da. Og vi startet å snakke om bombing og dreping og all that kind of stuff, og han satt der fortsatt stille som en stein og holdt på å begynne å grine." Jason lo smått. "Også skulle han på do, så snubla han i teppet og slo nesa og Dean gikk bort og spurte om det gikk bra og alt det, men Caleb ville ikke la han touche han engang" Jason lo nok engang. 

    Jeg hadde mistet smilet idet han hadde sagt Richard. Da var ikke den vitsen så morsom lenge. "Richard?" 

    Jeg så rolig bort på Caleb som bet seg i leppa og stirret på meg.

    "Ja, han var jo lederen for denne gruppa! Chris sin far og greier" sa Taylor og dyttet litt i Chris son også stirret på både meg og Caleb. 

    "Når har du tenkt å slutte?" Sa jeg og så bort på Caleb irritert."Klarer du ikke å se på din egen søster og si den jævla sannheten rett ut?"

    Jeg reiste meg og dyttet 'happy meal' posen min bort til Jason. "Jeg tror jeg drar" mumlet jeg.

    Jeg gikk bort til teltet idet en arm tok tak i min. "Hva mener du med dra?" Sa Caleb kjapt.

    "Eh jeg tror vi spiser nede på stranda" sa Dean rolig og reiste seg. Guttene fulgte etter. Jeg fikk øyekontakt med Jason som smilte skjevt og blunket før han forsvant nedover sanden. Nå var det bare meg og Caleb.

    "Jeg mener dra som i tilbake til Spania! Caleb jeg gidder ikke dette lenger! Alt du sier er løgn på løgn på løgn på løgn. Jeg vet ikke hva jeg skal tro på lenger! Jeg er så lei av at du driver og lyger om alt! Og når jeg først tror det er slutten på alle løgnene, kommer det bare mer!" Ropte jeg sint.

    "Jeg beklager Chachi, jeg-"

    "Beklager holder ikke Caleb! Jeg kan ikke stole på min egen bror lenger, og du bryr deg ikke engang!" Ropte jeg avbrytende.

    Han sukket. "Jrg bryr meg ikke? Jeg skjulte dette fra deg fordi det var for ditt eget beste!" Ropte han tilbake.

    "Det er faen ikke mitt eget beste! Mitt eget beste er å vite sannheten! Og du lar meg ikke!" Ropte jeg tilbake.

    "Chachi du vil ikke leve i denne verdenen! Jeg lover deg, det er ille!" Skrek han sint.

    "Du har rett, det vil jeg ikke!" skrek jeg tilbake. Jeg prøvde å roe megselv ned. "Det er akkurat derfor jeg skal dra" 




    Jeg snudde meg mot teltet igjen og gikk inn. Jeg fant alle klærne mine og pakket dem ned i koffertene. Jeg pakket soveposen ned også før jeg satte tingene mine til side. 

    "Hey" jeg snudde meg så fort jeg hørte stemmen. Det var Jason. Han lukket teltet igjen før han satte seg ned vedsiden av meg.

    "Hei" mumlet jeg og så vekk.

    "Ikke engang tenk på å si at det går bra, for jeg vet godt at set ikke gjør det" sa Jason rolig.

    Jeg fniste smått. "Jeg flytter tilbake til spania" sa jeg nikkende Og så på ham.

    Han så ganske skjokkert ut. "Allerede?"

    Jeg nikket igjen. "Jeg tror ikke jeg klarer å leve her lenger, med Caleb og Chris" mumlet jeg.

    Han nikket. "Kommer du tilbake?" Han så trist på meg. Jeg hadde aldri sett Jason trist før, bare bekymret. Så det skjokkerte meg litt at han ble lei seg for dette. Det gjorde meg lei meg og egentlig.

    "Jeg vet ikke" sa jeg og så han inn i øynene.

    Han sukket. "Jeg kommer til å savne deg Chachi"

    Jeg smilte smått mot han. "Jeg kommer til å savne deg å Jason"

    Han smilte smått. "Vil du at jeg skal kjøre deg tilbake? Vi kan plukke opp litt mat på veien dit, også er vi sikkert der innen middagstid ellernoe" sa han og reiste seg. Han rakte hånden sin ned mot meg.

    Jeg tok den imot smilende før jeg klarte å dra meg selv opp ved hjelp av han. "Mer enn gjerne" 

    Jeg hjalp han med koffertene og vi gikk sammen ut av teltet. Caleb satt med hodet i hendene mens guttene satt rundt ham. Guttene så opp på oss, og idet de så koffertene ble de skjokkerte. 

    "Jeg går å pakker mitt" sa Jason hviskende. 

    Jeg så forvirret på han. "Hvorfor det?"

    "Jeg skal jo tilbake til huset, så jeg gidder ikke komme tilbake hit igjen" sa han.

    Jeg nikket. "Nå var du smart McCann"

    Han lo litt før han gikk inn i teltet.

    "Hvor skal du?" Spurte Chris idet han kom bort til meg.

    "Et sted der hvor en løgner ikke befinner seg" sa jeg enkelt. 

    Caleb så bort på meg med røde øyne og tårer nedover kinnene. Jeg følte skyldfølelsen komme over meg med en eneste gang jeg så han. Men for å skjule det så jeg bare vekk. 

    "Chachi, jeg er sikker på at han ikke mente noe vondt med dette" sa Chris rolig.

    "Nei, men det endte opp vondt. Du aner ikke hvor lenge han har løyet om alt dette. At en person klarer å holde en sånn ting hemmelig for så lenge er bare sykt." Sa jeg tilbake.

    "Jeg tror bare at han ikke ville at du skulle ende opp som han" sa han.

    "Jeg kommer aldri til å ende opp som han" sa jeg skarpt.

    "Chachi, slutt! Du vet jeg elsker deg, du vet jeg holdt sånne ting unna deg for at du skulle være trygg, du vet jeg holdt det med pappa og Chris unna deg fordi de ikke ville at du skulle vite det! Kriminalitet er ikke verdt det, så greit dra! Men dra hvis du lover å ikke blande deg inn i noe shit!" Ropte han plutselig. Jeg så på han som sto mellom guttene som satt, han hadde fortsatt røde oyne og tårer på kinnene. 

    Jeg så ned, for jeg kjent at tårene allerede var på vei. Å se han sånn gjorde vondt. For det var skjeldent jeg så han sånn. Jeg presset leppene mine sammen før jeg lukket øynene. Jeg hørte skritt mot meg, og et par sekunder etterpå kjent jeg noen armer rundt meg. Caleb. Jeg brøt ut i gråt idet jeg tok armene rundt ham og begravde ansiktet ned i nakken hans.

    Nå ble jeg usikker. Skulle jeg dra nå, eller vente de fem månedene som var igjen?

     

    Meer? Hva syns dere?

    TRENGER LITT FORSLAG TIL HVA SOM KAN SKJE FOLKENS! KOMMENTER UNDER!

    4 kommentarer?

    -Julie

     

  • 5

    You Promised (23) - Firework

     

    "Det der er bare så urettferdig"

    Det var det siste jeg hørte før jeg duppet av.

    ----------


    //dropp veska//

    "Mornings" sa jeg og satte meg vedsiden av Caleb. De hadde laget et bål litt nede ved stranden. Jeg hadde tatt på en bikini rett under disse klærne, fordi jeg visste helt sikkert at vi skulle bade idag.

     "Morn'a" sa Caleb. Chris satt rett vedsiden av ham. Jeg hadde enda ikke lagt fra meg tanken om at han var broren min. Eller ja stebroren min.

    (Ps: jeg vet ikke helt forskjellen på stebror og halvbror, hahah)

    "Skal vi spise masmellows til fokost?" Sa jeg med opptrekte øyenbryn.

    "Ja vi har vel ikke noe annet" sa Zac. 

    Jeg sukket før jeg reiste meg opp og gikk opp til teltet. Jeg rotet rundt i kofferten min etter posen med mat jeg hadde tatt med for emargancy haha. Jeg fant den og tok den ut.

    Det var en oreopakke, en stor brødpose, kalkunskinke og smørost. Jeg lot oreopakken være igjen i kofferten før jeg tok med resten ned til de andre igjen.

    Jeg rakte Caleb posen med mat. "Når fikk du det her egentlig?"

    "Jeg tok det med i tilfelle. Jeg dro på telttur med en gjeng gutter, jeg hadde vel fortventa noe sånt" lo jeg.

    "Du er en lifesaver" sa Taylor og hev seg på med de andre. Jeg tok en brødskive og tok en kalkunskive på. 

    Vi satt rundt bålet og spiste frokost mens vi snakket. Der var rart, men koselig.

    De hadde tømt alt, jeg hadde bare spist en brødskive siden de var så forbaska sultene. 

    "Takk for at dere sparte til lifesaveren da" sa jeg ironisk. 

    "Sorry Chachi, her ta litt mashmellow" sa han og rakte meg den store posen med mashmellows. Jeg tok den imot i samme sleng som en pinne.

    Jeg tok to mashmellows på pinnen og satte dem over bålet. Jeg tok dem tilbake igjem etter et par sekunder og spiste dem. De smeltet på tungen min. Mmmmhhmm.

    "Må si det ser bra ut Chachi" lo Chris. 

    "I know" sa jeg og ga han tommel opp.

    "La oss slukke bålet, ser ut til at det blir varmt idag" sa Jason. De andre nikket seg enige. Chris tok en bøtte og fylte den med vann nede ved havet før han kom tilbake klissvåt. 

    Han kastet vannet på det lille bålet og det sluknet kjapt. 

    "Du vet du bare kunne kasta deg selv over bålet altså?" Spøkte Zac. Vi lo alle sammen. Dere tok den ikke sant? Han er våt. Eller ikke sånn våt men ja you know what I mean!

     vi gikk sammen og fant et sted å sitte samlet. Jeg tok av meg klærne så jeg kun gikk i bikini og la meg rett ned på klærne mine. Jeg orket ikke hente håndkle og jeg gadd ikke ligge rett på sanden.

    Jeg tok opp telefon og skjekket instagram. Jeg så på videoen jeg hadde lagt ut av guttene som sukket på likt og jeg lo nok engang. Jeg så på kommentarene. 

    @ChloeMain: hotte gutter henger med deg? Wow wtf

    Jeg himlet med øynene. Bitch.

    @LindsayBreeland: jeg tviler på at de henger med henne. Tipper på at de spyr på henne, hahaha

    Fyfaen. Jeg satte meg opp og tok av meg solbrillene. Hvorfor follower de jentene meg i det hele tatt?

    @NickyGaay: hvor er du egentlig? Har du rømt fra oss din lille pyse? Takler du ikke sannheten om at du er stygg og patetisk?

    Okey nok er nok. Faen. Jeg hadde så lyst til å slå til dem akkurat nå. Med en stol. Midt i trynet.

    "Caleb kom hit" sa jeg kjapt med øynene klistret til telefonen.

    Han kom bort. Jeg ga han telefonen. 

    Jeg så øynene hans suse igjennom de tre kommentarene jeg hadde fått.

    "Hvem er de?" Sa han og stirret støgt på sjermen.

    "Bare skolens bimboer" sa jeg og trakk på skuldrene. 

    "What's up?" Sa Jason som satt rett vedsiden av meg. 

    "Blokker dem nå med engang Chachi,; jeg vil ikke høre fra dem igjen okey?" Sa han strengt og rakte meg telefonen tilbake. Jeg nikket.

    "Er du okay da?" Sa han rolig og satte seg foran han.

    Jeg lo smått. "Jada bare gå å bad ellernoe" sa jeg og dyttet han smått med foten.

    Han lo litt han og før han gikk. 

    "Hva var det om?" Spurte Jason.

    "Nei ikke noe, Men tok ikke Zac med seg gitar?" Sa jeg spørrende.

     "Jo Zac tok med seg gitar" svarte Zac som lå rett vedsiden av Jason. 

    "Ja kan ikke Zac være flink å hente Zac's gitar?" Smilte jeg mot Zac. (Nå blr det mye Zac her må jeg si)

    "Jo Zac kan være snill å gjøre det" lo han før han reiste seg opp og løp opp til teltene. Han kom etter litt tilbake med en gitar som han ga rett til meg.

    "Jeg visste ikke at du kunne spille gitar" sa Jason.

    "Det er mange ting dere ikke vet om meg" svarte jeg og tok gitaren på fanget. 

    "Kom igjen bli med å syng da!" Sa jeg glad. 

    "Hvilken sang da?" Spurte Chris.

    "Velg dere" sa jeg smilende og fikk øyekontakt med Chris. Han smilte et skjevt smil mot meg, men jeg ga han bare et gigantisk smil.

     

    "Åh hva med om vi synger firework!" Sa jeg glad idet alle satte seg i ring for å synge sammen. 

    "Firework? Kan du akkordene da?" Sa Taylor.

    Jeg nikket og smilte stort. "Men jeg kan love dere at jeg har verdens fineste stemme" sa jeg selvsikkert på tull.

    "Hahahahahahahahha" lo Caleb høyt rett etter jeg sa det.

    "Oh go fuck yourself Caleb" sa jeg.

    "Hahah det er bare hahahah du kan jo hahaha du kan ikke synge hahahahah" han falt bakover og holdt seg for magen mens han lo høyt 

    "Det er som om du er flinkere" sa jeg ironisk.

    Gutta lo men Caleb ble plutselig alvorlig og satte seg opp og pekte på meg.

    "Jeg er så mye flinkere enn deg. Jeg er flinkere enn usher. Flinkere Jaden smith. Flinkere enn Big Sean. Flin-"

    "Wow nå går du for langt her, ingen er flinkere enn biggie" sa Taylor.

    Alle ga han et wtf-blikk. Jeg bare lo litt.

    "Whatevs men jeg er flinkere enn alle, som innkluderer deg" sa han selvsikkert.

    "Og deg" sa Jason stille. Jg begynte å le av kommentaren hans mot Caleb. De andre bare lo av en eller annen grunn. 

    "Fin latter Chachi" lo Zac smått.

    Jeg bare lo videre. 

    "Men hvis Caleb er så mye flinkere enn Chachi, kan ikke dere to synge den hver deres gang så ser vi hvem av dere som er best" Sa Chris og fniste litt på slutten. 

    "I am in!" Sa Caleb og la hånden sin i midten. 

    "Må jeg?" Sa jeg sukkende. 

    "Ja!" Sa Caleb. 

    "I guess i am in too" sa jeg og la hånden min slapt over hans. De andre satte også hendene sine over våres før vi tok et lite "wooey" elns.

    "Greit Caleb begynner" sa jeg og ga han gitaren. 

    "No way in hell, du begynner" sa han og rakte meg gitaren igjen.

    "Nei du skal" sa jeg bestemt.

    Han prøvde å rekke gitaren tilbake til meg med han klarte det ikke. Jeg hadde nemlig armene i kryss.

    "Ugh greit" sa han irritert før han tok gitaren til seg og begynte å spille firework.

     

    //bare caleb på stranden da såklart//

    Vi klappet etter at han var ferdig. 

    "Good luck Chachi, det skal mye til for å slå det" sa han og blunket til meg.

    Jeg bare geipet tunge til han før jeg tok imot gitaren fra han. Jeg pustet godt inn og ut før jeg startet å spille.

     

    //Bare Chachi på stranden som sagt//

    De klappet høyt.

    "Fuck you and you freaking voice" sa Caleb og ga meg et drepende blikk på tull.

    "å så snilt av deg. Både meg og stemmen min elsker deg og" sa jeg.

    "Gutta hvem er best?" Sa Caleb og så utålmodig på dem.

    "La oss diskutere" sa Dean og viftet resten av gutta mot han. Han viftet både meg og Caleb vekk.

    Jeeez...

     

     

    Mer? Hva syns dere om delen? JEG HAR ENDELIG LÆRT MEG Å FÅ INN VIDEOER PÅ INNLEGGA MINE! JAAAA!

    4 kommentarer?

    -Julie

  • 4

    You promised (22) - "Oh no you didn't"

    Han så skjokkert ut for et lite sekund, men gikk kjapt bort til henne. Vel håper ikke han roter noe mer nå, for da skal jeg love dere at han er screwed.

    END!

    ----------

    Caleb kom inn i teltet til meg og Jason. 

    "Chachi, jeg beklager for å holde det skjult for deg i så mange år. Men jeg tror det på en måte var det beste for oss begge" sa han og satte seg foran meg. ganske nærme også.

    Jeg satte meg litt lengere unna han. "Jeg skjønner hva du mener men jeg sa du skulle være ærlig med meg Caleb. Jeg sa du ikke skulle lyve om noe mer og se hvor vi er nå" sa jeg.

    Han sukket. "Jeg skjønner."

    "Si alt det andre som du også har løyet om" sa jeg enkelt. 

    "Hva?" sa han forvirret.

    "Dette kan vel ikke være den eneste løgnen når det kommer til deg" sa jeg.

    "Eh vel, som sagt pappa var kriminell. men du var den eneste i familien som ikke visste det" sa han rolig.

    Jeg nikket.

    Han ventet på at jeg skulle bryte ut i tårer, eller i det minste vise litt følelser. Men jeg hadde bestemt meg for å ikke vise altfor mange følelser rundt disse guttene. De mener sikkert at jeg er teit og dramatisk allerede.

    "Og?" sa jeg spørrende.

    "Ehm, jeg har kjent guttene i flere år men det var først for to år siden jeg ble en del av den kriminelle gjengen." sa han.

    Jeg nikket.

    "Og hva mer?" sa jeg.

    "En siste ting jeg tror du kommer til å bli sint for." sa han.

    "Og det er?"

    "Du vet Chris" sa han rolig og så ned på fanget sitt. Jeg bare nikket. "Eh ja, han er broren vår" sa ha nervøst.

    "HVA?" ropte jeg skjokkert.

    "Ja, pappa hadde noe på gang med en annen dame mens han var gidt med mamma og den damen ble visst gravid. Så han er på en måte stebroren vår." sa Caleb. 

    "Pappa var utro?" sa jeg skjokkert.

    "Om pappa var utro? Vel spør Chris, for der har du beviset" sa han enkelt.

    "Hvordan kunne du sjule alt dette?" sa jeg skuffa. 

    "Jeg måtte Chachi, jeg hadde ikke noe valg" sa han.

    "KAN DU SLUTTE Å BRUKE DET SOM ER FUCKINGS UNSKYLDNING?" ropte jeg irritert. 

    Caleb så ut til å bli skremt av det plutselige utbruddet mitt. Jeg klarte å roe meg ned etterhvert. "Bare si det" sa jeg og så ned.

    "Jeg ville holde deg trygg. Dette er ikke den verden du bør leve i, det er ikke den verden jeg heller ville bli innblandet i. Men pappa fikk meg inn i den. Jeg gjorde en jobb med han, og etter et par dager hadde jeg allerede noen fiender! Du vet virkelig ikke hvordan denne verden er Chachi, og jeg vil ikke at du skal vite det heller! Det er derfor jeg sa ja til deg om å dra tilbake å studere neste år! Jeg vil at du skal kommer deg så langt unna oss som mulig. Du kan bli ettersøkt hvis du er med på et oppdrag. Til og med om du bare sitter i bilen." sa han forklarende.

    "Hvorfor fortalte ikke mamma og pappa meg?" sa jeg med blanke øyne og så opp på han. jeg så han rett inn i øynene mens jeg fiklet litt med fingrene mine. "Jeg mener, var jeg aldri til å stole på? Ville de ikke ha meg kanskje? De ventet bare på en gutt? hatet de meg?" bablet jeg idet han avbrøt meg.

    "Nei Chachi, mamma og pappa elsket deg. De ville bare holde prinsessa si trygg. Det samme vil jeg" sa han. 

    Jeg smilte skjevt før tårene begynte å renne smått. Caleb åpnet armene og dro meg inn i en klem. 

    Jeg klemte han hardt tilbake. 

    "Tilgir du meg?" sa han rolig midt i klemmen.

    Jeg trakk meg ut av klemmen, noe som gjorde at han også gjorde det.

    "Jeg var aldri sint på deg" sa jeg rolig denne gangen. "Jeg skjønner hvorfor du gjorde det du gjorde" 

    "Gjør du?" sa han skjokkert.

    "Vel ja, vi mennesker gjør alltid det vi tror er rett. Selv om det kan være det helt motsatte" sa jeg og sa han inn i øynene. Han nikket seg enig. 

    "Du er den beste søsteren noen, noengang kan ønske seg du vet det?" sa han og smilte stort. 

    "I know" lo jeg smått. Jeg dro han inn i en klem.

    "glad i deg sis" sa han

    "Glad i deg også bro" sa jeg tilbake og smilte litt.

     "Men nå kan du gå ut" sa jeg og viftet han ut.

    "Neeei hvorfor det?"  Sa han med babystemme og satte armene i kryss.

    "Fordi jeg skal skifte?" Lo jeg.

    Han sukket før han reiste seg leende og gikk ut av teltet.

    Finally alone. Jeg tok ut pysjbuksa mi fra kofferten sammen med en singlet og en hvit strikka, tjukk jakke.

    Jeg tok av meg de klærne jeg hadde på før jeg tok på meg det. Det var ikke all verdens plass i dette teltet men jeg fikk det til, tilslutt.

    Jeg gikk ut til guttene etter å ha tatt på de hvite conversene mine og gredd igjennom håret. 

    "Eh jeg går meg en tur" sa jeg og pekte nedover mot stranden. Jeg gikk kjapt vekk fra dem meg armene i kryss. Ikkr sånn bitchy i kryss men sånn, trekker meg sammen stående med armene i kryss' ish.

    Whatever.

    "Vent da" ropte noen bak meg. Jeg stoppet og snudde meg. Jason faktisk. "Kan jeg bli med?"

    "Ikke ta det ille opp Jason, men jeg vil helst bare være litt alene nå" sa jeg rolig. Han nikket forstående.

    Jeg snudde neg igjen og gikk ned til stranden. Mørket hadde lagt seg og det var noen få lys rundt her som nå var skrudd på. Jeg bare sto og så på havet flomme innover mot land forså å trekke seg tilbake. Jeg satte meg rolig ned og hvilte armene mine på knærne.

    Såå Chris er broren min. Pappa var kriminell. Caleb hjalp han. Caleb kjente gutta lenge før det kriminelle livet. Og alle visste det. Bortsett fra meg. Great...

     en tåre falt ned på kinnet mitt. Løgner. Kun løgner. De kan gjøre så mye med livet ditt. Akkurat nå, følte jeg bare at jeg var lei av å late som om jeg var glad. Som om ingenting sto i veien. Men jeg ville ikke at de andre skulle bry seg. De vil vel bare ha en herlig telttur. Derfor skal jeg prøve så godt jeg kan å skjule det. No matter what.




    "Hey" sa en stemme vedsiden av meg. 

    "Hei" sa jeg tilbake. jeg tørket kjapt tårene.

    "How you doooin?" Sa Jason med tullestemme. 

    Jeg lo litt. "Bare bra, hva med deg" sa jeg og smilte mot han.

    " i am good, thank you sooooo much for asking" sa Jason med en britisk aksent.

    Jeg lo og dyttet han litt på siden. Jeg så heller utover havet nå isteden for på han. 

    "Sikker på at det går bra?"

    Jeg nikket kjapt. "Blir du med på kveldsbad?" Smilte jeg stort.

    "Nå?" Sa han.

    Jeg nikket. "Kom igjen det blir gøy!" Sa jeg og reiste meg opp. Jeg tok av meg skoene og jakka kjapt.

    "Greit da" sa han. Han tok av seg skoene han også. Jeg tok av pysjbuksa og singleten så jeg kun sto i undertøy. Jeg ventet bare på at Jason skulle bli ferdig.

    Ikke stirr på magen hans. Ikke stirr på magen hans. Ikke stirr på magen hans. Jeg så heller utover havet isteden. 

    "LA OSS BADE!" Ropte Jeg høyt før jeg startet å løp nedover mot vannet. Jeg hørte Jason le men løp etter meg.

    Jeg kjente på vannet. Shiit så kaldt. Jeg gikk rolig uti og la på svøm når jeg kunne. 

    "Fyyyfaen så kaldt" sa Jason mens tennene hans dirret. 

    Jeg nikket meg enig. Jeg gikk litt lengere ut så jeg kunne dykke. Jeg holdt pusten godt før jeg dykket ned. Åh nå skulle jeg hatt svømmebriller!

    Jeg svømte opp igjen da jeg gikk tom for luft. Jeg fjernet håret fra ansiktet mitt, jeg hørte Jason bare lo. 

    "Åh så du finne det morsomt hæ mccann?" Sa jeg.

    Han nikket og holdt seg for magen leende. Jeg sprutet vann på han. Mye vann. Gliset til Jason ble fort borte.

    "Oh no you didn't" sa han  med poketface. 

    "Oh yes I did" sa jeg tilbake. 

    Jeg smilte stort. I det neste sekundet får jeg masse vann i munn av spurtinga tik Jason. Jrg begynte å spurte vann på han tilbake. Det ble bare til en stor vannkrig mens vi lo. 

     "Okeyokey jeg gir meg" sa han og løftet opp armene hans i fred. 

    Jeg lo før jeg sprutet på han en siste gang før jeg begynte å svømme innover mot land. Jason kom like etter. 

    Jeg gikk bort til klærne våre og startet å.kle på meg. Jason kom opp smilende i bokseren sin. Han flippet håret til siden flt han bustet til håret sitt.

    Shit han er deilig. Fyfaen den eightpacken, de musklene, de øynene og leppene. Hårt hans, alt. Han var bate perfekt.

    Glem det! Jeg sa ikke det! Virkelig, bare lat som om det ikke var der.

    "Liker du det du ser?" Sa Jason selvsikkert og blunket. Han startet å ta på buksa si.

    "Hvis du var en søppeldynge, hadde vel du vært den mest messye sv dem" sa jeg enkelt.

    Han lo. "I know you like it babe" sa han selvsikkert. "Skal jeg kanskje gå uten skjorte?" Sa han og blunket. Igjen.

    "Det beste for alle er vel at du beholder den på"

    Han bare lo og ristet på hodet. Jeg bare fniste og tok opp skoene mine i den ene hånden. Han tok sine sko i sine hender før vi startet å gå oppover mot teltene. Teltene var på gresset, men guttene sto og grilla på asfalten istad. Det skjønte jeg ikke stort av. 

    "Dagen bad det her da" lo Jason.

    "Ja" lo jeg tilbake  vi kom oss opp til de andre som enda bare satt der og snakka.

    "Jeg legger meg jeg. Natta folkens" sa jeg kjapt.

    "Natta" hørte jeg fra noen av dem. Jeg gikk inn på teltet til meg og Jason. Jeg fant frem nytt undertøy og skiftet det så kjapt jeg kunne. Jeg tok på meg toppen idet jeg hørte at Jason kom inn.

    Jeg lente meg ned og begynte å ta på pysjbuksa. 

    "Det der er bare så slemt" sa Jason og pekte på meg idet jeg snudde meg mot han.

    "Hva da?"

    "Du lente deg akkurat ned og tok på buksa da jeg kom inn. Du sto liksom med rumpa ut bare for å tease meg" sa han og pekte på meg.

    "Det kalles å kle på seg" lo jeg. 

    Han bare ristet på hodet med det 'sinte' fjeset hans.

    Jeg satte meg ned på soveposen før jeg satte beina inn. 

    "Natta Jase" lo jeg nok engang før jeg la meg godt tilrette.

    "Det der er bare så urettferdig"

    Det var det siste jeg hørte før jeg duppet av.

     

    Mer? Hva syns dere om denne delen da folkens? Kommenter litt mer enn bare 'mer' denne gangen vær så snill:)

    4 kommentarer?

    -Julie

  • 4

    You Promised (21) - "I'm Fine"

     

    jeg smilte litt. "Bli med å bad nå bigboy" sa jeg og reiste meg opp og dro han opp med meg.

    han lo og løp etter meg ned til vannet før vi løp ned til Zac og Taylor.

    ----------

    "Har dere pakket alt?" Sa Caleb.

    "Jeg tror det" sa jeg. De andre sa bare ja.

    "Okey Chachi trenger du virkelig så mye klær?" Sa Zac oppgitt og så på mine to store kofferter og en håndbagasje.

    "Gud vet hvor lenge vi skal være der! Og jeg har pakket med meg litt sko og og treningstøy i tillegg til vanlige klær sååå" sa jeg.

    Guttene sukket. Alle sammen. Det var faktisk litt kult å høre på.

    "Å Gjør det igjen!" Sa jeg smilende. 

    Jason så litt rart på meg. "Hva da?"

    "Sukk på likt, alle sammen! Jeg skal ta video" sa jeg og tok opp telefon. 

    "Okey en to tre" sa jeg. 

    De sukket forskjellig. 

    "Skal vi sukke på tre eller liksom det sekundet etter tre?" Sa Zac.

    "På tre folkens, en to tre" denne gangen funket det heller ikke.

    "Er det så vansklig?" Lo jeg.

    "Eh jaaa" sa Taylor.

    Okey det hørtes gay ut men whatevs.

    "Greit en gang til. En to oooog tre" funket enda ikke.

    "Kom igjen folkens" sa jeg. Jeg ville legge dette ut, så de bitchene i Spania ville se at jeg faktisk har kjekke og herlige venner.

    "En to TRE!" denne gangen funket det endelig!

    "Jaaaa" sa jeg glad.

    Jeg spilte av for dem og de lo. "Du hadde rett jo, det høres kult ut" sa Chris smilende.

    "Aww Chris. Det betyr mye når det kommer fra en datanerd" sa jeg og bustet til håret hans litr.

    Guttene lo og Chris bare skar en rar grimase som fikk meg til å le.

    "LA OSS DRA PÅ TELTTUR FOLKENS!" ropte Dean glad. 

    "Wooooohoo!" 

    Vi gikk ut alle sammen og Caleb la all bagasjen både i den ene 5 setersbilen og den andre 4 setersbilen.

    "Okey fordeling! Jeg kan ta med meg Zac, Taylor, Chris og Dean! Jason du tar med Chachi" sa Caleb.

    "Hey hvorfor skal jeg og Chachi bare være to?" Sa Jason.

    Resten hørte jeg ikke. For på andre siden av skogveien fikk jeg øye på Jake.

    Han fikk øye på meg også, vi var jo nærmest naboer...

    Jake blunket til meg med et Kjekt smil. Jeg bare stirret på ham. Jeg klarte ikke ta vekk øynene mine fra han. Jeg savnet ham så innmari mye, at jeg nesten kan høre hjertet mitt brekke.

    "Chachi går det bra? Hva ser d-" Jason hadde snudde seg i retningen mot Jake.

    "Piss of Henricson! Ingen vil ha deg her"  ropte Caleb. Jason så sint ut han også. 

    "Det ser ut som Chachi vil noe annet" ropte han tilbake. 

    "Okey nok er nok" sa Jason og strammet musklene sine og skulle til og løpe bort. Men jeg stoppet han.

    "La oss gå. Han er som sagt ikke verdt det" sa jeg rolig. Jo han er verdt det. For deg Chachi.

    Hvorfor snakket jeg akkurat i tredjeperson?

    Jake vinket med et smil, men jeg bare viste han midtfingeren. Han mistet smilet og snudde seg før han gikk videre inn til sitt hus.

    "Oo buuurn" sa gutta i nunn på hverandre. Jeg ga dem highfive etter tur.

    De andre satte seg i bilene bortsett fra Caleb og meg. 

    "Jeg er stolt av deg sis. Det ser ut som du har kommet deg over han" sa han og ga meg en klapp på skulderen.

    "Takk Caleb. Det betyr mye" sa jeg. Faen jeg er jo ikke over han. Men det betydde så mye for meg at Caleb faktisk var stolt av meg. Jeg har aldri hørt ham si det. TIL MEG. 

    Vi klemte det ut før vi satte oss i hver vår bil. Jason kjørte og jeg satte i pasasjersetet ved siden av ham.

    Han startet å kjøre i kurs ut av skogen. 

    "Går det bra med deg?" Sa Jason rolig.

    Jeg kremtet og nikket."Det går helt fint"

    Jason sukket før det ble litt stille.

    "Det går ikke bra, jeg kan se det på deg Chachi" 

    "Skaff deg briller da" lo jeg og så rett frem. 

    Jeg orket ikke å diskutere det mer så jeg skrudde på radioen.

    'Leave the pieces' av The Wreckers kom på. 

    "What a bad timing..." mumlet jeg og så ut vinduet.

    "And it's alright, yeah I'll be fine, don't worry bout this heart of mine. Just, take your love and hit the road" sa hun.

    Jason skiftet kanal. Jeg prøvde bare å holde tårene tilbake så godt som mulig.

    "Åh jeg elsker den sangen!" Sa Jason idet 'Rather be' kom på.

    "Ja den er sykt bra" smilte jeg meg enig.

     vi begynte begge å synge på likt. "When i am with you, There's no place i'd raaaatheeeer beeee" sang vi høyt.

    Jeg lo litt, det samme med han og sangen fortsatte.

    Vi sang og sang og sang og sang helt til gps-en sa at vi ndelig var fremme. Vi hadde kjørt i tre timer nå. Men jeg og Jason sang så mange forskjellige sanger at tiden bare føk avgårde.

    "Dere syns ikke dere sang litt høyt da?" Sa Dean leende.

    "Nææh who cares" sa jeg.

    "Jeg vet ikke jeg, kanskje Taylor som lå oh sov da dere starta og dere vekket ham hver eneste gang han duppet av" lo Dean.

    Jeg lo før vi tok ut bagasjen ut. Vi hadde 3 telt. 1 3mannstelt og 2 tomannstelt.

    "Okey så jeg og Dean og Zac kan sove sammen. Jason og Chachi sammen og Taylor og Chris sammen. Høres det greit ut?" Sa Caleb.

    Jeg smilte mot Jason som gliste mot meg.

    ~~

    "Okey hva faen er det her forno?" Sa jeg og pekte på teltet som jeg egenrlig skulle sette opp. Jason trodde ikke jeg klarte det så vi vedda. Og jah.. det ser bare helt ... surrete ut.

    "Greit min tur til å prøve" sa han. Jeg sukket og gikk litt unna så han kunne gjøre det. Etter et kvarters tid var teltet oppe. 

    "Faen" mumlet jeg.

    "Jaaa! Du frøken, skylder meg 50 dollar" sa han glad og pekte på meg.

    "Sorry jeg har ikke med penger ut i villmarka" sa jeg ironisk.

    "Kaller du dette villmarka?" Sa Jaaon og pekte på stranden og palmetrærne rundt oss. "bare shut up og gi meg pengene" sa han.

    Jeg sukket før jeg gravde i baklomma mi etter de 50 dollarene. Jeg tok dem ut og ga dem til han som smilte fornøyd. Jippi nå er jeg blakk også.

    Vi spaserte sammen nesover mot stranden og stoppet mellom asfalten og selve sanden. Vi satte oss begge på en stor stein som var der.

    "Du vet den siste setningen minnet meg på det ene ranet jeg hadde i New York. Jeg hadde pistol i den ene hånden og en stor bag i den andre og bare' shit up og gi meg pengene' " jason lo litt mens han immiterte seg selv.

    Jeg lo litt. "Jason kan jeg få spørre deg om noe?"

    Han nikket.

    "Har du noen gang drept noen under et ran?"

    "Ikke nødvendigvis, men jeg har drept noen som visste mer enn de skulle og kunne fått oss i fengsel" sa han.

    Jeg nikket. "Jeg lurer på om Caleb har gjort noe av det. Veit du om han har? Han snakker ikke mye med meg lenger. Det er som om han stenger meg totalt ute av livet sitt" mumlet jeg.

    "Jeg tror ikke Caleb lar så mange komme inn på seg" sa Jason rolig.

    "Calrb vet alt om meg. Absolutt alt, mem jeg vet nesten ingenting om han lenger. Og egentlig gjør det litt vondt" sa jeg.

    Noen kremtet bak oss og vi snudde oss kjapt. Caleb.

    "Jason kan du la meg og Chachi være litt alene?" Sa han rolig. "Gå med meg" sa han.

    Jeg tok av meg skoene, det samme med han. Vi begynte å gå nedover mot havet i stillhet før vi satte oss nærme havet men på tørr sand.

    Guttene hadde begynt å grille i og med at klokken nærmet seg 19.

    "Chachi, jeg vet jeg har stengt deg ute og aldri fortalt deg så mye om hvordan jeg har det men, du må huske at jeg kune gjør det for ditt eget beste. Og nå lover jeg å fortelle deg noen ting, selv om du kommer til å bli veldig sint på meg. Så ikke avbryt meg før jeg er ferdig" sa han rolig og så litt fra meg til utover havet.

    Jeg nikket som svar.

    Han pustet ut og gjorde seg klar. "Du vet den kvelden ved ulykken?"

    Jeg nikket. 

    "Husker du at jeg ikke var der hele dagen?" Sa han og satte seg litt unna meg.

    Jeg nikket. "Ja du jobbet med det prosjektet du hadde" sa jeg.

    Han nikket. "Jaaa eh det var liksom løyn. Jeg hadde mitt første oppdrag den dagen" sa han. Jeg ble litt skjokkert men holdt grimasen. "Vi haddr bombet lokalet til fienden vår" sa han.

    "Vent sa du vi?"

    Han nikket. "Eh jeg vet ikke om du visste men... jeg ble ikke kriminell helt ut av det blå. Eh.. ja... ehm...eh.. ja pappa.. han var også... kriminell" sa han.

    "HVA?" ropte jeg

    "Ikke avbryt vær så snill. Jeg er ikke ferdig" sa han kjapt. Jeg holdt det inne og bet tenna sammen. "Og fienden fant det ut. Senere den dagen da det nærmet seg kvelden, så skulle mamma og pappa på date. Og da de kjørte til resturangen, ble de forfulgt av en bil. Og etter en stund, eksploderte bilen dems. Og ja... det var fienden."

    Jeg ble skjokkert. Jeg var stum, hadde ikke ord for hva han fortalte.

    Jeg kremtet. "Ehm takk for at du fortalte meg sannheten" sa jeg rolig før jeg reiste meg opp, enda skjokkert.

    "Går det bra med deg?" 

    "Bare la meg være litt i fred. Eh, du kan bare gå til de andre" sa jeg og bet meg i leppa og så utover solnedgangen.

    "Er du sikk-"

    "Ja bare gå" sa jeg.

    Han nikket og gikk. Jeg holdt meg for munn for å ikke bryte ut i gråt. 

    Calebs POV

    Jeg gikk tilbake igjen til gutta som satt og spiste på et teppe utenfor teltene. 

    "Hvordan gikk det?" Spurte Jason.

    "Hvordan gikk hva?" Sa Zac.

    "Jeg fortalte henne om ulykken" mumlet jeg og satte meg mellom Jason og Zac.

    "Og?" Jason ville at jeg skulle fortsette.

    "Jeg vet ærligtalt ikke, hun begynte ikke å gråte engang. Jeg blir litt bekymra" sa jeg rolig.

    "Ha gaaayyy" sa Taylor.

    Alle ble stille og snudde seg mot han. 

    "Hvis du vil leve holder du kjeft" sa jeg.

    Han holdt kjeft med en gang.

    "Du vil ikke gå å skjekke om hun har det bra da Jason?" Spurte jeg.

    "Jeg?" Spurte han.

    "Ja, jeg tror du er den eneste hun stoler på akkurat nå" sa jeg rolig og så vekk. 

    Jason sukket og klappet meg på skuldra før han reiste seg opp. Han gikk mot stranden.

    End!

    Jasons POV

    Jeg gikk nedover mot der hvor Chachi stod. Jeg kunne ikke se henne så godt, men jeg kunne hvertfall se henne.

    Jeg gikk nedover sanden mens jeg stirret på henne. Plutselig falt hun sammen Ned på sanden.

    "Chachi!" Ropte jeg og løp kjapt resten av veien bort til henne. Jeg hørte henne hulke smått. 

    Jeg slang meg ned vedsiden av henne og tok armene rundt henne. Jeg klemte henne mot brystet mitt.

    "Han.. han løy Jason. Han løy" hulket hun. 

    Det gjorde vondt å høre det. Det gjorde virkelig vondt. Wow har jeg blitt...myk?

    Jeg strøk henne opp og ned på ryggen, og utrolig nok roet hun seg ned etterhvert.

    "Går det bra?" Sa jeg idet hun reiate seg brått opp.

    Hun tørket tårene. "Det går fint"



    Jeg og Chachi startet å gå i stillhet oppover til teltet. Alt jeg hørte var snufsinga hennes. 

    "Visste du det?" Spurte hun plutselig.

    Hva skulle jeg si? Skulle jeg bare si sannheten eller lyve? Kommer caleb til å klikke på meg hvis jeg sier sannheten.

    "Ehm kind of" sa jeg rolig.

    Hun nikket. "Okey" sa hun. Nå visste jeg at hun virkelig ikke hadde det bra.

    "Chachiiiii" sa gutta når vi var rett ved hytta.

    Chachi ignorerte dem og gikk rett inn i teltet. 

    "Dude jeg trodde du skulle snakke med henne?" Sa Caleb irritert.

    "Ja snakke med henne. Ikke kurere henne. Caleb hun har det vondt. Værre enn før, det skal jeg love deg" sa jeg rolig.

    Han sukket. "Nå har jeg ødelagt hele turen. Great" sa han ironisk.

    "Jason?" Ropte Chachi fra teltet. 

    Jeg gikk fra gutta og inn på teltet. "Ja?"

    "Eh kan du hente Caleb for meg?" Sa hun spørrende mens hun fiklet med fingrene. 

    Jeg smilte skjevt før jeg nikket. Hun satt i hjørnet av teltet med en hettegenser på nå. Ikke at det var superkaldt akkurat.

    Jeg gikk tilbake til guttene. "Caleb, hun vil snakke med deg" sa jeg.

    Han så skjokkert ut for et lite sekund, men gikk kjapt bort til henne. Vel håper ikke han roter noe mer nå, for da skal jeg love dere at han er screwed.

    END!

     

    Meeer? What do you thiiink? Dramaet er på igjen peeps.

    4 kommentarer?

    -Julie


     

     

     

  • 5

    You Promised (20) - "I Promise"

     

    Vi koste oss hele kvelden alle sammen.

     Det var bare en herlig dag som gikk i ett.

    ----------


    //ikke veska og solbrillene//

    "God morgen" sa jeg smilende idet jeg så alle sitte rundt frokostbordet.

    "God morgen" hørte jeg dem mumle i munn på hverandre.

    Jeg satte meg mellom Caleb og Dean med Jason ovenfor meg. Zac satt ved siden av Dean igjen og Jason satt på andre siden av Zac. Chris satt vedsiden av Caleb og mellom Chris og Jason igjen, der satt Taylor.

    "Sitter du å skjekker oss ut eller Chachi?" Lo Zac. 

    Jeg ristet kjapt på hodet. "Eh neida" 

    Guttene lo litt. 

    "You sure didn't" sa Chris ironisk. 

    Jeg geipet mot han. "Nei seriøst det var ikke det jeg tenkte på" sa jeg og trakk på skuldrene.

    "Hva tenkte du på da?" Spurte Taylor.

    "Dere vet jeg er her for kun et år sant?" Sa jeg for å forsikre meg om det.

    Det neste sekundet så jeg alles munn bortsett fra Dean og Caleb sine, henge nede.

    "Og det er nesten bare 5 månder igjen til at jeg drar tilbake til Spania igjen for å studere. Det er akkurat 5 månder 1 uke og 6 dager igjen til jeg drar. Kan vi ikke gjøre noe minneverdig som jeg vet jeg kommer til å huske. Forsi jeg vet aldri om jeg kommer til å se dere igjen etter de 5 måndene her" sa jeg rolig. "Eller Caleb møter jeg sikkert men dere andre... dere har blitt en så stor del av mitt liv, at...jeg har liksom glemt hvordan det er å være uten dere. Høres det helt på bærtur ut, eller går det greit?" 

    Guttene så fortsatt skjokkert på meg. Dean og Caleb fniste litt for seg selv.

    Jason 'våknet' plutselig Og smilte skjevt. "Nei, det høres helt fornuftig ut" han hvisket det nesten. 

    Jeg smilte skjevt mot han også.

    "Hva med campingtur?" Sa plutselig Zac.

    "Campingtur?" Sa jeg spørrende. "Dere har ikke engang en campingbil" 

    Guttene lo høyt.

    "Nei men vi kan jo ha telttur da?"

    "Ja det høres gøy ut!" Sa jeg.

    "Skal vi dra imorgen? Jeg vet om et sted et par timer herfra med bil som vi sikkert kan kræsje. Blir dere med?" Sa Taylor. 

    Jeg lo litt av ordbruken hans men nikket. 

    "Her gikk det litt fort, så vi skal på telttur nå plutselig?" Sa Jason forvirret.

    "Ja Jase, og følg med nå. Dette blir gøy" sa jeg smilende.

    Jase? Når begynte jeg å kalle han Jase?

    "hvor skal vi da? Håper det er nær en strand!" Sa jeg og smilte stort mot Taylor. 

    Han nikket. "Stranden er bare to minutter unna, du kan se den fra der hvor vi skal være" sa han.

    "Hvor lenge skal vi egentlig være der?" Spurte Chris.

    "Så lenge vi vil. Og når vi blir lei kan vi dra tilbake igjen." Sa Caleb som et forslag.

    Vi nikket oss alle enige bortsett fra Jason. "Kom igjen Jason" sa de andre.

    Han trakk på skuldrene. "I don't know guys, jeg følern ikke" 

    "Kan du prøve å tenke positivt på dette innen imorgen? Så får vi se om vi drar. For hvis en av oss ikke drar, drar vel ingen av oss" sa jeg.

    De nikket seg enige kjappere enn lynet. Okeyy???

    Han sukket. "Jeg skal tenke på det" sa han og smilte skjevt.

    Jeg smilte før jeg tok en sandwich på tallerkenen min og begynte å spise. De andre var allerede ferdige så de bare snakket om en eller annen fotballkamp som kom senere. 

    Jeg bare tenkte litt på Jake. Jeg savnet ham. Selvom han faktisk knuste meg, så elsker jeg han fortsatt. Jeg kan virkelig ikke tro jeg sa det men jeg mener det faktisk. 

    Skulle ønske alt bare var som før.

    Alt var bare så mye bedre og problemfritt. Eller ikke problemfritt med tanke på mmobbinga og det at vi holdt på å miste huset. Men ellers likte jeg det livet. Jeg likte å danse hele dagen. Jeg likte å alltid ta penger fra Caleb og dra å spise et sted der hvor ingen kunne se meg. Jeg likte at jeg ikke visste om at Caleb var kriminell. Jeg likte at jeg ikkr hadde så mange klær. Jeg likte at jeg ble glad for den minste ting. Og sist men ikke minst, jeg likte at jeg aldri var guttrmagnet.

    "Chachi, har du tenkt å spise resten?" Sa Zac og pekte på sandwichen min jeg såvidt hadde rørt. 

    "Nei bare ta den du, jeg mista matlysten." Sa jeg og ga han tallerkenen med et så ekte smil som mulig. Jeg tok heller et eplet fra kurven og reiate meg opp. "Jeg er oppe på rommet mitt hvis det er noe" og med det gikk jeg.

    Jeg la meg ned på senga etter å ha låst døra. Jeg kastet fra meg eplet og det landet på gulvet litt unna meg.

    Jeg snudde meg på magen og begravde ansiktet ned i puta. Tårene startet å renne og følelsen jeg hadde for et par dager siden kom tilbake. Jeg hadde bare lyst til å dø med denne følelsen i hendene. 

    "Chachi? Skal du bli med på stranda?" Spurte Jsons stemme utenfor. Han prøvde å åpne døra men det gikk ikke.

    "Ja! Bare dra dere, jeg tar dere igjen" sa jeg høyt.

    Jeg prøvde å høres så normal ut som mulig. Jeg tørket tårene og skjekket meg i speilet.

    Det så greit ut. "Chachi går det bra der inne?" Spurte han rolig plutselig.

    "Jada det går fint, jeg kommer snart! Bare gå" 

    Han sukket høyt før jeg hørte trinnene hans lenger vekk. Jeg gikk inn på wwalkincloset og fant frem en bikini. Selvtilliten min var ikke helt på topp nå for tiden, men den var liksom helt grei. Jeg følte at jeg hadde en helt grei kropp på en måte.

    Jeg tok på noe kjapt over, singlet og shorts. Før jeg fant frem et par solbriller og en strandveske. Jeg puttet det jeg trengte oppi før jeg kjappet meg ut etter dem.




    //dette over den rosa bikinien over//
     

    Jeg møtte dem halveis på vei til stranda og smilte mot dem. Ikke alle var med. Det var meg, Zac, Jason og Chris.

    "Hvor er Caleb?" Spurte jeg Jason.

    "Han orket ikke å bli med, så da dro vi. Det samme med Dean og Chris" Svarte han. 

    Jeg nikket som svar. "Åå jeg gleder meg. Det er så lenge.siden jeg har vært på stranden" sa jeg smilende. Vi var i begynnelsen av Mai og solen skinte som bare det.

    Meg og Jake hadde blitt sammen i oktober, men det endte midt i april. Gøy...

    Vi kom frem og fant oss et sted der hvor solen skinte godt. Jeg la håndkleet mitt ned og satte meg ned på det. Jeg la veska vedsiden av meg på høyre side.

    På min venstre side lå Jason og vedsiden av han igjen lå Zac. Og ytterst der igjen lå taylor.

     Guttene tok kjapt av seg genserne og la seg ned med solbriller på. Jeg reiste meg og tok av meg både shortsen og singletten. Jeg la meg ned og akkurat da merket jeg at guttene stirret på meg. 

    "Noe spesielt dere ser etter?" Lo jeg.

    De stirret på litt på overarmen min. Den venstre. Jeg visste jeg hadde et stort arr der, jeg ville bare ikke høre dem si det.

    Jeg mistet fliret rundt munnen og bare stirret på ned på fanget. Jeg tok heller opp solbrillene mine og tok dem på. Jeg satte øreproppene mine i øret og la meg ned og satte på.musikk. guttene la seg ned også, og jeg tror vi bare skulle late som om dette aldri skjedde.

    Jeg hatet det arret. Jeg kan ikke skjønne at det enda ikke har grodd. Det er en god stund siden det skjedde, så det at det enda er der gjør bare vondt.

    Vi lå der i stillhet for omtrent en halvtime, men jeg hørte dem ikke for jeg hadde på musikk. 

    Plutselig er det noen som skygger for sola. Jeg åpner øynene og tar av solbrillene. Zac står foran både meg og Jason med Taylor bak seg. 

    Jeg tok kjapt ut ørepluggen. "Skal dere bli med å bade?" Spurte han.

    Jeg ristet på hodet og la meg ned igjen. 

    "Jeg blir her" sa Jason rolig. Jeg tok på solbrillene igjen og lot en plugg være inne og en ute. 

    Meg og Jason bare lå i stillhet for et par sekunder før han begynte å snakke.

    "Det blir gøy med Telttur imorgen da" sa han.

    Jeg tok kjapt av meg brillene og la fra meg musikken. "Så du blir med?" Sa jeg glad.

    "Det skader vel ikke" sa han og trakk på skuldrene. Jeg satte meg opp og ga han en liten klem. "Tusentusentusentakk Jason! Det kommer til å bli supergøy" sa jeg.

    Han smilte. "Men jeg bare lurer på en ting" sa han.

    "Skal du spørre om arret?" Spurte jeg han.

    "Eh nei ikke egentlig, men jeg hadde likt å vite hva som var bak det" sa han.

    Jeg sukket. Bare si det Chachi. Det skader ikke. "Jeg ble banket opp da jeg var 14. Dette arret er fra et knivstikk jeg fikk da" sa jeg og så utover havet. Zac og Taylor la seg på svøm. 

    "Wow" sa Jason rolig. "Hvorfor ble du..?"

    "Jason jeg har blitt mobbet så lenge jeg kan huske. Jeg kan ikke huske en eneste gang jeg faktisk har hatt det gøy ved å være på skolen eller rundt andre mennesker. Den eneste vennen jeg hadde var Caleb, og han var nesten aldri hjemme. Da mamma og pappa døde ble det vare værre. Folk begynte å gjøre narr av meg fordi jeg tok det ganske tungt. Etter at Caleb sa at han faktisk var kriminell og at han hadde gjort det helt siden de døde, gjorde egentlig ingenting bedre i første omgang, men der tok jeg feil. Jeg ble kjent med dere og det tror jeg er det beste som noen gang har skjedd meg" jeg sukket. Endelig fikk jeg det ut. 

    Jason satt der med munnen åpen. 

    Han bare satt der skjokkert og stille. 

    "Har duuuu tenkt å si noe eller?" Lo jeg nervøst.

    han sukket og så trist på meg. "Jeg syns det bare er litt utenkelig at du liksom" sa han og prøvde å finne ut hva han skulle si.

    "-ble mobbet?" Fortsatte jeg for han. 

    Han nikket rolig.

    jeg lo litt. "Vel jeg har blitt det og drt er egentlig det som på en måte har gjort at jeg ikke stoler så veldig kjapt på folk. Jeg er redd de plutselig skal ombestemme seg og gå tvers imot meg" sa jeg.

    Jason smilte skjevt. "Chachi jeg lover deg, jeg skal aldri gjøre det mot deg" sa han.

    "lover er et sterkt ord Jason. Du trenger ikke ha et løfte du ikke kommer til å følge" sa jeg rolig og så han inn i øynene.

    "men jeg veg jeg kommer til å holde det. I promise" sa han.

    jeg smilte litt. "Bli med å bad nå bigboy" sa jeg og reiste meg opp og dro han opp med meg.

    han lo og løp etter meg ned til vannet før vi løp ned til Zav og Taylor.

     

    mer? Jeg vet jeg vet, "verdens værste blogger". Mye som har skjedd i det siste så har ikke hatt mye tid.

    skal prøve å klare å skrive et par deler i helga så jeg kan ha maraton! Kommenter under om hvilken dag som passer dere også ser vi hva flertallet syns!

    4 kommentarer?

    -Julie

     

  • 4

    You Promised (19) - "DESSERT"

     

    Jeg nikket. "Men jeg håper jeg ikke får det samme marerittet nå, natta da" sa jeg.

    "Natta"

    ----------

    Dagene gikk og jeg hadde hatt den samme drømmen nesten hver natt. Eller det blir vel om til et mareritt da.

    Det gjorde at jeg ikke fikk sove nok de nettene jeg trengte søvn. 

    Men en ting er jo positiv. Jeg og Jason har blitt bedre og bedre venner i det siste. Og nå er det nesten et must å være med han.

    Han viste seg faktisk å være en herlig gutt med en helt forferdelig fortid.

    Det var en gang jeg var på nippet til å fortelle han alt. Men jeg turte ikke. Jeg var redd for at han skulle forandre synspunktet han hadde om meg.

    Det med marerittene har jeg ikke fortalt Caleb enda. Det har omtrent foregått i 2 uker nå. Og det var bare den ene gangen jeg sov med han. Resten av de dagene sov jeg alene.

     Jeg hadde også begynt å trene mye, og jeg tror ikke jeg er over Jake enda. Han hadde jeg ikke sett på ja 2 uker ellernoe.

     Akkurat nå satt hele min nye familie rundt bordet og spiste middag. Jeg og Caleb hadde vært flinke og laget middagen idag!

     

     "Kan du lage litt mer enn dette? Jeg føler meg sunn" sa Jason.

    "Og det er negativt fordiii?" Sa jeg og Caleb på likt..

    "Eh duuh, jeg er ikke sunn" sa han dumt.

    Zac og taylor lo. Jeg bare fniste litt.

    "Jada jeg lager dessert" sa jeg.

    "Åh jaaaa! Lag noe godt! Lag noe med skjokolade! Og krem! Og sukker! Og alt det usunne du finner!" Sa Jason ivrig. 

    Nå lo alle. "Da må du handle" sa jeg.

    "Jeg gjør alt for å få dessert" sa han smilende. Jeg bare smilte tilbake og fortsatte å spise.

     Etter å ha rydda kjøkkenbordet etter mat, skrev jeg ned de inngrediensene vi manglet. Guttene visste ikke hva jeg skulle lage. Men jeg visste akkurat hva jeg skulle lage.

    Jeg skrev ned det jeg manglet for de kjente skjokolade muffinsene min mor alltid pleide å lage. Det var hennes spesialoppskrift. Hun lærte meg den da jeg var 12. 

    Jeg skrev også ned hva jeg trengte for oreo-ostekaken. Den hadde ikke ost i seg da såklart haha. Den inneholdt lag med både krem, skjokolademoouse med biter av skjokolade, og litt oreo innimellom dem.

    "Her er det jeg trenger, du må handle kjapt for jeg vil helst være ferdig innen klokka ti" sa jeg og rakte arket mot Jason som satt og så på TV.

    Han sukket. "Greeeeit. Du kan være glad jeg gjør dette, flr jeg vil bare ha noe med skjokolade"

    Jeg lo. Han reiste seg og tok imot handlelappen. "Caleb du blir med meg" 

    "No way in hell" sa Caleb kjapt.

    "Dean?"

    "Javel" sa Dean når han så alle blikkene rettet mot han.

    "Kos dere" sa jeg når de satte kurs mot ytterdøra.

    "We sure will" sa Jason ironisk før døra blir slamret igjen.

     Jeg satte meg ned ved siden av Chris og så på tv helt til de kom hjem igjen med 3 fulle poser.

    Jeg så skjokkert på dem. "Vi trengte ikke på nær så mye som dere kjøpte" sa jeg.

    "Nei men vi kjøpte litt øl N' stuff" sa Jason og tok dem med seg inn på kjøkkenet. Det samme med Dean.

     "Nå kan dere gå ut og finne på et eller annet helt til jeg er ferdig. Det skal bli en overraskelse" smilte jeg.

    "Vær så snill. Jeg vil se på deg bakeee" sa Jason sutrende. 

    Jeg lo. "Get out" 

    De gikk ut og tok med seg resten av gutta. "Vi drar ned på stranda, ring oss når du er ferdig" sa Caleb.

    Jeg nikket som svar føe jeg vinket til dem helt til de gikk.

    Dette skal bli gøy!

     Jeg startet først med å lage skjokolademuffinsene. Røra ble kjapt ferdeg og jeg satte dem i muffinsformer. Jeg satte dem i ovnene på 25 minutter før jeg begynte på oreo-ostekaken. 

    Etter omtrentlig 2 timer og 30 min var jeg endelig ferdig med absolutt alt. Også med å rydde. Jeg ringte Caleb og sa de kunne komme. Jeg tok med desserten inn til stua og la det på stuebordet mellom TVen og sofaen.

    "VI ER HJEMME" ropte Jason glad. Han løp rett inn på kjøkkenet, men så at jeg ikke var der. Jeg vinket til han idet han så meg inne på stua. 

    "DESSERT" sa han glad og løp rett forbi meg.



     
    //sånn omtrent//

    "Åh jeez dette var godt" sa Jason med munnen full av muffins. Det samme med de andre. Den eneste som manglet var Caleb.

    "Hvor er caleb?" Jeg tok enda en bit av muffinsen min.

    "Jeg er her" sa han og kom inn på stua smilende. "Skulle bare ta en telefon"

    Jeg nikket. "Forskyn deg du" lo jeg

    "Er muffinsene til..?" Han rakk ikke å bli ferdig med setningen før jeg nikket.

    "Ååh Chachiii jeg elsker deg" sa han og ga meg en stor klem

    "Jeg veet" sa jeg tullete.

    Vi koste oss hele kvelden alle sammen. 

    Det var bare en herlig dag som gikk i ett.

     

    Beklager for en superkort del og beklager for lite blogging. Hehe har fått meg jobb nå så er lott opptatt på fritiden min også. 

    mer? Hva tror dere skjer videre?

    4 kommentarer mine superherlige lesere?

    -Julie

  • 3

    You Promised (18) - Movienight

     

    "Slutt å spørre om det" sa jeg irritert før jeg gikk ut av stua og løp heller opp trappen Og inn på rommet mitt. Jeg lukket døren bak meg før jeg tok sats og hoppet på senga.

    Great day...Yeshh....

    ----------

    Jeg satte meg opp med ryggen inntil sengehodet. Tårene rant nedover kinnene mine. Tenk at jeg har mistet Jake? Hvordan kunne han gjøre noe sånt mot meg? Elsket han meg eller ikke? Tenk at alt vi hadde... det vi gjorde... alt. Alt var bare fake. Det. Er. Sykt.

    "Chachi kan du åpne?"

    "La meg være" sa jeg og prøvde å høres normal ut. 

    "Du er søsterem min, jeg kan ikke det. Jeg må vite det for det ødelegger deg nå" sa Caleb.

    Jeg sukket før jeg tørket tårene. Jeg reiste meg opp av senga og gikk bort til døra. Jeg åpnet den rolig og gikk tilbake til senga. Caleb lukket døra etter seg og låste.

    "Jeg skal si deg hva som skjedde" sa jeg rolig og tuklet litt med fingrene mine. "Men du må love meg å ikke gjøre noen ting mot Jake eller brødrene hans."

    Han sukket. "Må jeg love deg det?"

    Jeg nikket dønn seriøst. 

    "Greit, jeg lover"

    "Okey eh først og fremst så var han aldri den fyren jeg trodde han var. Han skyldte alltid på broren sin når det egentlig var han selv som hadde gjort det. Eh ja han hadde planlagt alt. Han har prøvd å få meg ut av veien for" jeg klarte ikke å fullføre.

    "For hva da?" Sa han rolig. Han satt ovenfor meg. Han strøk meg litt opp og ned på armen. Det var det mamma pleide å gjøre. 

    "For å drepe dere i denne gjengen, men førat ville han drepe meg" jeg så på han mens jeg prøvde å holde tårene tilbake. Det føltes rart å si det som om det ikke betydde noe. 

    Calebs utrykk var vanskelig å forstå. "Jeg skal slå han så hardt at-"

    "Caleb" sa jeg advarende. 

    Han sukket. "Kan jeg ikke bare banke han en hang hvertfall?" Sa han oppgitt.

    "Du lovte. Så nei"

    Han sukket enda engang. "Kom her" han åpnet armene sine.

    Jeg gikk rett inn i dem. Jeg begravde ansiktet mitt i nakken hans Mens jeg gråt stille."Caleb hvorfor gjør det så vondt?" Hulket jeg.

    "Det gjør vondt nå. Men du kommer over det" sa han rolig og strøk hånden sin på håret mitt.

    "Jeg vet ikke om jeg klarer det" sa jeg.

    "Du er Chachi Rivers" sa han. Det ble litt stille. "Du kan klare alt"

    Han la seg ned med meg etter. Vi ble bare liggende i stillhet. Ikke klein eller pinlig. Bare rolig og deilig stillhet.

    "Klokka nærmer seg halv tre, gå å skift så vi kan trene litt da" han hann og klappet meg kjapt på ryggen to ganger.

    "Okey" sa jeg og reiste meg opp. Jeg gikk rolig bort til walkincloset og fant frem noe jeg kunne trene i. Jeg tok det med inn på badet og skiftet der.


    //den svarte shortsen//




     "Let's go" sa jeg idet jeg møtte Caleb utenfor rommet mitt. Jeg hadde satt håret mitt i en høy hestehale og trengte bare å fylle flaska mi med vann.

    "Bra du er klar. GUTTA KOM IGJEN!" han ropte det siste.

    "Jeg skal bare fylle flaska" sa jeg og fniste. Jeg løp ned trappa og inn på kjøkkenet. Jason og Dean satt der i treningstøy begge to.

    "Hey" sa jeg og gikk bort til vasken. Jeg åpnet flaska og fylte den med kaldt vann.

    "Hey skal du trene med oss?" Smilte Dean.

    "Ja jeg tror alle skal trene" lo jeg.

    "Så bra. Gleder meg allerede" sa Dean ironisk. 

    "Hva mener du?" Lo jeg litt nysgjerrig.

    "Eh det er deg. Du kommer til å drepe oss bare ved oppvarming" sa han dumt.

    "Neida" lo jeg. "Kom dere opp nå. Så kan vi heller begynne" 

    Caleb, Chris og Taylor kom inn på kjøkkenet smilende alle tre. 

    Vi gikk alle sammen ned på treningsrommet. Det var 3 tredemøller ledige. "Hva med om tre av oss tar dem også løper resten ute?" Sa jeg smilende.

    "Ork, vi løper helle rundt og rundt her" sa Taylor. 

    "Greit hvem vil ha tredemølle?" Sa jeg.

    Ingen av dem ville. "Seriøst?"

    De trakk på skuldrene. Jeg sukket. "Greit, Jason og Dean. Og jeg vil også ha tredemølle så ta en." Sa jeg til dem. 

    "Resten løper rundt og rundt i rommet og når jdg sier at dere skal øke opp farten så gjør dere det okey?" Sa jeg. Jeg, Jason og Dean sto nå på tredemølla. 

    Vi startet alle med rolig jogg. Etter omtrent 15 minutter med det startet vi å ta litt intevaller.

    Vi trente i omtrent 2 timer, noen av guttene så utslitt ut. Så jeg sa de kunne gå. Det ble kun igjen meg, Caleb og Jason.

    "Hva vil dere gjøre nå da?" Sa jeg smilende.

    "Vi kan jo skjekke ut noen av dansetrinnene til Chachi Rivers?" Sa Jason.

    Jeg lo litt. "Ja why not. Maybe you'll be impressed"

    "Jaja sikkert." Sa han ironisk.

    Jason og Caleb fulgte etter meg ut av treningsrommet. Vi gikk rett til naborommet som var dansesalen.

    Dette blir gøy or what?

    Jeg viste dem den dansen jeg lagde sist. Jason klarte å catche de første trinnene ganske lett, mens Caleb bare danset eh.. wierd.

    "Wow du er jo like god som Caleb beskrev jo" sa jason og ga meg en high five.

    "Ja du er nesten litt for god" sa Caleb irritert og fortsatte å prøve de dansetrinnene.

    Jeg smilte. "Får du det til eller Caleb?" 

    "Nei vet du hva jeg gir opp. Kos dere videre" med ett var han ute av dansesalen.

    "Thank god, jeg trodde han aldri skulle dra" sa Jason letta. Han lo litt etterpå. 

    Jeg lo litt med han. "Hvorfor det?"

    "Jeg ville bare si en ting. Du virker ikke så veldig lei deg etter hva nå enn skjedde meg deg og Jake" sa han rolig. Vi satte oss begge inntil veggen ovenfor speilet som var.over hele den andre veggen.

    "Du skulle bare visst Jason. Det er så mye mer bak dette enn du tror"

    Jeg sukket. "Hva mener du?" Spurte han.

    "Jeg trener alltid når jeg enten er lei meg eller sint. Akkurat nå er jeg begge deler såå..ja"

    Han nikket rolig. "Vet Caleb hva som skjedde?"

    Jeg nikket uten å se på han. Jeg så bare rett frem. Som vil si på meg selv, fordi det var speil der.

    "Vil du fortelle meg det?" Sa han rolig.

    Jeg flyttet blikket mot han. Jeg så han inn i øynene før jeg så ned på fanget mitt. "Jeg beklager Jason. Men jeg har litt vansker med å stole på folk. Og ærligtalt, jeg vet virkelig ikke om du er en fyr til å stole på" sa jeg.

    Han sukket oppgitt. "Jeg skjønner"

    "Jeg lover å fortelle deg det" jeg tok en liten pause og så opp på han igjen. "Hvis du klarer å bevise til meg at jeg kan stole på deg"

    Han smilte skjevt. "I promise you, I will" 

    Jeg fniste litt men lo litt etterpå.

    "Hvordan skal du gjøre det da?"

    "Det finner vi nok ut" sa han og viftet litt med hånden. Han reiste seg plutselig opp og strakte ut armen mot meg.

    "Kom la oss ta en dusj så ser vi en film eller noe" sa han. 

    Jeg tok imot hånden hans med et smil før jeg hoppet opp. "Ja okey"

    Vi gikk ut sammen og begynte straks å snakke om hvilken type film vi skulle se.

    "Jeg ser ikke på skrekkfilmer, da lover jeg deg at jeg kommer til å være våken hele natta. Og da blir ikke synet imorgen så veldig fint altså" sa jeg bestemt.

    "No way! Vi skal se skrekkfilm! Jeg ser hvertfall ikke en av de klisje romantikkfilmene." Sa Jason.

    Vi var rett ved stua nå. Men ingen var der, jeg tipper alle tar seg en dusj.

    "Det er hvertfall bedre enn skrekk! Kan vi ikke bare finne en komedie eller noe slikt?"

    "Høres bra ut"  sa han. vi var nå oppe rett ved rommet mitt. 

    "Great. Ses om en gime sier vi"

    Han lo litt og nikket. Vi gikk hver for oss før vi begge tok en dusj.

    Jeg tok på meg en grå jiggenukse med en hvit singket over og en strikka hvit jakke over der igjen. Jeg fønet håret før jeg satte det opp i en dott. 

    Jeg må virkelig se bra ut akkurat nå...Eh nei.

    "Endelig, jeg har liksom vært klar for sånn en halvtime" sa Jason oppgitt idet jeg kom inn til stua.

    "Unnskyld da. Du har hvertfall ikkr langt hår du må ta deg av." Sa jeg

    "Jaja skyld på håret du" sa han.

    Jeg geipet og lo litt men dyttet i han mens vi begge lo.

    "Men jeg fant denne filmen da. White chicks. Skal du se traileren?" Sa han og gikk inn på macen sin. Jeg nikket. Tenk at jeg igså hadde en sånn nå? En mac liksom? Wootwoot.

    "Hahaha ja den der må vi bare se!" Lo jeg. (Jeg har ikke sett traileren men jeg har sett filmen)

    "Greit, jeg henter litt godteri and stuff. Kan du hente puter og dyner?" Sa han.

    Jeg nikket rolig. Han smilte før han gikk. 

    Å fy faen så dejavu. Dette er nesten akkurat som min siste kveld med Jake. Da vi så film og spiste godteri og koste oss.

    Vel that is gone now...

    Jeg reiste meg sukkende opp før jeg gikk opp på rommet mitt. Jeg tok min gigantiske dyne og tok med to myke puter. Jeg tok dette fordi jeg ikke turte å gå inn på Jaaons rom hehe.

    "Eeh" sa Jason idet jeg kom med den lilla dynen min. "Nice color" 

    "I know" lo jeg.

    Han hjalp meg og vi satte oss på sofaen med putene bak oss og dyna over oss. Jason hadde koblet pcen til tven og gått inn på en gratis nettside der vi kunne se den. 

    "Omg hahahaha" lo jeg og Jason høyt. Han ene fyren som hadde kledd seg ut som en jente hadde spist noe han var allergisk mot , så han måtte gå inn på do med "jentevennene" sine og hadde verdens verste prompeanfall! Hahahaha omg det var eid.

    Jeg holdt på å falle ned fra sofaen av latterkrampe men Jason holdt meg oppe. 

    "Det der er bare så tragisk" lo jeg.

    Jason nikket seg enig. Jeg tørket tårene som hadde kommet mens jeg lo.

    "Jeg digger han svarte fyren. Han er så kul" sa Jason og pekte på han. 

    "Erru rasist eller?" Sa jeg med kødde stemme. Han lo litt. Det samme med meg.

    Den kvelden der var bare den beste kvelden i mitt liv. Jeg har aldri ledd så mye på en kveld. Så that is positive right?

    Etter en liten stund duppet jeg av på Jasons skulder. Jeg var så trøtt.

    ~~

    Jeg løp og løp, men jeg følte han var rett.i hælen på meg. Derfor løp jeg enda kjappere.

    Tårene rant en og en, men det stoppet meg ikke. Greinene jeg kom borti skrapte i huden min. Men det var bedre enn å bli tatt.

    "Chachi stopp!" Ropte han. 

    Jeg løp bare videre. Men til slutt kom jeg til the dead end. Stranden. 

    "Endelig skal jeg klare å få deg ut av veien, jeg skal endelic klare å fullføre planen min" sa han ondt.

    Jeg hørte pistolen lade seg. "Jake vær så snill! Ikke! Plis jeg trodde du elsket meg?" Jeg snudde meg mot han og så tryglende på han med armene i været.

    "Elsket deg? Hah Chachi, ingen kommer til å elske deg. Mest fordi du snart er død" sa han og blunket.

    "Jake nei! Vær så snill!" Ropte jeg.

    ~~

    "Chachi! Chachi våkne!" Ropte en stemme.

    Jeg åpnet øynene brått. Jeg var svett og tårene var plassert på kinnene mine. Jeg var andpusten, men jeg var glad det kun var en drøm.

    "Hva forgår her?" Sa Caleb sin stemme.

    "Jeg tror hun hadde en drøm" sa Jason.

    "En drøm? Mer et mareritt" sa jeg  på gråten.

    "Eh jason kan du la meg være alene med Chachi et par minutter?" Sa Caleb rolig. Han satte seg foran meg. Jeg hadde knærne inntil brystet, redd som bare faen.

    Jeg kjente en varm hånd på ryggen. "Ja" sa Jason før jeg kjente at han reiste seg. Etter en stund startet Caleb å snakke.

    "Hva drømte du om?" Sa han rolig og satte seg litt nærmere meg.

    "Caleb, han prøvde å drepe meg. Tenk om han faktisk gjør det?" Sa jeg stressa.

    "Var det det du drømte om? At han drepte deg?" Sa han rolig.

    Jeg svelget tungt før jeg nikket rolig. "Han drepte meg nesten"

    Caleb sukket. "Slal du sove inne hos meg inatt? Kanskje det blir litt bedre?" Sa han. 

    Jeg pystet dypt inn også ut før jeg nikket. 

    Caleb startet å tørke vekk tårene mine med et skejvt smil om munnen.

    "Kom opp når du er ferdig her nede okey?"

    Jeg nikket. Han reiste seg før han gikk. Jeg satte meg rett igjen og tørket svetten vekk fra pannen.

    "Går det greit?" Sa Jason og kom inn.

    Jeg kremtet litt før jeg nikket.

    "Unnskyld. Jeg ødla kvelden og det var veldig dårlig gjort av meg. Beklager" sa jeg og resite meg og gikk bort til han.

    "Shh ikke tenk på det. Jeg hadde det gøy jeg. Jeg sovnet faktisk når du sovna, men jeg våkna når du begynte å rope" sa han og trakk på skuldrene.

    Jeg nikket. Eller vent? Sa han akkurat rope?

    "Ehm rope?" Sa jeg spørrende.

    "Jaa du ropte litt høyt ja"

    "Eh kan du si hva jeg ropte?" Spurte jeg nervøst.

    "Jeg tror du ropte et eller annet som 'Jake nei! Vær så snill' eller noe. Er du sikker på at det går fint?" Sa han rolig og så meg inne i øynene.

    Jeg så bort fra øynene hans. "Jada det går fint. Bare en drøm. La oss bare rydde" sa jeg og skulle til å starte men han stoppet meg. 

    "Det går fint, vi rydder imorgen. Bli med opp" sa han. Han tok tak i dynen min med putene. 

    "Skal jeg hjelpe deg med de?" Spurte jeg og hintet til dyna og putene.

    "Neida, la oss bare gå opp før jeg mister dem" sa han leende. Jeg smilte litt og lo før jeg nikket.

    Jeg følte meg litt paranoid som så meg rundt hele tiden for å forsikre meg at Jake ikke var her.

    Jeg gikk litt kjappere opp med Jason i hælene.

    "tusen takk Jason for en herlig kveld" smilte jeg og ga han en liten klem.

    "Jo takk til deg og" han smilte. "Natta da" 

    "Natta" sa jeg og smilte. Han gikk ut av rommet mitt og så fort jeg hørte at soveromsdøra han var lukket kjappet jeg meg bort til Calebs rom.

    Der lå Caleb og så på tv. "Hey sis"

    "Hey" sa jeg og la meg ned vedsiden av han.

    "Trøtt?" Spurte han.

    Jeg nikket. "Men jeg håper jeg ikke får det samme marerittet nå, natta da" sa jeg.

    "Natta"

     

    Mer? Hva syns dere om denne delen da? Følte jeg brukte uendelig lang tid på den hahah.  

    3 kommentarer søtinger?

    -Julie

     

     

  • 5

    You Promised (17) - "Why is everything falling apart?"

     

    Jeg avbrøt den kjapt ved å snu meg å åpne soveromsdøren. Jeg lukket den kjapt etter meg og låste.

    Nå var alenetid min kur.

    ----------

    Jeg hadde skiftet til pysj og lå nå på senga med rolig musikk på.

    I og med at jeg hadde sovet litt istad, fikk jeg ikke sove nå. Så jeg har droppa dyna og bare lagt meg på senga og så bare rett opp i taket med øreproppene i ørene.

    Musikken min ble avbrutt idet mobilen min startet å ringe. Jake. Faen da.

    "Ja?" Sa jeg.

    "Kan vi møtes?"

    "Jeg vet ærligtalt ikke om det er trygt lenger, Jake. Jeg har ikke tillit til deg lenger." Sa jeg rolig.

    "Vil du ha tillit for meg hvis jeg fortalte deg sannheten?" Sa han lavt. Jeg kunne såvidt høre han.

    "Det kommer an på."

    "Hva mener du med det?" Sa han kjapt.

    "Jeg mener, jeg vet aldri om du kommer til å gjøre det igjen. Og for den saks skyld så vet jeg ikke hva du har løyet om heller" sa jeg så rolig som jeg klarte når jeg egenrlig bare følte for å slå til han.

    "Okey vi kan møtes et trygt sted" sa han.

    "Jake vi er i Bronx. Ingenting er trygt her" sa jeg.

    "Greit kan jeg komme da?" Sa han.

    "Eh nå? Klokka nærmer deg ti da" sa jeg usikkert.

    "Jeg lover å fortelle deg sannheten Chachi" sa han Seriøst.

    "Greit du kan komme" sa jeg oppgitt.

    "Takk Chachi! Jeg er på vei" han la kjapt på.

    Jeg sukket lavt for meg selv før jeg satte meg opp. 

    Jeg tok av meg shortsen og tok heller på meg en bukse. Pysjgenser og pysjvukse med forskjellige mønster på. Fancy.

    Jeg gikk ut av rommet mitt stille før jeg gikk forsiktig ned trappa. Jeg tipper de fleste av guttene sitter å ser på tv på et av rommene. 

    Det banket på. Jeg gikk kjapt bort til døra og åpnet den. Jake sto der, like kjekk som alltid. Han hadde en svart denimbukse på seg med en svart tskjorte over.



     

    "Kom inn" sa jeg og gjorde plass til han så han kunne komme inn. 

    "Jeg har savnet deg" sa han rolig og så meg inn i øynene.

    Vel... jeg har savnet han. Men jeg skulle liksom være 'sur på han. Så jeg bare nikket rolig og ungikk øyekontakt.

    "Vi går opp på rommet mitt" hvisket jeg etter at han hadde tatt av seg skoene. Jeg gikk opp trappen med han bak meg. 

    Vi var på toppen av trappa idet jeg fikk øye på Caleb utenfor baderomsdøra. Han klikket totalt idet han fikk øye på Jake. 

    "HVA FAEN GJØR HAN HER, CHACHI?" Ropte han sint.

    "Hyysjjjjj" hvisket jeg.

    "Han skal forklare" fortsatte jeg.

    "Jake.. det er best du ikke sårer søsteren min. For tro meg, jeg skal slå deg så hardt-" 

    "Caleb" avbrøt jeg han idet han nesten slo til Jake.

    Han sukket før han gikk til badet igjen, ga et drepende blikk til Jake før han gikk inn og låste døra etter seg.

    Jeg åpnet døra til soverommet mitt og vi gikk begge inn. Jake satte seg på senga og så nervøs ut.

    "Snakk" sa jeg bestemt. Jeg sto ved døra, han satt på senga. Det var omtrent 3 meter mellom oss.

    "Eh okey, så for det første. Du vet de greiene med at jeg sa at det var Tyson som ville drepe deg?" Han stammet litt, og det hørtes ut som om han var redd for noe. Men hva?

    Jeg nikket. 

    "Eh han bare... han bare lot som. Ehm..eh det... ehm var jeg som egentlig ville ha deg ut av veien for ehm...jeg ville drepe denne gjengen innkludert broren din" sa han stammende.

    "Hva?!" Ropte jeg ut sint.

    "Vent ikke si noe før jeg er ferdig!" Sa han. 

    Jeg tok meg for munn før jeg startet å gå litt frem og tilbake.

    Jeg stoppet. "Hva mer?"

    "Du vet den første gangen, da vi møttes på stranden og den bomba ble utløst?"

    Jeg nikket.

    "Det var meg, ehm ikke... ikke Tyson"

    Jeg prøvde så godt jeg kunne å kontrolere tårene og sinnet. 

    "Ehm okey hva mer?" Stemmem min holdt på å brekke. Men jeg klarte å skjerpe meg.

    "Ehm da vi var på den ene resturangen og du nesten ble matforgifta... det var det jeg som satte igang. Ikke Tyson"

    "Okey vent" sa jeg kjapt. Dette ble litt for mye. Jeg snufset litt. "Så alt du har sagt at Tyson har gjoet er det egenrlig du som har gjort?"

    "Ehm... ja.. eh basicly" sa han rolig.

    "Kom deg ut herfra" sa jeg uten å se på han. Jeg så bare ned i bakken med tårefylte øyne. 

    "Nei Chachi, virkelig jeg elsker deg og jeg visste aldri at-"

    "KOM DEG UT SA JEG!" ropte jeg og åpnet døren for han.

    Han stilnet og reiste seg opp. "Okey. Men tilgir du meg?"

    Jeg så på han med tårefylte øyne. "Jeg blir kvalm av deg. Kom deg ut!" 

    Han sukket før han gikk. 

    Etter et par.sekunder hørte jeg ytterdøra smelle.

    Jeg falt ned på gulvet mitt i tårer. Hulkene mine holdt jeg så lave som bare mulig i og med at de andre kunne høre meg.

    "Chachi?"

    Jeg klarte ikke å svare. Jeg kjente igjen stemmen. Det var Caleb. 

    "Hey du hva skjedde?" Han satte seg på huk foran meg. Jeg så opp på han.

    "Hele forholdet mitt var en løyn. Du hadde all rett til å hate han" sa jeg.

    Jeg visste at han kom til å si "hva var det jeg sa". For det er alltid det han sier når han vet han har rett.

    "Og kan du bare vær så snill å ikke si 'hva var det jeg sa' for en gangs skyld. Jeg trenger en bror som faktisk støtter meg akkurat nå" gråt jeg. Jeg prøvde å holde tilbake hulkene, men de kom innimellom ordene mine.

    Han hjalp meg opp før han lukket døra. Han bare meg opp i et brudeløft og la meg ned på senga. Han la seg ved siden av meg og la dyna over oss. 

    "Vil du fortelle?" Sa han rolig.

    Han holdt rundt meg og jeg la hodet mitt på brystet hans gråtende. 

    Jeg klarte ikke å si noen ting. Derfor ristet jeg bare på hodet.

    Og sånn ble det helt til jeg sovnet. Og jeg tipper han sovnet etterhvert.

    Neste dag

    "Good morning sunshine"

    Jeg åpnet rolig opp øynene. Nå lå jeg alene, ingen Caleb.

    Jeg gnei meg lity i øynene for å klarne synet litt. Caleb sto rett vedsiden av senga med et stort brett med mat.

    "Jeg har laget frokost til oss" smilte han. Jeg satte meg rolig opp og smilte et lite skjevt smil. Han la brettet ned og satte seg ovenfor meg.

    "Ser godt ut" sa jeg hest.

    "Jeg vet, det er fordi jeg er kokken vettu" 

    "Jaja kokken av egg og Bacon" lo jeg.

    Han lo med. "Så, hva har du planer om å gjøre idag?"

    "Trene tror jeg" sa jeg enkelt. Jeg trente alltid når jeg var deprimert.

    Jeg begynte med litt appelsinjuice før jeg startet å spise av det som Lå på tallerkenen.

    "Da vil jeg isåfall bli med deg, og jeg skal klare å få resten av guttene med" sa han.

    "Okey, jeg har merka at dere har trent mere og mere nå for tiden. Noe spesielt som skjer eller?"lo jeg.

    "Eh pft nei" sa han. "Hvorfor tror du det?"

    "Fordi sist jeg så Caleb trene hardt FRIVILLIG var liksom 4 år siden" sa jeg leende.

    "Jaja, i am not that sporty" sa han enkelt.

    "Nei jeg har skjønt det" lo jeg.

    "I hate u" sa han.

    "I know you love me" sa jeg selvsikkert.

    "Keep telling yourself that" sa han ironisk.

    Jeg geipet til han på tull.

    "Men Chachi?" Han så litt følsomt opp på meg. Eller for å si det enkelt, bekymra.

    "Caleb gi meg litt tid. Jeg forteller deg det senere" sa jeg. Jeg skjønte at han hintet til gårsdagen. 

    Han nikket rolig.

    "Jeg vil bare at du skal ha det bra" sa han.

    "Akkurat nå er det bare kun en tin jeg ikke skjønner" sa jeg rolig og så ned på tallerkenen min. Den var offisielt tom.

    "Hva da?" Sa han nysgjerrig.

    "Hvorfor faller alt bare fra hverandre? Det føltes bare så tomt og ensomt, jeg vil ikke ha det sånn" sa jeg rolig. 

    "Det vil alltid være et punkt der du opplever ditt svakeste punkt. Jeg tror dette er ditt. Neste gang, vil du være enda sterkere enn det du er nå" 

    "Vent sa du akkurat neste gang?" Sa jeg."ig kalte du meg svak?"

    "Ja så klart blir det en neste gang. Chachi du er nydelig. Alle jenter vil ha ditt utseende og alle gutter vil ha deg." Sa han. "Og forresten nei, du er langt ifra svak. Du blir bare enda sterkere etter at du har overgått det her"

    Jeg nikket rolig. "Takk Caleb, du er best" jeg lente meg over brettet og ga han en god klem. Han klemte meg godt tilbake.

    "Jeg vet jeg er best" sa han leende.

    Jeg lo litt med før vi trakk oss fra hverandre.

    "Trening, klokka 3. Be there" sa han bestemt.

    Jeg lo litt. "Yes sir"

    Han tok med seg brettet ut og ned trappen.

    Jeg sukket før jeg reiste meg. Jeg gikk til walkincloset og fant frem noen vanlig klær.

    Jeg tok meg en dusj inne på badet før jeg fønet håret og kledde på meg.

     



     "good morning sunshine" sa Dean idet jeg kom inn i stua. 

    "Jeg ville ikke sagt sunshine. Men god morgen"

    "Hva.skjedde igår kveld a? Var.litt høylytt" sa ham leende.

    Jeg satte meg ned Vedsiden av han. "Det skjedde ingenting."

    "Det hørtes ikke ut som ingenting spør du meg" sa han.

    "Dean la det gå" sa jeg irritert.

    Jeg reiste meg opp og gikk heller inn på kjøkkenet for å slippe maset. Jeg satte meg på en kjøkkenstol og tok opp iphonen min. Jeg fant Jake på listen og slettet nummeret hans.

    "Tøff natt?" Sa Jason spørrende idet han kom inn på kjøkkenet. Han gikk rett til kjøleskapet og tok ut appelsinjuicen.

    Han ventet fortsatt.på svar.

    Jeg sukket. "Ikke egentlig." 

    "Chachi" sa Jason litt leende. "Jeg tror alle her i huset vet at du og Jake you know... did it" 

    Jeg så skjokkert på han. "Er det det alle tror det handlet om?" Sa jeg skjokkert.

    Han nikket.

    "Jason jeg slo opp med han. Jeg har aldri hatt sex med han"

    Han stoppet opp med det han drev med. "Why hva skjedde?" 

    Jeg kremtet litt. "Ikke noe" 

    Jeg reiste meg opp og gikk inn til stua igjen. Nå satt Zac, Taylor og Chris der og. Caleb kom akkurat inn.

    "Flott alle er her. Hva trodde dere igår kveld handlet om?" Sa jeg.

    Taylor lo litt, det samme med Chris. "Jeg tror nok alle vet at du fikk deg noe igår" sa Zac.

    "Jaja... jeg fikk en real omgang. Med sannhet. Gutter, jeg slo opp med Jake. Vi hadde ikke sex okey?" Sa jeg irritert.

    Guttene stilnet litt. All lyden kom bare fra tven.

    "Hva skjedde?" Spurte Taylor.

    "Slutt å spørre om det" sa jeg irritert før jeg gikk ut av stua og løp heller opp trappen Og inn på rommet mitt. Jeg lukket døren bak meg før jeg tok sats og hoppet på senga. 

    Great day...Yeshh....

     

    Mer? Hva syns dere om Jake nå jenter?

    Håper alle har hatt en herlig 17 mai! Jeg har brukt halve min på å pugge til matteeksamen! Yeeey.

    Her har dere hvertfall en del da! Have fun. 

    4 kommentarer?

    -Julie

  • 4

    You Promised (16) - "Ofcourse I Care dumbass"

     

    "Jeg prøvde ikke å voldta deg for svarte faen! Jeg var overivrig! Kan du ikke bare forstå det?" Han ropte enda høyere nå.

    "Fortsett å fortelle deg selv det" sa jeg og la rett på.

    ----------

    Jeg gikk inn igjen og inn på kjøkkenet. 

    "What was that all about? Jeg hørte stemmen hans helt hit" lo Jason.

    "Jeg aner virkelig ikke" lo jeg smått før jeg lukket igjen oppvaskmaskin. Jeg så vekk fra Jason og prøvde å se etter noe som trengtes å gjøres. 

    Jeg tok kjapt en klut og tørket over bordet. Det samme gjorde jeg med disken.

    "Hey du går det bra?" Sa han rolig. 

    "Ja såklart. Hvorfor skulle det ikke?" Sa jeg enkelt uten å se på han.

    "Se på meg og si det du" sa han.

    "Når begynte du å bry deg om meg egentlig? Er ikke jeg den jenta som er alt for feit? Som er irriterende og stygg? Er ikke jeg den jenta du hater? Hva faen skjedde med det? For akkurat nå, er jeg så jævlig lei av "åh går det bra?" Spørsmålet alle stiller meg! Jeg har det bra, du har det bra. Alle har det bra! Så bra da!" Sa jeg.

    "Fin tale" 

    Jeg sukket sint før jeg gikk rett forbi han og bort til trappa før jeg løp opp og inn på rommet mitt.

    Hva faen skjer med meg? Jeg har forandret meg så utrolig mye på det lille halvåret som har gått, at jeg ikke kjenner igjen meg selv.

    Men som sagt, jeg skal fortsatt studere i spania om et halvt år fra nå! Noe jeg gleder meg veldig mye til.

    Jeg orket ikke å tenke noe mer nå, så jeg kledde av meg både skjorta og buksa før jeg la meg under dyna. Den var litt kald, men den ble varmere etterhvert. Etter et par minutter sovnet jeg.

    Jason's POV

    "Når begynte du å bry deg om meg egentlig? Er ikke jeg den jenta som er alt for feit? Som er irriterende og stygg? Er ikke jeg den jenta du hater? Hva faen skjedde med det? For akkurat nå, er jeg så jævlig lei av "åh går det bra?" Spørsmålet alle stiller meg! Jeg har det bra, du har det bra. Alle har det bra! Så bra da!" Hun virket litt sint. 

    "Fin tale" smilte jeg litt. 

    Hun sukket irritert før hun gikk rett forbi meg. Jeg hørte de sinte fottrinnene hennes i trappa oppover.

    Sa jeg noe galt? Det visste ikke jeg. Men jeg skjønte på en måte det hun sa.

    Hatet ikke hun meg da? Vi hatet jo hverandre før... eller før det kysset da. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjer med meg. Jeg har blitt litt... følsom. Eller ikke følsom men liksom jeg viser litt mere følelser enn det jeg burde. Er det bra eller dårlig?

    Vent nå litt. Jeg er Jason McCann. Jeg voldtar, raner og dreper. Jeg kan ikke være følsom, jeg kan ikke vise følelser! Det beste jeg kan gjøre er vel å late som om jeg ikke har et Hjerte. 

    Lykke til med det.

    What??

    Bare Innrøm det Jason, du har falt for jenta.

    Det har jeg vel ikke! Jeg er Jason McCann. Jeg har ikke følelser. Eller hjerte.

    Fortsett å fortelle det til deg selv.

    Og shut up.

    Hva er det jeg driver med? Jeg facepalmet meg selv totalt.

    END!

    Jeg lukket forsiktig opp øynene. Jeg følte jeg ikke hadde sovet sååå lenge, men det gikk greit.

    "Hey" sa Caleb. 

    Jeg tok meg kjapt for hjertet idet jeg så han sitte på sengekanten. "Shit Caleb jeg skvatt!"

    Han lo litt. "Jeg har noe til deg"

    "Ooh en gave?" Lo jeg når jeg så han tok opp en stor boks. Han ga den til meg innpakket i gavepapir.

    "Tidlig bursdagsgave. Jeg kjøpte noe jeg tror du vil like."

    Jeg smilte. "Men bursdagen min er ikke før om to uker" lo jeg. 

    "Åpn opp så forklarer jeg seinere" 

    Jeg lo litt før jeg startet å rive papiret av. Det at jeg faktisk ligger her i bare undertøy og åpner en gave er litt rert. Men det gikk bra, det er bare Caleb. Vi har liksom sett hverandre nakene før. 

    "Shit! Er det der Macbook air!" Sa jeg glad. 

    "Hva tror du?" Sa han ironisk.

    "Åh Caleb tusentusentusen takk!" Sa jeg glad og ga han en stor klem. 

    "Okey forklar hvorfor du ga meg denne nå og ikke om to uker fra nå. Kan du ikke være her da?" Sa jeg nysgjerrig.

    "Du forklarte det visst for meg"

    Jeg smilte skjevt. "Men hva er det du egentlig driver med? Du pleier ikke å være her så ofte lenger" sa jeg.

    "Jeg forteller deg det når jeg er klar okey?"

    "Greit daa"

    "Få på deg koen klær nå, jeg har noe annet også jeg må gi deg"

    "Jeg trodde dette var nok jeg?" Lo jeg. 

    "You bet"

     jeg reiste meg opp fra senga og tok på.buksa. Jeg slang på meg skjorta og kneppet igjen knappene.

    "Det er inne på rommet mitt." Sa han.

    Jeg smilte før jeg fulgte etter han.

     Vi gikk inn på rommet hans og jeg satte meg rett ned på senga hans mens jeg gredde gjennom håret med hendene.

    Han gikk bort til skapet sitt og tok ut en liten boks. Han kom bort til meg igjen og satte seg ved siden av meg. 

    "Dette smykket er veldig spesielt Chachi. Du vet dagen før bilulykken?" Sa han rolig.

    Jeg nikket rolig.

    "Mamma ga meg dette. Hun ba meg gi deg det når du enten ble 18 eller 19. Så.. her" han åpnet boksen og rakte den mot meg.

    Jeg så skjokkert ned på smykket som lå inni der. "Wow"

    "Ja det kan du si, skal jeg ta det på for deg?" Sa han.

    Jeg nikket. Jeg fjernet håret mitt til side og han tok det på. Det var bare perfekt. Og at mamma en gang hadde dette, var litt godt å tenke på.

     

    Han åpnet hjertet.

    "Det er mamma, og det er deg som liten. Mamma hadde kjøpt den til deg egentlig den dagen. Hun ba meg gjemme den fra deg så du ikke fant den. Dagen etter skjedde ulykken. Og ja jeg beholdt den siden mamma selv ikke kunne gi deg den" sa han rolig.

    Jeg smilte før jeg så ned på bildene. 

    Jeg omfavnet Caleb i en klem jeg virkelig trengte akkurat nå. Han klemte meg tilbake. 

    "Caleb jeg savner dem." Gråt jeg inn i skulderen hans.

    "Shh det går fint." Sa han rolig. "Jeg savner dem jeg også"

     "Avbryter jeg noe?" Hørte jeg Taylor sin usikre stemme si.

    "Ja du-" var Caleb på vei til å si.

    "Neida det gjør du ikke. Jeg var på vei ut uansett. Sa jeg kjapt før jeg trakk meg vekk fra klemmen og tørket tårene på vei ut forbi Taylor. 

    I gangen mellom alle soverommene møtte jeg på Jason, men jeg bare ignorerte blikket hans. Jeg ville ikke at han skulle se meg gråtende.

    "Chachi?" Sa han spørrende. Jeg gikk kjappere bort til soveromsdøra mi. Jeg åpnet den opp men Jason var kjappere enn meg så han lukket den.

    Jeg lukket øynene hardt. "Hva skjer?" Sa han rolig. Jeg kunne kjenne pusten hans i nakken og den varme hånden hans på ryggen. 

    "Ikke no" sa jeg kjapt. Faen. Stemmen min var hes og lav.

    "Hvis du vil at jeg skal tro på det må du hvertfall gjøre en bedre jobb" sa han tullete.

    Jeg fikk et lite smil om munnen før jeg dyttet han litt.

    "Men seriøst, vil du snakke om det?"

    "Jason slapp av. Jeg fikk bare dette smykket. Min mor hadde egentlig tenkt å gi meg det selv. Men ulykken skjedde og det ble ikke noe av. Jeg ble bare litt emosjonell. Ikke noe mer" sa jeg rolig. Jeg hadde nå snudd meg mot han og så han inn i øynene. Han var farlig nærme. Og jeg bare følte for å prøve å ryggr litt så jeg gjorde det.

    "Okey. Snakk med meg om det er noe" sa han rolig.

    "Som om du bryr deg douchebag" sa jeg leende.

    Såklart gjør jeg det dumbass" sa han tilbake. 

    Drt ble en slags stille stemning mellom oss.

    Jeg avbrøt den kjapt ved å snu meg å åpne soveromsdøren. Jeg lukket den kjapt etter meg og låste. 

    Nå var alenetid min kur.

     

    Mer? Beklager for lite blogging! Fikk vite hva jeg kom opp i idag! Fikk matte! Følte meg litt bra i og med at jeg får 6 i matte haha!

    4 kommemtarer?

    Kommer nok ingen del før søndag tror jeg!

    -Julie

  • 6

    You Promised (15) - "Easy is not my style"

     

    "Det går ikke bra gjør det?" Sa han rolig.

    Jeg så opp på han med tårevåte øyne. "Tror du?"

    ----------

    "Ikke ta det ikle opp Jason, men hvorfor kom du og ikke Caleb?" Vi satt enda på baderomsgulvet.

    "Han måtte ut å møte en eller annen fyr, så han ba meg komme." Sa han.

    Jeg nikket. "Jason kan du love meg en ting"

    "Kommer an på hva det er" sa han skeptisk.

    "Ikke si dette til Caleb"

    "Hva da? Jeg trodde han visste det?" Sa han dumt.

    "Han veit om det med Jake, men ikke fortell han om spyinga"

    "Sikker? For det kan være litt dumt hvis du-"

    "Jason bare lov meg det"

    Han sukket. "Greeeeit. You got my promise"

    "Fint" smilte jeg. 

     "Men jeg bare lurer på en ting, hva var det han egentlig prøvde på?"

    "Eh jeg vet ikke om jeg bør si det til deg, du gjør det mot alle andre jenter" sa jeg rolig.

    "Han prøvde å voldta deg?" Jason så skjokkert på meg.

    "Jeg vet ikke helt om det, men han stoppet ikke da jeg ba han om det hvertfall" 

     Jason sa ingenting. Han var bare stille.

    "Jeg må gå" sa han plutselig og gikk helt ut av det blå. Javel ja. 

    Jeg trakk ned etter spyet og gikk bort til vasken. Jeg pusset tennene ekstra godt for å få vekk den ekle smaken. Jeg pusset til og med tunga.

    Jeg gikk ut etter å ha vasket ansiktet også. Jeg sjekket telefonen og så at jeg hadde fått mange meldinger av Jake.

    Jeg sukket før jeg åpnet den første.

    Nr.1 'Chachi unnskyld! Unnskyld! Unnskyld! Jeg ble bare for ivrig, tilgi meg!'

    Nr.2 'Vær så snill Chachi jeg kan ikke miste deg, ikke nå!'

    Nr.3 'Kom igjen svar vær så snill!'

    Nr.4 'Chachi vær så snill! Jeg har prøvd å ringe deg! bare ring tilbake så fort du får disse!'

    Det var 7 andre meldinger, men jeg orket ikke å lese dem så jeg bare åpnet dem og gikk til neste.

    Han hadde ringt 23 ganger også. Hva faen feiler det han?

    Jeg sukket før jeg bestemte meg for å ringe han tilbake. Han kunne jo ikke gjøre meg noe her hvertfall.

    "Chachi?! Takk gud! Jeg trodde du var sur på meg eller noe s-"

    "Hvem sa at jeg ikke var sur?" 

    Han sukket i andre enden. "Chachi jeg er seriøs, jeg var virkelig bare for ivrig!"

    "Var planen til deg og Tyson ivrig også eller?" Sa jeg irritert.

     Nok engang sukket han. "Det var et veddemål"

    "Så jeg var bare et veddemål for deg?" Sa jeg rolig.

    "Såklart ikke! Han laget det etter at vi ble sammen Chachi, han lovte meg å holde seg unna deg hvis jeg fikk til et ligg med deg. Og jeg gikk med på det fordi du hater han og han hater deg, og du vil holde deg unna han ikkesant?" 

    Jeg ble litt stille. "Chachi han prøvde å fuckings drepe deg! Du burde takke meg!" Ropte han.

    "Du vil at jeg skal takke deg fordi du prøvde å voldta meg?" Sa jeg.

    "Chachi hør hva jeg sier da!" Ropte han han. 

    "Jeg hørte det." Sa jeg rolig. "Men akkurat nå, ville det vært bedre å dø"

    Jeg la rett på. Er det sånn det ender? Så brått? Så fort? Det halvåret vi har vært sammen, har jo vært fantastisk! Hvorfor raser alt sammen nå?

    Jeg sukket før jeg gikk bort til walkincloset, jeg tok ut en joggebukse og et singlet jeg kunne danse i. Jeg har ikke drevet med Dans på et halvt år! Jeg har vel alltid vært opptatt...

     

    Jeg løp ned trappa ned til gangen. Så løp jeg ned trappa ned til kjelleren. Jeg fant døra til dansesalen og gikk inn. Jeg koblet telefonen til høytalerne føt jeg satte på danselista mi. Jeg hadde dans til hver enkelt sang der, jeg må bare se om jeg husker dem!

     "Du er veldig flink" jeg stoppet brått å danse før jeg snudde meg mot døra. Dean og Zac sto smilende mens de klappet.

    Jeg lo litt. "Vel tusen takk" 

    "Hvor lenge har du dansa?" Spurte Zac når jeg skrudde musikken litt lavere. 

    "Jeg har ikke telt åra. Det har på en måte bare vært av og på. Men de to siste årene har jeg drevet med det litt mer enn før" sa jeg og smilte litt.

    "Du er fantastisk" smilte han.

    "Du må lære oss den dansen der" sa Dean og pekte på meg.

    "Den siste jeg dansa? Hahaha jeg kan ikke forestille meg dere danse den" lo jeg.

    "Watch us" sa de på likt.

    Jeg fniste litt før vi snudde oss mot speilet igjen. Jeg skrudde musikken opp og tok sangen på nytt. Sangen het 'Like a boy'

    "Har du laget denne dansen?" Spurte Zac oppgitt.

    "Ja"

    "Kan du ikke lage noe... liksom... litt mindre....du vet... komplisert og... du vet... vanskelig" sa han og klødde seg i nakken.

    Jeg lo litt. "Easy is not my style, så følg med nøye eller fyk"

    Han sukket. "Da blir det vel fyk" sa han og vinket før han løp ut. Nå var det meg og Dean igjen.

    "Finally, trodde han aldri skulle dra" sa Dean oppgitt.

    Jeg lo litt. "Hva mener du?"

    "Jeg må snakke med deg"

    "Har det skjedd noe Dean? Du vet du alltid kan snakke med meg" jeg satte meg rett ned på gulvet.

    Hsn lo litt av meg før han gjorde det samme selv. "Jeg og Kim krangla" 

    "Tuller du?" Sa jeg nesten litt skjokka.

    "Nei og jeg angrer. Veldig! Hva skal jeg gjøre?" Sa han stressa.

    "Jeg vet virkelig ikke, jeg er i den samme situasjonen selv" sa jeg rolig.

    Han sukket.

    "Vi kommer oss gjennom det, somehow" sa jeg smilende.

    Han nikket. "La oss danse"

    Jeg smilte før vi reiste oss begge og skrudde på musikken. Jeg lærte han resten av dansen selvom det var midt på svarte natta. Jeg er nesten litt sjokkert at nesten hele gjengen er våkne. Alle bortsett fra Chris, Tay og Jason. Jeg aner ikke hvor Caleb er, men så lenge det går bra med han så går det vel bra med meg.

    "Jaaaaaa!" Ropte han idet vi begge klarte dansen uten stopp og surr. 

    "Gratulerer! Du har offisielt lært en dans av selveste Chachi Rivers" sa jeg ironisk.

    Han lo. Han tok opp telefon og skjekket klokka. "Jeg tror vi bør ta en dusj. Det er straks frokost"

    "Har vi dansa så lenge?" 

    Han nikket smilende med et lite fjas om munnen. Han rygget mot døra før han snudde seg og gikk.

    Jeg ble litt igjen nede og danset litt for meg selv. Jeg startet på en ny dans også.

     "Chachi det er frokost!" Ropte Zac ovenfra. Jeg skrudde av musikken og tok med telefonen opp Fra kjelleren. 

    "Jeg skal bare ta meg en dusj" sa jeg til Dean når jeg så han var på vei inn til kjøkkenet. 

    Han nikket som svar før han fortsatte inn. Jeg løp opp trappen og inn på rommet mitt før jeg fant et greit antrekk før jeg tok det med inn på badet.

    Jeg tok en kjapp dusj og kledde på meg etterpå.

     

    Jeg tok telefonen i baklomma før jeg løp ned trappa. Jeg var supersulten men samtidig supertrøtt. 

    "Hey du" lo Caleb når jeg kom inn på kjøkkenet. Han reiste seg og ko. Bort før vi ga hverandre en stor klem. "Hvordan går det?" Hvisket han.

    "Bedre" 

    Han slapp meg og smilte skjevt før han gikk tilbake til plassen sin. Jeg satte med ned atme dem og tok noen pannekaker på tallerkenen min.

     

    Vi spiste alle sammen helt til vi ble mette. Jeg var bare sulten så jeg orket rett og slett ikke å snakke.

    "Bare gå dere, jeg kan rydde opp" sa jeg frivillig. 

    "Sikker?" Spurte Chris.

    Jeg smilte og nikket. De reiste seg alle sammen før de gikk sammen inn til stua.

    Jeg startet å rydde av bordet og skylle det forså å legge det i oppvaskmaskin.

    Mobilen min begynte å ringe. Jeg så.på displayet rolig mens jeg tørket hendene med et kjøkkenhåndkle.

    'Jake' 

    "Skal du ikke ta den?" Spurte Jasons stemme.

    "Eh jo" sa jeg kjapt og tok telefonen opp. Jeg tok den inntil øret.

    "Hey Chachi, hva gjør du idag?" 

    "Ikke noe spiesielt" sa jeg skeptisk men samtidig rolig. Hvorfor later han som om ingenting har skjedd?

    "Vil du komme over? Tyson er ikke her"

    "Jake..." sa jeg oppgitt. 

    "Hva?"

    "Jeg vet ikke jeg" jeg så bort på Jason, han hadde begynt å stirre skakk i meg idet jeg sa Jake.

    "Hva skjer? Stoler du ikke på meg?" Sa han hardt.

    "Etter det igår, så faktisk, nei"

    "Du jeg har forklart alt til deg! Skal du fortsette å bitche sånn mot meg eller?" Ropte han sint.

    "Oja så jeg har begynt å bitche mot deg nå også" jeg gikk forbi Jason og ut i gangen. Jeg tok på meg et par sko før jeg gikk ut.

    "Ja hør på deg selv Chachi!"

    "Jeg tror du burde gitt det rådet til deg selv. Du prøvde å voldta meg og du mener fortsatt at det var helt greit. Jeg veit ikke hvordan du tenker men jeg ville heller blitt voldtatt av en ukjent enn å bli voldtatt av min egen kjæreste" sa jeg nesten litt skuffa.

    "Jeg prøvde ikke å voldta deg for svarte faen! Jeg var overivrig! Kan du ikke bare forstå det?" Han ropte enda høyere nå.

    "Fortsett å fortelle deg selv det" sa jeg og la rett på.

     

     mer? Hmm bør Chachi tilgi han eller kanskje slå opp med han? Let me hear your thoughts!

    4 kommentarer sjønninger?

    framover må jeg begynne å øve til eksamen! Begynner å nærme seg nåå! får vite hvilket fag jeg kommer opp i på torsdag, så vi får se hvordan det går!

    -Julie

  • 6

    You Promised (14) - "Good, Great, super fantastic, magical, good, fine"

     

    "Vil du ha meg ut av livet ditt eller ikke?"

    Jeg ble skjokkert over hva spørsmålet hans var. Hva skulle jeg svare?

    ----------

    "Caleb du kan ikke spørre om det, du er broren min" sa jeg skjokkert. 

    Jason kom plutselig inn. Har han lært seg å banke på eller?

    "Ja det er derfor jeg spør deg."

    "Caleb... slutt. Jeg kan ikke ta en slik besluttning" 

    "Så det betyr at du ikke vil ha meg i livet ditt lenger" sa han. Jeg så opp på Jason som sto og ventet på at jeg skulle bli ferdig.

    "Jeg må gå, jeg ringer deg senere okey?" Sa jeg.

    "Greit men jeg kan ikke garantere at jeg tar den" sa han og la på.

    Faen. "Hva?" Sa jeg og så bort på Jason.

    "Jeg ville bare si at Caleb hadde ringt deg men du fikk vel fiksa det eller hva?" Lo Jason.

    "Jason kan jeg spørre deg om en ting?" Helt utrolig at jeg faktisk har tenkt å gjøre dette.

    "Du gjorde det nettopp?" Sa han dumt og kom bort og satte seg vedsiden av meg.

    "Dust, jeg mente et nytt et"

    "Javel kommer an på hva det er" Sa han.

    "Har du noen søsken?"

    Han nikket rolig. "Hvordan det?"

    "Hva heter de?"

    "Det er bare en men han heter Alex, hvordan det?" Gjentok han.

    "Hvis Alex hadde spurt deg om du ville ha han ut av livet ditt eller ikke, hva hadde du sagt?" Jeg så ikke opp på Jason nå lenger.

    "Hæ hva m-"

    "Bare svar Jason" avbrøt jeg.

    Han sukket. "Jeg hadde sagt at jeg ville hatt han ut av livet mitt. Han gjorde livet mitt til det rene helvette, og da han dro ble det egentlig bare bedre" sa han.

    "Vent så det har skjedd?" Reagerte jeg. Jeg satte meg opp og så på han. Vi satt ikke så langt unna hverandre, men jeg var ikke villig til å gjøre noe med det.

    "Ehh" han ble usikker plutselig. "Dette skal ikke handle om meg"

    "Kanskje det burde? Du veit om meg og Caleb, la meg vite overflaten av deg og Alex"

    "Nei hva faen?" Sa han og så rart på meg. 

    "Jason, jeg kødder ikke" sa jeg dønn seriøst. Det gjorde at han også satte på sitt dumme pokerface.

    "Greit. Som sagt så hadde jeg og Alex veldig godt forhold, selvom han kontrolerte det meste av mitt liv så var jeg like glad i han. Etterhvert så begynte han bare å gå meg litt på nervene. Så vi begynte å krangle, mye. Så gjorde han det samme som broren din, han bodde på et hotell i et par dager. Noen dager etterpå ringte han meg og spurte om jeg ville ha han ut av livet mitt eller ikke..." han stoppet.

    "Og jeg sa ja" fortsatte han. Jeg så han inn i øynene. Jeg kunne se anger i dem.

    "Du angrer virkelig" mumlet jeg rolig

    Han nikket mens han enda så meg inn i øynene. Øynene hans var helt himmelske. Han lente seg lenger ned mot.meg, og aautomatisk gjorde jeg det.samme med han.

    Et.par.sekunder senere var leppene våres klistret på hverandre. De jobbet seg i takt mens jeg satte armene mine rundt nakken hans. Sommerfuglene blomstret inn i magen min og-.

    Shit Jake! Jeg trakk meg kjapt unna og brøt det altfor herlige kysset. Vi så skjokkert på hverandre.

     

    "Hva skjedde akkurat?" Sa han skjokkert og stresset.

    "Jeg vet ikke jeg vel, jeg er like skjokkert som deg!" Sa jeg enda mere stressa. Jeg reiste meg opp og begynte å gå fram og tilbake. "Jake kommer til å drepe meg når han finner det ut! Shitshitshit" 

    "Så ikke la han finne det ut da! Han kommer til å slå meg så hardt at jeg havner i koma!" Sa han enda mere irritert enn meg.

    "Okey jeg har det. La oss late som dette aldri skjedde okey? Vi bare later som om vi bare snakket. Ingenting mer, get it?" Sa jeg.

    "Greit. Okey" sa han. 

    "Gå ut nå, douchebag" sa jeg.

    "Hade fatass"

    Han gikk kjappere ut enn lynet. Wow. Hva skjedde akkurat?

     6 månder senere (veit langt)

    "Jake hahaha slutt! Hhahahaa slutt" ropte jeg. Jake lå over meg og kilte meg til døden.

    Etter en gooooood stund med kiling sluttet han endelig. 

    Du lurer på hva som har skjedd på dette halvåret? Jo det skal jeg ha æren av å fortelle deg.

    Jeg og Jake har vært sammen i omtrent 5 månder og 2 uker. Etter det greiene med Jason har vi bare holdt oss så langt unna hverandre så mulig. Vi forveksler et pat ord en gang iblant, men det skal jeg si deg er skjeldent.

    Men og Caleb ble heller ikke splitta. Jeg kunne ikke bare la min bror gå på grunn av noen små krangler. Det ble for drøyt. 

    Så rett og slett var livet bare herlig nå, det har skjedd flere mistenkelige ting rundt. Som for eksempel små angrep bortenfor, der jeg nesten ble skutt. Nok en gang var det broren til Jake.

    Broren til Jake var helt imot meg og Jake. Man kunne se det på hele han. 

    "Så hva skal vi gjøre idag?" Spurte jeg.

    "Jeg tenkte bare chille her på sofaen med noen filmer og forskjellig godteri og sånn" sa han smilende.

    "Høres herlig ut" smilte jeg tilbake.

    Jake reiste seg opp og gikk bort til hylla vedsiden av tven. "Så hvilke filmer vil du se?"

    Han holdt frem Karate Kid, the impossible og My sisters keeper. "My sistes keeper!" Sa jeg kjapt.

    Det som var så fint med Jake var at han ikke var redd for å se litt følelsesrike filmer. 

    "Da ser vi den da" smilte han stort og satte den  i dvd spilleren. "Jeg fikser godteri og brus, du fikser puter" sa han. Jeg nikket før vi begge gikk hvert til vårs. Jeg gikk bort til den lille boden vedsiden av soverommet til Jake og fant frem en dyne og to fluffy puter.

    Jeg lukket igjen boden og akkurat da hørte jeg en telefon plinge. Det var ikke min, for jeg hadde ikke sånn meldingslyd. Jakes telefon. Den lå på komoden inne på rommet hans. Jeg slapp putene og dyna før jeg forsiktig gikk bort. Jeg åpnet melding, det var en melding fra broren hans Tyson. 

    'Du får håpe på et ligg da bror, ellers vet du hva du skal gjøre;)' stod det.

    Vent hva? Jeg skjekket den tidligere samtalen mellom dem. Den handlet nesten bare om å få et ligg med meg denne kvelden. Hadde han planlagt det?

    Vi får se etterhvert, men jeg tror virkelig ikke Jake er en slik person.

    Jeg la fra meg telefonen der jeg fant den og gikk tilbake til dyna og putene. Jeg tok dem opp og tok dem med til stua igjen. Jake sattr akkurat da ned to skåler med godteri og en popkorn bolle. Han gikk til kjøkkenet igjen og hentet brus og tok glass. Jeg stelte til med putene og dyna før vi satte oss vedsiden av hverandre og nøt filmen. Jeg i armkroken hans med godteri på fanget.

    "Jeg glemte å spørre deg, vil du overnatte inatt? Tyson er ikke hjemme før om et par dager" han smilte.

    "Jeg vet ikke helt om jeg kan Jake, Caleb villr ha meg hjemme imorgen" sa jeg rolig. 

    "Kom igjen vær så snill, første overnattingen vi har sammen! Hadde ikke det vært koselig?" 

    "Jrg kan vel ringe og spørre" sa jeg. Jeg tok opp telefon før jeg reiste meg opp jeg gikk bort til badet og låste meg inne. Jeg fant Caleb på kontaktlista før jeg ringta han kjapt. 

    "Hey ch-"

    "Hør Caleb, Jake har planlagt denne dagen i hutt og pine og han har tenkt at vi skal ha... ja you know! Han vil at jeg skal overnatte her, men jeg vet ikke helt om jeg tør nå" jeg hvisket så lavt jeg bare kunne. 

    "HAN HVA?" Ropte han høyt. Jeg kunne forestille meg at han stresset allerede nå.

    "Ja men hør da, jeg vil at du skal komme hit klokka 11 presis ikveld, bryt deg inn i huset hans og finn den første døren til høyre. Det er rommet hans! Og vær så snill, gjør det! Jeg er virkelig ikke klar" sa jeg hviskende.

    "Okey, vi ses da" sa han og la på.

    Yes! Dette blir faktisk gøy selvom han et kjæresten min da men whatever.

    Jeg gikk ut igjen. "DET VAR GREIT" jeg latet som om jeg ble super glad, det ser hvertfall ut til å ha funka. 

    Han reiste seg og klemte meg hardt før han begynte å snurre meg rundt. Jeg lo litt. 

    "Hvor mye er klokka?"

    "Den er ikke mer enn 9 enda, hvordan det?" Sa han, vi satte oss begge ned.

    "Nei kanskje vi kunne se en film til?"

    "Ja det kan vi vettu" Jake ga meg et enkelt kyss på munn før han reiste.seg og satte inn en ny film.

    Etter å ha sett karate kid som jeg hadde sett 1000 ganger før, var klokka blitt 10.40.

    "Skal vi gå å legge oss kanskje?" Spurte han når han så at jeg gjespa. Jeg nikket.

    Han tok meg med inn på rommet sitt og vi la oss rett ned begge to. Jeg var faktisk supertrøtt.

    Jeg tok av meg sokkene og la meg under dyna med han. Nå var den kvart på elleve, et kvarter til at han kommer. 

    "Kan vi ikke kose litt før vi sovner da? Just give me some kisses" smilte han sjarmerende. Jeg lo litt. Jeg måtte spille med.

    Jeg satte meg litt opp og lente meg mot han, leppenr våres traff og vi bevegde dem i takt med hverandre. Han dyttet meg litt mens vi klinte, og dermed falt jeg forsiktig bakover. Jrg landet på ryggen med han halvveis over meg.

    Jeg vrei på oss så jeg lå øverst, bare for å skjekke  klokka. Fem på, holde ut i fem minutter til.

    Han begynte å dra i toppen min på et tegn at jeg skulle ta den av, spill med Chachi, spill med.

    Jeg brøt kysset og dro av meg genseren så jeg gikk i bh, dette er bare så feil og ubehagelig på så mange måter.

    Hold ut i to minutter til Chachi kom igjen!

    Han begynte å kysse meg nedover halsen, jeg vrei meg litt for jeg hadde virkelig ikke lyst. "Jake bare stopp"

    Han bare fortsatte. Jeg kunne ikke gjøre dette mer. Det ble bare for ekkelt og sykt.

    "Stopp Jake!" Sa jeg litt høyere. Jeg begynte å vri litt på meg. 

    "Ligg stille da jeg prøver å gi deg litt nytelse her" sa han bare tilbake.

    "Nei Jake bare stopp! Jeg vil ikke dette! Slutt" jeg stresset litt mere når han gikk nedover. Han var på vri ned mot buksekanten.

    "Jake kom deg vekk fra meg" tårene var på vei, men jeg holdt dem tilbake. Han åpnet glidelåsen på buksa mi akkurat idet døra ble sparket opp. Det var ikkr Caleb som sto der, men Jason.

    Jake stoppet umiddelbart og jeg var kjapp med å ta opp genseren og reise meg forså å gå bak Jason som hadde kommet inn døra.

    "Dude hva faen, litt privacy eller?" Sa Jake sint. 

    Hjertet mitt var langt oppi halsen, han kunne faktisk gjøre noe sånt. Hva annet har han egentlig sjult for meg?

    "Jake jeg ba han komme hit, jeg visste om din og Tyson sin plan. Var du virkelig bare etter et ligg?" Sa jeg skuffet og så på han.

    "Nei såklart ikke Chachi, du er en herlig person! Det der var det minste jeg vilke ha av deg" sa han og reiste seg så han sto foran meg og Jason. Nå sto jeg heller vedsiden av Jason.

    "Så hvorfor stoppet du ikke når jeg sa du skulle stoppe?" Sa jeg rolig.

    Han ble stille, det gjorde meg bare enda mere skuffa. Jeg snudde meg kjapt og løp ut. Jeg tok på meg genseren på veien også. Mobilen tok jeg i lomma. 

    "Chachi vent!" Ropte Jake bak meg. Jeg ignorerte han totalt og løp bare rett hjem. Jeg hørte Jason løpe bak meg, så det gjorde ingenting.

    Jeg løp inn og rett opp. Jeg gikk stressa inn på rommet mitt før jeg lukket døren igjen bak meg.

    Jeg holdt meg for munn, for hulkene var på vei. Det visste jeg.

    Jeg visstr ikke helt om jeg burde gråte over dette, men jeg bare føler at jeg faktisk kunne stole på han. Han var den eneste jeg stolte på, nå stoler jeg ikke på noen lenger. 

    "Chachi kan du åpne døra?" Jasons stemme var rolig og myk Rett ved dørsprekken.

    Jeg svelget den tunge klumpen og tørket kjapt tårene. Han skulle ikke se at jeg gråt på grunn av dette. Han må sikkert tenke at jeg bare er tåpelig.

    Jeg åpnet døra med et falskt smil om munnen.

    "Hvordan går det?" Sa han rolig. Vi hadde akkurat kommet hjem og det er det han spør om med en gang.

    "Fint" sa jeg enkelt.

    "Definer fint" sa han.

    "Bra, herlig, supert, fantastisk, fortryllende, bra, fint" sa jeg.

    Han nikket rolig."Okey, si ifra om det er noe" 

    Jeg nikket før jeg kjapt lukket døra. Jeg løp inn på doen idet jeg kjente oppkastet i munn. Jeg slang meg ned på knærne og gulpet opp. Noe av det kom utenfor doen også. 

    "Shit" hørte jeg han si. 

    Han holdt håret mitt for meg mens jeg spydde. Når jeg kjente jeg bare ble helt tom kunne jeg sette meg ned avslappet. 

    Jeg lente meg inntil veggen med knærne knekt.litt opp. Jeg hvilte albuene på knærne Og satte hodet imellom. Jeg så i sidesynet at Jason satte seg vedsiden av meg. 

    "Det går ikke bra gjør det?" Sa han rolig.

    Jeg så opp på han med tårevåte øyne. "Tror du?"

     

    Mer? Hm hva tror dere skjer videre? 

    Dette er bare en liiiiiten del av dramaet så bare vent på mer:)

    4 comments ppl?

    -Julie

  • 5

    You Promised (13) -

     

    Jeg gikk inn på walkincloset og tok ut en nydelig kjole jeg kunne bruke. Jeg brukte den med et par søte flats. Jeg gledet meg allerede til daten, og den var ikke engang før om 6 timer!

    ----------

    ~Daten~



    (Husk at dette er Chachi da folkens haha)



    "Hvem er du?" Sa Jason når jeg kom ned trappen og så rart på meg.

    "Ha-ha veldig morsomt douchebag" 

    "I know" sa han selvsikkert.

    Seriøst den gutten der har litt for mye confidence.

    "Caleb sa at du skulle være forsiktig på daten og ikke la han lure deg til noe" sa han.

    "Du sa det til Caleb?!" Sa jeg sint og gikk nærmere han.

    Han nikket. "Hvorfor er det så ille d-"

    "HAN KOMMER FUCKINGS TIL Å DREPE BÅDE MEG OG HAN JASON!" ropte jeg irritert og slo til ham på skuldra.

    "Heyhey chill, Caleb er ikke så fæl, det vet jeg." Sa han enda mere medvitende.

    "Hvordan kan du vite det? Du har kjent ham i 2 år. Ikke i 18" sa jeg irritert tilbake.

    Det ringte på døra, Jason var bare stille idet jeg sa det. Jeg gikk bort til døra og åpnet den med et smil klistret på leppene. 

    Åå nå gleder jeg meg mer enn jeg burde fyfaen!

    "Wow" sa Jake som sto med en rose i hånden. 

    Jeg rødmet smått.

    "Du er nydelig" sa han og rakte meg den røde rosen.

    "Tusen takk Jake" sa jeg og tok den imot Smigret. Jeg gikk ut og lukket døren bak meg.

    "Hva er det vi skal?" Han holdt opp bildøren for meg idet jeg spurte. Jeg sattr meg inn og han lukket døren. Han løp rundt til andre siden og satte seg inn selv før vi startet å kjøre.

    "That's a suprise" blunket han flørtende mot meg.

    "Oo mysterisk. J'aime"

    "Hva?" Sa han leende.

    "Åh det er fransk. Det betyr 'jeg liker', hvilket språk hadde du på ungdomsskolen?"

    "Jeg hadde spansk faktisk, men jeg husker ikke stort. Jeg slutta på skolen i tiende fordi brødrene mine ville at jeg skulle bli kriminell som dem"

    "Åja daså. Jeg har studert fransk for omtrent 5 år nå med videregående. Jeg gleder meg veldig til å studere videre" smilte jeg stort.

    Han smilte. "We are here"

    Han hadde stoppet utenfor mcdonalds.

    "Flott" jeg smilte falskt mot han.

    "Du liker vel McDonalds?" 

    "Såklart"

    "Good" sa han glad.

    "Hva vil du ha?" Smilte han mot meg idet vi var forrest i køen.

    "Overrask meg"

    Jeg gikk og satte meg et sted ved vinduet. Jake får finne meg selv.

    Første daten i mitt liv, på.mcdonalds. yey.

    "Here you go! En big mac med pomfritt, nuggets og en cola. Med et oreo mcflury vedsiden av"

    "Takk"

    Det ble en slags klein stillhet da vi begynte å spise. Alt føltes bare rart på en måte. Jeg trodde han var den fyren som... ja var litt mer elegant enn det.

    "Liker du maten din?" Spurte han nikkende.

    Jeg nikket. 

    Han bare nikket videre og så ut vinduet.

    Jeg kan seriøst ikke forklare hvor kleint det er å bare høre hverandre tygge på en big mac...

    "Byen er veldig fin nå som det er kveld" sa han.

    Selv om det er bronx det er snakk om; hadde han rett. Lysene var på og det var fullmåne. Stjernene var spredd overalt og det var bare helt nydelig.

    "Ja, den er det"

    ~~

    "Vel dette var veldig koselig, neste gang skal jeg love deg, det blir bedre!" Sa han da vi kom frem ved huset mitt.

    Jeg nikket. Det ble ganske koselig tilslutt utrolig nok.

    "Vi bør gjenta det, men Jake?"

    Han nikket spørrende.

    "Ikke ta det ille opp, men jeg ville likt å ikke dra på McDonalds på en date neste gang" smilte jeg skjevt.

    "Jeg lover, ingen McDonalds neste gang"

    Jeg smilte. Jeg lente meg mot han og ga han et godt kyss på leppene.

    "Hade" jeg smilte nok engang.

    "Hade" sa han og vinket.

    Jeg gikk inn døra og lukket den kjapt igjen.

    "Ser ut som du har sett et spøkelse" sa Jason og kom bort. "Hvordan var daten?"

    "Hvorfor spør du?" Spurte jeg og gikk forbi han og inn i stua.

    Ingen av gutta var der, hm sikkert oppdrag ellernoe.

    "Ren nysgjerrighet" sa han og trakk på skuldrene.

    "Jason de få ukene jeg har vært her, har jeg lært meg et par ting. Og et av dem er at du hater meg, så nei jeg tror ikke på at det er ren nysgerrighet. Hva er det du vil nå douchebag?" 

    "Caleb sa at han savnet deg, han ville høre hvordan det gikk med både deg og daten. Og om du hadde spist i det siste?" Han hadde tatt opp en liten lapp, men så litt rart på den idet han leste det siste.

    "Jeg savner ikke han, det går bra, daten var grei og ja jeg har spist"

    "'Daten var grei'? Høres ikke sånn ut" sa han. Jeg skrudde på tven bare for å ignorere han litt.

    "Den var grei"

    "Fortell hva dere gjorde da"

    "Hvorfor skulle jeg fortalt det til deg?" Sa jeg og bladde gjennom kanalene.

    "Eh kanskje fordi jeg er den eneste i huset akkurat nå"

    "Hvem sa jeg ville snakke om det?" Sa jeg og bladde videre.

    "Jeg gjorde, fortell nå"

    Jeg himlet.med øynene. "Han tok meg med på en fin og dyr resturang, han spanderte alt og tok meg med på stranden ettet det, noe mer du vil vite eller?"

    Jeg vet jeg vet jeg løy. Men uansett så brydde han seg ikke. Så han trengte ikke vite at min første date var på mcdonalds.

    "Se på meg og si det" beordret han meg.

    "Særlig" sa jeg.

    "Kom igjen"

    "Nei" sa jeg irritert.

    "Kom igjen Chachi"

    "Jeg sa nei Jason" sa jeg sint.

    Jeg reiste meg.opp og gikk ut av stua. Jeg gikk opp trappen og inn på rommet. 

    Jeg fant frem noen klær å sove i før jeg tok av meg skoene som hadde drept meg i hele dag. Jeg tok med pysjen inn på badet før jeg tok en kjapp dusj og kledde på meg.

    Sårene på knærne mine hadde begynt å gro men det var ikke mye, jeg visste det kom til å være et arr der senere.

    Jeg skjekket telefonen og så jeg hadde et tapt anrop av Caleb. Burde jeg kanskje ringe han tilbake? Han er tross alt broren min...

    Jeg bestemte meg for å ringe han etter en lang diskusjon med meg selv.

    *piiip*,*piiip*,*piiip* "hallo?" 

    Stemmen til Caleb dukket opp, selv om vi kranglet så savnet jeg han.

    "Hei" sa jeg rolig. Det ble stille for et par sekunder. "Du hadde ringt"

    "Eh ja, men jeg burde kanskje prøve å ikke blande meg inn så bare-"

    "Er ikke det litt for sent å si det Caleb?" Avbrøt jeg han ganske rolig.

    Han ble bare stille.Jeg kunne nesten høre tankene hans over telefon.

    "Hør Caleb, jeg er glad i deg men kan du ikke bare slutte å leve livet mitt? Du er to år eldre enn meg, og hva hadde du sagt hvis du hadde hatt en bror som var over deg 24 timer i døgnet som kontrolerte fortiden din, nåtiden din og fremtiden Din?" Mumlet jeg. Jeg prøvde å være så rolig som overhodet mulig.

    "Jeg skjønner Chachi"

    Det ble nok engang stille.

    "Chachi jeg vil ærligtalt bare vite en liten ting" sa han rolig.

    "Og hva er det?" 

    "Vil du ha meg ut av livet ditt eller ikke?"

    Jeg ble skjokkert over hva spørsmålet hans var. Hva skulle jeg svare?



    Mer? Litt kort del idag, men det var dette jeg fikk tid til! Skal gjøre så godt jeg kan nå som jeg ser at det faktisk er noen som liker historien min! Settet utrolig stor pris på tolmodigheten deres!

    4 kommentarer?

    -Julie

  • 5

    You Promised (12) - Date?

     

    Nå kunne jeg bare slippe alt ut. Tårene rant for fullt og hodet verket. Hulkene mine var små, men de føltes tunge.

    Verste. Dagen. Ever.

    ----------

    Det banket på døra etter en liten stund. Jeg reiste meg kjapt opp og løp in på badet. Jeg så helt forferdelig ut.

    "Chachi? Hva er det du gjør?" Calebs stemme lød gjennom døra.

    "Jeg er på do" ropte jeg tilbake.

    "Ikke gjør noe dumt da"

    "Piss off" sa jeg sint. 

    Det ble stille.

     Jeg vasket ansiktet mitt grundig for å få vekk rødheten ved øynene mine. Det hjalp ikke stort, for jeg hadde blitt hoven rundt øynene også.

    Screw it. Jeg gikk ut av badet  og lukket baderomsdøren etter meg. Jeg fikk øye på Caleb men så rett ned før jeg fortsatte mot walkincloset.

    "Chachi hvor lenge skal du være sur på meg?" Sa han oppgitt Og fulgte etter inn til wwalkincloset. 

    "Helt til du slutter å lyve og holder det løfte du ga meg" sa jeg og tok frem en enkel pysj. Pysjamasbukse og en hvit singlet.

    "Chachi, du vet at det var jeg som er grunnen til at du faktisk lever? Jeg har sørget for familien i flere år og-"

    "Ja men du har sørget for at vi lever ved et feil miljø" avbrøt jeg han.

    "Kom igjen Chachi, jeg kjøpte alt dette til deg! Du må hvertfall gi meg tilgivelsen din tilbake" nå var han sint. Jeg så det på han.

    "Sorry. Jeg er ingen dukke. Jeg kan ikke kjøpes" sa jeg skarpt før jeg gikk forbi han og bort til baderomsdøra. Jeg åpnet den og gikk kjapt inn idet jeg hørte han løpe etter meg. Jeg låste kjapt i reddsel.

    "Chachi åpn opp døra! Slutt å vær så jævla grinete! Kom igjen a!" Ropte han sint mens han sparket og slo i døra. Jeg rygget litt vekk fra døra og jeg kunne se hele dørkarmen riste.

    Jeg satte ryggen inntil veggen og sklei nedover med tårer nedover kinnene mine. Jeg bestemte meg heller for å ta en dusj.

     "Chachi kom igjen da!" Ropte han utenfor. 

    Jeg skrudde på dusjen bare for å ignorere han. Jeg kledde kjapt av meg og la klærne mine i skittentøyskurven før jeg hoppet i dusjen.

    Caleb's POV

    "Chachi kom igjen da!" Sinnet mitt vokste bare enda mer idet hun skrudde på dusjen.

    Faen da!

    Jeg orket ikke henne mer akkurat nå, jeg gikk sint ut av rommet hennes og ned trappen.

    "Ey bro går det bra eller?" Sa Jason idet jeg satte meg vedsiden av han på sofaen i stua.

    "Jeg er pissed så det er vel best at ingen av dere snaker til meg nå" sa jeg sint.

    Jeg så Dean reise seg. Kim hadde dratt hjem for litt siden. "Hvor har du tenkt deg?" Sa jeg med harde øyne.

    "Jeg skal se om det går greit med Chachi"

    "Vel, jeg tror ikke hun vil snakke med noen akkurat nå" sa jeg og så vekk fra han og til tven.

    "Du mener hun vil ikke snakke med deg akkurat nå" sa han rolig.

    "Hva i helvete skal det liksom bety?" Ropte jeg sint og reiste meg irritert opp.

    "De få dagene jeg faktisk har blitt kjent med Chachi, virker det som hun har hatt en tøff fortid. Og du gjør ikke alt så veldig mye bedre når du er hennes egen bror. Hun trengte deg idag. Mer enn noe annet. Og du sviktet henne" sa han rolig.

    Jeg stiltnet litt. "Du har ingenting å gjære med hennes fortid forstått?!" 

    "Kan ikke jeg få bestemme det selv?" Hørte jeg bak meg.

    Jeg snudde meg fort og fikk øye på Cjachi i pysj med armene i kryss og håret i turban.

    "Hahahahahah" lo plutselig Jason høyt. Alle så rarr på han.

    "Herregud se på henne da! Håret hennes! Ahahah" jeg tror Jason faktisk lettet stemninga litt.

    "Det var ikke sånn ment Chachi" sa jeg rolig.

    "Det er aldri 'sånn ment Chachi' med deg. Kan du ikke bare holde deg unna privatlivet mitt? Du har faen ingenting å gjøre der! Og det at du forteller Dean at han skal holde seg unna, bør du egentlig fortelle til deg selv. For du har ikke gjort en eneste ting med alt det gale som har gått i mitt liv. Oh hva har jeg gjort for deg? Jeg tilga deg når du sa at du var kriminell. Jeg sa det var greit å flytte vekk til fuckings 'California' som du kalte det. Jeg tilga deg for å ha løyet om at vi skulle til California, egentlig skulle vi plutselig til Bronx. og hva har du gjort igjen? Åh jo jeg vet! Du kjøpte de klærne til meg som om jeg var på salg" hun stirret såret på meg.

    Taylor, Zac og Chris hadde også kommet nå.

    "Oja så å forsørge at vi to ikke dæva etter at mamma og pappa gjorde det var ingenting dor deg?" Sa jeg enda sintere.

    "Nevn en ting du hjalp meg med på den tiden" sa hun.

    Ehm jeg hjalp deg med... også hjalp jeg med..  eh.." jeg ble usikker.

    "Tenkte meg det" sa hun skuffet før hun snudde seg og gikk.

    Guttene stirret på meg som om jeg hadde gjort en forbrytelse eller noe. 

    "Ikke engang fortell meg at alt hun sa var sant" sa Dean rolig mot meg.

    "Jeg kan ikke." Mumlet jeg. Jeg satte meg ned. "Fordi det er faktisk sant"

    Dean gikk med rasende og bestemte skritt vekk fra oss. Taylor, Chris og Zac gikk også, nå var det bare meg og Jason igjen. 

    "Dude jeg har ødelagt alt" sa jeg og holdt meg for ansiktet. 

    "Så fiks det" sa han.

    "Det er ikke så enkelt" mumlet jeg Og så ned.

    "Tenk at det er enkelt. Da blir det enklere" sa Jason.

    "Og uansett, du trenger faktisk å være der for henne. Hun begynte å grine rett foran trynet på meg istad. På meg, det sier litt" fortsatte han.

    "Hva sa hun til deg?" Spurte jeg.

    "Hun sa at det var akkurat 3 år siden idag at deres mor og far døde. Hun hadde blitt sint på.meg fordi jeg ble irritert på henne fordi hun ikke sa det i begynnelsen" sa han.

    Jeg nikket rolig.

    "Men hva er så forferdelig med fortiden hennes? Eller ja bortsett fra at foreldrene deres døde?" Spurte han.

    "Jeg tror hun kan bestemme om hun skal si det til deg eller ikke" mumlet jeg.

    Han nikket. 

    "Jeg skjekker inn på et Motel, ikke si det til Gutta. Bare si at jeg har noe jeg måtte ta meg av" sa jeg og reiste meg.

    "Hva skal jeg si til søstra di?" Spurte han. 

    Jeg stoppet. "Fortell sannheten" 

    Jeg fortsatte å gå og løp opp trappen. Jeg fant frem en gymbag oh stappet inn noen klær med hårbørste og litt forskjellig.

    Jeg tok også med penger som jeg hadde ranet litt før idag. Jeg tok på en caps og en hettejakke. Jeg tok kjapt med bilnøklene før jeg føk ned trappen og ut døra.

    End!

    ~Neste dag~

     

     Jeg gikk ned forsiktig, redd for at Caleb skulle attacke meg ved spisebordet.

    "Du kan gå litt fortere da fatass, han har dratt. Han natter på et motel i et par dager" sa Jason bak meg.

    "Hvord- pfft jeg gikk ikke sakte på grunn av Caleb. Jeg gikk sakte fordi..knærne mine gjør vondt" sa jeg uskyldig og gikk ned resten av trappen.

    "Nice try" lo Jason. 

    "I know" svarte jeg selvsikkert. Jason begynte å le og nå forsto jeg hva jeg faktisk hadde sagt. "Vent heeey" sa jeg fornærma.

    Han lo enda høyere og bare gikk inn på kjøkkenet. Jeg fulgte etter og tok meg et eple.

    "Skal du ikke ha mer enn det?" Sa Jason og så litt rart på meg.

    "Det er ingenting annet å spise enn det der" sa jeg og pekte på et par sitronskiver med shotglass vedsiden av.

    Han nikket.

    "Ey gutta dere må handle mat" ropte han høyt.

    "Do it yourself, eller er du for lat?" Sa jeg.

    "For lat? Pfft. Sikkert. Hvis det er det du kalle dette" han trakk opp skjorta og hans deilige eightpack kom fram. Vent did I just say that? Glem den der jeg sa aldri det!

    Uten at jeg la merke til det, sto jeg allerede og bare stirret på den. "You son of a bitch" sa jeg.

    "Hæ?" Sa Jason og trakk den ned.

    "Du er altfor selvsikker. Jeg har sett gutter med finere mage enn deg" sa jeg.

    "Oja det var derfor du nesten sikla over min nå" sa han ironisk.

    "Det gjorde jeg vel ikke"

    "Åh jeg tror alle vet at du bare vil ha Jerry"

    "Jerry?" Sa jeg spørrende og så rart på han med armene i kryss.

    "Ja jerry. Du har pussy jeg har jerry" sa han.

    Jeg holdt på å kaste opp idet han sa det.

    "Du gir din lille venn et kallenavn?" Sa jeg.

    "Jeg vil ikke si lille og ja, jeg trodde alle gjorde det?"

    Jeg facepalmet meg selv totalt.

    "Dette blir for mye blondhet på en dag, jeg må komme meg ut herfra" sa jeg og gikk ut til stua. 

    Der satt Dean og Zac og så på tv. Arsenal mot Barca.

    "Shiit jeg ville se den her, men jeg fikk aldri gjort det! Er det reprise?" Sa jeg kjapt og satte meg ned og tok en bit av eple mitt.

    "Liker du fotball?" Spurte Zac. 

    "Seff, fotball var praktisk talt livet mitt på barne og ungdomsskolen. Jeg gikk alltid rundt i treningstøy, spilte alltid fotball med noen av guttevennene mine. Det var helt sykt hvor glad jeg var i det. Men jeg likte alltid å danse bedre" forklarte jeg.

    "Jeg trodde ikke du ville snakke om fortiden din til oss" sa Dean rolig.

    "Jeg vil ikke det. Jeg utelukket alt annet. Det her er det eneste gode minne jeg faktisk har" sa jeg tilbake og flyttet blikket bort til tven mena jeg gumlet på eple mitt.

     "Jeg skal ikke tvinge deg til å si noe, bare fortell meg når du er klar"

    "Klar? Vær forbredt på aldri" sa jeg enkelt før jeg reiste meg.

    Jeg kastet resten av eplet mitt i søppelkassen på kjøkkenet før jeg satte meg ned på kjøkkenstolen med mobilen i hendene.

     Jeg så jeg hadde fått en melding av Jake så jeg åpnet den.

    'Møte meg?' Stod det. Jeg smilte litt.

    'Ja såklart, hvor møtes vi?" 

    'Jeg er utenfor hos seg nå' fikk jeg et par minutter etterpå. 

    Jeg reistw meg og gikk ut i gangen, jeg tok på meg mine hvite converse før jeg gikk ut. Der stod Jake smilende ved bilen sin. 

    "Hey" smilte han sjarmerende.

    "Hey" jeg rødmet smått. Jeg gikk bort til han og ga han en enkel klem. 

    "Hvordan går det med deg? Etter brannen igår, ble det kaos. Jeg fikk flammer på klærne mine og måtte gå ut i vannet for å slukke det. Jeg er bare glad du klarte å komme deg unna før det skjedde noe. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv hvis noe hadde skadet deg" sa han mens han så meg dypt inn i øynene.

    "Det går helt fint med meg, men hva med deg? Det var jo du som faktisk ble skadet"

    "Klærne mine var de som ble skadet. Jeg fikk slukket flammene så fort jeg klarte å slukke flammene på meg selv" lo han.

    Jeg nikket. Burda jeg spørre han? "Jake... jeg bare lurer på en ting"

    Han nikket nysgjerrig. 

    "Hvem av brødrene dine utløste brannen? Jeg vet det var en av dem, og ja jeg vet du er kriminell" sa jeg rolig.

    Han så litt målløs ut idet jeg sa det.

    "Chachi... du tror ikke det er meg sant?" Sa han.

    "Jeg vet ikke." Sa jeg. "For all del, kan jeg aldri stole på en kriminell. Du kan være glad, for jeg stoler på deg"

    "Det var han største broren min. Han likte ikke at jeg begynte å møte deg, så han prøvde å gjøre noe med det. Han fulgte etter meg, selvom jeg ba han klart om å ikke gjøre det" sa Jake rolig. 

    Han så troverdig ut. Jeg nikket.

    "Men Chachi, jeg håper virkelig du kan tilgi meg! Jeg m-"

    "Du trenger ikke beklage, det var aldri din feil" smilte jeg mot han. "Jeg ville bare vite hbem.som utløste den"

    Han nikket. "Hva sier du til middag ikveld? Vi bør begge glemme at dette skjedde" sa han rolig.

    Jeg smilte. "Ja, høres bra ut. Er det en date?"

    "Of course" han smilte stort han også.

    "Jeg henter deg syv" blunket han før han satte seg i bilen og kjørte vekk.

    Jeg smilte før jeg snudde meg. Jeg fikk øye på Jason i vinduet. Jeg himlet med øynene før jeg gikk inn. 

    "Hva skjer med at du følger med på meg nå? Jeg trodde du såvidt klarte å se på meg og 'styggheten min'?" 

    "Caleb ringte" sa han.

    "Svar på spørsmålet" sa jeg.

    Han sukket irritert. "Han ba meg holde et øye med deg, for at du ikke skulle møte han Jake fyren" 

    "Sa Caleb det?" Sa jeg.

    Han nikket.

    "Forsent. Vi skal allerede på date" sa jeg sint før jeg satte meg på kjøkkenstolen. 

    "Syns du ikke det går litt for fort unna?" 

    Jeg svarte ikke på spørsmålet hans. Mest fordi jeg ikke visste hva jeg skulle svare. Jeg har aldri vært i et ordentlig forhold før. Ikke engang et barnehage forhold eller 5-klasseforhold. Jeg har aldri hatt noen som har vært innteresert i meg på den måten. Og det at Jake er det, overrasker meg.

     "Når begynte du å bli innteresert i mitt liv?" Sa jeg irritert og skjekket klokka. Den var snart ett, så jeg hadde god tid til daten.

    "Når broren din ba meg om det" sa han enkelt.

    "Da kan du like godt slutte med det nå" sa jeg enda mer irritert enn det jeg var for litt siden. "Jeg må gå"

    Jeg reiste meg før jeg gikk ut av kjøkkenet, jeg løp opp trappen og gikk inn på rommet mitt og lukket døren bak meg. 

    Jeg gikk inn på walkincloset og tok ut en nydelig kjole jeg kunne bruke. Jeg brukte den med et par søte flats. Jeg gledet meg allerede til daten, og den var ikke engang før om 6 timer!

     

    Mer? Hvem gleder seg til dateeeen?

    Nå er jeg tilbake fra ferie ffolkens! Skal begynne å skrive noen flere deler nå etter denne! Enjoy!

    4 kommentarer?

    -Julie

     

  • 6

    You Promised (11) - Worst Day Ever

     

    "Natta" sa jeg irritert. 

    Han sukket. "Natta"

    ----------

    "Har Caleb dratt?" Spurte jeg idet jeg kom ned til stua. Kim og Dean satt i sofaen med Jason i andre enden.

    "Ja, det har han. Han måtte dra tidlig. Han fortalte meg hvilken dag det var idag. Går det greit?" Dean snudde seg, det samme med Kim.

    Jason bare fortsatte å se på TV. Hjerteløse mannehore.

    "Ja det går fint" løy jeg før jeg snudde meg og gikk inn på kjøkkenet. 

    Jeg fant meg et rundtstykke og tok skinke, ost og salat inni. De har visst handla.

    Jeg satte meg forsiktig ned med tanke på knærne. Faen jeg kan jo ikke bare tenke på knærne mine. Da blir det jo bare enda værre.

     Jeg spiste opp rundstykket før jeg reiste meg forsiktig opp igjen. Jeg tørte ikke å gå i bukse så jeg gikk bare i shortser nå for tiden.

    Jeg tok meg et glass med vann før jeg gikk ut til stua. Kim og Dean satt å klinte på sofaen mens Jason såvidt klarte å fokusere på TV-en.

    Jeg satte meg mellom Jason og klineparret.

    "Kan dere vær så snill å skaffe dere et rom?" Sa jeg oppgitt.

    De trakk seg fra hverandre og så på meg. "Hei Chachi jeg så deg ikke" lo Kim.

    "Skaff. Dere. Et. Rom" sa jeg med jevne mellomrom.

    "For første gang er jeg faktisk enig med hora" sa Jason bak meg. 

    "Fint å vite asshole" sa jeg tilbake.

    "Greit, vi går opp. Chachi, si ifra om du vil snakke" sa Dean og så meg inn i øynene. Jeg skjønte hva han mente.

    De gikk inn på Dean sitt rom kjappere enn lynet.

    Jeg satte meg på andre enden av sofaen, så langt unna Jason som mulig.

     "Hvilken dag er det idag?" Spurte han nysgjerrig.

    "Ehh det er torsdag?" Sa jeg og så rart på han.

    "Nei ikke det. Men hva var det Dean mente?" 

    "Hvorfor bryr du deg plutselig? Det eneste du er opptatt av er å gjøre narr av meg" sa jeg og unngikk blikket hans.

    "Fordi... jeg er nysgjerrig" sa han.

    "Vel det holder ikke" sa jeg tilbake.

    "Kom igjen da bare si det" sa han beende.

    "Nei finn det ut selv" sa jeg.

    "Si det da! Kom igjen, er det så farlig?"

    "Greit! Mamma og pappa døde for 3 år siden idag! Fornøyd nå?" Ropte jeg irritert.

    Han ble stille. 

    "Unnskyld meg" jeg gikk kjapt vekk fra stua. Jeg løp opp og inn på rommet mitt. 

    Ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt. Det var den eneste tanken jeg hadde. Jeg skal ikke gråte. Jeg skal holde meg sterk.

    Jeg kvalte et hulk og bet tenna sammen. Jeg presset tårene tilbake og pustet rolig inn og ut. 

    Kanskje jeg skal ta meg en tur ut? Bare for å klarne tankene litt.

    Jeg gikk ned trappa og møtte på Jason som var på vei inn til kjøkkenet. Han så meg, jeg så han, men han bare fortsatte inn. 

    Thanks for that one.

     Jeg gikk bort til gangen og tok på meg de hvite conversene som var der fra før.

    Jeg åpnet døra og skulle til å gå ut idet Jasons stemme stoppet meg. "Hvor skal du?"

    "Møte Jake" løy jeg.

    "Du lyver" sa han og gransket meg.

    "Hvordan kan alle se det?" Sa jeg oppgitt.

    "Fordi du er den verste løgneren jeg noen gang har møtt. Og jeg har møtt mange" sa han med armene i kryss.

    "Hvor skal du egentlig?" Fortsatte han og la trykk på 'eegentlig'

    "Jeg tenkte å ta meg en tur ut å tømme tankene litt" sa jeg ærlig.

    "Okey" sa han.

    Jeg snudde meg igjen og gikk kjapt ut før han fikk sagt noe mer.

     Jeg gikk som vanlig i rettning mot stranden jeg hadde vært på et par ganger nå.

    Etter noen minutter kom jeg frem. Stranden var tom. Alt man så var bare bølgene som flommet inn mot land og fugler som skrek mens de fløy rundt i sirkel om hverandre.

    Jeg tok av meg skoene og satte meg på den varme sanden. Det var deilig å bare... ja være alene. Ingen som kunne såre deg her når det bare er deg.

    "Chachi?"

    Og såklart måtte noen ødelegge det.

    Jeg snudde meg og fikk øye på Jake. "Hey" smilte jeg mot han. Fake smiling? I'm professional at that.

    "Hva gjør du her?" Han satte seg vedsiden av meg.

    "Har mye å tenke på.. hva med deg? Jeg trodde jeg var den eneste personen som visste om denne stranden." Fniste jeg. 

    "Jeg hadde ingenting å gjøre, så jeg kom hit" smilte han.

    Jeg nikket. Begge var tomme for ord og hadde ingenting å si. En klein stillhdt la seg over oss.

    Jeg bare nikket idet jeg fikk øyekontakt med han før jeg så vekk. Wow. Dette er virkelig kleint.

    "Så..."

    Å herregud han sa ikke akkurat "så..."? Det er virkelig kleint.

    "Jeg vil gjerne bli litt bedre kjent med deg, fortell meg litt om deg selv" sa han.

    "Eh veel, ikke så mye å si egentlig. Jeg heter Chachi Rivers. Er 18 år og er fra Spania. Nå bor jeg i Bronx som viste seg å være bedre enn det jeg trodde. Begge foreldrene mine er døde og jeg bor med 6 gutter i et hus. Innteresant?" Jeg lo litt etterpå.

    Det gikk et par sekunder før han faktisk åpnet munnen sin."Jeg kondolerer" 

    Jeg smilte skjevt. "Fortell meg litt om deg da, jeg vil mer enn gjerne vite litt om deg!" Jeg smilte stort mot han.

    "Jake Henricson, jeg er 19 år gammel og bor med brødrene mine. Foreldrene våres bor i L.A. jeg er egentlig fra Canada faktisk og jeg liker mat" 

    "Bra du liker mat. Jeg liker ikke gutter som spiser bare salater og sånt. Du liker vel McDonalds?" 

    "Hvem gjør ikke det?" Lo han.

    "Vel. Broren min gjør ikke det." Sa jeg og trakk på skuldrene.

    "Vent så du liker ikke broren din fordi han ikke liker mat like mye som deg?" Spør Jake skeptisk.

    "Åh neinei, herregud jeg elsker Caleb. Han kan bare være veeldig kjedelig av og til"

    "Åja haha jeg ser den! Broren min var vegetarianer for et helt år, før vi besøkte pappa og han sa at kun pyser er det. Da begynte han bare å spise kjøtt som gjorde at han la på seg sånn 10 kilo på ett år. Men nå har han begynt å trene." 

    Jeg og Jake hadde.en herlig og lang samtale som var akkurat det jeg trengte akkurat nå. Selv om jeg sa at jeg likte å være alene.

    Jeg kjente det vibrere i lomma idet jeg skulle til å begynne å fortelle han om pappa's myntsamling. Jeg tok den opp og så det var Caleb. 

    "Hva?" Sa jeg irritert.

    "Hvor er du?" Spurte han stresset.

    "På stranden med Jake hvordan det?" Spurte jeg.

    "KOM DEG VEKK DERFRA! NÅÅ!" Ropte han sint.

    "Hva hvorfor det?"

    "Jeg forklarer senere! Bare kom deg vekk derfra!"

    "Javeljavel"

    Dermed la han på.

    "Hør Jake jeg beklager men jeg må virkelig stikke. Caleb kom akkurat hjem og ville møte meg. Jeg beklager virkelig. Finne på noe imorgen?" Jeg reiste meg og tok på meg skoene igjen.

    "Ja why not. Jeg kommer imorgen klokken to?" 

    "Jepp passer bra. Hade da!" Smilte jeg og føk avgårde. Jeg løp hele veien hjem selvom Dean hadde bedt meg om ikke å løpe. 

    Jeg var nesten hjemme idet beina mine svikta helt og jeg bare falt rett ned. Bak meg hørte jeg et stort smell. Jeg snudde meg og så at noen trær inærheten av stranden stod på fyr. 

    Caleb kom plutselig løpende ut og så meg ligge der. "Hva har skjedd?"

    "Beina mine svikta! Jeg klarer ikke reise meg!'

    Han bar meg opp i et brudeløft  og bare holdt meg der. "Jake var der enda. Tenk om han døde?"

    "Jeg er sikker på at han ikke gjorde det" sa Caleb hardt.

    "Dean og Taylor har dratt for å slukke brannen. Chris prøver å finne ut hvem som satte den igang. Chachi og du er hjemme. Jeg tror ikke det er noe mer" Jasons stemme fylte ørene mine.

    "Det var en av Henricson brødrene." Chris sin stemme kom nå og jeg reagerte kjapt. 

    "Henrikcson?" Sa jeg.

    Han nikket. "Ja, vet du om noen av dem som var i nærheten?"

    "Ja..." jeg tok en liten pause i sjokkhet. "Jeg gjør det"

    ~~

    Dean og Taylor hadde slukket brannen, og da Dean kom tilbake skjekket han knærne mine. Jeg hadde begynr å blø nok engang. Så han måtte absolutt sy på nytt.

    Jeg satte meg på sofaen vedsiden av Caleb.

    "Dette er offisielt den verste dagen i mitt liv." Sa jeg rolig mens jeg så ned på fingrene mine.

    "Ikke den verste. Det tror jeg virkelig ikke på" sa Caleb.

    "Hvis det hadde vært den verste, så hadde du vært nær gråten" fortsatte han.

    "Åh så du tror ikke jeg er det nå?" Jeg så bort på ham med tårevåte øyne.

    Smilet hans som var der for et par sekunder siden bleknet til.

    "Chachi..." mumlet han og jeg så selv på han at han hadde lyst til å forklare hva han hadde gjort.

    "Hold det for deg selv. Jeg er blitt vandt til det" sa jeg før jeg reiste meg. Jeg snudde meg og fikk øye på Jason som sto i åpningen mellom gangen og stua. Jeg tørket vekk den ene tåren som hadde falt ned på kinnet mitt før jeg så ned og gikk med bestemte skritt forbi han. Jeg gikk rett opp på rommet mitt før jeg låste døra etter meg og hoppet til sengs.

    Nå kunne jeg bare slippe alt ut. Tårene rant for fullt og hodet verket. Hulkene mine var små, men de føltes tunge.

    Verste. Dagen. Ever.

     

    Mer? Hva tror dere skjer videre? Tror dere det var Jake eller noen andre som utløste brannen?

    Beklager for en utrolig sein del, men jeg reiser nå om et par timer såå. Det blir ikke blogging før neste fredag! Beklager så mye!

    3 kommentarer sjønninger?

    -Julie

  • 7

    You Promised (10) - "Mission"

     

    "Slapp av jeg stikker nå, kos dere turtelduer" lo jeg. De smilte før de gikk opp. 

    Kanskje jeg skal ta meg en joggetur? Ja why not.

    ----------



    "Caleb jeg tar en joggetur jeg" jeg gikk inn på stua men der var han visst ikke lenger. Der satt bare Jason, Dean og Kim.

    "Hvor er Caleb?" 

    "Oppdrag" svarte Jason care. 

    Oppdrag... han har ikke fortalt meg noe om det?

    "Dean, jeg tar meg en joggetur. Jeg kommer tilbake om en time eller to" sa jeg enkelt før jeg satte øreproppene mine i øret og gikk vekk fra stua og ut døra før jeg startet å jogge.

    Musikken dundret i ørene mine mens pusten min økte idet jeg løp oppover. Hvorfor i helvette er det aå mange oppoverbakker i skogen?

    Jeg kom borti en grein og falt. Øreproppene falt ut og jeg kunne allerede føle smerten i beina. Det svei. Veldig. 

    Jeg klarte å komme meg opp, jeg så ned på knærne mine og de var fulle av skrubbsår. Bare av å se det gjorde meg kvalm.

    Jeg må jogge tilbake.. tenkte jeg.

    Jeg startet sakte å jogge, men det gjorde bare for vondt. Derfor begynte jeg heller å gå sakte. 


    "Wow hva har skjedd med deg? Går det bra?" Spurte en ukjent stemme. 

    Jeg så rett foran meg, der sto den kjekkeste gutten jeg noen gang har sett. Wow, shit.




    *Jake* 

    "Eh ja jeg snubla i en grein mens jeg jogga, det gjør ikke så vondt" sa jeg og smilte skjevt. "Jeg er Chachi"

    "Jeg er Jake, hyggelig å møte deg" smilte han og strakte ut armen sin for å hilse.

    "Med mindre du vil ha hånden din full av blod, så er det best jeg ikke tar på noen akkurat nå" sa jeg og viste han de såre hendene mine.

    "Jeg kan hjelpe deg, hvor bor du hen?" Han tok hånden min og flettet den inn i hans. 

    "Er dette greit for deg? Jeg er vel ikke bare en fremmed?" Fortsatte han.

    "Neida" smilte jeg. Hendene mine var tørre. Sårene hadde også tørket. Det gjorde vondt å bare komme bort i det. "Det går fint"

    Vi startet å gå, hånd i hånd. Jake var forsiktig. Noe jeg likte litt. 

    Vent, liker jeg Jake? Men jeg har jo akkurat møtt han? Det går vel ikke. Eller? Det skjedde med mamma og pappa...

    "Så, jeg har aldri sett deg her i nærheten Chachi. Hva får deg til å komme ut nå?" Smilte Jake med sitt sjarmerende smil.

    "Jeg har akkurat flyttet hit faktisk. Med broren min. Vi bor med 5 andre gutter i det huset" sa jeg og pekte på huset vårt. 

    Vi nærmet oss kjapt. 

    "Oi det er ganske stort. Hvordan har dere rå til det?"

    "Jeg aner virkelig ikke" lo jeg.

    Jeg så Dean og Kim sitte på kjøkkenet og snakke. Dean så ut vinduet før han snudde seg mot Kim igjen. Han skimta oss og snudde seg kjapt med mysende øyne.

    Han løp plutselig vekk fra kjøkkenet og ut døra. Han løp mot meg. "Hva faen har skjedd med deg?" 

    "Jeg falt"

    "Jeg falt'? Det er alt du skal gi meg? 'Jeg falt'?" Sa han sint. Han så bort på Jake før han så på meg igjen. "Og hvem er han gutten du står å holder hender med?"

    "Jeg er Jake, hyggelig å møte deg også" hørte jeg han le vedsiden av meg.

    "Jeg snubla i en grein når jeg jogga og jeg falt." Sa jeg. "Jake møtte jeg på veien og han hjalp meg"

    "Oja okey så du lar en fremmed hjelpe deg?"

    "Dean hva faen er poenget ditt med dette?"

    Han stilnet. "Kom inn så jeg kan skjekke knærne dine"

    Han så bort på Jake. "Beklager Jake jeg ble bare litt skjokkert på hva faen Chachi klarer å gjøre på en time"

    2 timer faktisk men whatever.

    Jeg og Jake gikk inn sammen. Han slapp hånden min og tok av seg skoene sine. Mens jeg klarte ikke det for da måtte jeg bøye meg ned og det gjorde bare altfor vondt. 

    "Skal du ikke ta av deg skoene?"

    "Jeg klarer ikke" lo jeg. "Wow jeg høres ut som en baby"

    "Neida, jeg kan ta dem av for deg" smilte han.

    Han tok opp lissene mine på nikeskoene før han ba meg løfte den ene. Jeg gjorde som han sa og han tok den av meg. Det samme med den andre. 

    "Chachi kommer du?"

    "Jada Dean!" Ropte jeg tilbake.

    Jeg og Jake gikk inn på sykerommet og han satte seg på en stol. Jeg klarte å komme meg opp på sengen med endel smerter men jeg klarte meg.

    Dean tok sin tid men han fant tilslutt at jeg hadde fått en stein i det ene kneet og at han måtte rense såret for å få den ut.

    "Har Caleb kommet hjem?"

    "Jeg har nå, hva har skjedd?" Hørte jeg en stemme si i døra. 

    "Hun falt på joggetur" sa Jake for meg. Caleb så på Jake.

    "Hvem er du?"

    "Jeg er Jake" smilte han.

    Caleb nikket mens han så rart på Jake. "Jeg er Caleb, broren hennes" 

    "Kan du komme hit Caleb plis? Jeg vet dette kommer til å gjøre vondt. Kan du være her med meg?"

    Caleb nikket rolig før han hintet til Jake.

    "Eh Jake?" Sa jeg og så bort på ham. Jake nikket.

    "Jeg vet ikke om det passer helt at du er her nå, men kanskje vi kan finne på noe en dag?" Smilte jeg mot han.

    Han nikket smilende. "Såklart, utrolig hyggelig å møte dere folkens. Chachi, jeg bor ikke så langt unna her. Men jeg kommer hit imorgen?"

    "Ja sure" smilte jeg.

    "Hade" sa han og gikk. 

    "Hade" mumlet jeg for meg selv.

    "Endelig kvitt han. Jeg liker ham virkelig ikke" sa Caleb med et 'endelig' blikk.

    "Eyy han er faktisk utrolig hyggelig så shut up" sa jeg imot.

    "Let's start" sa Dean. 

    "Hvor er Kim?" Spurte jeg Dean.

    "På kjøkkenet. Hun sa hun ikke ville se dette" lo han og fokuserte seg. Caleb la seg ned ved siden av meg og jeg klemte han.

    Faen som det svir.

    "Der var steinen ute" 

    "Jeg trengte virkelg ikke å vite det" mumlet jeg inn i skjorte til Caleb.

    "Nå skal jeg bare sy igjen så e-" 

    "Vent sa du sy? Du nevnte i gen sying istad!" Sa jeg redd.

    "Sorry" lo Dean. "I forgot"

    Jeg himlet med øynene. "Greit men gjøre det kjapt da"

    Etter et par minutter med biting i leppa og klemme livshiten ut av Caldb, var vi endelig ferdig.

    "Thank u lord" sa jeg og Caleb på likt.

    "Wtf hva takker du han for?" Lo jeg.

    "Jeg holdt på å dø de siste minuttene assa" sa han med en jålestemme.

    "Ha.ha. very funny" sa jeg idet de begge begunte å le. 

    "Men Chachi, jeg vil at du skal være forsiktig de neste 3 dagene. Du kan ikke trene okey?"

    "Fuck. Hva med danse da?" Åh nå er det utrolig lenge siden jeg har dansa.

    "Nopp. Ingen fysiske aktiviteter bortsett fra å gå." Lo Dean ondt.

    "Fuck you" sa jeg og ga han fingeren før jeg gikk ut. Jeg gikk rett forbi Jason son stod rett ved trappa.

    "Æsj gå å ta en dusj ellernoe, du stinker" sa Jason. Og jeg som trodde jeg skulle slippe unna uten en kommentar.

    "Det kalles svette, try to do it, it burns calories" sa jeg.

    "Jeg skjønner, du trenger det veldig gjør du ikke?" Lo han.

    Jeg himlet med øynene før jeg fortsatte opp.

    Jeg tok frem en short og en genser. Jeg tok frem nytt undertøy også før jeg tok det med meg inn på badet og tok en dusj.

    Det svei i sårene, men jeg vasket kjapt vekk alt blodet som ble igjen etter rensingen. 



    "Hvordan går det?" Caleb sto i døråpningen mens jeg satt og bladde gjennom ting på instagram.

    "Bra" løy jeg.

    Hele kroppen min gjør vondt. Knærne mine skjelver. Hodet mitt verker. Magen min er akkurat som en boksepute akkurat nå som blir bokset.

    "Nei, jeg ser på deg at du ikke har det bra. Nå mener jeg det. Hvordan går det?" Han gikk inn og lukket døren etter seg. Han kom nærmere og satte seg på sengekanten. 

    Jeg lå med ryggen mot sengehode (?) Og lente meg inntil det med beina rettet ut. Jeg la fra meg telefon og krysset armene.

    "Det går fint Caleb. Jeg er bare trøtt. Så jeg tror jeg kanskje bør legge meg." Jeg la meg ned og tok forsiktig dyna over meg. Jeg bet tenna sammen idet jeg kjente smerten skyte seg gjennom kroppen min.

    Faen dette er verre enn min første trening. Gosh.

    "Jeg ville bare si at imorgen, så kommer jeg ikke til å være her" han snakket litt lavt. 

    Han hva? Han vet det er den viktigste dagen i hele år imorgen? 

    "Caleb du vet vel hvilken dag det er imorgen?" Sa jeg og så han inn i øynene.

    "Jeg er klar over det. Jeg beklager" sa han.

    "Oja javel, så når jeg trenger deg mest så er du ikke der. Godt å vite Caleb"

    "Chachi det er ikke mitt valg. Jeg har faktisk ikke noe valg"

    "Caleb, man har alltid et valg. Du bare valgte å ikke være her" sa jeg sint. 

    "Natta" sa jeg irritert. 

    Han sukket. "Natta"

     

    Mer? Hvilken dag tror dere det er imorgen?

    Jeg vet serriøst ikke hvor det blir av den gjestebloggeren min.

    3 kommentarer?

    -Julie

  • 4

    You Promised (9) - "Are you Chachi?"

     

    Han fortsatte å massere meg. 

    Det ble mye bedre etterhvert, men jeg hadde ikke hjerte til å stoppe ham. Det var så deilig.

    ----------

    "Går det bedre nå da?" Spurte ham.

    "Ja mye bedre" mumlet jeg. 

    "Flott da er vi visst ferdig da" sa han og stoppet brått.

    Jeg sukket. Jeg kneppet igjen bhen bakfra før jeg dro ned genseren.

    "Gå å skift, jeg tenkte vi kunne gå en tur ut" smilte ham.

    "Hvor skal vi?"

    "Vi bare går en tur, jeg forteller deg litt mer senere" han smilte et enda større smil før ham gikk.

    Javell..

    Jeg fant frem noen klær i walkincloset og tok dem med meg inn på badet. Der tok jeg en kjapp dusj før jeg fønet håret og satte det i en sideflette.

    Jeg skiftet og tok på et par strøk med maskara før jeg var ferdig. Jeg tok på et par hvite converse som også lå i skapet. Hvor mange merkesko har Caleb kjøpt?





    "Vel jeg kan gi deg svaret på det. Du er ikke like tiltrekkende som pizza" sa den samme irriterende stemmen som kommenterte absolutt alt.

    "Har du sett deg selv i speilet idag?" Sa jeg frekt.

    "Ja hva faen?" Sa han og så rart på meg.

    "Sikker? Det ser virkelig ikke sånn ut. For speilet inne på badet til Caleb er knust" sa jeg.

    Lol jeg er god. 

    "Den der var jævlig dårlig da hore. Jeg bruker ikke speilet til Caleb engang. Alle her inne har et eget bad." Sa han.

    "Og speilet mitt er i livet" hoppet Caleb inn.

    "Dumbass" sa jeg frekt.

    "Fatass" angrep han tilbake.

    "Douchebag"

    "Jerk" sa han.

    "Mannehore"

    "Bitch"

    "Du er patetisk" Sa jeg med mysende øyne.

    "Du er irriterende"

    "Fornermingene dine ga meg akkurat kreft" sa jeg.

    Alle ble stille. Kun jeg og Jason var de som sto og angrep hverandre med fornermelser.

    "Virkelig?" Sa Zac og så rart på meg.

    "Oh get over it" sa jeg.

    "Du er så jævlig feit at du våkner på begge sider av senga" sa han med et tilfredstillende smil.

    Jeg geipa. Okei den var vond.

    "Du er så fattig at du henger dopapir til tørk" sa jeg tilbake.

    "Ooh" hørte jeg noen av guttene si.

    "Den svei" sa Jason og blunka. 

    "Piss off you peace of trash" sa jeg og dyttet han unna.

    "Kom igjen Dean, la oss gå" sa jeg.

    "Skal du ikke spise?" Spurte han.

    "Jeg mista matlysten" sa jeg og så stygt på Jason før jeg dro med meg Dean og gikk ut.

    "Endelig kvitt den lille dritten" sa jeg letta idet vinden traff ansiktet mitt.

    "Hva skjer egentlig mellom dere to?" Spurte ham.

    Vi gikk i rettning mot den stranden jeg var på den ene gangen.

    "Han startet alltid" sa jeg uskyldig.

    "Men trenger du å fortsette da?" Sa han rolig.

    "Ehh ja, så du ikke hvordan han angriper meg? Noe av det treffer meg faktisk, men alle tar hans parti?" Sa jeg og stoppet opp Som gjorde at han også stoppet.

    "Jeg tar ingens parti" sa han.

    "Virkelig Dean? Er du sikker på det" sa jeg tilbake Og satte armene i kryss.

    "Ja jeg er sikker" 

    "Vel det er ikke jeg" sa jeg tilbake.

    Jeg begynte å rygge fra ham i rettning mot stranden.

    Han fulgte etter nen stoppet idet han så at jeg ikke ville ha han med.

    "Bare gå tilbake, si til Caleb at jeg er hjemme til middag" jeg snudde meg kjapt og løp vekk.

    Jeg så meg ikke tilbake, jeg ville ikke.

    Jeg stoppet andpusten ved stranden. Det var utrolig deilig å bare være her. Alene.

    "Er du Chachi?" Jeg snudde meg kjappere enn lynet og så en jente stå der. Med svarte bukser oh en ferskenfarget dressjakke på. Hun var utrolig pen.

    "Ja.. det er meg. Hvem er du?"

    "Jeg vet ikke helt om Dean har fortalt deg men... Jeg er kim. Kjæresten hans" smilte hun.



    "Ja han fortalte meg. Hyggelig å møte deg Kim" smilte jeg og rakte frem hånden.

    Hun tok den imot med et smil før vi slapp på likt.

    Det ble en slags klein stillhet og ingwn av oss visste hva vi skulle si.

    "Han fortalte meg at du flyttet hit nylig, er det sant?" Smilte hun.

    Jeg nikket.

    "Jeg bodde i spania før, men jeg flyttet hit med broren min"

    "Åja er Dean broren din?" Sa hun skjokkert. 

    Jeg fniste. "Nei Dean er helt klart kun en venn, broren min heter Caleb."

    Hun lo litt. "Blir du med å vasse litt?" 

    Jeg nikket. Vi tok begge av oss skoene og brettet opp buksene. Vi gikk sammen ned til vannet.

    "Så Dean ringte meg iste, han sa dere to hadde kranglet litt"

    "Oja han rakk å ringe deg" sa jeg rolig.

    "Mhm, vil du fortelle?"

    "Det er ikke så stort egentlig. Det er bare etter at jeg flyttet hit, så har en av guttene som bor der med oss begynt å slenge dritt til meg. Jeg slenger stort sett tilbake men alle tar guttens parti, til og med Dean og min egen bror" sa jeg rolig.

    "Hm ja, jeg har opplevd det samme. Onkelen min og jeg var ikke så gode venner før. Vi pleide alltid å krangle, alle var på hans side mens jeg hadde ingen til å hjelpe meg. Det var da Dean kom inn i livet mitt. Jeg følte meg som verdens heldigste Jente" smilte hun. 

    Jeg kunne lett se at hun var forelsket i han. "Dean er en herlig gutt. Han fortjener å være lykkelig. Du gjør ham veldig lykkelig."

    "Virkelig? Har han fortalt deg det?" Spurte hun smilende.

    Jeg nikket. "Du skulle bare sett han når han snakket om deg. Han hadde det glade glimtet i øyet sitt. Han smilte mens han fortalte det. Tro meg, jeg har ikke kjent Dean så lenge. Men jeg kjenner igjen en person nåf han eller hun er lykkelig." 

    Hun nikket. "Hva med deg da, har du en kjæreste?" 

    Hun dyttet i meg med albuen sin. Jeg lo litt.

    "Nei, I'll stay single for the rest of my life" sa jeg og gjorde noen rare bevegelser Med hendene.

    Kim hermet etter bevegelsene mine. Jeg lo.

    "Men hva gjør egentlig du her? Jeg trodde Dean sa at du bodde langt herfra?" Spurte jeg.

    "Gjorde han? Jeg bor bare 2 km unna her så det Er ikke så langt"

    "Oja, kanskje jeg bare innbilte meg det" fniste jeg.

    "Men uansett, jeg og Dean skulle møtes her og jeg skulle få hilse på deg, men han kom ikke" sa hun. Jeg kunne lett se skuffelsen i øynene hennes.

    "Vil du bli med bort?"

    "Hvor?" spurte hun.

    "Huset? Der hvor vi bor?" Lo jeg.

    "Kan jeg?" Smilte hun stort.

    Jeg nikket smilende.

    "La oss dra" Gliset hennes var hvertfall på plass.

    ~~

    "DEEEAAAN!" ropte jeg. 

    "Hold kjeft Chachi" sa Jason som kom forbi. Han fikk kjapt øye på Kim og bet seg i leppa. "Hvem er vennen din?"

    "Piss off Jason, hun er opptatt" Slang jeg tilbake og dyttet ham vekk idet han begynte å gå mot henne.

    "Ja men vi kan vel holde det som en hemmelighet eller hva beautiful?" Smilte han sjarmerende. Wtf did i just say that? Skrew it.

    "Den hemmeligheten ville ikke vart lenge" Dean kom ned trappa og dyttet Jason vekk. Han kysset kim kjapt.

    "Oja hun er din" sa Jason og himlet med øynene. 

    "Åå buhu, fikk ikke Jason vilja si nåå?" Sa jeg med babystemme.

    "Fuck you" sa han og viste meg fingeren.

    "Fuck yourself" sa jeg. 

    "Oooo BURN!" Hørte jeg Dean rope høyt.

    Jason himlet med øynene før han gikk.

    Jeg ga en high five til Dean og lo litt etterpå.

    "Hva handlet det om?" Spurte Kim.

    "Jeg aner serriøst ikke" lo jeg.

    Hun lo hun og.

    "Hør Dean, jeg beklager. Jeg skjønner at du blir litt lei av kranglinga vår" jeg smilte skjevt. 

    Han nikket. Han slapp Kim og ga meg en liten klem. Han trakk seg fra meg og bustet til håret mitt. "Når er vi skuls" smilte han stort.

    "Greeit jeg fortjente den" lo jeg. 

    "Jeg ser du har møtt min kjære" smilte ham og satte armen sin over skuldrene til Kim.

    Jeg nikket. "Dere er skapt for hverandre. Jeg har aldri sett noen som dere to før. Love at first sight eller?" Der løy jeg.

    Jeg husker så godt de bildene mamma pleide å vise meg av henne og pappa. Hun hadde vist meg det ene bilde der de var på si aller første date. Og det var faktisk blind date. Jeg kunne virkelig se at de var forelsket. Men for Caleb tok det litt lenger tid å se det. Jeg husker det så godt som om det var for 5 minutter siden.

    De smilte begge to. "Takk Chachi, det betyr mye" smilte Kim.

    "Og håper dere er sammen forever liksom, jeg vil gjerne ha kontakt med deg også Kim" smilte jeg mot henne.

    "Takk det samme." smilte hun.

    "Slapp av jeg stikker nå, kos dere turtelduer" lo jeg. De smilte før de gikk opp. 

    Kanskje jeg skal ta meg en joggetur? Ja why not.

     

    Ja veit den slutta litt brått. Mer? Hva syns dere?

    3 kommentarer?

    -Julie

  • 4

    You Promised (8) - "Shut Up"

     

    Jeg løp opp trappa livredd. Hva var det jeg hadde gjort mot Jason? 

    Jo ingentig. For jeg ble akkurat kjent med ham.

    ------------------

    "Dette huset begynner å bli virkelig kjedelig" mumlet jeg.

    Hele gjengen pluss meg lå i sofaen. Det var sofastoler også. Så noen lå der og.

    "Slutt å klag da hore" sa Jason frekt.

    "Du kaller meg hore, men hvem av oss er det som har ligget med fler?" Sa jeg frekt tilbake.

    Alt han hadde gjort mot meg denne uka var å slenge dritt. Og ingen av guttene hadde gjort noe med det. Ikke engang Caleb.

    "Jeg er hvertfall ikke jomfru" sa han tilbake.

    "Og det å være jomfru er negativt i din verden?" Sa jeg og så rart på ham.

    "Shut up" sa han frekt.

    "Oja hva skal du gjøre hvis jeg ikke holder munn?"

    "Da skal jeg slå til deg så hardt at du ikke får igjen pusten. Hadde ikke det vært det beste for oss alle?" Sa van ondt.

    "Som om du kan slå meg..." lo jeg.

    "Jeg er sterkere enn deg Bitch. Jeg er gutt" sa han som om det var en selvfølge.

    "Jeg hadde fått deg til å blø bare ved første slag" sa jeg.

    "Good Luck Chuck" sa han leende.

    "Åh faen bare hold kjeft begge to!" Ropte Zac høyt.

    "Hva sa du Zac?" Sa Jason truende.

    "Ingenting" sa han fort.

    "Chachi, kan jeg få snakke med deg litt?" Sa Dean.

    "Javel, bedre enn å være her med det kukketrynet" sa jeg og hintet til Jason.

    "Gå å pul morra di i graven" ropte han etter meg.

    "Hva sa du?" Jeg stoppet kjapt og snudde meg mpt sofaen igjen. 

    Jeg og Dean hadde begynt å gå mot utgangen av Stua, men jeg hadde stoppet idet Jason sa det.

    "Jeg sa ' gå å pul morra di i graven'" sa han og reiste seg opp. Han kom litt mot.meg noe som var det verste han kunne gjøre på dette tidspunktet.

    Jeg løftet kneet opp og traff han på skrittet.

    Han krympet kjapt i smerter og falt på gulvet. Jeg sparket han i msgen så hardt jeg kunne. 

    "Nevner du moren min på den måten igjen, skal jeg sørge for at du havner i graven" sa jeg truende. 

    Jeg skulle akkurat til å sparke men Dean dro meg vek fra Jason.

    "Nei! La meg banke livsshiten ut av den dritten!" Ropte jeg høyt.

    Han bærte meg opp og løp opp trappen.

    ~

    "Er du rolig?" Sa Dean etter en god stund. 

    Jeg hadde klikket totalt på Jason og slengt et par ting inn i veggen. 

    Et av de tingene var telefonen min som knuste... farn jeg skulle ikkr hatt Iphone. Jeg får vel bare smiske meg til en ny og håper jeg får det til.

    "Ja for siste fuckings gang" sa jeg rolig.

    "Bra"

    "Hva var det du skulle snakke med meg om?" Sa jeg og satte meg.ned på sengekanten.

    "Jeg må fortelle deg noe" sa han rolig.

    "Åh, hva da?" Sa jeg.

    "Lover du å ikke si det til en eneste sjel? Ikke engang broren din?"

    "Jeg lover. Og ærligtalt, hvem andre enn broren min og deg har jeg?" Lo jeg.

    Han lo litt han og. "Vel du vet når jeg sa jeg skulle på butikken for sånn omtrent en uke siden? Og et par ganger dennr uka, men at jeg aldri kom hjem med varer etterpå?"

    Jeg bare nikket.

    "Jeg vat aldri på butikken"

    "Wow for det la jeg ikke merke til" lo jeg ironisk.

    "Dette er seriøst Chachi..."

    "Greit da, hvor var du?"

    "Lover du å-"

    "Jada jeg lover Dean bare si det" sa jeg.

    "Jeg tror jeg har en kjæreste" sa han smilende.men nervøs på samme tid.

    Jeg smilte stort og var superglad på hans vegne.

    "Ææ gratulerer omg!" Ropte jeg glad.

    "Nå kan du være glad de andre ser på tv" lo han.

    "Hvem er hun?"

    "Du skal få blitt kjent med henne. Jeg lover. Guttene skal ut på oppdrag denne uka og Calrb ba meg passe på deg her hjemme, så da kan jeg invitere henne hit eller hva?" Smilte han.

    "Jajaja herregud jeg gleder meg allerede!" Smilte jeg stort.

    "Du virker utrolig glad. Er du så glad for at jeg har fått kjæreste?" Lo ham.

    "Ja det er meste parten av grunnen"

    "Hva er resten av den parten da?" Sa han smilende.

    "Jeg har aldri hatt et ekte jentevenn, jeg er spendt på om hun faktisk akksepterer.meg" sa jeg.

    "Åh jeg lover, Kim er en person som alle digger. Hun vet at jeg er kriminell, og hun lot det gå med en gang. Det sier en del" smilte ham.

    Jeg nikket meg enig.

    "Men av ren nysgjerrighet, hva mente du med at du er spent på om hun faktisk akksepterer deg?" Spurte han rolig.

    "Jeg var en veldig sjenert person før og jeg hadde veldig gode grunner" sa jeg enkelt.

    Han nikket. "Vil du fortelle? Du trenger ikke hvis du ikke er klar" sa han rolig.

    Jeg smilte smått. "Jeg ble mobba, ikke bare i et par år. Men i alle år. Noen ganger gikk noen personer litt vel langt og begynte å spøke med mamma og pappa sin død. Jeg klarte aldri å stå opp for meg selv. Derfor begynte jeg å trene. Jo tøffere det ble på skolen, jo hardere trente jeg" sa jeg.

    Jeg stolte på Dean. Og jeg vet at han er en person man kan stole på.

    "Jeg er lei for det" sa han rolig.

    "Lei for hva? Du har ikke gjort noe?" Lo jeg nervøst.

    "For tapet ditt" mumlet han. Nå visste jeg at han hintet til mamma og pappa.

    Jeg smilte skjevt.

    Litt av en dag må jeg si....

    NESTE DAG

    "Våkne *dn*!" Ropte en kjent stemme.

    "5 minutter til da" mumlet jeg søvnig før jeg duppet av nok engang.

    "Jeg advarer deg, hvis du ikke våkner nå så skjer det noe du ikke vil like" sa stemmen truende.

    "Sure" mumlet jeg.

    Etter et par minutter kjenner jeg meg helt våt og iskald. Jeg fyker opp, kjappere enn lynet.

    "Helvette da Caleb!" Ropte jeg idet jeg så han stå der med en bøtte og holdt på å le seg ihjel. 

    "Hhahahahahah du skulle sett trynet ditt!" Lo han høyt og holdt deg for magen.

    "Åja du syns dette er morsomt?" Sa jeg irritert.

    Han nikket og holdt på å havne på bakken leende.

    "La oss se om det er så morsomt nå" sa jeg og smilte ondt.

    Han stoppet å le og startet kjapt å løpe. Jeg løp kjappere enn ham. 

    Jeg tok ham igjen og hoppet på ryggen hans. Jeg holdt for øynene hans men det skulle jeg kanskje ikke gjort. Han kræsjet i døra til rommet hans og beggr falt bakover.

    "Argh" mumlet caleb og tok seg for hodet.

    Jeg følte en stor smerte skyte seg gjennom ryggen. Jeg stønnet i smerte.

    "Går det bra Chachi?"

    "Nei jeg har skikkelig vondt i ryggen, jeg klarer ikke komme meg opp" sa jeg og knep igjen øynene.

    Jeg prøvde å komme meg opp, men smerten ble bare større og større for hvert sekund.

    Caleb bar meg opp og gikk kjapt inn på rommrt mitt før han la meg ned på senga.

    "Jeg henter Dean" sa han rolig.

    Jeg nikket.

    Faens rygg.

     

     Dean kom inn etter et par minutter med sin bekymrede stemme.

    "Hvordan går det?"

    "Dårlig, ryggen min gjør skikkelig vondt" sa jeg rolig.

    "Snu deg rundt og ligg avslappet på magen"

    "Jeg klarer ikke bevege på meg" sa jeg. 

    "La meg hjelpe deg" sa han. Han snudde meg rolig rundt, jeg stønnet enda engang i smerte.

    "Er det greit jeg løfter toppen din? Ryggen din må være bar" sa han rolig.

    Jeg nikket selvom jeg ikke er den mest selvsikre i verden.

    "Er det greit jeg løsner bhen din og? Det er litt i veien" sa han.

    "Så lenge du ikke ser dem så er det greit" lo jeg.

    Han lo litt med. Jeg kjente han løftet opp toppen og løsnet bhen sekundet etter.

    "Jeg tror jeg bare begynner å massere ryggen din med loation og hvis det enda er ille, så går vi inn på sykeromnet og tar røntgen"

    "Har dere røntgen maskin?" Lo jeg.

    "Utrolig nok" 

    Jeg kjentr han begynte å massere ryggen min, hendene hans var kalde med loationen på.

    Jeg lukket øynene og nøt det hele. Han satte seg på rumpa mi og masserte meg litt hardere.

    "Er det bedre?"

    "Mhm" sa jeg.

    Han fortsatte å massere meg. 

    Det ble mye bedre etterhvert, men jeg hadde ikke hjerte til å stoppe ham. Det var så deilig.

     



     

    Mer? Kanskje ikke mest spennende delen i hele verden menne... jaja.

    Hva tror dere skjer videre? Liker dere historien så langt,

    Jeg skal på ferie neste uke, så skal prøve å skrive noen deler til dere før det.

    3 kommentarer søtinger?

    -Julie

  • 5

    You Promised (7) - "It's Okay"

     

    Jeg startet å tenke på det Caleb hadde sagt dagen før. Om at han gjorde dette for pengene og meg.

    Det var søtt at han tenkte på meg hele tiden egentlig... kanskje jeg bare skal tilgi ham?

    ----------

    "Caleb?" Mumlet jeg idet jeg så ham sitte på sofaen i stua. 

    Kanskje dette var det kriminelle livet, men det føltes egentlig helt normalt.

    Han snudde seg kjapt og stoppet når han møtte blikket mitt. 

    "Kan jeg snakke med deg?"

    Han nikket før han sa ifra til guttene som var oppslukt i tven. Han reiste seg og kom bort til meg med alvorlige øye.

    "Hva skjer?" Sa han

    "Vel.. ehm jeg har tenkt litt. Og jeg tilgir deg. Dette livet er ikke akkurat så forskjellig fra det livet vi levde. Men så lenge du sørger for at jeg er tilbake i Spania om ett år uten noe på rullebladet mitt er det greit. Jeg vil helst klare å få en jobb" 

    Han smilte stort. "Såklart skal jeg det! Tusen takk du er bare best!" Han klemte meg hardt.

    Jeg lo litt. "Men sa du ikke at det var en dasesal her? Tror du at du kan vise meg den?"

    "Ja men du? Kan vi ikke trene sammen nå? Vi har et treningsrom her også. Blir du med?" 

    "Vel okey så lenge du viser meg danserommet i samme sleng" lo jeg.

    Han nikket og lo han og. "Okey så gå opp og skift og vi ses her igjen om en halvtime" 

    Jeg nikket før jeg løp opp på rommet før jeg fant frem noe enkelt å trene i. Jeg kom helt klart til å svette.

    Jeg fant frem et par nikesko som sto inne på walkincloset. Herregud Caleb har tenkt på alt.

     

     "Wow, jeg har en hot søster" Caleb sto og stirret på magen min. 

    "Caleb æsj, pedo"

    "Han har rett da" Dean kom ved siden av ham i treningstøy han også. 

    Jeg lo. "Skal du trene med oss?" Smilte jeg. 

    "Vel ja, hvis det er greit for deg? Caleb inviterte meg" smilte han usikkert.

    "Jaja herregud det går helt fint" smilte jeg stort.

    "Ehh, Ja jeg inviterte pp en måte hele gjengen" sa Caleb nervøst. 

    "Caleb det er ikke mitt hus" lo jeg. "Det er det samme for meg"

    Han pustet lettet ut. "Kom igjen gutta!" 

    Alle guttene innkuldert Jason kom til synet. "Lets work it!" Ropte Zac.

    Jeg fulgte kjapt etter dem idet de gikk ned en trapp. Vi kom til noen dører nedover en gang. Vi gikk inn en av dørene og jeg fikk øye på alle apparatene som var der. Dette var bra. Det var like stort som et treningsstudio.

    "Jeg har allerede en egen plan" smilte jeg mot Caleb idet de begynte å løfte vekter med engang. "Og forresten de kommer til å få strekk. Drt er ikke så lurt å begynne med vekter med engang. Man bør varme opp først"

    Han lo og nikket enig. "Greit da gjør vi to den planrn din. Jeg vil helst ikke vite hva vi skal siden det alltid pleier å være ganske tøft. Hva starter vi med?"

    "Tredemølla"

    Vi fant oss hver vår vedsiden av hverandre. "Vi begynner bare å jogge rolig i en halvtime, etter det skifter vi fart. Er det bra?"

    "Den er grei" Smilte han og vi begynte å jogge. Jeg satte musikk i ørene for å få noe annet å tenke på.

     Vi jogget begge i stillhet, noe som egentlig var greit med musikken på.

    Det peip i telefonen min etter en god halvtime med jogging.

    Jeg tok kjapt ut den ene øreproppen. "Caleb da øker vi tempo. Vi spurter fullt i 4 minutter før vi har 2 minnuters pause, okey?" 

    "Eh ja okey"

    "Var det nøling jeg hørte?" Sa jeg strengt. 

    "Nei" sa ham beatemt.

    "Bra, nå sett opp farta så tar jeg tida, vi tar dette flere ganger okey?"

    "Okey"

    Vi satte opp farta på tedemøllen på vårt spurtetempo. Jeg følte det krevde litt ekstra energi enn det det gjorde med jogginga. Men det er vel ikke rart.

     "Bra jobba, 2 minutters pause" Sa jeg andpusten.

    Han steppet av trede mølla andpusten og begynte å sette ned farten. 

    "Ned på tredemølla Caleb, aldri stopp, da blir det bare verre"

    Han gjorde som jeg sa og vi jjogget i samme sakte tempo som vi gjorde litt før. "Og opp med farta!" Ropte jeg etter 2 minutter.

    Vi gjorde dette 2 ganger til før vi stoppet. "Herlig innsats" jeg ga high ten til en utslitt Caleb.

    Guttene lå og tok noen pushups samlet.

    "Nå tar vi litt pull ups eller hva?" Smilte jeg til Caleb. 

    "Nei Chachi har du planer om å drepe meg idag eller?" 

    "Det kalles trening, du er så lat Caleb"

    "Ja Caleb, hør på Chachi" lo Dean.

    "Dean da, vil du kanskje bli med?"

    "Jeg tror jeg står over" sa han kjapt.

    "Du er latere enn Caleb jo" lo jeg.

    "Eller er det bare du som er sprek?" Sa Caleb.

    Jeg smilte uskyldig.

    Vi gikk bort til den stanga som var til å gjøre det. "Jeg kan gjøre det på denne siden så kan du gjøre det på den andre sida" sa jeg.

    Han nikket.

    "Vi starter med 10, så tar vi 10 pushups Så tar vi 10 situps. Greit? Dette gjør vi tre ganger i strekk"

    "Faen jeg sliter, jeg klarer ikke 2 engang" sa han lavt.

    "Caleb du kødder nå ikke sant?"

    "Ehh nei" sa han.

    Jeg facepalmet meg selv. "Gjør det beste du kan da" 

    Han nikket.

    Jeg hoppet opp til stanga, det samme gjorde ham. "Start"

    Jeg tok de 10 pullupsene før jeg slapp opp. Jeg hoppet ned og gikk kjapt ned på magen før jeg tok 10 pushups. Så snudde jeg meg på ryggen og tok 10 situps. 

    Etter å ha gjort det tre ganger var jeg endelig ferdig og tok en liten slurp av vannflaska. "Er du ferdig Caleb?"

    "Halveis!" Ropte han tilbake. 

    Jeg fniste og ventet bare på at han ble ferdig.

    "Bra jobba bror" smilte jeg mot ham. 

    "Skal det liksom være ironi?"

    Jeg lo. "Nei det skal det ikke, så lenge du ga 100 prosent er det greit" 

    "Hva er neste?"

    "Jeg veit du bare kommer til å elske neste" smilte jeg stort. Han kommer garantert til å hate den.

    Vi hadde itillegg et lite publikum. Alle guttene sto og så på oss mens vi trente, mens de... vel de bare satt der. 

    "Faen" mumlet han.

    "Bli med meg" sa jeg og begynte å gå i rettning mot boksebaggen. 

    "Nei ikke dit, ikke dit, ikke dit, neineineinei. Jeg hater deg Chachi"

    "Aw her snakker vi søskenkjærlighet" sa jeg ironisk. "Men du skal få lov til å ta en liten pause, Å kan jeg starte. Kan du ta tida?"

    Han nikket. "Hvor lenge?"

    "10 minutter minst" sa jeg.

    "Chachi hva faen 10 fuckings minutter?!" Ropte han ut skjokkert. 

     

    Jeg nikket leende før jeg tok på boksehanskene. "Forestill deg at du har dame, og at fienden din akkurat har drept henne rett foran øynene dine Caleb. Sett deg inn i situasjonen. Tro meg, du kommer til å klare mer enn 40 minutter i strekk" sa jeg rolig.

    "Hvordan vet du alt dette Chachi? Er det noe du ikke har fortalt meg?" Spurte han rolig og lavt så guttene ikke skulle høre.

    "Det er ingenting du har nytte av å vite, nå hold den boksebaggen og ta tiden" sa jeg kjapt og sto klar.

    Han gjorde forsiktig som jeg sa og holdt boksebaggen hardt. Jeg satte på angry-mode og idet Caleb sa 'start' begynte jeg å bokse som en gal. Caleb måtte holde litt ekstra hardt om boksebaggen for at han selv ikke skulle gå bakover.

    "Chachi det har gått 14 minutter, du kan stoppe nå" sa Caleb.

    Jeg klarte å stoppe idet han sa det. Jeg pustet godt inn og ut.

    "Hvem tenkte du på?"

    "Din tur Caleb" sa jeg og ignorerte spørsmålet hans helt. Jeg ga ham de svette boksehanskene og han tok de på seg.

    "Husk, tenk på noe som får deg rasende. Ikke sint, mem rasende" sa jeg og holdt om boksebaggen.

    "Oooog begynn" ropte jeg. Han startet å bokse, men det skjedde såvidt noe bevegelse. 

    Kanskje det hadde hjulpet å si noe litt sårende til ham? Kanskje det får opp hastigheten og sinnet? "Mamma var aldri glad i deg Caleb, hun sa alltid at jeg var gullungen og at jeg var flinkest i alt. Husker du det?"

    Han startet å slå hardere. Det funket! "Og husker du pappa? Du kranglet alltid med ham! Han likte aldri deg Caleb, han syns alltid at jeg var det barnet som laget minst støy og trøbbel for ham. Han hatet støy og han hatet trøbbel! Husker du? Hæ?" Ropte jeg nok engang. 

    Han slo hardere og hardere for hvert sekund. Det hadde allerede gått 12 minutter, uten at jeg hadde lagt merke til det. Men jeg hadde ikke lyst til å stoppe ham.

    Det gikk kun ett minutt til før han mistet motet. "Chachi hvorfor i helvette sa du det?" Ropte han sint. 

    "Du var nødt til å få opp sinnet ditt Caleb. Boksebaggen flyttet ikke engang på seg. Vet du hva du mangler? Du mangler vilje. Du mangler sinne. Du mangler den smerten som brenner etter å komme seg ut. Det er det du mangler. Du har ikke opplevd ekte smerte. For første gang nå, har du gjort det" sa jeg og ga ham en støttende klem. 

    "Mente du det?" Var alt som kom ut av han.

    "Er du gal? Såklart gjorde jeg ikke det! Du vet at mamma og pappa aldri var de personene. Det vet vi begge" sa jeg rolig mens jeg så ham inn i øynene.

    Han smilte og ga meg en stor klem. "La oss fortsette!" Sa han glad.

    "Flott instilling, nå er det inntil veggen og 90º med beina! Der skal vi sitte i 5 minutter med armene ut! Er du klar?"

    Han nikket. 

    Vi satte oss i 90 gradersvinkel og jeg tok tida.

    ~

    "Herlig jobba idag" sa jeg og ga high five til Caleb. Han hadde jobbet virkelig hardt, for å klare min halve ruitine.

    "Drit bra du også!" Smilte han stort.

    Guttene hadde dratt mens Caleb boksa, noe jeg egentlig var ganske glad for. Vi hadde må trent i 3 hele timer, så det var nok påtide med en god pause.

    "Men denne treninga var sikkert bare babymat for deg. Du trente jo hele dagen før" sa han idet vi var på vei inn o stua. 

    "Neida, så lenge jeg får trene er jeg fornøyd! Og vi holdt fortsatt på en ganske god stund! 3 timer er ikke bare-bare" lo jeg. Vi gikk opp trappa etter å ha gått forbi guttene i stua. 

    Jeg ville egentlig ikke ha så veldig godt forhold til guttene, men jeg må nesten det i og med at jeg skal bo her i ett helt år.

    Jeg løp opp trappen og inn på rommet jeg hadde fått utdelt. Jeg fant frem en joggebukse og en singlet etter litt leting.

     

    Jeg gikk inn på badet og dusjet kjapt for å vaske vekk all svetten og svettelukten.

    Jeg gikk ut og fønet håret før jg tok det i en hestehale. Jeg kledde på meg før jeg gikk ut. Jeg gikk rolig og lydløst ned trappen men stoppet brått idet jeg hørte navnet mitt.

    "Ey Caleb, søsteren din Chachi, er det det hun heter? Hun er jævlig hot. Og veldig sprek. Hun kan være nyttig til litt av hvert" sa en stemme jeg aldri hadde hørt før. 

    Jeg avbrøt dem kjapt. "Ja jeg er brukbar for noe, i motsettning til deg" sa jeg frekt. 

    Det var han Jason fyren som hadde sagt det. Jeg kjenner ham ikke engang, og hvordan i helvette kan han navnet mitt?

    Vi var inne på kjøkkenet. "Har dere noe å spise, jeg er sulten" Sa jeg og gikk bort til kjøleskapet.

    Det var nesten tomt. "Okey så huset deres er full luksus, men hvor i helvette er maten?" Sa jeg og så rart på dem.

    "Gå å kjøp sjæl hvis du er så sulten, kjøp en pizza til hele gjengen. Eller nei kjøp 2. Eller vent kanskje 3?" Sa Zac som satte seg med Jason og Caleb.

    "Pizza? Nei orker ikke pizza nå, kan vi ikke ha noe spaghetti eller noe!" Sa jeg.

    "Lag hva du vil så lenge du lager til alle" sa Caleb smilende.

    "Greit, hvor er den nærmeste butikken?"

    Alle tre ble stumme. "Skal du gå til butikken... alene?" Sa Zac.

    "Eh... ja? Er ikke det normalt når man er 18?" Lo jeg.

    "Jeg blir med deg" sa Zac kjapt.

    "Nei Zac det gjør du ikke" sa Caleb med et truende blikk.mot Zac. 

    "Hvorfor må jeg dra med noen, kan jeg ikke bare dra selv?"

    "Fordi... fordi du må vite hvor det er! Vi er midt i skogen, du kan ikke bare dra på egenhånd" sa Caleb kjappere enn lynet.

    "Javel... Kan du bli med meg da?"

    "Nei jeg kan ikke, jeg skal noe med Zac, Dean, Taylor og Christoffer!" Sa han.

    "Hvem skal bli med meg da?" Spurte jeg.

    "Jason er ledig" med det forsvant de og jeg og Jason var i et rom alene.

    "La oss dra da" sa jeg smilende. 

    "Hør her bitch. Jeg skjønner ikke hvem du er og hvorfor du er her, men du skal vite at alle i hele gjengen hater deg. Inkludert broren din. Og meg. Så ikke kom her og tro at du er noe du ikke er. Du leker hard to get, men egentlig er du bare hard to want. Så hold deg til dine egene saker, og hold deg så langt unna meg så mulig" han presset meg hardt inntil veggen med mintånden hans pesende mot meg i stort temperament.

    Dette var rart, men jeg nikket kjapt og redd. 

    "Jason, what the hell?!" Hørte jeg plutselig Calebs stemme rope. Jason slapp meg og rygget unna. 

    "Hva er det du driver med? Hæ? Sa jeg ikke at du skulle holde deg langt unna? Sa jeg ikke det," ropte Caleb og begynte å dytte Jason i brystet.

    Jeg stoppet ham. "Bare dropp det. Og jeg er ikke sulten lenger. Jeg kan heller spise imorgen" sa jeg.

    "Er du sikker, vi har jo sikkert noe å spise her" sa han og skjekket skapene.

    Han fant ingenting.

    "Det går bra" lo jeg nervøst før jeg gikk.

    Jeg løp opp trappa livredd. Hva var det jeg hadde gjort mot Jason? 

    Jo ingentig. For jeg ble akkurat kjent med ham.

     

    Mer? Hva tror dere Jason mente? 

    Beklager veldig for lite blogging idet siste! Gesh det er så mye å gjøre nå, er snart ferdig med tentamen og i slutten av Mai har jeg eksamen... yeey

    2 kommentarer?

    -Julie

  • 4

    You Promised (6) - "I had kind of a weird dream"

     

    "Kom deg ut sa jeg!" Ropte jeg.

    Jeg dyttet han vekk fra meg før jeg løp bort til senga. Jeg slang meg ned og ventet på at døra skulle åpnes.

    Men jeg hørte det aldri. "Jeg beklager Chachi" var det siste jeg hørte før jeg duppet av. Etter en lang dag, ville jeg bare sove.

    ----------

    Jeg blunket et par ganger før jeg åpnet øyne helt. Jeg var fortsatt i det samme marerittet jeg var i igår.

    Jeg gikk bort til badet og så meg i speilet. Jeg grøsset ved synet. Jeg gikk kjapt ut av badet og inn på walkincloset. Jeg fant noe fint men ikke for pyntete. Jeg gikk ut igjen av walkincloset og inn på badet igjen.

    Der tok jeg en kjapp dusj før jeg føner håret og rettet det før jeg kledde på meg. Jeg brukte aldri sminke, og det har jeg ikke tenkt til heller.


    //ikke veska

    Jeg gikk ut av badet og ra opp senga mi. Jeg satte meg på kanten med mobilen i hendene. Jeg skjekket facebook og så bare at de på skolen min hadde skrevet masse shit om at de endelig var ferdig, og hadde festa kvelden etter det. 

    Jeg himlet med øynene lett. Det banket plutselig på døra.

    Inn kom Dean med et brett med 2 posjoner egg og bacon.

    "God morgen" smilte han. Han la fra seg brettet midt på senga. "Jeg tenkte vi kunne spise frokost sammen" 

    "Så det er dette dere amerikanere spiser til frokost" lo jeg.

    Han lo litt han og. "Ja hva trodde du at vi skulle lage?" 

    "Jeg vet ikke jeg... mer noe sånt som hamburgere all day all night" 

    Nå lo han enda høyere. "Ikke alle er sånn. Noen i denne gjengen var sånn før, men nå har Caleb kommet og begynte å lage mat til oss"

    "Caleb?" Spurte jeg.

    Han nikket kjapt

    "Kan jeg få spørre deg om hvor lenge han har vært med i denne gjengen?"

    "Jeg vet ikke helt om jeg skal blande meg inn i det" mumlet han usikkert og tok en liten slurk av sin varme kakao med krem på. Han fikk krembart noe som fikk meg til å fnise.

    "Det går bra, jeg vil bare vite om han har løyet om det og"

    "Jeg tror han har vært med i omtrent 2 år, eller kanskje litt mindre" sa han.

    Jeg nikket. Så han løy faktisk ikke. 

    "Men nei nå er jeg sulten, så shut up" sa jeg kjapt og begynte å spise. Gud som jeg har savnet mat.

    "Ikke spis for fort da" sa han leende. 

    "Ikke forstyrr en sulten jente, just sayin"

    "Wow så du kan faktisk snakke engelsk, imponerende" Han nikket ironisk.

    "Hva er det jeg sitter å snakker nå? Gresk?"

    Han bare lo. "Men hvordan har du lært å snakke så flytende engelsk?"

    "Jeg gikk på en engelsk skole i Spania, det samme med Caleb. Mamma og pappa ville alltid at vi skulle gå på den skolen, de møttes der for første gang før det ble utviklet" jeg lo litt nervøst av den siste setningen.

    Han lo litt han også. "Søtt"

    "Vet du, jeg hadde ikke trodd at du skulle være så hyggelig. De andre guttene virker veldig harde og kalde. Du er snill og god" Sa jeg litt overrasket og tok en bit  av mitt andre bacon.

    "Vel vi har vel delt oss litt inn i kategorier hvis det er sånn jeg skal si det. Jeg er 'den gode', Zac er 'den harde men sjarmerende', Taylor er 'hermegåsen' og Christoffer er 'datanerden'."

    "Men du jeg bare lurer på en ting, hvem var han gutten som var der igår når jeg og Caleb krangla egentlig?"

    "Hvem gutt da? Vi var liksom 6 stykker ellernoe"

    "Svart caps, tynn, svarte klær og buksa ned på knærne"

    "Åja, Jason? Han vil du ikke være innblandet med. Han er sjefen av denne gjengen. Han samlet denne gjengen, han bestemmer alt."

    Jeg nikket rolig. "Hvilken såkalt kategori er Caleb i?"

    "Jeg tror Caleb er litt under Zac sin kategori, liksom hard men sjarmerende"

    Jeg nikket rolig. "Unnskyld for at jeg spør så mye, men jeg har ikke så mange svare"

    "Det går helt fint, er det noe mer du lurer på?"

    "Ja, hvis det går greit å spørre et lite spørsmål til?"

    Han nikket kjapt og sa 'jaja'

    "Har Caleb drept noen før?"

    Nå ble han plutselig stiv i blikket sitt. "Jeg teor ikke jeg burde blande meg oppi det Chachi. Jeg beklager" sa han kjapt. 

    Vi hadde begge spist opp og han tok kjapt med seg brettet og føk ut døra.

    Det var kanskje litt mistenkelig, eller er det bare meg?

    ~~

    "Hva spurte hun om?" Spurte Caleb kjapt.

    Jeg sukket. "Kan du ikke bare gå inn å snakke med henne?"

    "Nei hun kommer til å rive av meg håret" Sa han sint hviskende. 

    "Vel ja håret ditt er ikke det fineste man kan finne" lo jeg.

    "DEAN FOKUS!" han var virkelig sint.

    "Javel, javel. Hun spurte om hvor lenge du har vært i gjengen" sa jeg rolig. Jeg utelukket det siste spørsmålet hun hadde gitt meg. Det hadde han ikke godt av å vite.

    "Ingenting mer?" Sa han for å forsikre seg.

    "Nope ikke noe mer" sa jeg.

    "Javel" mumlet han. "Men hvis du tørr å legge en liten finger på henne, skal jeg sørge for at ting vil bli et helvette for deg" truet han.

    "Chill Caleb, du vet jeg ikke helt er den typen"

    ~~ 

    Jeg våknet brått opp svettende. Hva var den drømmen? Jeg var ikke med engang...

    Jeg pustet inn og ut, og prøvde kjapt å fabge pusten tilbake. Kanskje dette bare er et lite hint? Har dette skjedd i virkeligheten?

    Jeg har ikke et annet valg enn å spørre Dean. 

    Jeg ropte kjapt på ham og etter et par 10 sekunder kom han løpende inn. "Here i am"

    "Wow Chachi, hva har skjedd? Du svetter jo som en gris!"

    "Takk for omtanken" sa jeg ironisk over kommentaren hans.

    "Sorry, men hva har skjedd?" Han satte seg forsiktig ned på senga og ventet på min forklaring.

    "Jeg hadde kind of en rar drøm. Men den virket veldig ekte. Så jeg vet ikke helt hva det er eller hva jeg skal tro eller hva jeg skal tenke om det, men det friker meg virkelig ut og-"

    "Chachi, hva drømte du?" Avbrøt han.

    Jeg pustet rolig inn og ut før jeg sa det. "Jeg drømte om at du og Caleb hadde en sånn samtale om hva vi snakket om isted. Der hvor han spurte om hva jeg hadde spurt deg om som om det var satt opp som en plan. Hele greia virket realistisk, samtidig som det virket fjernt. Jeg vil bare høre med deg om det faktisk har skjedd?"

    "Ehh" han virket nervøs allerede nå. "Du har virkelig rar drømmer"

    Han lo en falsk latter. Jeg kjenner igjen en falsk latter når jeg hører den. 

    "Det der har aldri skjedd" sa han kjapt. 

    "Er du sikker ford-"

    "JA JEG ER SIKKER!" Ropte han. 

    "Ehm oja, okey." Det var noe rart som foregikk, og jeg har en liten følelse på at dette faktisk har skjedd uten at han forteller meg det.

    "Unnskyld for å forstyrre deg, jeg bare følte denne drømmen var realistisk"

    "Det går helt fint, men nå må jeg dra! Jeg skal til butikken å handle mat"

    "Åh kan jeg bli med deg?" Smilte jeg stort.

    "Ehm Chachi, ikke ta dette ille opp. Men jeg tror det er best du holder deg her. Hade da" sa han rolig.

    Han var ute av rommet allerede på et blunk.

    Javel ja, der var han borte.

    Jeg startet å tenke på det Caleb hadde sagt dagen før. Om at han gjorde dette for pengene og meg.

    Det var søtt at han tenkte på meg hele tiden egentlig... kanskje jeg bare skal tilgi ham?

     

    Meer? Tror dere Chachi tilgir Caleb? Hva tror dere skjer videre?

    Liker dere historien hittil?

    4 kommentarer?

    -Julie

     

     

  • 4

    You Promised (5) - "I'm so sorry"

     

    "Hva er det Caleb?" Sa jeg bekymret.

    "Vel..." startet han.

    ----------

    "Og du har skjult det for all den tiden? I 2 år Caleb! TO FUCKINGS ÅR!" jeg var pissed off for å si det mildt.

    "Jeg beklager virkelig" mumlet han.

    "Jeg er redd at din lille 'jeg beklager' ikke holder ved dette tilfellet" sa jeg sint.

    "Okey hør jeg holdt det fra deg bare for å holde deg trygg! Du vil ikke være i denne bransjen, du kan snu deg i ett sekund og bli drept det andre" Sa han til sitt eget forsvar.

    "Så hvorfor i helvete er du der da?!" 

    Han svarte ikke, men lukket heller munn. 

    "Tenkte meg det"

    Jeg tok tak i telefonen min før jeg skulle til å gå forbi ham ut. Han grabbet armen min i det siste sekundet.

    "Dette er hvordan du takker meg for å ha kjøpt alt dette til deg?"

    "Jeg kan ikke kjøpes Caleb okey? Jeg er ikke perfekt. Gå å kjøp en barbie, jeg lover deg, du kommer til å bli fornøyd" Sa jeg sint nok.engang.

    Jeg åpnet døren ved et hardt grep før jeg gikk ut. Jeg var tilbake inne på det hvite soverommet mitt. Jeg gikk ut igjen og løp ned trappa. Jeg hikk bort til gangen og tok på meg skoene før jeg løp ut.

    Jeg var kanskje ny her, men jeg husket veien hit. Jeg startet å løpe i motsatt rettning. Håper jeg finner noe etterhvert.

    Dean's synsvinkel

    "Caleb hva gjorde du akkurat?" Spurte jeg etter at Chachi hadde kommet opprørt ut av walkincloset.

    "Hør her, hun visste ikke at jeg var kriminell. Jeg tror det er litt mye å ta inn for ho" sa han rolig mot meg.

    "Du har skjult det for henne?! Hva har du sagt når du skulle hit med oppdrag og slikt?" 

    "Jeg sa at jeg studerte et ekstra år på høyskolen her. Hun trodde ikke på det med en gang. Men hun stolte på meg. Nå tviler jeg på at hun gjør det lenger" mumlet han og satte seg forsiktig ned på den hvite senga. Han dro seg frustrert i håret. 

    "Du har ikke tenkt å klippe det håret ditt da?" Det var det eneste jeg tenkt på når han gjorde det.

    Han bare lo og ristet på hodet. 

    "Dean kan du unnskylde meg litt, jeg vil bare være alene"

    "Aner du hvor gay det høres ut?" Lo jeg.

    "DEAN, KOM DEG UT!" ropte han irritert. 

    "Wow okey! Chill, men det er best du fikser dette bro. Hun er søstra di, ikke fienden din" sa jeg rolig.

    Han var virkelig pissed off. Jaja han får kose seg med å fikse dette..

    END!

     

    Jeg gikk rolig idet trærne begynte å bli færre. En slags strandlukt kom og jeg løp den siste biten bare for å se hva det var der.

    En strand. Det var ikke kaldt i Bronx men heller ikke supervarmt. Denne stranden så fredlig ut. Det så ikke ut til at det var så mange som visste om denne delen av stranden.

    Det var tross alt ingen her så vi kan vel si at jeg er den eneste. 

    Det var egentlig litt godt å ha et sted litt for seg selv. 

    Jeg tok opp telefonen og plugget inn øreproppene jeg hadde hatt i lomma hele dagen. Jeg puttet dem i øret før jeg satte på 'Wasting all these tears on you' av Cassadee Pope. 

    Jeg fikk bare lyst til å brekke meg ned i tårer, men det skulke jeg ikke. Jeg skulle være sterk. Som hun sier i sangen 'I don't even remember why I'm Wasting all this tears on you'.

    En liten tåre snek seg ned på kinnet mitt. I og med at ingen så meg, så lot jeg den bare trille nedover. Jeg satte meg forsiktig ned på den varme sanden. Jeg tok av meg de slitte joggeskoene jeg hadde hatt i 5 år nå.

    Jeg satt bare for meg selv og hørte på musikk, helt til jeg merket at mørket kom stigende på. Jeg reiste meg kjapt opp og tok på skoene. Jeg startet å løpe bortover mot mitt nye såkalte hjem.

     ~~

    "Der er du! Herregud jeg trodde du var kidnappet eller noe!" Stresset Caleb idet jeg kom inn døra.

    Han slang armene rundt halsen min lettet og omfavnet meg i en stor klem.

    Jeg klemte ikke tilbake. Det var jeg ikke i humør til nå.

    Han trakk seg vekk fra meg etter en stund, jeg tror han merket at jeg ikke gjorde motstand, men jeg gjengjelte ikke klemmen.

    "Javel, jeg skjønner at du er sint på meg. Jeg skjønner at du er skuffet. Jeg skjønner at du ikke kan stole på meg lit mye som før. Men jeg trenger hvertfall at du stoler litt på meg. Her i denne bransjen stoler vi ikke på hverandre. Jeg vil være den eneste personen du kan stole på. Jeg er her for deg uansett" sa han rolig.

    "Sint? Skuffet? At jeg ikke kan stole på deg igjen? Caleb ser du idet hele tatt hva du har gjort? Du har dratt både meg og degselv i en verden vi begge frykter! Jeg er snart utdannet, det er du fra før! Hvorfor i helvette ga du opp det hæ? Var det ikke det mamma og pappa ønsket? Jo, så vet du hva jeg føler nå? Jeg vil ikke se trynet ditt engang. Du har gjort dette bare for din egen del, ikke min." 

    Jeg var hard i stemmen men prøvde å holde den lav. Han sto stille og bare stirret på meg. 

    "Caleb, aner du hvor hardt det kommer til å bli å ligge i senga hver kveld og vite at du ikke er trygg? Å våkne opp neste dag og ikke vite hvor man er? Å ikke kunne stole på en levende sjel bare fordi de kan drepe deg hvert sekund? Jeg vet ikke engang om jeg orker tanken!"

    Han sa fortsatt ingenting. Jeg tok rolig begge hendene hans i mine.

    "Caleb, jeg er kjempe glad i deg. Men dette miljøet er for farlig, du er den eneste jeg har igjen... ikke glem det" mumlet jeg lavt. Jeg slapp hendene hans før jeg gikk rett forbi ham.

    Der sto Dean, Zac, Taylor, Christoffer og en annen og stirret på oss. 

    "Hva stirrer dere på? Har ikke dere folk å drepe?" Sa jeg kaldt. Jeg løp kjapt opp idet jeg så munnene deres bare henge ned.

    Jeg løp inn på rommet mitt og låste. Jeg slang meg ned i senga hardt. Tårene trillet nedover kinnene mine.

    Hva er det du har gjort Chachi?

     



     

    Det banket på soveromsdøra. Jeg samlet kjapt alle kreftene jeg hadde og løp bort til badet.

    Jeg var rød under øynene. Jeg tok på litt fundation som var her med all annen sminke som Caleb hadde kjøpt. 

    Jeg løp kjapt ut igjen og satte meg ned på senga. Så kom jeg på at jeg hadde låst, jeg løp bort kjapt og åpnet. 

    Caleb. "Ja?" Mumlet jeg spørrende.

    "Jeg må få lov til å snakke jeg også" sa han rolig. Jeg slapp han rolig inn før jeg lukket døra. Jeg tørte ikke å låse.

    "Du sa at jeg hadde dratt oss begge inn i dette miljøet, og for all del er det sant. Men jeg har mine grunner Chachi, har du gjort det en gang, slipprt du ikke billig unna" han prøvde å være rolig i stemmen.

    "Hva er grunnene da? Å drepe folk du hater ved første blikk eller?" Mumlet jeg hardt.

    "Chachi, slutt! Jeg har ikke drept ett eneste menneske, så du har ingen rett til å anklage meg for det!" Ropte han sint ut.

    Han strammet knyttneven sin og det så ut som om han skulle slå til noe hvert sekund.

    Jeg følte jeg ble litt redd av å se ham sånn. Sist jeg så han sånn var når han slo til en på skolen, fordi gutten hadde kalt meg en feit elefant.

    "Jeg gjorde det for pengene, å se deg sulte deg ihjel hver eneste dag gjorde bare vondt. Alt du gjorde vat å danse hele dagen, og i tillegg det på skolen. Jeg kan se på deg at du ikke har nok energi, men du gir fortsatt alt. Jeg gjorde dette for deg Chachi, ikke for min egen del." Han kom et skritt nærmere meg.

    Øynene mine ble blanke. "Betyr det at det er min feil at vi er her nå? Åh Jesus, dette er bare min feil!" Jeg gikk fram og tilbake med tårer i øynene, visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. 

    "Okey nå holder det Chachi. Hvis jeg sier at jeg gjorde det for oss begge sier du at det er min feil. Men når jeg sier at jeg gjorde det for deg, blir du stressa og sier at det er din feil?" Nå var han virkelig sint og strammet nok engang knyttneven sin.

    "Caleb, hva har skjedd med deg? Hvor blir det av den Caleb jeg kjenner og elsker?" Mumlet jeg rolig.

    "Jizez da Chachi, jeg står jo faen meg rett her!" Ropte han sint ut. Han slang knyttneven sin mot veggen, det ble et stort hull. 

    "Kom deg ut Caleb" 

    "Hva?" Sa han skjokkert.

    "Kom deg ut sa jeg!" Ropte jeg.

    Jeg dyttet han vekk fra meg før jeg løp bort til senga. Jeg slang meg ned og ventet på at døra skulle åpnes.

    Men jeg hørte det aldri. "Jeg beklager Chachi" var det siste jeg hørte før jeg duppet av. Etter en lang dag, ville jeg bare sove.

     

    Mer? Hm hva syns dere? For mye drama eller er det greit?

    3 kommentarer sjønninger?

    -Julie

  • 5

    You Promised (4) - "He lives here, Not in California"

     

    3 dager senere

    "Vent Caleb, sa du ikke at vi skulle til California?"

    "Veeeeel"

    "Spytt ut" sa jeg strengt og satte meg ned på en benk utenfor Bronx Flyplass.

    ----------

    "Okey så du vet han kompisen min jeg snakka om?"

    Jeg nikket med armene i kryss.

    "Han bor her, ikke i California."

    "Hvorfor sa du ikke det helt fra starten av?"

    "Da ville du aldri blitt med. Hvis jeg haddr sagt at vi skal flytte til Amerikas mest farlige by, ville du virkelig ha flytta?"

    "Du har rett i det... men det gir deg ikke friheten til å lyve" sa jeg skuffet.

    "Okey jeg beklager, Chachi! Det var ikke ment sånn!"

    "Slapp av, det er ikke så stor deal. Jeg vil bare at du skal være ærlig med meg okey?" Han nikket. "Er det noe mer jeg bør vite?"

    Han ristet på hodet. "Kompisen min kommer om et kvarter. Skal vi gå å ta en kaffe eller noe?"

    Jeg nikket. Vi trillet med oss koffertene bort til en kafé rett rundt hjørnet. Den het starbucks ellernoe...

    "Du kan jo kanskje ta skjokoladefrappe, siden du liker skjokolade så godt?" Caleb lo mens han studerte menyplakaten. 

    "Ja hvorfor ikke"

    "Jeg gå å bestiller, bare gå å sett deg ned med kofferten din"

    Jeg gjorde som han sa og fant meg en plass.

    Han kom tilbake etter omtrent 5 minutter med 2 frapper.

    Han satte seg ned han også. "Så hva heter han såkalte vennen din?"

    "Begynner med Z"

    "Gutt eller jente?" Spurte jeg kjapt.

    "Hva tror du når jeg sier 'kompis' og ikke 'venn'?" Lo han.

    Jeg nikket. "Zayn?"

    "Nopp"

    "Ehh... hvilke andre navn finnes det på Z egentlig..."

    "Finn det ut" lo han.

    "Zac?"

    "Du er god"

    "Var det riktig?" Sa jeg glad.

    Han nikket leende.

    "Jeg visste det da" sa jeg ironisk og tok en slurk av den utrolig gode skjokoladefrappen.

    "Jaja såklart gjorde du det"

    "Men bor ham i det huset du beskrev?"

    Han nikket. "Og det er ikke bare oss tre, remember?"

    "Det har du aldri nevnt"

    "Oja har jeg ikke... oops"

    "Caleb hvor mange er vi?"

    "Omtrent 7 med oss to trooor jeg... kanskje mindre og kanskje fler"

    Jeg sukket oppgitt. "Ikke lyv noe mer nå okey?"

    Han nikket. "Lover"

     ~~

    "Halla folkens!" Ropte Caleb og løp inn i stua.

    Vi hadde listet oss ubemerket inn fordi Caleb ville overraske dem. Jeg tror han kjente alle her, men meg derimot...

    "Caleb! Heyy! What's up broo?" "Halla!" "Caleb lenge siden!"

    Flere stemmer ropte mens jeg sto ved inngangen til stua. Jeg sto bare lent inntil veggen og ventet på Caleb. Jeg var utrolig sjenert i begynnelsen, men vill blir jeg nok hvis du blir kjent med meg.

    "Og hvem er denne skjønnheten?" En gutt så bort på meg og kom et par skritt mot meg sakte. Han hadde krystallblå øyne og brunblondt hår. Han hadde helt klart muskler noe man så igjennom den hvite skjorta hans.

    Jeg rødmet og så ned. Jeg var virkelig ikke vandt med at gutter la ann på meg. Dette er faktisk første gangen...

    "Dette er min søster Chachi, rør henne og du er dø" Caleb blunket etter å ha sagt det som om det er en helt normal ting. 

    Jeg dultet borti han og lo litt. 

    "Hey jeg er Zac" den samme fyren kom bort og strakte ut armen mot meg.

    "Chachi, hyggelig å møte deg"

    "Dette er Taylor, det er Christoffer og det er Dean" han såkalte Zac pekte på hver og en av dem. Jeg smilte et fint smil mot dem. "Det er en til, men han er ute på oppd..."

    "FEST! Han siste er ute på fest!" Caleb avbrøt setteningen til Zac. 

    "Koselig" mumlet jeg.

    "Kom jeg kan vise deg rommet ditt" blunket Zac.

    Jeg holdt på å dåne der jeg sto med kofferten i hånden, men holdt det inne. Jeg smilte bare et vanlig smil og nikket. 

    "Damene først" han gjorde et tegn på at jeg skulle gå foran ham. Jeg gjorde som han sa og gikk.

    Caleb var ved kofferten hans som sto i gangen. Vi måtte forbi gangen fir å nå til trappa. Jeg bare gikk smilende uten problemer. 

    Caleb stoppet Zac med et hardt grep om armen. "Jeg skjønner at du kan gjørde det med fremmede men faen, rører du som et lite hårstrå av denne prinsessa, skal jeg sørge for at du er ute herfra. Forgodt!" Hvistket Caleb hardt mot ham.

    Zac lo en lur latte før han lirket seg ut av grepet til Caleb og gikk. "Good luck with stopping me. I had her at hello"

    "Hva handler dette om?" Spurte jeg.

    "Chachi gå, det er for ditt eget beste" advarte Caleb. 

    "Men Zac skulle vise meg rommet mitt?"

    "DEAN!" ropte han plutaelig høyt. Den kom bort. 

    "Hva?" Lo han.

    "Vis Chachi romnet hennes" sa han kjapt.

    "Den er grei" dean smilte et smil mot meg. Wow, det var jo enda finere enn Zac sitt.. Oops.

    Jeg startet å gå opp trappa med Dean bak meg. Jeg hadde en veldig rar følelse om at han stirret på ræva mi...

    "Så Chachi hvor gammel er du?"

    "Jeg er 18 og blir 19 i august. Hva med deg da?"

    "Jeg er faktisk 19 nå og blir 20 i august jeg også"

    "Ååh så kult! Når har du bursdag?" Smilte jeg.

    "Jeg har bursdag den 19"

    "Oo jeg har før deg! Jeg har den 3." Lo jeg

    "Jeg føler at dette er typisk 5.klasse snakking" lo han.

    Jeg nikket meg fult enig.

    "Her er rommet ditt, du får eget bad og walkincloset med skoskap"

    "Wow" mumlet jeg lavt når jeg hadde sett rommet. Det var både basic men nydelig.

     

    "Dette er bare soverommet! Vent til du ser badet!" Smilte Dean stort og begynte å gå mot en dør. Det var 2 dører her. Men han gikk til den som var til venstre. Han åpnet døren og nok engang ble jeg skjokkert.

     





    "Hva syns du hittil?" Smilte Dean.

    "Luksus vel!" Lo jeg.

    "la meg vise deg walkincloset ditt!" Nå gliste han.

     






     

    "Når fikk jeg så mye klær?" Sa jeg overvelmet.

    "Nå" Lo en stemme ved døra. Jeg snudde meg kjapt og så på Caleb.

    "Tidlig bursdaggave?" Sa han uskyldig.

    Jeg bare lo og løp bort til han. Jeg ga ham en stor klem med et lit "tusentakk" imellom der.

    "Dean har du noe imot å gå ut et par minutter? Jeg må bare snakke litt med Chachi." Smilte Caleb skjevt.

    Dean nikket og gikk ut før han lukket døren bak seg.

    "Nå ble jeg nysgjerrig Caleb. Hva skal du si?" Jeg hadde et stort smil klistret om leppene mine mens jeg satte armene i kryss.

    "Vel jeg vet ikke helt om du blir så glad og begeistret når jeg sier dette men..."

    "Hva er det Caleb?" Sa jeg bekymret.

    "Vel..." startet han.

     

     

    Mer? Hva tror dere Caleb kommer til å si? Han hørtes veldig alvorlig ut eller hva?

    3 kommentarer?

    beklager for dårlig blogging, har vært syk en god stund!

    -Julie 

     

  • 6

    You Promised (3) - "Spitt out"

     

    "That's a Secret" hvisket han.

    ----------

    NESTE DAG

    "God morgen" smilte jeg til Caleb som sto og stekte egg og Bacon.

    "God morgen! Sovet godt?"

    "Helt greit, men du jeg bare lurer på en ting når det gjelder flyttinga" sa jeg.

    "Ja?" Jeg satte med forsiktig ned idet han sa det.

    "Når drar vi egentlig?" Spurte jeg.

    "Vi drar om kun 2 dager. Kompisen min skulle møte oss der"

    Jeg nikket. "Hvilken by?"

    "Ehm.. Los Angeles" 

    Han så ikke trofast ut akkurat når han sa det, men jeg lot det gå. 

    "Så hva er planene dine for dagen?"

    Han fant frem to tallerkener og satte 1 speilegg på hver. Han tok et ristet brød til vær med 2 baconskiver. 

    Han satte en foran meg, og en foran stolen hans. Han fant frem 2 glass og helte appelsinjuice oppi.

    "Jeg vet ikke helt, kanskje danse litt i slutten av dagen, gå en tur. Bare tenke idag"

    "Eller.." han tuklet med noe i lommen sin. Etter en liten stun tok han hånden opp med en håndfull av penger. "Så kan du ta deg en shoppingtur?" Han smilte stort.

    "Har vi rå til dette Caleb? Er ikke de pengene til bilettene?" Spurte jeg skjokkert.

    "Bilettene er allerede bestilt. Du kan dra til byen, kose deg masse med å kjøpe nye klær"

    "Tusen takk Caleb, du er bare best" jeg smilte og ga han en klem over bordet.

    "Vil du at jeg skal bli med eller vil du dra alene?"

    "Jeg kan sikkert dra alene, det går sikkert fint"

    Vi spiste begge to mens vi snakket og koste oss



    Jeg følte meg helt utslitt etter all denne shoppingen. 

    Caleb hadde hentet meg og hjulpet meg med posene, jeg hadde kjøpt mye. Ikke litt mye... ganske mye.

    Jeg la meg langflat på den skitne, svarte skinnsofaen. Nå er jeg glad vi skal forlate dette. 

    "Så bra du fikk kjøpt så mye! Ble det noe til overs?"

    Jeg tok ut 2 tusen lapper og noen mynter. Jeg rakte dem not han. 

    "Oi wow er det så mye igjen?"

    "Nei de bare later som om de er der" sa jeg ironisk med en trøtt stemme.

    Han fniste lett.

    "Uansett. Du er nødt til å begynne å pakke, for imorgen flytter nemlig de bye eierne av denne leiligheten inn hit. Vi må sørge for at vi har alt og at det er rent her" sier han.

    Jeg nikket før jeg reiste meg opp. "Vent hvor får jeg kofferten fra?"

    "Jo her skal du se. Jeg kjøpte 2 av de største, pluss en mellomstor til alt annet"

    Han fant frem en diger koffert og ga den til meg. "Du har virkelig tenkt på alt du" lo jeg og tok den imot.

    "Såklart"




    Klokka var litt over ett på natta, og Caleb hadde lagt seg. Litt før hadde han fortalt meg at vi skulle natte på et hotell dagen etter.

    Jeg hadde pakket ferdig, det samme med Caleb. Jeg gledet meg allerede.

    Jeg la meg ned på senga, hvor godt det føltes å bli ferdig.

    Jeg sovnet etter en god stund med rulling og vending.

    3 dager senere

    "Vent Caleb, sa du ikke at vi skulle til California?"

    "Veeeeel"

    "Spytt ut" sa jeg strengt og satte meg ned på en benk utenfor Bronx Flyplass.

     

    Mer? Hva tror dere Caleb sier? Likte dere delen?

    IDAG HAR VERDENS BESTE IDOL BURSDAAAAG! TENK AT HAN ENDELIG ER 20!

    3 kommentarer?

    -Julie


  • 5

    You Promised (2) - "That's A Secret"

     

    Det føltes godt å gjøre dette igjen, og å vite at jeg har hele sommerferien på å gjøre det og, var herlig.

    ----------

    "Har du laget ny dans?" Jeg snudde meg brått og fikk øye på Caleb. 

    Svetten rant fra pannen min og solnedgangen var på vei. 

    "Ja" sa jeg andpusten og stoppet musikken.

    "Ser bra ut" smilte han. "Har du spist?"

    "Hvor skal jeg liksom få mat fra?" Sa jeg spørrende. Vann hadde jeg heller ikke. Vi hadde såvidt rå til noe. Staten betalte for huset, fordi mamma og pappa var døde. Men resten må vi ta oss av.

    "Ehm okey, jeg går å fikser mat" sa han. 

    Jeg stoppet han kjapt. "Har du fått penger? Hvor jobbet du?" 

    "Jeg jobbet for en sånn dude, vi fikk godt betalt så jeg har penger for hvertfall hele månden"

    "Vent sa du vi?"

    "Vel ja, eh.. jeg fikk en ny venn der såå jah" han virket usikker. Og nervøs?

    "Hvorfor er du så nervøs? Det er jo bare jobb, velfortjente penger ikke sant?" Lo jeg.

    Han smilte og nikket.

    "Okey så jeg tar en dusj og du drar å handler?"

    "Deal" smilte han nok engang.

    Vi gikk begge ned før vi skilte avstand når vi kom til inngangsdøra til leiligheten.

    Jeg gikk kjapt inn og lukket døren bak meg. Jeg gikk inn på rommet mitt og fant frem joggebukse og en vanlig singlet. 

    Jeg gikk inn på badet og dusjet av meg svetten, før jeg tørket meg med de små håndkledene vi hadde her. Jeg kledde på meg og gikk kjapt ut. 

    Selvom vi kanskje ikke hadde så mye, så hadde vi nok.

    Vi hadde et felles bad som ikke var så stort. To soverom, en liten gang mellom kjøkkenet og stua. Helt basic.

    Vi hadde også en av de gammeldagse tv-ene. Jeg skrudde tv-en på og så litt på tv mens jeg ventey på at Caleb skulle komme tilbake. Det skulle bli deilig med mat igjen. Jeg hadde ikke spist på noen dager.

    ~~~

    "Hjemme!" 

    "Oo hva har du kjøpt...wow det var mye! Hvordan hadde du rå til det?" Hun avbrøt seg selv kjapt.

    "Jeg hat skaffet penger sa jeg jo" 

    "Eh hvordan?"

    "La oss ikke bry oss om hvordan, la oss spise, du har ikke spist på flere dager oh du begynner å bli farlig tynn"

    Jeg fniste. "Kan jeg lage maten?"

    "Ja okey, jeg sitter i stua om det er noe" han la fra deg varene på kjøkkenet før han gikk inn på stua. 

    Jeg så oppi den første posen. Jeg gikk øye på spagetti, kanskje jeg bare skal lage dey siden det er så enkelt?

    Jeg kokte spagettien kjapt før jeg laget en enkel saus vedsiden av. 

    Jeg satte to tallerkener på disken og tok litt til oss begge. Jeg fant frem 2 brusbokser fra posen. 

    Serriøst hvor fikk han rå til dette?

    "Maten er klar!"

    Caleb kom inn og tok sin egen posjon med i stua. Jeg gjorde det samme.

     

     "Det var godt var det ikke Chachi?" 

    "Jo" sa jeg. Vi hadde begge spist opp, og drakk av hver vår colaboks 

    "Men.." jeg så ned på fanget mitt før jeg så opp igjen på han. "Hvordan fikk du de pengene? Ingen jobber gir så mye penger etter en dag... vær ærlig Caleb, ikke lyv. Vær så snill" 

    Han ble litt stille. Han stirret meg inn i øynene. "Okey ehm"

    "Idag tidlig fikk jeg tak i litt marihuana"

    "DU HVA?" Jeg reagerte kjapt på det han sa. 

    "Slapp av det var ikke til meg" jeg slappet av litt, men lurte fortsatt på hva som hadde skjedd med det. "Jeg dro til Elm street og fant noen som kunne betale en god pris for det. Det var ganske mye, og jeg skulle ikke ha det. Så ja jeg solgte det for rundt 5000 kroner"

    Jeg var skjokkert. Hadde virkelig min egen bror gjort dette? "Jeg visste ikke du var den typen... Du kunne blitt tatt Caleb!" Jeg reiste meg opp og begynte å gå frem og tilbake.

    "Slapp av! Det skjer ikke igjen!"

    "Jeg kan ikke tro at du kjøpte varer for drugpenger!" Dette var sykt.

    "Jeg skal ikke gjøre det igjen okey? Jeg lover" Han var rolig. 

    Jeg stoppet og snudde meg mot ham. "Du lover?"

    "Jeg lover" han trakk ut lillefingeren. Jeg gjorde det samme. "Pinky promise" 

    Jeg fniste. Det var det vi alltid gjorde som små hvis vi hadde gjort noe galt, og ikke ville fortelle mamma og pappa. Så fortalte vi det heller til hverandre men måtte love hverandre å ikke si det til noen.

    "Hey Chachi går det bra?" 

    "Jaja" sa jeg kjapt. "Jeg går å legger meg, natta"

    "Vent" jeg stoppet og snudde meg mot han. Jeg var allerede på vei til rommet mitt. "Jeg må fortelle deg en ting til"

    "What?"

    "Sett deg ned, dette er viktig"

    Jeg satte meg ned med et mistenkelig blikk vendt mot ham.

    "Nå som du er fferdig på videregående, og vi har fått litt penger, har jeg tenkt. I Amerika er det så mye bedre å bo, man kan kjøpe det man vil for lite penger, husene koster ikke like mye som her og det er sikkert like bra der som det er her!"

    "Så hva er det du sier?" Jeg skjønte ærligtalt ikke hva han mente akkurat nå.

    "Det jeg mener er at vi skal flytte til Amerika! Blir ikke det gøy?" Han smilte aom aldri før.

    "Ehm hva med skolen? Høyskolen altså?"

    "Du kan ta noen år fri! Det er fullt lov!"

    "Hva med dans?"

    "Du får danse så mye du vil i det nye huset! Det e..."

    "Vent har du allerede kjøpt nytt hus?"

    "Vi flytter inn hos en venn! Han sa han hadde astort nok hus for alle sammen, pluss de som bor der fra før av!"

    "Ehm..."

    "Vær så snill Chachi! De har egen dansehall, kinosal , bassenh og studio! Pluss mer! Kom igjen da! Plis!"

    "Okey" svarte jeg nikkende.

    "Okey? Hva mener du med okey?"

    "Med Okey mener jeg at det er greit. La oss flytte. Jeg har det jo ikke noe bra her aallikevel"

    "Jaaaaa! Tusen takk Chachi! Åh jeg elsker deg!

    Jeg lo, det samme gjorde han. "Mrn hvem skal vi flytte inn hos?"

    "That's a Secret" hvisket han.

     

    Mer? Hva tror dere skjer videre?

    Btw i Spania begynner de på skolen allerede når de er 4! Så Spania ligger foran oss 1 år. Så ikke tro jeg har regna feil.med videregående åra. Its meant to be Haha.

    Håper dere liker historien!

    2 kommentarer sjønninger?

    -Julie

     

     

     

     

     

  • 3

    You Promised (1) - "Sorry, I thought you were the trashbag"

    Heyy

    -----

    "Chachi, kjapp deg! Du har en halvtime på deg!" Ropte Caleb fra kjøkkenet.

    "Jada chill"

    Endelig var det siste skoledag, jeg var ferdig på videregående. Det var helt utenkelig.

    Jeg skiftet og ordnet håret før jeg sminket meg. Kort dag idag, men det føles veldig bra.

    "Så, klar for siste skoledag? Endelig ferdig? Nå er det bare høyskolen igjen, fornøyd?" Smilte han. 

    Han stod og stekte pannekaker. Nam. "Ja det føles velsig bra egentlig"

    "Det her er bananpannekaker" sa han og la noen pannekaker på tallerkenen min. 

    "Så bra du husket at jeg liker disse bedre" lo jeg og tok den imot. 

    Jeg satte meg ned og spiste de gode pannekakene."Skal du kjøre idag, eller vil du at jeg skal kjøre deg?" 

    "Neida jeg kan sikkert kjøre selv" sa jeg med mat i munn.

    Caleb bare lo av meg.

     

    //alt

    Jeg gadd ikke ta med meg veske idag, i og med at det var så kort dag. 

    Jeg kjørte den 15 minutters lange veien til skolen flr jeg parkerte. Jeg gikk ut av bilen og låste den før jeg gikk inn på skolen.

    Jeg gikk inn og fikk øye på programmet for idag. Det hang på tavlen der det alltid kom nyheter på.

    Først samling i gymsalen, så til klasserommene, snakke og si hade før vi pakker det vi liksom skulle hatt med forså å dra hjem.

    Chill dag. Enda chillere at det bare var 3 videregående elevene som fikk dette programmet. 

    På skolen hadde jeg rett og slett ikke venner for å si det sånn. Mine eneste venner var bøkene mine. 

    Jeg ble ikke direkte mobba, men jeg blir ofte stengt ute og baksnakket. Sånt shit skal jeg egentlig ikke bry meg om, men det er vanskelig å la være.

    Det ringte inn og alle elevene gikk i store mengder inn i gymsalen. Jeg fant meg en ledig plass foran og satte meg ned.

    Rektoren og noen forskjellige lærere hadde en tale, noe jeg ikke fulgte stort med på. Jeg kjente noe bli kastet i ryggen på meg. 

    Fnisingen av de mest populære jentene fylte ørene mine. Jeg snudde meg. De hadde kastet en McDonalds pakke på meg. Happy meal faktisk.

    "Unnskyld, jeg trodde du var søppelkassen, siden du var jo allerede full" sa Jackey. Jeg smilte falskt før jeg snudde meg rundt igjen. 

    "Bitch" mumlet jeg for meg selv.

    Dagen gikk kjapt og så fort jeg kom meg inn i bilen, kjørte jeg av gårde. 

     

    Hver gang jeg er i denne bilen, blir jeg minnet på at pappa en gang hadde denne bilen. Vi hadde arvet den.

    Jeg ringte Caleb på veien og tok på høytaler. "Hey Chachi"

    "Hey, hvor er du?"

    "Eh.. jeg.. jeg er..jeg er... jeg er med en venn! Vi er bare på skateparken. Kommer hjem om noen timer" sa han

    "Ehm okey? Jeg er på taket hvis du trenger meg"

    "Okey snakkes" han la kjapt på.

    Oi han hadde det visst dårlig tid. Samma det.

    Jeg parkerte hjemme gør jeg løp opp alle trappene. Vi bodde i den øverste etasjen, så jeh løp bare opp. Jeg skiftet til danseklærne mine. Jeg tok med den store cd-spilleren og telefonen. Jeg pleide å koble telefonen til cd-spilleren og sette på spotifylista mi.

    Jeg kom meg opp på taket. Jeg så på utsikten. Den var fantastisk.

    Varmen var der fortsatt i og med at klokka ikke engang var 12. Jeg satte på musikken og startet bare å bevege meg etter musikken.

    Det føltes godt å gjøre dette igjen, og å vite at jeg har hele sommerferien på å gjøre det og, var herlig.

     

    Mer? Hva syns dere om første del? 

    1 kommentar?

    -Julie

     

     

  • 5

    Rolleliste - You promised

    Heyheyy

    Dette blir en Jason Mccann historie til en forandring.

     



    Chachi Rivers - 18 år og bor i spania. Chachi er en jente som alltid er i et godt humør. Hun stenger alt det vonde inne for hun liker ikke å tiltrekke seg mye oppmerksomhet når hun selv er trist. Hun danser alltid på taket på blokka de bor i. De var ikke så rike i og med at begge foreldrene var døde. Hun synger også litt, men ingen bortsett fra moren hadde hørt henne. 

     

    Caleb Rivers - 21 år og er broren til Chachi. Caleb var fullt utdannet som advokat, men han ga opp drømmen om å bli det etter at faren og moren døde. Han mistet håpet og begynte med kriminelle ting. Chachi visstr ikke om Calebs dobbeltliv. Men han ville ikke vise den siden av hamselv til Chachi. Han er veltrent og og vet hvordan han skal slåss.



     Jason Mccann - 19 år og bor i Bronx. Jason har ikke alltid vært den tøffe og harde typen som alle ser. Når han var 11, forlot hans eldre bror ham alene. Grunnen fikk aldri Jason vite. Mccann brødrene sviktet aldri hverandre, men den dagen hadde Alex, hans bror gjort det. Etter den dag, hadde Jason blitt hard og stengte sin myke side ute. Han voldtok, drepte og ranet uskyldige folk. Han hadde en gjeng, han var lederen i denne gjengen.

     
    Zac Efron - 20 år og er nestlederen i gjengen til Jason. Han er Jasons høyre hånd. Alle jenter blir tiltrukket av Zacs utseende, men er utseende nok til å sjule den stygge personligheten? Zac var den hardeste i gjengen, hanfant alltid en fisk i havet, bare ved et blunk. Men så fort han er ferdig, gjenstår det bare å drepe dem. Han bruker alltid jenter. Han er også en flink skuespiller, derfor passet det kriminelle livet perfekt for ham. Finne en fin jente, få henne ved hjelp av sjarm og utseende, ha seg et ligg forså å drepe henne. Dette var Zacs rutine.

     

    Taylor Lautner - 19 år og er en dobbeltverson av Jason. Han gjorde alltid det samme Jason gjorde, han kopierte alltid Jason. Han så opp til Jason, nen hadde aldri tørt å si det rett til ham. Taylor var også gay, men ingen av guttene visste det. Han tenkte at hvis han sa det, villd de kaste ham ut av gjengen. Derfor holdt han seg hard og voldtok og drepte han og.

     
    Dean Hastings - 19 år og er 'den gode' i Jasons gjeng. Han hadde en myk side, men likte ikke vise den foran gutta. Han hadde både sympati og empati. Han var alltid den personen som kom med enten mat og drikke eller klær. Han skulle utdanne seg som lege, en kom aldri så langt. Derfor stoppet han og sluttet skolen, pga denne gjengen. Han var legen og den gode gutten i gjengen.


    Christoffer Smith - 22 år og er den eldste i Jason gjeng. Han var bare den typen som var datanerd og alltid fant ut hvor andre baser er. Men han kunne også være den galeste og hardeste typen. Han voldtok og drepte, det var hobbyen alle guttene i gjengen hadde. Chris var kallenavnet hans, og han og Jason samarbeidet på å lage bomber, det gjorde de alltid.

     

    Dette er vel stort sett hovedpersonene nå i begynnelsen! Det kommer til å komme mange flere personer i historien, så ja.

    Som dere ser er det ingen andre jenter enn Chachi, grunnen kommer frem i historien.

    Håper viiirkelig dere liker denne historien! Skal gjøre mitt beste!

    Hvem skal lese? Håper hvertfall noen skal...

    -Klem Julie

  • 0

    Viktig!

    Hei dere!

    Lenge siden nå, og grunnen er vel stort sett fordi mamma og pappa skal gifte seg... igjen. Pappa som har bodd i California i snart et år skal flytte tilbake til Norge, dette er de beste nyhetene jeg har fått på lenge! Så nå er jeg tilbakr i norge. Uansett. Jeg har gluppet så mye av historien jeg holder på med! Så jeg har glemt alt, praktisk talt alt... Så jeg tenkte kanskje begynne på en ny historie? Skal slette alle historiene jeg ikke har hatt muligheten til å fullføre, men YDKM setter jeg bare på vent! Okey? 

    Den nye historien skal være full av drama, sang, dans, skuffelser, overraskelser, glade og triste stunder.

    Håper dere kommer til å like den! Mer informasjon kommer senere. Kanskje ikveld!

    -Klem fra Glade Julie

  • 3

    You don't Know Me - Del 37

    Heyy

    "Det kommer nok til å ordne seg tilslutt!" Justin så meg inn i øynene. "Jeg lover"

    Jeg smilte smått mot ham og nikket. Han ga meg et lite kyss før vi dro.

    Nå håper jeg bare på det beste.

    ----------------------------------

    Vi hadde kommet oss hjem til Justin og dem sitt hus nå. Det var gost å komme seg hjem. Men det var utrolig gost å få en pause fra det hele også.

    Mamma og tante var ikke hjemme. Men det var en brunette som satt inne i stua. 

    Håper ikke det er selena...

    "Mamma?" Sa Justin. 

    Damen snudde seg og reiste seg opp.

    "Hei Justin!" Smilte hun. 

    Justin og moren hans tror jeg... de klemte. "Hva gjør du her?"

    "Får ikke.en mor lov til å besøke sønnen sin?"

    "Jojo såklart! Jeg har savnet deg!" Han smilte og klemte henne en gang til.

    "Jeg har savnet deg og kjære. Vil du ikke introdusere meg til denne nydeligheten?" Moren hans smilte mot meg.

    Jeg rødmet. "Jo! Dette er min nydelige kjæreste, *dn*" 

    Ææ vi er offisielt kjærester!

    "Hyggelig å møte deg! Jeg er pattie" smilte hun og strakk ut armen.

    Jeg tok den imot og vi hilste. 

    "Oi for en nydelig ring!" Sa pattie og så på ringen jeg hadde fått av Justin.

    "Ja jeg vet"

    "Er det noen du har fått den av?"

    Jeg fniste og nikket. "Jeg fikk den av sønnen din"

    "Justin" pattie snudde seg mot ham. "Det var søtt av deg! Første gang jeg ser du har sansen for smykker"

    "Når man vil gi noe spesielt, må man sørge for at man ikke har gitt det til noen andre før" Justin så meg inn i øynene når han sa det.

    Jeg smilte. Det var ganske søtt sagt egentlig.. Jeg gikk mot ham og ga han en stor klem.

    Plutselig følte jeg blitz på oss. Jeg snudde meg kjapt. Pattie hadde tatt et bilde. 

    "Unnskyld jeg bare måtte! Dere var så søte!" Sa hun og holdt sin hvite iphone 5s i hånden. Hun viste oss bilde.

    Ja.. det ble egentlig ganske søtt.

     
    //noe sånt, bare inne

    "Tok du på svarthvitt?"

    "Neii jeg bare later som" sa Pattie ironisk til Justin. 

    Jeg lo. Justin lo litt også. 

    "Kan du sende meg det pattie?" Spurte jeg høfflig.

    "Såklart vennen" smilte hun mot meg. Jeg smilte stort tilbake.

    "Vi er hjemme!" Ropte tante sin stemme utover huset.

    "Stua!" Ropte Justin. Vent vi?

    Hvem er vi? Mamma? Er mamma der? Faen hva skal jeg gjøre hvis det er henne?

    Jeg bare later som ingenting! Det vil hjelpe.

    eller skal jeg kanskje bare si unnskyld? Å bare bli ferdig med det?

    Vi går for del 2.

    Mamma og tante kom inn smilende. Men mamma's smil ble borte når hun så meg. Hun gikk bakover mot kjøkkenet. Tante og jeg fukgte kjapt etter.

    "mamma vent!"

    "Hva?" Sa hun aggresivt og snudde seg.

    Jeg sukket smått. "Unnskyld"

    Hun fikk seier smilet sitt om ansiktet hennes.

    "Unnskyld for hva?"

    Jeg så oppgitt på henne. "Unnskyld for at jeg holdt ting skjult for deg"

    "javel... hva mer?"

    "hva mer?" Sa jeg rart.

    "Nå er det din tur å si unnskyld" fortsatte jeg.

    "okey" sa hun. Hun satte armene i kryss og lente seg på venstrebeinet. "Unnskyld for at jeg sa de tingene jeg sa, og for at jeg ble sint på deg"

    Jeg smilte. "Jeg har savnet deg mamma."

    "Jeg har savnet deg også vennen" vi endte opp i en stor klem.

    "GUD ENDELIG!" Brøt tante ut. Jeg og mamma trakk oss fra hverandre leende. "Hva?"

    "Hvorfor ble du så glad?" Fniste jeg.

    "fordi jeg var liksom lilleper i midten!"

    "åååå" sa Jeg og mamma forstående.

    Dette føltes som en utrolig bra dag.

    Håper de andre dagene fremover blir sånn.

     

    mer? Hm endelig venner igjen? Noen som ble glade?

    drama kommer bok snart, Just wait for it.

    3 kommentarer skjønninger?

    -Julie 

  • 2

    You don't Know me - Del 36

    Heyy

    "Skal vi ikke se på dem?" Spurte jeg idet han kom. Han flettet fingrene våres sammen før vi startet å gå.

    "Vi ser på dem på hotellrommet" smilte han.

    Jeg nikket. Jeg gledet meg virkelig til å se dem.

    ---------------------------------------------------

     
    //Din

    (JUSTIN HAR EN VANLIG SØLVRING HVOR DET STÅR DET SAMME! BARE AT HAN ER LITT STØTTE OG UTEN DET INFINITYMERKE PÅ)

    "Åh Justin de er nydelige" 

    Justin nikket seg enig og tok ringen min opp. Han tok hånden min og gled ringen forsiktig på ringefingeren min. 

    Jeg tok hans og gjorde det samme på ham. 

    Justin flettet fingrene våres sammen og så opp på meg smilende. 

    Jeg smilte tilbake. 

    Justin lente seg mot meg og jeg lente meg mot ham, leppene våres traff i et perfekt kyss.

    1 uke senere 



    "Da drar vi da" sa Justin etter at vi hadde pakket ferdig.

    Idag skulle vi dra hjem igjen, eller ikke hjem-hjem. Men liksom Her hjemme liksom... hvis dere skjønner? Jaja samma det.

    Jeg gledet meg fordi jeg hadde savnet det, men jeg gruet meg også, for mamma er sikkert sint på meg enda.

    Hva ville hun si når jeg kom hjem? Skulle hun si unnskyld? Skulle hun ignorere meg? Skulle hun kjefte på meg? 

    Jeg var rett og slett redd.

    "Hey du? *dn*?" Sa Justin og viftet meg foran øynene. 

    "Hm ja?"

    "Nei du ble bare litt borte, hva tenker du på?"

    "Mamma" sa jeg rett frem.

    Justin hadde hjulpet meg med alt denne uken, han hadde satt igang treningen også, og jeg hadde begynt å spise mer noe jeg er storfornøyd med!

    Jeg hadde fått enda et bedre bånd til han og var totalt tilknyttet, jeg stolte 100% på han. Og bare han.

    "Det kommer nok til å ordne seg tilslutt!" Justin så meg inn i øynene. "Jeg lover"

    Jeg smilte smått mot ham og nikket. Han ga meg et lite kyss før vi dro.

    Nå håper jeg bare på det beste.



    Veeeldig kort del! Beklager for det!

    Føler jeg er en skikkelig dåårlig blogger! Herreguud!

    Uansett, jeg vet ikke hva som skal skje videre nå, jeg vet hvordan historien skal være men vet ikke helt hva som skal skje i mellomtiden.. noen tips?

    1 kommentar?

    -Julie

  • 5

    You don't know me - Del 35

    Hey! Beklager for null blogging i det siste.

     

    "Du er bare best" sa jeg og lente meg mot han.

    Jeg la leppene mine på hans og kysset ham følsomt. Justin kysset tilbake. Han la seg tilbake med meg kyssende.

    Vi lå en god stund og bare kysset.

    ------------------------------------

     



     Jeg lot håret falle naturlig nedover skuldrene.

    Tuppene på håret mitt hadde begynte å bli utrolig slitte, og det så ut til at jeg måtte klippe meg snart.

    Håper virkelig det er en frisørsalong her på hotellet.

    "Du ser nydelig ut" Justin kom bakfra og la armene sine rundt magen min. Han la hodet på skulderen min mens sto foran speilet.

    "Takk biebz" lo jeg og snudde hodet bak mot han og kysset ham på kinnet.

    "La oss oss gå å spise" smilte han. 

    Han flettet fingrene våres sammen, og jeg fulgte kjapt etter med mine nye, hvite converse.

    "Ja okei" mumlet jeg. 

    Idag skulle jeg starte fasen jeg hadde hatt i hodet hele uka. 

    Først starte å spise mer.

    Jeg skal se mat som om det er min bestevenn!

    "Åååh se på all den maten her da! Herregud!" Justin smilte stort og så på bufeen som sto på et laangt hvitt bord. Det var mange frukter og bær, og en del pannekaker Og brød og litt forskjellig.

    Alt så faktisk utrolig fristende ut.

    "Nam" mumlet jeg.

    "så bra du syns at det ser godt ut! For vi skal spise" smilte Justin ivrig før han tok to hvite asjetter.

    Han ga den ene hvite asjetten til meg før han tok den andre selv. 

    Vi gikk bortover og tok litt som fristet. 

    Dette føltes godt.

     
    //din er den nærmeste, Justin sin er den bak

    "Jeg er stolt av deg *dn*" smilte Justin og så på meg.

    "Takk, det føles virkelig godt å komme seg videre" smilte jeg tilbake.

    "Bra." Han smilte nok engang. "Så lenge du fortsetter med det" 

    "såklart, jeg har allerede en plan"

    "åh?" Smilte han lurt.

    "Ja" jeg fniste.

    "Hva er planen?" Spurte han nysgjerrig.

    "Wait and see" blunket jeg.

    Vi fortsatte å snakke helt til vi begge hadde spist opp.

    "ååååh jeg er såå mett" sa jeg og klappet meg på magen.

    Justin lo smått. "Ja det er nå i begynnelsen, jeg lover deg, vi skal klare å få deg til å elske mat uansett hva"

    Jeg bare smilte som svar.

    "Skal vi starte shoppingen da?" Smilte jeg enda større.

    Justin lo nok engang og nikket.

    vi reiste oss opp før vi gikk ut av spisesalen eller hva det skulle være.

    Det var utrolig mange butikker her, og det klandrer jeg ikke på. Det var ikke rart hotellet var så utrolig stort.

    Det var faktisk boder her, og for hver bod vi kom til, solgte de flere forskjellige ting. 

    "*dn*! Se på disse smykkene her da!" Smilte Justin stort.

    "Åh de var fine" mumlet jeg og så på de nydelige smykkene som lå her.

    "Blir du med å kjøpe noe for oss begge?"

    "som hva?" Svarte jeg. 

    "Et armbånd, eller en ring, vi holder jo på nå, og vi ser om vi tar det videre, men hvis ikke, skal vi se på det og huske at vi fortsatt skal være venner" smilte han.

    "God ide bieber" lo jeg.

    "Blir du med?"

    Jeg så ned på smykkene. De var fine, men dyre.

    "Justin, jeg vet ikke helt, de er ganske så dyre" sa jeg og stirret på dem.

    "Hvor ofte kjøper du smykker som skal vare livet ut?"

    "Aldri" svarte jeg ham.

    "Nettopp, la dette være et minne" smilte han.

    Jeg fniste og nikket. Dette får gå.

    "Vil du skravere inn noe? Jeg skal ta dette uten noen tegn på, men jeg skal skravere inn 'now & forever. Du kan ta denne sølv, men infinity merke på! Så kan du skravere inn det samme?" Justin var virkelig ivrig etter dette.

    Jeg lo litt men nikket.

    Jeg skulle til å betale for min, men Justin hadde allerede gjort det. 

    "Nei Justin... Det skulle du ikke gjort" jeg så oppgitt på ham.

    "Gjort hva?" Han latet som ingenting.

    "Betale for meg? Ikke gjør det, jeg kan bruke mine egene penger"

    "Ikke nå" lo han. 

    "For å skravere inn, er dere nødt til å gå til smeden rundt hjørnet her på hotellet! Gi ham denne kviteringer også for at han skal vite at dere har betalt" smilte damen bak kassen. 

    Vi nikket og Justin tok imot ringene og kviteringen.

    Vi kom oss til smeden hvor det nesten ikke var noen. 

    "Hei du er smeden ikke sant?" Sa Justin bare for å skjekke.

    "Ja det er meg, hva kan jeg hjelpe dere med idag?" Smilte han.

    "Vi skal gjerne ha dette skravert inn" 

    Justin ga mannen ringene og kviteringen. Og vedsiden av kviteringer en liten lapp der hvor det stod hva det slulle stå.

    "Den er grei! Kom tilbake hit om 2 timer, så skal nok dette være fikset" smilte han og så opp på oss etter en liten stund.

    Vi nikket før vi gikk hånd i hånd ut.

    Vi gikk litt rundt og jeg fikk kjøpt litt nye ting.

    Etter omtrent 2 timer gikk vi tilbake til smeden.

    Justin hentet ringene og tok dem ikke opp engang.

    "Skal vi ikke se på dem?" Spurte jeg idet han kom. Han flettet fingrene våres sammen før vi startet å gå.

    "Vi ser på dem på hotellrommet" smilte han.

    Jeg nikket. Jeg gledet meg virkelig til å se dem.

     

    Mer?

    3 kommentarer mine kjære, tålmodige lesere?

    -Julie

  • 7

    Bloggtips?

    Hey dere!

    Jeg har ikke så mye innspirasjon for tiden og får ikke skrevet så mye på historien, så da tenkte jeg å lese noen historier!

    Har dere noen forslag hvor jeg kan lese? Kommenter alle dere leser nedenfor! Håper jeg får opp noen nye!

    Ny del av 'you don't know me' er jeg litt usikker på når kommer. Kommer mest sannsynlig  imorgen kanskje. Kan ikke love noe.

    -Julie

  • 3

    You don't Know me - Del 33

    Hei, SHIT SORRY! JEG LA UT FEIL DEL ISTAD! LES DENNE FORSÅ Å LESE DEL 34! BEKLAGER VIRKELIG!

    Hvis det er sånn han vil ha det, er det vel sånn han skal få det. Jeg gikk kjapt bort til baggen min og tok frem pysj. Jeg tok med sminkepungen også før jeg gikk inn på badet kjappere enn lynet.

    Hva var det Justin tenkte om meg?

    ---------------------------------------------------

    Jeg tok en enkel og kjapp dusj, bare for å få litt alenetid.

    Jeg tok på meg en hvit singlet og en grå joggebukse. Jeg tok håret opp i en bustete våt dott før jeg tok med meg de andre klærne og gikk ut.

    Jeg gikk bort til koffertene uten å se opp. Jeg la dem oppi før jeg lukket den igjen. 

    Nå så jeg opp. Justin lå på sengen og så på iphonene sin mens han tekstet med noen.

    Han ville ikke snakke med meg enda. 

    Javel. "Jeg tar sofaen ikveld" 

    Justin så opp på meg nå. Jeg så ikke tilbake og gikk heller bort til det lille skapet som var her. 

    Det var en pute og en dyne der. Jeg tok de ut og tok dem med bort til sofaen. Jeg la puten godt til rette før jeg la meg ned. Jeg brettet dynen over meg.

    Jeg kjente blikket hans boret seg i meg. Jeg ignorerte det.

    Jeg visste dette ville skje.

    Han dømte meg. Han likte meg sikkert ikke lenger.

    Noen varme tårer piplet fram og falt ned på puten.

    Jeg som trodde det skulle bli koselig på hotell. Bare oss to.

    Men der tok jeg visst feil.

    Jeg snufset. Akkurat nå skulle jeg hatt papir. 

    Jeg tørket tårene på kinnene mine kjapt.

    Tenk om Justin hater meg nå? Tank om han aldri vil snakke med meg lenger?

    Hva om han glemmer meg? Glemmer oss...

    "*dn*"

    Å endelig høre stemmen hans var godt, men å vite at han ikke kom til å si noe særlig mye mer til meg gjennom denne turen her på hotellet, og gud vet hvor mye lenger, det knuste meg.

    Jeg prøvde å få stemmen min så normsl som mulig. "Ja?"

    Stemmen min skalv. Man hørte røsten i den også. Faen. Man hørte at jeg gråt.

    Plutselig kjente jeg dynen blir løftet opp, litt etterpå kjente jeg en varm kropp mot min bakfra. Dynen ble lagt over oss igjen.

    Det måtte være Justin. Han la armene rundt meg.

    "Kan du snu deg mot meg?" Spurte han rolig.

    Jeg bet meg i leppa. "Er du ikke sint på meg? Du har ikke snakket med meg helt siden vi var ute på verandaen til psykologen" Stemmen min brakk flere gangen, og tårene hadde funnet sin vei igjen.

    "Bare snu deg igjen plis" han hørtes bekymret ut. 

    Jeg kom ikke til å klare å se han inn i øynene.

    Men jeg måtte det. Jeg må gjøre det. Nå.

    Det var vanskelig å snu meg med tanke på at jeg lå innerst. Men jeg klarte det etter en stund.

    Justin presset meg inn mot brystet. Jeg begravde ansiktet mitt i nakken hans.

    "Jeg er ikke sint på deg. Bare skjokkert. Jeg visste ikke at du hadde gått igjennom så mye. Jeg beklager *dn*. Det var ikke meningen å gjøre deg bekymret" 

    Jeg tok hendene mine rundt midjen hans. Det var nå jeg la merke til at han kun lå i bokser og bar overkropp.

    Jeg kysset han svakt på kinnet før jeg la hodet ned igjen.

    "*dn*" Justin snakket igjen. "Vi har ikke kysset på over 5 timer"

    Jeg fniste. Han var så søt.

    "Hva skal du frem til Bieber?"

    "Give me a kiss, babe"

    Jeg trakk meg vekk fra nakken hans. Jeg møtte øynene til Justin.

    Justin tørket vekk tårene mine. "Hvorfor gråt du?"

    "Jeg trodde du aldri skulle snakke med meg igjen. Jeg var redd du allerede hadde begynt å dømme meg negativt" sa jeg lavt og så han inn i øynene. 

    "Jeg dømmer deg aldri" sa han og la den ene hånden på kinnet mitt. Han kom nærmere og nærmere.




    Leppene våre var som klistret til hverandre. Vi kysset rolig. Jeg smilte i kysset. Det samme gjorde Justin. 

    Justin dyttet meg svakt under han mens han lå over mens vi kysset. 

    Vi lå en stund og bare bevegde leppene våres i takt med hverandres. Det føltes godt. 

    Etter en god stund trakk vi oss begge fra hverandre for å trekke luft.

    Justin snudde oss igjen. Så jeg lå øverst. Hsn la armene godt rundt meg.

    "Justin du trenger ikke legge meg over deg. Det blir for tungt" sa jeg kjapt. 

    Et stort ubehag la seg over kroppen min. 

    "Shh det er som luft" smilte han. Han trakk meg enda nærmere seg.

    "Natta babe" 

    "Natta biebz"

     

     Mer? Hva tror dere skjer videre?

     Litt kort men jaja.

     

    -Julie

     

  • 4

    You don't Know me - Del 34

    Hallois

    "Shh det er som luft" smilte han. Han trakk meg enda nærmere seg.

    "Natta babe"

     "Natta biebz"

    ------------------------------

    "Justin stopp, hahahah stopp" lo jeg høyt og prøvde å få han av meg.

    Vi lå på senga. Eller det er mere jeg som lå, mens han hadde et bein på hver side av meg og kilte meg.

    "Si, jeg elsker Justin, han er den mest sexye, søte, deilige, hotte og kjekke gutten jeg noen gang har møtt"

    "Du høres selvdigger ut hahaha. Justin hahaha slutt" jeg lo som aldri før.

    Det banket plutselig på døra. Justin stoppet før han reiste seg. Han gikk forsiktig bort til døra og åpnet døra. 

    "Hei Justin!" 

    Det var en jentestemme utenfor. Jeg hadde aldri hørt den før.

    "Hey, Selena?" Sa han. 

    Plutselig ble han omfavnet i en stor klem av denne Selena. 

    Av en eller annen grunn, kokte det i meg. Bare av synet. Og jeg kjente ikke jenta engang.

    "Hva gjør du her? Er ikke du på tour?" Vent hva? Tour? Er hun kjent?

    "Jeg kan forklare deg det nå snart. Ksn jeg komme inn først"

    "Ehm..." han snudde deg mot meg. 

    Jeg bare nikket svakt. Hvem er denne jenta?

    "Ja" 

    Justin flyttet seg og et kjent fjes dukket opp i døråpningen.

    Selena fuckings Gomez?! Henne hadde jeg vært fan av helt siden jeg var 5!

    Vent... Kjente Justin henne?

    Justin lukket døren etter at hun hadde kommet inn. Selena fikk øye på meg. 

    Smilet som var der om leppene hennes mens hin smilte mot Justin var ikke der lenger, hun ga meg heller et drepende blikk. 

    Wow fint førsteinntrykk.

    "Nå si meg, hva gjør du her?"

    "Kan jeg få sette meg ned? Giiz Justin du er så ivrig på å høre nå"

    Fyfaen.

    Jepp. Jeg er sjalu.

    Selena satte seg på sofaen på andre siden av rommet.

    "Okey så, jeg var her nå på Tour, og jeg skal ha en konsert ikveld. Så jeg tenkte 'hvorfor ikke besøke Justin nå når jeg er her'. Så da dro jeg til huset til Chaz, fordi jeg vet du bor der nå. De sa du var på dette hotellet så jeg kom hit raskest mulig"

    Hun reiste seg opp, hun gikk nærmere Justin. "Har du ikke savnet meg?..." 

    Hun snudde seg mot meg og ga meg et lite "watch this" blikk. Hun snudde seg tilbake mot Justin og tok armene rundt nakken hans.

    "Babe" sa hun og ga han et liten flørtende blikk.

    Bitch. Han er min.

    Eller ikke bokstaveligtalt min, men ja. Dere skjønner!

    Plutselig gjorde Justin noe som skjokkerte meg.

    Han tok tak i hendene hennes og fjernet de før han dyttet henne litt unna.

    "Ikke gi sånne blikk til kjæresten min okey?" Han advarte henne mens han pekte i min rettning.

    "Kjæresten din?" Sa han og lente seg tilbake på det ene venstre beinet mens hun tok armene i kryss med et Bitchy blikk mot både meg jeg Justin.

    Justin gikk bort til hvor jeg satt. På kanten av senga. Han dro meg kjapt opp.

    "Ja Selena. Kjæresten min" sa Justin og klemte meg inntil seg.

    Han var så utrolig søt! Han la merke til alt dette. 

    "Hallo har du kommet deg over meg allerede?" Sa han bitchy.

    "Ja, det var vanskelig i begynnelsen. Men etterhvert som jeg forsto at det var du som valgte å spasere vekk fra meg med en annen fyr, da ble det enkelt." 

    Hadde Selena vært utro mot ham?

    Hun skiftet blikk mellom både meg og Justin. Et rasende blikk. "ARGH HORE!" utbrøt hun og viste meg fingeren før hun rev etter håret sitt.

    Igjen ja. Jeg har skjønt at jeg er det. 

    "Selena kom deg ut. NÅ!" Justin ropte det siste og pekte mot døren.

    Hun tok tak i veska si som lå på sofaen. "Vi to er ikke ferdig" advarte hun meg om mens hun ga meg et truende blikk. 

    "SELENA NÅ!" ropte Justin. 

    Selena ga meg et siste blikk før hun løp ut.

    Jeg trakk meg vekk fra Justin forsiktig.

    "Justin" jeg så på ham med tårer i øynene.

    Han var fortsatt i bar overkropp.

    "Ikke gråt. Plis" sa han forsiktig.

    "Jeg har blitt kalt hore av.... gud vet hvor mange nå. Det der hjslp ikke. Hvem er hun i det hele tatt?" 

    Oops ja jeg vet hvem hun er.

    "Shh du ikke bry deg om hva de sier. Hun er en ex. Det er en grunn for at vi ikke er sammen lenger. Så slapp av."

    Jeg dro litt i håret mitt. 

    Disse dagene hadde vært så stressende.

    "Jeg går bare på do"

    "Justin vent"

    Han stoppet kjapt og snudde seg mot meg.

    "Jeg trenger klemmene dine"

    Etter kun noen få sekunder, omfavnet han meg i en varm klem.

    Jeg klamret meg til ham. 

    Denne klemme føltes utrolig, så utrolig at jeg nesten begynner å gråte igjen.

     



     

    "Hva vil du gjøre idag da?" Justin satte seg ned på senga, og dro meg på fanget sitt.

    "jeg vet ikke helt jeg. Hvor lenge blir vi på hotellet?"

    "Hvor lenge vil du være her?"

    "Det er vel det samme for meg. Men jeg vil egentlig ikke hjem helt enda" jeg bet meg i leppa etter å ha sagt det.

    "Da kan jeg booke dette rommet for en uke til da" smilte han.

    "En uke? Har du rå til det nå?"

    Justin lo. "Såklart har jeg det. Jeg har vært på dette hotellet gud vet hvor mange ganger. De kan navnet mitt utenat, de vet hva jeg pleier å bestille på resturangen nede! De kan nærmest alt om meg siden jeg har vært her så ofte. Uansett. Jeg fikk et rabattkort. Så jeg har en hel måned gratis" han smite stort.

    "Serriøst? En hel måned?" Sa jeg skjokkert.

    "Jepp, men jeg vil ikke bruke opp alt nå. Så da tar vi en uke nå. Resten får vi se på" blunket han. 

    "Du er så søt du" Lo jeg og slo ham på nesa med pekefingeren min.

    "Men vi kan jo kanskje ta en liten tur ned til butikkene de har her på hhotellet? Også kanskje spise middag på resturangen. Også. Kan vi.... være på rommet å snakke og kose oss litt med film og godteri kanskje" smilte han.

    "Ja det høres gøy ut!" Jeg smilte stort. "Men vent. Vi må hente klær fra huset! Jeg har bare et skift!"

    "Det gjør ingenting. Jeg ksn hente senere idag!" Smilte han.

    "Du er bare best" sa jeg og lente meg mot han.

    Jeg la leppene mine på hans og kysset ham følsomt. Justin kysset tilbake. Han la seg tilbake med meg kyssende.

    Vi lå en god stund og bare kysset.

     

    Mer?

    Ja delen stoppet brått. Jeg vet.

    Bestevenninna mi og kjæresten hennes slo akkurat opp så jeg skal være med henne i hele dag. En liten trøst.

    Jeg drar ikke tilbake til Cali før i Februar, forsi jeg skal feire burdagen min her i Norge! Ååh så godt det føles!

    5 kommentarer?

    -Julid

     

     

  • 3

    You don't Know Me - Del 32

    Hey

    Jeg trakk inn en god del luft før jeg hørte døren åpne seg bak meg.

    Jeg sto å lurte på hva Justin tenkte om meg akkurat nå, men snudde meg kjapt og stivnet Til.

    Justin.

    ------------------------------

    Jeg snudde meg kjapt igjen og så utover. Det var ikke den høyeste byggningen kanskje, men den var såpass høy at vi kunne se utover hele Toronto. 

    "*dn* snskk til meg" Justin stelte seg vedsiden av meg.

    Han lente seg mot rekverket han også.

    "Hva vil du jeg skal si?"

    "Jeg vil at du skal ha det bra, selvom jeg ser du ikke har det bra nå" sa han.

    "Justin, nei jeg har det ikke bra. Jeg er redd for hvs du tenker om meg akkurat nå, tenker du at jeg er svak, tenker du at jeg er dum som har gjort alt dette? Tenker du at det faktisk kunne vært verre? Justin, det jeg tenker er at jeg er svak i forhold til alle andre. Det er folk der ute som ikke har mat, klær, hus, seng, penger, foreldre... det er folk der ute som ikke har noen. Og jeg sitter og sutrer over dette?"

    Jeg tørket vekk noen tårer som hadde dukket opp. Jeg skulle ikke gråte nå.

    "*dn*. Slutt å tenk sånn. Alt jeg tenker er at du er den sterkeste personen jeg vet om. Jeg vet det er mange der ute som har verre ting i tankene, men la oss ha fokuset på deg nå. Vi hjelper de andre senere. Jeg lover"

    Han trakk meg inntil seg i en god klem. Akkurat hva jeg trengte akkurat nå.

    "Skal vi starte igjen da eller?" Hørte vi brått.

    Det var Finn. Jeg trakk meg fra Justin og nikket. 

    Vi gikk inn alle sammen og satte oss på samme plass vi satt på isted.

    "Så tilbake til der vi glapp. Spørsmålet var, har du noen gang kuttet?"

    Jeg kremtet. "Vel ja, ehm, det var tider jeg tenkte at ingenting annet kunne hjelpe. Etter den hendelsen, ble jeg svak. Jeg hadde hørt at kutting var en vei ut av smerten, så jeg prøvde et lite kutt på ryggen faktisk, for der tenkte jeg at ingen kom til å se det. Et kutt ble til fler, men jeg sluttet når jeg startet å drikke" sa jeg rolig.

    Han skrev det ned.

    "Har du hatt noen selvmordstanker før?"

    "Vel ja, det var stunder der jeg tenkte st ingenting kunne hjelpe meg. Men jeg gjorde det aldri. Jeg var på nippet en gang, men jeg gjorde det ikke for en eller annen merkelig grunn" 

    "Har du hatt spiseforstyrrelser?"

    "Ehh" jeg ble kind of stum. "Hvorfor skal du vite det?" Sa jeg kjapt.

    "Jeg trenger en viss informasjon for å gi deg svarene til slutt"

    Jeg nikket rolig. "Ja jeg hsr hatt en liten en, og det er ikke så lenge siden jeg fikk den, men jeg har begynt å spise mer nå utover."

    "Hvorfor tror du at du fikk spiseforstyrrelser?"

    "Ehm... fordi jeg ikke spiste?" Sa jeg rart.

    "Nei jeg mener hvilke tanker gikk oppi hodet ditt når du sto over måltidene?".

    "Eh, jeg tenkte jeg var for stor, så jeg ville bli tynnere, for å bli bedre likt" sa jeg og så ned.

    "Hvorfor tenkte du dette?"

    "Vel, jeg vet ikke. Alt jeg vet er at hver gang jeg så meg selv i speilet, så jeg aldri noe jeg likte. Så da startet jeg å gjøre noe med det"

    Han nikket og skrev ned.

    "Har du noen gang havnet på overdose, eller blitt gravid?"

    Jeg satte meg litt bedre opp. "Jeg havnet på overdose i forrige uke, men jeg har aldri blitt gravid"

    "Hvordan hadde du det på skolen?"

    "Vel på skolen hadde jeg det greit, jeg følte meg populær, men jeg følte meg aldri bra nok"

    Han skrev det ned. 

    "Har du begått noe kriminelt?"

    "Nei ikke som jeg vet om hvertfall"

    "Okey. Jeg tror jeg har de fleste svarene jeg trenger nå"

    Jeg ble spent, men magen min vrengte seg også litt.

    "Du prøver å passe inn siden fortiden din aldri gikk helt din vei. Du drikker fordi du vil glemme, ikke fordi du vil. Du sliter med både selvtillit og depresjon. Derfor føler du deg alltid nedfor. Du trenger en person som ksn elske deg og verdsette deg for den du er, ikke for den du vil være."

    Wow. Det er jo hele personligheten min i en smekk.

    Jeg nikket svakt.

    "Så det jeg tenkte, var at du isteden for å drikke, ksn gjøre noe annet. Ikke kutte. Ikke drikke. Kanskje snakke med noen, eller hvis du ikke vil det, ds er det mange som bruker trening som en slsgs trøst for å erstatte smerten med noe annet"

    Jeg nikket nok en gang.

    "Takk for at du kunne ta oss imot idag Finn, vi setter stor pris på det" sa Justin og reiste seg. 

    Det samme gjorde Finn. Derfor gjorde jeg det og.

    "Det var en glede å hjelpe dere. Kontakt meg gjerne igjen" smilte han og tok en handshake sånn brogreier som gutter gjør, det gjorde han med Justin.

    "Og *dn* jeg håper virkelig jeg klarte å hjelpe deg idag. Du er utrolig sterk, så jeg håper virkelig jeg har fått deg et skritt videre"

    Han trakk meg inn i en klem. "Takk for at du hjalp meg. Det var godt å få det ut" 

    "Men da håper jeg vi ses igjen en dag! Hadebra!" Smikte han når vi hadde trukket oss fra hverandre.

    "Hade" sa vi på likt før vi gikk. 

    Vel det var litt av noen timer.

     



     

    Vi kom oss inn i bilen til Justin i stillhet.

    stillheten mellom oss drepte meg. Det er skjeldent det er stille mellom oss lenger. Hvorfor nå?

    Justin kjørte og kjørte. Han gjorde ingen spesielle trekk bortsett fra å gire. 

    Plutselig beveget han hånden, men han skrudde kun på radioen. 

    Såpass kleint var det.

    Vi kom oss til hotellet vi skulle overnatte på inatt. 

    Jeg vet virkelig ikke hva han tenker om meg nå, men jeg tror ærlig ikke det er noe positivt.

    Vi kom oss ut av bilen og bort til inngangen. Vi gikk inn og rett bort til heisen. 

    Hotellet var ikke sånn skikkelig stort, men jeg kan si deg en ting, rommene var stoore.

    Vi kom oss inn i heisen med et annet gamelt ektepar. De holdt hender, og kysset en gsng i blant. 

    Som jeg sa. De var gamle, og ikke bare litt. Jeg mener liksom pensjonist gamle.

    Jeg smilte smått når jeg så dem kysse, før jeg så vekk.

    Jeg ville ha en som kunne elske meg i lang tid. Helt til jeg er like gammel som dem, altså pensjonist.

    Jeg håper bare jeg ikke ender opp alene med 100 katter i huset da.

    Heisen plinget til vår etasje og vi gikk ut. Damen hadde smilt mot meg når vi gikk ut, jeg gjengjeldte det kjapt idet vi gikk. 

    Justin låste opp og vi gikk inn.

    Fortsatt stille.

    Hvis det er sånn han vil ha det, er det vel sånn han skal få det. Jeg gikk kjapt bort til baggen min og tok frem pysj. Jeg tok med sminkepungen også før jeg gikk inn på badet kjappere enn lynet.

    Hva var det Justin tenkte om meg?

     

    Mer? Hva tror dere Justin tenker?

    2 kommentarer?

    Tror dette blir den siste delen av maratonet. Skal ut å spise, forså å gå ut på båten med noen båtvenner. Ønsker dere et godt nyttår videre allesammen! Kos dere masse! Har selv stor forventninger av 2014!

     

    -Julie

     

     

     

  • 3

    You don't Know me - Del 31

    Hei

    Nå er det ikke lenge igjen.

    Justin skal få høre hele min historie.

    Jeg er bare redd for at han dømmer meg etterpå. Veldig redd.

    --------------------------------

    *psykolog timen*

    "Hei, jeg er Finn. Jeg er din psykolog idag" smilte han mot meg og strakte ut hånden mot meg. "Du er *dn* ikke sant?"

    "Ja det er meg, hyggelig å møte deg" sa jeg og smilte hyggelig mot ham. Jeg tok hånden hans og vi shaket hender.

    Han hilste også på Justin før vi satte oss. Det var en trepersons sofa i Orange som jeg og Justin sattr oss i. Psykologen satte seg på en liten sofaestol ovenfor oss begge.

    "Så hva er det vi skal snskke om idag?" Smilte psykologen mot meg og tok opp en liten notisbok og en penn.

    Justin tok over ordet for meg siden jeg helst ikke ville si det selv. Han hadde sagt at jeg drakk for mye og hadde ligget med flere gutter på rekke og rad. Han sa at jeg ville vite hvorfor jeg var sånn.

    "Okey, så la oss starte da" sa han. "Når var sist du var på en fest?" 

    "Jeg var på en fest i forrige uke."

    Han skrev det ned.

    "Når startet du å drikke og feste?"

    "Å feste startet jeg når jeg var 13. Men å drikke startet jeg med når jeg var 14"

    Dette er visse ting jeg ikke er stolt av. Men jeg bare måtte få ut idag.

    Han skrev også dette ned. Han så ikke så ung ut. Men heller ikke så gammel. Han hadde svart hår med et parr grå hår innimellom. Han hadde svart bart og brune øyne.

    "Hva tenker du kan være årsaken til at du gjorde dette?" 

    Jeg svelget klumpen i halsen. "Jeg vet ærligtalt ikke"

    "Dette spørsmålet er kanskje litt personlig, og du ksn bli berørt av dette men, har du noen gang blitt utsatt for seksuelt overgrep?"

    Hjertet mitt stoppet for noen sekunder. Justin holdt den ene hånden min på fanget sitt. 

    Jeg så ned før jeg nikket. Jeg så bort på Justin som klemte hånden min varmt. Han så bekymret på meg.

    "Fortell meg litt om det" sa psykologen. 

    Jeg hostet litt for å klarne stemmen min. Jeg skalv allerede. "Ehm. Jeg var 13. Jeg hadde vært på butikken for å kjøpe melk for mamma skulle lage grøt. Det var lille julaften så butikkene var åpne halve dagen. Det var mørkt når jeg gikk, og jeg var veldig redd for mørket på den tiden, så jeg tok en snarvei"

    jeg tok en pause før jeg så litt vekk og tørket tårene. Jeg fortsatte. "Det var en vei mellom bygningene som var ganske smal som ganske få tørte å gå igjennom. Men jeg tenkte at det var bedre å ta den veien på den tiden siden det var raskeste vei hjem. Når jeg hadde omtrent gått litt over halvveis, så kom det plutselig en fyr bort. Han hadde på seg alt svart og hette" 

    Jeg stoppet igjen for å prøve å huske litt mer.

    "Han spurte meg om hva jeg gjorde der så sent på kvelden. Jeg sa jeg hadde kjøpt melk for min mor. Etter det så kom det to gutter til uten at jeg hadde lagt merke til det. De skjekket meg opp flere ganger og jeg ble litt redd etterhvert. De var hvertfall 5 år eldre enn meg da. Jeg hadde tenkt å rygge og snu meg forså å løpe vekk, men da jeg hadde begynt å rygge, var det 2 gutter som holdt meg fast. De tok posen min med melken i og kastet den vekk. Da skjedde det. De voldtok meg tur etter tur. Helt siden har jeg følt meg skitten og ekkel"

    Jeg slapp hånden til Justin og tok begge hendene nine opp til ansiktet skjelvende. 

    Tårene rant når følelsen av at det skjedde om igjen kom nå. Jeg følte meg skitten. Igjen.



     

    Psykologen hadde skrevet ned det meste. 

    Jeg tørte ikke se opp på Justin. Jeg var for redd. Nå visste han det. Men hvordan ville han reagere?

    "Har du noen døde foreldre?" Spurte psykologen.

    Jeg så opp. Ikke på Justin, men psykologen. 

    Jeg ristet på hodet.

    "Reiser de mye?"

    Nå så jeg ned igjen. Men så opp etter et par sekunder.

    "Min far, han er marine. Jeg får skjeldent snakket med ham, og hvis jeg er heldig ser jeg ham 2 ganger i året" sa jeg med null følelser i ansiktet.

    Psykologen skrev det ned.

    "Hva med din mor?"

    "Min mor. Vi har alltid vært nære. Jeg har jo ingen søsken, og min far var alltid borte, så den eneste som var der var min mor. Men nå i det siste. Har vi blitt mere adskilt, hun fikk vite alt jeg hadde skjult for henne hittil. Hun sa hun ønsket jeg aldri var født, hun kalte meg for en løs hore, og sist men ikke minst, hun vil at jeg skal be om unnskyldning" sa jeg rolig og fiklet litt med hendene.

    Psykologen skrev også ned dette.

    "Har du noen gang kuttet?"

    Fuck.

    "Uhm...eh.."jeg ble nervød og så på Justin, jeg snudde meg kjapt igjen. 

    "Uhm.. kan jeg bare gå ut å trekke luft for 2 minutter" sa jeg kjapt. 

    Psykologen nikket.

    Jeg reiste meg kjapt før jeg gikk bort til et dør. Det var et vanlig hus, så jeg endte opp på verandaen.

    Psykolohen ville heller ha meg hjemme hos seg, isteden for kontoret. Hvorfor? Vet ikke.

    Den kalde brisen traff meg. Det er utrolig hvor fort været kan skifte. 

    Akkurat som humøret mitt.

    Jeg trakk inn en god del luft før jeg hørte døren åpne seg bak meg.

    Jeg sto å lurte på hva Justin tenkte om meg akkurat nå, men snudde meg kjapt og stivnet Til.

    Justin.

     

    Mer? Hva syns dere hittil?

    2 kommentarer?

     

    -Julie

     

     

  • 2

    You don't Know me - Del 30

    Heya

    Han la leppene sine på mine. Jeg kysset kjapt med.

    Jeg snudde meg fra å ligge på ryggen, til å ligge på magen for å komme bedre til. 

    Vi lå å småkysset en god stund Før vi begge sovnet i hverandres armer.

    ------------------------------------

     



     Været her var utrolig nok solskinn uten en eneste sky på himmelen idag.

    Idag ville Justin ta meg med å sove på hotell, etter at vi hadde vært hos psykologen. Itilefelle jeg ikke ville hjem etterpå.

    Jeg hadde pakket en bag med pysj og et nytt skift til morgendagen. Itillegg til sminken og børsten min og litt sånn.

    Vi hadde akkurat spist frokost før vi skulle først til hotellet og legge fra oss alt, forså å gå en liten tur ut.

    Hvor visste ikke engang jeg.

    "Er du klar søta?" Justin stod i døråpningen.

    "Jepp ble akkurat ferdig" smilte jeg og tok baggen opp.

    "Flott, dette blir gøy tror du ikke?" Smilte han og kom mot meg. Han tok armene rundt midjen min.

    Jeg klarte ikke å ta armene opp på grunn av baggen.

    "Jeg tror det blir utrolig gøy. Men jeg gruer meg veldig til psykolog timen. Jeg er redd for at noe skal gå galt, at hvis han graver tilbake i min fortid, så vil både du og han dømme meg. Jeg vet ikke hv-"

    "*dn* shhhh" sa han og tok den ene fingeren over munnen min.

    "Jeg skal ikke dømme deg på noen måte, jeg skal støtte deg okey. Husk det" sa han og så meg inn i øynene.

    Jeg nikket svakt.

    Han fjernet fingeren sin og plaserte hånden sin under haken min. Han dro hodet mitt mot hans, som ble til et søtt lite kyss.

    Det er ved disse tidspunktene jeg ville fryse tiden og bare bli her for alltid.

    "Leggo" sa han når vi hadde trukket oss fra hverandre.

    Han tok baggen fra meg helt plutselig uten at jeg fikk reagert med en gang.

    "Hey" sa jeg

    Han hadde snudd seg og begynt å gå mot døra, men snudde seg kjapt idet han hørte meg.

    "Har ikke vi sagt hei allerede da?"

    Jeg facepalmet meg selv totalt. "Jeg mente 'hey' som i 'hvorfor tok du baggen min?'" 

    "Fordi den så tung ut" sa han

    "Bieber kalte du meg nettopp svak?" Sa jeg og satte armene i kryss og ga ham et fornærmet fjes.

    Det var tull. Men det så ut til at han gikk på den.

    "Nei altså jeg mente ikke sånn, altså det jeg mente var at-"

    Jeg lo. "Justin slapp av jeg tulla"

    Jeg gikk bort til han. Jeg stelte meg på tå og tok tak i begge kinnene hans.

    "Takk" sa jeg og ga ham et lite nuss.

    Jeg slapp ham før jeg begynte å gå.

    "Ååh er det alt jeg får, når jeg bærer på disse tunge sekkene av klær" sutret han.

    Jeg åpnet døren litt mer. "Kom igjen biebz" lo jeg.

    "Greit da" han ga opp og gikk ut, jeg fulgte like bak.

    Nå gledet jeg meg til å være med kun Justin, idag , imorgen og gud vet hvor mange flere dager.

     



     

    Meg og Justin gikk hånd i hånd nedover veien på vei til parken. 

    Vi skulle akkurat til å gå forbi en isbod da Justin stoppet.

    "Vil du ha is?" Smilte han.

    Det fristet. Men jeg burde ikke. "Nei takk" 

    "Sikker? De er sykt gode" 

    "Kanskje en annen gang" jada sikkert.

    Han nikket. "Du får smake av meg da så får vi se om du liker den!"

    Han gir seg ikke nei.

    "Justin chill jeg vil ikke ha" lo jeg.

    "Nei vet men du får" lo han.

    "Jeg tar en tuttifrutti med strøssel på" smilte Justin mot mannen som sto i boden.

    "Den er grei Bieber! Skal damen ha noe?"

    "Ne-"

    "Ja hun tar det samme" sa Justin kjapt.

    "Flott" Sa Mannen.

    "Hvis du lurer så vet han navnet mitt kun fordi jeg er her ofte" lo Justin mot meg. 

    Jeg nikket og satte armene i kryss.

    Jeg ville jo ikke ha... hvorfor sa han at jeg skulle ha?

    "Here you go" sa han og ga oss kjeksene våre med isen i.

    "Takk" sa vi begge før vi startet å gå.

    "Hvorfor kjøpte du den, jeg sa jo jeg ikke ville ha"

    "Jeg vet du vil ha" sa han og trakk brynene opp og ned.

    Jeg lo. "Du er så dust"

    "Men..." sa han Og forventet at jeg skulle fortsette.

    "Men..." sa jeg som et spørsmålstegn. "Takk?" Lo jeg.

    "Ja det og, jeg mente liksom at du skulle si at jeg fortjente et kyss nå som vi spiste is i sola og gikk en liten tur hånd i hånd"

    Jeg lo . Og det gjorde jeg i hvertfall 15 sekunder.

    "Okey kom her" sa jeg og dro han mot meg med den ene hånden min som var flettet inn i hans.

    Leppene våres møttes i et enkelt kyss før vi trakk oss fra hverandre.

    "Smak på den da" sa han og hintet til isen. Han hadde allerede spist en fjerdedel av sin.

    Jeg slikket et lite slikk på den. Utrolig nok, var den god.

    "Den var faktisk god"

    "What did I say" sa Justin.

    Jeg lo og vi spiste begge to.

    Etter en stund, kom vi frem til parken. Vi satte oss ned ved en benk der med hvert vårt bein på hver side av benken. Itilegg satt vi mot hverandre. Og spiste is. Normalt.

     "Hordan tror du det kommer til å gå etterpå? Gleder du deg?"

    Jeg skjønte fort at han snakket om psykologtimen.

    "Jeg vet egentlig ikke. Jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg. Og jeg gleder meg ikke engang..."

    "Jeg tror det kommer til å gå bra. Så ikke vær så bekymret. Det går nok fint."

    "Justin" sa jeg idet jeg kjente noe kaldt på hånden min. "isen" sa jeg.

    "Hva med den?" Sa han og så på sin egen.

    "Jeg mente min din fjott" lo jeg.

    Den hadde smeltet over hele hånden min, så man så ikke mye av huden min akkurat.

    Justin tok papiret son var rundt kjeksen hans og ga meg det i den tørre hånden. Så tok han isen og gikk til nærmeste søppelkasse og kastet den.

    Jeg tørket meg på henda kjapt idet han satte seg ned.

    "Jeg kjøpte den liksom for at du skulle spise den" fniste han.

    "Your fault. Jeg ville ikke ha engang" sa jeg og trakk på skuldrene.

    "Skal vi kanskje komme oss hjem? Klokka er 17.45. Du har time om en time og et kvarter. Så det er best vi skynder oss litt"

    Jeg nikket og vi startet å gå.

    Nå er det ikke lenge igjen.

    Justin skal få høre hele min historie.

    Jeg er bare redd for at han dømmer meg etterpå. Veldig redd.

     

    Mer? Hva tror dere skjer videre?

     3 kommentarer skjønninger?

    -Julie

     

  • 3

    You don't Know me - Del 29

    Helu

    Vi gikk alle ut av bilen og inn i huset til Chaz. Eller det blir kindof vårt siden jeg bor her for en god stund.

    Nå gruet jeg meg. 

    Tante hørtes utrolig alvorlig ut når hun sa hun villd snakke med meg.

    Nå var jeg nervøs.

    -------------------------------------

    "Så jeg har snakket litt med moren din" sa tante etter æ ha sittet ved kjøkkenbordet en stund.

    "Ja?" Sa jeg.

    "Hun mener du har tatt det over streken med alt dette, så hun mener at det er du som skal si unnskyld til henne og ikke omvendt"

    "Nei, du tuller?" Sa jeg.

    "Ser det ut som jeg tuller?" Sa hun og var helt alvorlig i ansiktet.

    Jeg ristey på hodet.

    "Så det er JEG som skal si Unnskyld til HENNE som kalte sin egen datte for en LØS HORE og ba meg dø?" Sa jeg rasende. Jeg la trykk på noen enkelte ord.

    "Hun mener det" 

    "Hva mener du da?" Spurte jeg og så skeptisk på henne.

    "Jeg mener hun skal si unnskyld for å ha reagert sånn, mens du skal si unnskyld for å ha holdt alt det sjult for henne for en så lang tid"

    "Jeg har holdt det sjult for henne? Si meg, hvordan skal jeg si alt i hver enkelt liten detalj til mamma, når jeg vet hun aldri kommer til å være stolt av meg. Og nå som jeg vet at hun vil ha meg dø, kan jeg ikke like godt bare dø for hennes skyld da?"

    "*dn* slutt" sa tante. "Ikke tenk sånn"

    "Det er litt vanskelig å la være!"

    Hun ble litt stille.

    "Timen din er hos psykologen imorgen, når er den?" 

    Jasåå bytte tema såpass fort.

    "Den er klokka syv på kvelden"

    "Okey, men jeg får ha deg lykke til da" sa hun og reiste seg. 

    "Hvor skal du?"

    "Jeg skal opp til moren din, hum har sovet hos meg inatt men skal heller flytte til hotell for noen dager".

    "Hun hater meg såpass mye ja"

    "*dn*" sa tante strengt.

    "Jeg sier sannheten. Det høres ikke akkurat ut som om hun er glad i meg"

    "Hun er det"

    "Det tror jeg ikke på lenger" sa jeg.

    Tante sukket før hun snudde seg mot døren og gikk.

    Akkurat ja.

    Jeg reiste meg og gikk ut av kjøkkenet. Nå sto jeg i gangen. 

    Gangen er ganske stor, så det er en dør som går rett til stua, og en rett til kjøkkenet. Også er trappen rett ovenfor døra til kjøkkenet. Mens døra til stua er rett ovenfor ytterdøra. Håper dere skjønte hva jeg mente da.

    Jeg trakk på skuldrene før jeg åpnet døra til stua og tittet inn. Mamma og tante. Jeg lukket igjen kjapt itilfelle de skulle legge merke til meg.

    Jeg gikk opp trappa og bort til rommet mitt. 

    Justin, Caitlin og Chaz satt der inne snakket på sengen min. 

    "Hey" 

    Alle snudde seg brått mot meg.

    "Hey hva snakket dere om daaaaaa?" Sa Chaz og løp bort til meg og tok armen rundt meg sånn, ja gayish.

    Jeg lo litt. "Nei ikke mye"

    Vi satte oss ned ved Justin og Caitlin på senga. 

    "Hvor er Ryan?" Spurte jeg.

    "Christian ba han over, så de er med hverandre nå. De kommer litt senere" sa Justin og stirret på meg. 

    Jeg nikket rolig.

    "Jeg er sulteeeeen!" Sutret Chaz. 

    Justin stirret enda på meg.

    "Spørsmålet er når er du ikke sulten?" Lo Cait.

    "Når jeg er mett? Duuh" sa han som om det var helt åpenbart. 

    Justin så enda på meg.

    *dn* kan jeg snakke med deg litt" sa han plutselig. Jeg nikket rolig. 

    "Ooo hva handler deet om a *dn*!" Sa Chaz ivrig. Jeg lo før jeg og Justin reiste oss og gikk inn på walkinclosete.

    Han stoppet opp og snudde seg mot meg. Jeg stoppet jeg også.

    "Hva snakket deg og tanten din om?"

    Jeg så ham inn i øynene.

    "Ikke så mye egentlig"

    "*dn* fortell meg sannheten"

    Jeg brøt øyekomtakten og så ned på klærne mine og latet som om jeg rettet på dem. 

    "Hun sa at mamma mente at det er jeg som burde si unnskyld, etter å ha holdt noen ting skjult for henne. Mens jeg mente at det er mamma som skal si unnskyld fordi hun hadde kalt meg løs hore, og hun hadde sagt at jeg burde dø"

    Jeg så forsiktig opp mot ham. Han så på meg han og.

    "Kom her" han dro meg inntil seg i en god klem. Han var en god del høyere enn meg, så ansiktet mitt var omtrent ved nakken hans.

    Jeg er ikke så veldig høy akkurat da sååå.

    Jeg begravde hodet mitt ned i nakken hans og hadde lyst til å begynne å gråte.

    "Gråter du?"

    Jeg ristet på hodet. 

    Gråtingen tar jeg for meg selv, ikke foran andre.

    Han strøk meg forsiktig på ryggen. 

    "Takk for at du er her Justin"

    "Jeg ville ikke vært et annet sted enn her" sa han rolig tilbake. Jeg kjente et svakt kyss på hodet.

     


     ~~~~

    Åh nå gleder jeg meg til å bare legge meg ned å sove" sa Justin og la seg ned på senga. Vi hadde akkurat sett 2 filmer. Og begge var bra, men Justin var for opptatt med å flørte med meg mens jeg prøvde å følge med.

    Jeg smålo av han.

    "Jeg tror rommet ditt er der borte" sa jeg og pekte på veggen. For han hadde jo naborommet.

    "Jeg veet, men kan jeg ikke sove med deg idag da? Pliiiiis" sa han og lagde dådyr fjes.

    "Justin, det vil ikke ta seg ut hvis mamma og tante kommer inn og vekker oss imorgen"

    "Væææær så snill" ba han.

    "Justin-"

    "Kom igjen pliiiis" avbrøt han.

    Jeg sukket. Dette var bortkasta så h orfor ikke bare si ja?

    "Greit"

    "YES!" ropte han ut.

    Jeg lo.

    "Jeg skal bare skifte til pysj så kommer jeg" sa jeg og snudde.meg.

    "Jeg kan godt bli med deg hvis du vil det" blunket Justin flørtende med et pedoblikk.

    Jeg lo. "Tror jeg står over"

    Han lagde furtemunn. Jeg lo før jeg gikk to skritt bakover før jeg snudde meg og gikk de få meterne bort til skapet.

    Jeg åpnet døren og gikk inn.

    Jeg fant ftem en helt grei pysj før jeg skiftet kjapt. Jeg gikk inn på badet og fjernet sminken og satte håret i en bustete dott.

    Nå får Justin se meg på mitt beste liksom. Eeh not.

     



     

    Jeg gikk ut av walkincloset og lukket døren etter meg. 

    Justin lå på i bar overkropp og håret sto opp til alle kanter. Han hadde overkroppen lent mot sengegelenderet og henda bak hodet.

    Og sexy så det ut. Det skal han ha.

    "Hey beautiful" blunket han.

    Jeg gikk mot senga. .

    "Hey handsome" smilte jeg og bet meg i leppa. 

    Justin gjorde plass til meg vedsiden av seg og dro av seg dyna litt. 

    "Justin, bokser?" Lo jeg.

    Han hadde tenkt å drepe meg idag han.

    "Får jeg lov til å ha det eller skal jeg ta den av?" Han ga meg et pedoblikk.

    Jeg lo før jeg la meg ned vedsiden av han.

    "Neida behold den på du" lo jeg.

    Justin la den ene armen rundt meg, mens den andre la han dyna over meg med. . Der holdt han den.

    Vi la oss begge bedre til rette. Jeg med hodet mitt på Justins brystkasse, og Justin med hendene rundt midjen min. 

    "Kan jeg få et nattakyss?"

    Jeg så opp på Justin som snakket.

    "Ja kom da" sa jeg.

    Han la leppene sine på mine. Jeg kysset kjapt med.

    Jeg snudde meg fra å ligge på ryggen, til å ligge på magen for å komme bedre til. 

    Vi lå å småkysset en god stund Før vi begge sovnet i hverandres armer.

     

    Mer? Hva tror dere skjer hos psykologen Neste dag?

    Shit beklager virkelig! DENNE DELEN SKULLE KOMME KLOKKA 14, MEN JEG VAR I BYEN MED MAMMA! SORRY!

    Skal legge ut en del til om en halv time så jeg kan ta det igjen kjapt! Sorry igjen!

    2 kommentarer?

    -Julie

  • 3

    Maraton-info

    Hey dere!

    Beklager for ingen blogging, men har skrevet en del til dere nå de siste dagene! Har snart 6 deler! Skal skrive ferdig del 34 nå. Uansett. Imorgen er maratonet, mdn itillegg er det nyttår. Så da tenkte jeg heller å ta maratonet litt tidligere enn 17. Kanskje 14? For da kan jeg legge ut en del per time. Så da varer det ut til klokka 20. Kommer ann på om jeg skriver enda en del så det blir 7 deler. 

    Så maratonet imorgen er klokka 14 - 20/21

    Skriv i komentarfeltet om du skal følge med eller ikke så jeg vet omtrent hvor mange som skal lese imorgen!

    -Julie

  • 6

    You don't Know me - Del 28

    Hei

    Jeg klarte ikke dette lenger.

    Jeg klarte ikke dette lenger.

     Jeg klarte ikke dette lenger.

    Jeg må dø.

    ------------------

    Jeg løp ut av bowlinga  og til høyre der vi kom fra.

    Det var en motorvei like ved her. Og en 200 meter unna, kunne jeg huske en klippe. Et slags stup.

    Det var et jorde liksom, men det var starten av det jorde, det var klippen.

    Beina mine startet å spurte de 200 meterne ifra bowlinga.

    Jeg løp og løp og ville absolutt ikke stoppe. Jeg kunne ikke stoppe.

    "*dn*!" Jeg snudde meg mens jeg løp og så Justin løpe bak meg.

    Jeg ignorerte ham og løp enda kjappere.

    "*dn* plis! Stopp!" Ropte han. Han vat kun noen få meter unna meg nå. Men vi var ikke langt fra klippen. Jeg løp over veien og begynte å løpr oppover veien til klippen. 

    "*dn* nei stopp!" Ropte Justin.

    Han hadde stoppet pågrunn av det kom en hel rekke biler.

    Jeg sa ikke et ord og fortsatte oppover. 

    Jeg så han løpe over etter omtrent 30 sekunder.

    Jeg kjappet meg enda mer, for jeg visste han var kjapp.

    Det var kun 5 meter igjen oppover, så er det bare å falle. 

    Etter å ha gått 2 meter, kjente jeg noen tok tak i føten min. 

    Justin.

    Han klatret kjappere enn vinden over meg idet jeg snudde meg med ryggen mot klippen. Så jeg lå nederst og han 'lå' over meg.

    Begge var andpustene. 

    Men begge så hverandre inn i hverandres øyne.

    "Stopp." Justin hadde begynt å tåre opp. "Jeg vil ikke miste deg"

    Jeg klarte ikke få frem noe. Jeg bare stirret ham inn i øynene.

    Han trakk hodet sitt ned ved nakken min og lot det være der. 

    "Justin?"

    "Ja?" Svarte han.

    "Gråter du?"

    Han svarte ikke. Han snufset litt.

    "Nei Justin ikke gråt!" 

    Han begynte å gråte enda mer.

    "Du var 3 meter unna å dø, å forsvinne *dn*! Såklart gråter jeg. Det var nesten jeg mistet deg!"

     

    Hjertet mitt sank og lysten til å dø var fortsatt der, men å være her med Justin ville jeg enda sterkere. 

    "Men du reddet meg også"

    Han så endelig opp og øynene våres møttes.

    Øynene hans var rød, det samme med nesrn hans etter å ha snufset en del.

    "Det er jeg glad for at jeg rakk"

    Jeg smilte skjevt.

    "*dn* du er nydelig. Ikke hør på den tosken Damon sier. Du er perfekt"

    Han så meg fortsatt inn i øynene og jeg så han mente hvert ord han sa.

    Jeg smilte. Ekte faktisk.

    "Justin, du er herlig"

    Han smilte før han lente seg ned mot meg og leppene våre møttes. 

    Sommerfuglene fløy som ville rundt i magen min.

    Så det er sånn det føles å være ordentlig forelsket? 

    Da elsker jeg det.

     

    Vi trakk oss forsiktig fra hverandre.

    "La oss komme oss hjem" sa Justin uten å bryte øyekontakten. 

    Jeg nikket.

    Han reiste seg av meg og strakte hånden sin mot meg. Jeg tok den imot og hoppet opp.

    Vi gikk ned hånd i hånd mens vi småsnakket.Vi kom oss ned til bilen til Justin og satte oss inn. Chaz, Ryan og Caitlin satt baki.

    "Hvor er Christian?" Spurte Justin og så på dem via speilet.

    "Han møtte en eller annen og stakk" sa Ryan.

    Justin startet å kjøre og satte på musikk.

    Radioen kom på og alt vi hørte på var nyhetene som kom opp.

    "Igår var det The voice finale" 

    "HYSJ ALLESAMMEN DETTE SKAL JEG HØRE!" ropte Caitlin ut.

    Jeg fniste.

    Mannen på radioen sa hvem faen vinneren var.

    Ikke at jeg fikk med meg hvem...

    Hørte ikke navnet engang jeg. 

    Jeg kjente plutselig vibrerte i lomma. 'Tante' stod det på displayet.

    "Hey" sa jeg idet jeg tok den.

    "Hei venne, jeg fikk ikke snakka med deg idag, tror du vi kan ta en prat nå du kommer hjem?"

    "Ja såklart" svarte jeg.

    "Flott, forresten er du med Chaz nå?" 

    "Ja han sitter her med meg nå" jeg snudde meg litt mot baksetene der hvor Cait satt i midten, Chaz bak setet til Justin og Ryan bak mitt.

    "Kan jeg få prate med han litt? Det er viktig"

    "Jaja" sa jeg og rakte Chaz telefonen.

    "Hvem er det?" Sa han og tok den imot.

    "Tante"

    De snakket en god stund, for å være presis, 7 minutter og 38 sekunder. Det var begge samtalene våre tilsammen. 

    Men meg og tante sin samtalen varte kun i litt over 30 sek...

    Plutselig kom 'mirrors' av Justin timerlake på radioen.

    "Ååååh jeg elsker denne sangen!" Ropte jeg og Caitlin på likt. Jeg snudde meg mot henne og lo.

    "Too late jenter, for vi er fremme nå" Sa Justin.

    "Nei da blir jeg i bilen og hører den ferdig" sa jeg. 

    Den stoppet med engang Justin tok ut nøkkelen. 

    "Neeeei" sutret vi.

    Vi må lage et kor. 

    Vi gikk alle ut av bilen og inn i huset til Chaz. Eller det blir kindof vårt siden jeg bor her for en god stund.

    Nå gruet jeg meg. 

    Tante hørtes utrolig alvorlig ut når hun sa hun villd snakke med meg.

    Nå var jeg nervøs.

     

     

     mer? hva tror dere de skal snakke om?

     

     

     

     

     

    MARATONET BLIR PÅ TIRSDAG ISTEDEN! SAMME TID. 17.00 OG UTOVER

     -Julie

  • 2

    Viktig info!

    Hey dere!

    Så jeg skal snakke med dere om to ting.

    Design: så jeg har blitt utroooolig lei av det designet jeg har på bloggen akkurat nå. Alt jeg trenger er et header, mdn design finner jeg selv. Headerplease har jo blitt lagt ned, så jeg trenger noen som vat hva de driver med. Noen som kan klare å lage et fint header! Så jeg lurte på om noen av mine kjære lesere er flinke til dette? Send meg mail på storystobeliebers@live.no! Håper noen av dere kan det♥

    Maraton: På forrige del så var det noen som spurte om maraton. Så jeg fant en dag jeg kunne og det tenker jeg er på onsdag! Kanskje 17.00 fram til at jeg ikke har flere deler igjen? Kan dere da? Eller vil dere ha senere enn det? 

    Kommenter under folkens.

    -Julie

  • 6

    You don't Know me - Del 27

    Heihei!

    "Vil du at jeg skal ringe den psykologen nå?"

    "Nå?" Sa jeg.

    "Ja" Svarte han kjapt og tok opp telefon.

    "Tjaa hvorfor ikke" sa jeg og trakk litt på skuldrene. 

    "Jeg vet om en psykolog her i Toronto, jeg tror jeg kan finne nummeret hans på nett"

    -----------------------------------

    "Flott takk"

    Justin la på etter omtrent 5 minutter med psykologen på telefon.

    "Han var ledig imorgen klokka 19.00!"

    "Hva allerede da?" Sa jeg skjokkert.

    "Ja, han har en time før det, men vi er de siste. Så han sa at han kunne gi oss litt god tid"

    Jeg nikket smått. 

    Etter at både jeg og Justin hadde spist opp og drukket smoothien, bestemte vi oss for å gå opp å skifte. 

    "Men *dn*... før vi går oop, kan jeg spørre deg om en ting"

    Jeg nikket og satte meg ned igjen. 

    "Ehm... jeg bare lurer på.. hvs skjer mellom oss to nå?"

    "Hva mener du?" Jeg bet meg i leppa.

    "Du vet, vi har kyssa flere ganger det siste døgnet, hva skjer mellom oss?"

    "Jeg vet ikke jeg, hva vil du skal skje?"

    Vi stirret hverandre inn i øynene. 

    "Vi kan holde på og se hvor det ender?"

    Han virket nervøs.

    "Ja hvorfor ikke" jeg smilte mens jeg bet meg i leppa.

    Han lente seg mot meg og plasserte leppene sine på mine igjen. 

    Jeg kysset følsomt tilbake. 

    Dette kysset, det er det beste kysset jeg noen gang har gjennomført.

    Jeg trakk meg fra ham, og tok tak i hånden hans smilende. "La oss gå opp og skifte!"

    Jeg dro han kjapt etter meg og vi løp sammen opp trappen.

    Vi splittes for at begge skulle skifte. 

    Jeg, ja jeg brukte en god del tid.

    Jeg fant frem noen klær som var brukelige i dette været. Det nærmet seg høst nå, hvor ble det av skolen deres forresten?

    Jeg sto inne på walkincloset-et og kledde av meg. Nå sto jeg kun i undertøyet foran speilet.

    Jeg følte meg stor. Større enn vanlig.

    "*dn*? Er du ferdig?" Justin ropte utenfor.

    Shit.

    "Ehh jada snart!" Langt ifra snart. 

    Jeg kledde kjapt på meg før jeg løp inn på badet. Jeg børstet gjennom håret og lot det falle natulig. Jeg sminket meg på 3 minutter før jeg ble fornøyd. 

    "Sorry for at jeg brukte så lang tid"

    "Du brukte utrolig nok bare 10 minutter på å ordne deg"

    "Serriøst? Wow rekkord!"

    Justin lo mens jeg klappet meg selv på skulderen.

     

    "Du ser bra ut, søta" Justin blunket til meg og dro meg mot seg ved å ta hendene sine ved hoftene mine.

    "Du ser ikke så værst ut du heller kjekken" jeg blunket tilbake.



    Han lo. "I know"

    Jeg lo. 

    "Hvor skal vi dra forresten?" Spurte jeg skeptisk.

    "Jeg tenkte kanskje å bowle, og ta med Chaz og Ryan. De har sovet hos Christian idag, eller Ryan har sovet hos ham hele uken men whatever" 

    "Ja det hørets gøy ut, men er jeg den eneste jenta?"

    "Ja du blir vel det med mindre du vil at vi skal få med en jente til?"

    "Jatakk" sa jeg med engang. 

    "Jeg kan prøve å få med meg Caitlin og Christian også da"

    Jeg nikket selvom jeg ikke visste hvem det var. 

    "Og du vet fortsatt ikke hvem det er" lo Justin.

    Jeg lo med.

    "Det går bra, jeg kan bli kjent med dem!"

    "Det er bra det" sa han og ga meg et kjapt kyss på leppene. 

    ~~~~

    "Oooo STRIKE!" jublet jeg når alle kjeglene var nede.

    "Du skal ikke slå meg" blunket Justin. 

    "Drt får vi nå se på"

    Jeg satte meg ned og Justin reiste seg. 

    "*dn*? Skjer det noe mellom deg og Justin?" Caitlin så på meg med et slags 'pedoblikk'.

     Jeg lo.

    Jeg visste ikke helt hva Justin ville si til de andre, men whatever. 

    "Hah! STRIKE!" 

    Justin's stemme fyllet hele hallen.

    Nærmest alle snudde seg mot ham. Til og med de i kiosken. Jeg og Caitlin spruta ut i latter.  

    Nok en gang hadde han dummet seg fullstendig ut.

    "Gratulerer, den første eller?"

    En gutt på omtrent vår alder kom bort med armene i kryss og en slags frekk tone.

    Muskeløs var han, men ikke akkurat min type.

    "Kom deg vekk Damon" Sa Caitlin oppgitt.

    "Caitlin babe" han blunket til henne som fikk henne til å skjære grimaser.

    "Hvem er den hotte chicken vedsiden av deg da Cait? Vil du ikke inntrodusere meg?"

    "Jeg tror jeg står over" svarte jeg når jeg skkønte at han mente meg. De andre lo.

    "Hore" sa den såkalte Damon. 

    "Damon hold kjeft" sa Justin irritert.

    Hore hadde jeg blitt flere ganger... jeg tror nok jeg har forstått at jeg er det.

    Men alt gikk inn på meg, hardt de siste dagene, jeg er i et sjørt punkt.

    "Og hva skal bevertenna gjøre med det'a?" Mobba Damon.

    Jeg klarte ikke dette lenger. 

    Jeg bet tenna sammen og reiste meg opp og gikk mot han med harde skritt.

    Jeg klapset til han alt jeg kunne, så han havnet på gulvet.

    "Jævla bitch! Grunnen til at jeg havnet i bakken er pågrunn av den feite kroppen din jævls hore!" Ropte han ut.

    Justin holdt meg rundt midjen bakfra. Det gikk veldig inn på meg denne gangen. Mere enn noen gang.

    Jeg fjernet armene til Justin før jeg løp vekk.

    Jeg klarte ikke dette lenger.

    Jeg klarte ikke dette lenger. 

    Jeg klarte ikke dette lenger.

    Jeg må dø.

     

    Overraskende ending på delen sant? Haha ble neste skjokkert selv.

    Mer?

    Forresten! Kom akkurat hjem fra Believemovie! Åherreguuud det er den beste filmen ever!!!! Ååh jeg gråt jo nærmest under hele filmen! Og hvertfall mer når Avalanna ble nevnt. Mrs.bieber! Åååh jeg elsker den filmen! Jeg håper alle beliebers der ute får sjangsen til å se den! For den er helt fantastisk! Man føler på en måte at man blir bedre kjent med den virkelige Justin! Gled dere, med mindre dere har sett den. Står å skriker litt for meg selv nå.

     4 kommentarer?

    -Julie

     

  • 6

    You don't Know me - Del 26

    Hey!

    Vil ble liggende i senga lenge og bare kysse. Jeg vet ikke helt hva vi er, men dette, dette føltes godt. Denne følelsen har jeg aldri hatt. 

    Og den følelsen. 

    Ja det, er min aller første ordentlige forelskelse.

    Tenk at det er Justin?

    -----------------------------------

    *Neste dag*

    Øynene mine var utrolig tunge, og vansklig var det å få dem opp.

    Jeg gnei litt i dem begge så jeg våknet litt mer.

    Hendene til Justin var fortsatt plassert rundt meg mens han sov.

    Åå så søt han er. 

    Jeg la hendene mine på brystet hans og smilte smått mot asiktet hans. 

    Jeg la hodet mitt ned på brystet hans og hørte på hjertet hans dunke. 

    "God morgen"

    Jeg så opp på han igjen og smilte. 

    "God morgen"

    Justin lente seg litt *ned* mot meg og plasserte et godt kyss mine lepper. 

    Jeg kysset tilbake idet han skulle trekke seg ifra. Dermed ble vi liggende en god stund å bare kysse.

    Jeg trakk meg ifra han og smilte søtt mot ham. 

    "Ehm du" Mumlet jeg når jeg kom på noe.

    "Det du sa med at jeg burde snakke med en psykolog. Mente du det?"

    "Vel ja, for det høres jo ut som om du har mye å tenke på, og kanskje det hadde vært bra for deg og snakke ut om det med noen som kan litt om alt"

    Jeg nikket utifra svaret hans. For han hadde jo rett.

    "Kan du bli med meg?"

    "Jeg?" Spurte han skjokkert.

    Jeg nikket.

    "Du vil ikke at Chaz eller Rysn skal være me deg? Kanskje tante? Sikker på at du vil ha med meg?"

    Jeg nikket igjen.

    "Bare deg"

    Jeg smilte mot ham. 

    Han smilte han også før han nikket seg enig. "Jeg blir med deg"

    "Yeyy!"

    "La oss gå å spise frokost" sa han. 

    Jeg sukket før jeg nikket.

    Vi reiste oss begge to før jeg gikk mot badet. 

    Jeg gikk inn bare for å vaske ansiktet mitt. Not more. Not less.

    Justin gikk inn han og. 

    "Eh Justin?" Lo jeg.

    "Det er mitt navn"

    "Jeg tror det klasses privatliv her inne altså"

    Han lo. "Kommer ann på hvs du skal gjøre siden du står ved vasken"

    "Jeg skal vaske ansiktet mitt for å våkne litt"

    "Bra jeg også. Da spiller det ingen rolle, for ingen skal på do"

    Jeg lo av hvor patetisk han faktisk var.

    Jeg vasket ansiktet mitt godt før jeg tørket ansiktet med håndkle.

    Det samme gjorde Justin før vi gikk ned snakkende ssmmen. 

    Jeg stoppet ved siste trappetrinn. Justin gikk ned det siste og stelte seg foran meg.

    "Hva er det?" Spurte han.

    "Kan du skjekke om mamma er på kjøkkenet?"

    Han smilte skjevt og nikket.

     Han gikk bort til kjøkkenet og åpnet døren. Han tittet inn med kun hodet sitt.

    Det så ut som om han ikke hadde hodet.

    "God morgen" hørte jeg ham si.

    Han trakk hodet sitt ut sv kjøkkenet og trakk trist på skuldrene.

    Mamma var der.

    Jeg vinket han mot meg.

    "Kan du be tante lage den sandwichen hun lagde til meg igår?"

    Han nikket. "Gå å sett deg i stua så kommer jeg snart"

    Jeg nikket, og vi splittes.

     

     





    Justin  kom tilbake med 2 sandwicher, og 2 smoothies. 

    "Okey jeg håper det der er til oss begge!"

    Jeg så på alt han tok med.

    "Jada det er til oss begge!" Lo han.

    Han satte seg vedsiden av meg og ga meg tallerkenen min med sandwichen. Hsn la smoothiene på bordet før han tok sin egen sandwich og begynte å spise. 

    Jeg spiste selv.

    Justin skrudde på tven. The Ellen show var på nå. 

    "Åh som jeg digger den dama!"

    "Samme her" svarte han. 

    Vi satt i stillhet og bare så på The Ellen Show. 

    "Vil du at jeg skal ringe den psykologen nå?"

    "Nå?" Sa jeg.

    "Ja" Svarte han kjapt og tok opp telefon.

    "Tjaa hvorfor ikke" sa jeg og trakk litt på skuldrene. 

    " Jeg vet om en psykolog her i Toronto, jeg tror jeg kan finne nummeret hans på nett"

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Mer? Skriften klikka litt så jaa, måtte ende delen her! 

     

     

    Dette er den eneste delen som kommer idag! Siden det er jul ; ) Vil bare si God Jul alle sammen! Håper dere koser dere masse med familie og venner!

     

     

     

     

     

    Hva syns dere?

     

     

     

     

    5 kommentarer?

     

     

     

    -Julie

  • 5

    You don't Know me - Del 25

    Hei

    "*dn*"

    "Ja?" Svarte jeg.

    Justin slaknet til grepet rundt meg, og jeg trakk meg litt ut av klemme. Vi satt å så hverandre inn i øynene nå.

    Lenge.

    Før jeg visste ordet av det, var hans lepper på mine. 

    -----------------------------------------------------

    Leppene hans var myke og varme.

    Så fort jeg skjønte hva som skjedde, kysset jeg tilbake og nøyt kysset. 

    Kysset ble om til rolig klining. 

    Sommerfuglene i magen var plassert og den gode følelsen vokste i meg.

    Vi trakk oss fra hverandre og så på hverandre. Ingen av oss visste hva vi skulle si. Så det ble en slags klein stillhet. 

    "Jeg beklager *dn*, jeg skulle ikke gjort det" sa Justin kjapt. 

    "Hvorfor sier du det, jeg var like mye med på det som du var"

    "Unnskyld" sa han fort før han reiste seg opp og begynte å løpe mot bilen hans som tydeligvis var plassert på parkeringsplassen her.

    Jeg sukket. 

    Her satt jeg igjen, med maskara rendene nedover kinnene mine og kald som bare faen. 

    Mørket hadde begynt å legge seg over Toronto, og i og med at jeg var ved havet, blåste det mye.

    Jeg tok på meg sokkene og skoene mine, og trakk jakka tettere inntil meg om det var mulig. Jeg satt enda å tenkte litt på alt og ingenting.

     

    Etter en god stund gikk jeg hjem. 

    Gåturen hjem brukte jeg omtrent 20 minutter på. Det var ikke så veldig mange oppoverbakker så det gikk ganske fort. 

    Jeg gikk inn i huset og sparket av meg conversene mine.

    "Hei kjære"

    Jeg ignorerte tante og løp rett opp.

    Jeg gikk inn på rommet mitt og der satt mamma. 

    "*dn*, hvorfor har du ikke fortalt meg noe av dette før? Vi kunne ha andmeldt han jævla læreren din!" Mamma virket opprørt.

    "Det går bra mamma slapp av, jeg kommer snart. Jeg skal bare på do"

    Jeg gikk på do og låste.

    Når jeg så opp i speilet, fikk jeg øye på en sliten, trøtt, lei og trist jente i speilet. Håret hennes var et fullstendig rot og sminken var klint utover trynet hennes. Og den jenta.

    Var meg.

    Jeg vasket asniktet så fort jeg bare kunne, det svei i øynene etter all maskaraen.

    Jeg tørket meg i ansiktet med et håndkle og så meg selv i speilet.

    Ansiktet mitt avslørte alt.

    Øynene mind var hovne og.røde.

    Leppene mine var såre.

    Jeg så bare trist ut.

    Nå må jeg slutte å sutre her.

    Jeg satte på et falskt smil før jeg gikk ut av badet, og inn på rommet mitt.

    Mamma satt der enda og leste. Og siden det var over halve, vil det si at hun er på siste side.

    Jeg hadde kommet over halve igår.

    (Vi sier hun har skrevet i den hver kveld de 2 siste ukene)

    "*dn*"

    "Ja?" Svarte jeg. 

    "Hvorfor... hvorfor har du ikke fortalt meg noen ting av dette før? For alt jeg visste var det for 5-6 år siden. Den hendelsen, mer enn det... vet du hva det har jeg ikke fått med meg noen ting av!"

    "Mamma slapp-"

    "Og her! Hvor du forteller om din far, det var forrige uke var det ikke? Når han skulle ringe deg? Du fortalte meg at han ringte! Han gjorde jo faen ikke det!" Mammas stemme var utrolig høy. 

    "Mamma demp-"

    "Og her! Når du egentlig skulle overnatte hos Ashley! Men så løy du med rett oppi trynet. Dere skulle egentlig på fest dere! Og du sov med den fuckings fyren som hadde laget festen!" Mamma hørtes rasende ut.

    Det såret. Ikke bare litt. Men mye. 

    "Hey hva skjer h-"

    "Og hva med her? Hvor du faktisk holdt på å ha sex med en jævla lærer? Skjønner du ingenting *dn*! ALLE TAR DEG SOM EN LØS HORE! SKJERP DEG! JEG ER LANGT IFRA STOLT OVER Å VÆRE DIN JÆVLA MOR! SKULLE ØNSKE DU BARE KUNNE VÆRE EN NORMAL JENTE SOM DE ANDRE JENTENE OMKRING HER!"

    NÅ var stemmen hennes høyere enn noen gang, og hvert eneste ord hun sa, brente seg hardt ned i hjerte mitt.

    "KATY! KOM DEG HIT NÅ MED EN ENESTE GANG!"

    Jeg snudde meg og så tante stå i døra rrasende. 

    "*dn* jeg skulle ønske du aldri var født"

    hva?

    Mamma klapset til meg hardt på kinnet før hun gikk av sengen. Jeg satt igjen der, øm på kinnet, såret og mest av alt akkurat nå.

    Jeg ville ta selvmord.

    Det er jo ærligtalt ingen vits i å leve lenger.

    Jeg bet tennene sammen idet jeg forsto hva som hadde skjedd. 

    Alle ordene mamma fortalte gikk i reapeat.

    "Alle tar deg som en løs hore...."

    "Jeg skulle ønske du aldri var født..."

    Hun hadde slått til meg. Kalt meg hore. Hun ville ikke at jeg skulle leve engang...

    Kanskje det var best for alle?

    "*dn*! Vær så snill snakk til meg!" Justin satt nå foran meg mef tårer i øynene og ristet i meg.

    "Når kom du?"

    "Jeg kom inn når moren din gikk"

    Jeg nikket og bare så ned på fanget mitt.

    "*dn*, hvorfor sa hun alle de tingene?"

    Tårene var på plass igjen mens jeg bet meg i leppa. 

    Jeg ristet på hodet på tegn om at jeg ikke klarte det.

    "*dn*"

    Jeg nikket mens tårene rant. 

    "Du trenger å snakke med en psykolog"

    Jeg ristet hardt på hodet. 

    Justin klemte meg inntil seg mens jeg gråt. 

    "Neei ingen psykolog! Jeg trenger ingen" 

    Justin strøk meg på ryggen. Akkurat som det har gjorde på stranda for litt siden.

    "Jeg kan komme med deg hvis du vil det"

    Jeg nikket med engang han tilba det. 

    Jeg gråt og gråt helt til jeg ikke hadde flere tårer igjen.

    Justin la seg tilbake i senga, men stoppet kjapt. Han tok opp noe, fra der hvor han skulle ligge.

    Dagboken min.

    Jeg tok den og lukket den før jeg kastet den bort til kateteret. Jeg traff og den vare lå der.

    Jeg lå mellom beina til Justin mens han klemte meg. 

     

     

    "Justin"

    "Ja?" Svarte han.

    Stemmen min var hes.

    "Kyss meg"

    "Hva?" Han virket skjokkert.

    "Kyss meg" gjentok jeg. 

    Justin lente seg ned mot meg og lukket øynene, jeg gjorde det samme.

    Leppene våres møttes for andre gang idag. Og den gode følelsen var tilbake på plass.

    Han fikk meg til å glemme verden rundt, og bare fokusere på oss. Nå.

    Det ble om til sakte klining, men nå føltes det enda bedre en på stranda.

    Nå hadde følelsene tatt over. 

    Vi trakk oss forsiktig fra hverandre mens vi så hverandre inn i øynene. 

    Jeg smilte smått, utrolig nok, var det ekte.

    Justin smilte tilbake 

    Vil ble liggende i senga lenge og bare kysse. Jeg vet ikke helt hva vi er, men dette, dette føltes godt. Denne følelsen har jeg aldri hatt. 

    Og den følelsen. 

    Ja det, er min aller første ordentlige forelskelse.

    Tenk at det er Justin?

     

    Mer? Hmm sterk del, men litt søt også. Hva syns dere?

    Kommenter litt mere enn bare "mer"

    4 kommentarer søtinger?

    -Julie

  • 5

    You don't Know me - Del 24

    Heyy

    Jeg så oppgitt på han.

    Måtte han virkelig si det?

    "Forresten *dn*..." tante vridde hodet sitt mot meg-"moren din er inne på rommet ditt. Hun vil snakke med deg"

    Hjertet mitt dunket noen ekstra slag idet hun sa det. Hun virket alvorlig.

    Faen.

    -----------------------------------------

    Jeg reiste meg opp før jeg gikk ut av kjøkkenet. Jeg kom til trappa og gikk med forsiktige skritt oppover med posene i henda mine. 

    Jeg åpnet forsiktig døra til rommet mitt og fikk øye på mamma som Satt på sengen min.

    Hun fikk øye på meg idet døren lukket seg. 

    Jeg kunne se tristheten i øynene hennes.

    Dette kommer ikke til å gå bra.

    "Hei mamma"

    Hun svarte ikke.

    Jeg sukket svakt før jeg la posene litt utenfor skapet. 

    "*dn* kan du sette deg ned litt"

    Jeg så på mamms en liten stund før jeg nikket sakte. 

    Hun gjorde plass til meg vedsiden av seg.

    Jeg gikk bort til sengen før jeg satte meh forsiktig ned. 

    "Jeg lurer virkelig på dette..og det har jeg gjort også veldig lenge" startet hun. 

    Jeg nikket.

    "Hvordan går drt for tiden? Jeg trenger virkelig et ærlig svar *dn*. Jeg klarer ikke få flere 'jada' eller 'jeg har det fint' lenger. Si meg. Hva har skjedd?"

    Stemmen hennes var redd og bekymret. 

    "Mamma.. jeg.. jeg vet ikke om jeg klarer å ramse opp alt det jeg har gjort... eller det er mere tenkt på å ha gjort. Men jeg har skrevet det ned. Hvis du heller vil se det" jeg kan ikke tro jeg gjør dette. 

    Jeg reiste meg opp og gikk mot skuffen. Jeg åpnet den og så dagboken min var der. Jeg tok den forsiktig opp før jeg snudde meg mot mamma igjen. Jeg gikk mot henne igjen og rakte den frem mot henne.

    "Jeg vet du vet nesten alt det som står inni her. Men det som har skjedd i det siste, det har du ingen anelse om. Du har aldri visst hvordan jeg egentlig føler det... derfor vil jeg at fu skal lese dette. Jeg har skrevet i den hvertfall 4 ganger i uka. Bare lov meg en ting mamma"

    Hun nikket.

    "Ikke gråt"

    Hun så skjokkert på meg. 

    "*dn* det klarer jeg ikke. Jeg vet jeg kommer til å tåre opp hvert lille sekund"

    "Bare prøv. Plis" ba jeg.

    Hun sukket før hun nikket svakt. "Jeg lover."

    Hun tok imot boken.

    "Bare les. Sitt her inne plis. Jeg vil bare ikke være her inne når du leser det. Minnene mine kommer vare frem da" ss jeg svakt.

    Mamma nikket før hun satte seg tilbake i senga mi. 

    Jeg sto litt der og så på mamma. Men etter et par sekunder, gikk jeg ut. 

    Jeg gikk ned trappa og inn i stua denne gangen. Tante satt der.

    "Hey hvordan gikk det?"

    Jeg trakk på skuldrene som svar.

    "Jeg tror jeg går meg en tur, hvor er den nærmeste stranda?"

    "Den er omtrent 3 km unna. Vil du virkelig gå så langt nå?"

    "Ja mer enn gjerne"

    "Det er egentlig til høyre før huset vårt, så fortsetter du bare rett frem"

    "Okey takk! Hade!"

    Jeg trakk på meg en jakke og de hvite conversene før jeg løp ut.

    Endelig. Litt tid for meg selv.

    ~~~~

     

     

    Jeg tok av meg mine hvite converse og de svarte sokkene mine og la dem oppi. Jeg satte meg ned på den tørre sanden og så utover. 

    Det var noen få på stranda. Men den var såpass stor, at jeg satt hvertfall 100 meter unna dem.

    Stillheten var deilig, og bølgene som strømmet mot land var bare himmelsk og avslappende på samme tid.

    Jeg startet å tenke.

    Kuttene på ryggen min har jo vært der en god stund... jeg trodde der var borte jeg... grodd igjen liksom.

    Tenk når jeg skal fortelle Justin om historien bak de kuttene. Jeg er nødt til å finne på en unnskyldning.

    Jeg kunne hvertfall ikke si sannheten. For den tror jeg ikke han vil tenke seg har skjedd med meg.

    "Så det er her du er"

    Jeg snudde meg brått oppi tankene og fikk kjapt øye på Justin. 

    Jeg smilte svakt. "Ja"

    Jeg snudde meg mot havet igjen. 

    Justin satte seg tett vedsiden av meg og så utover han også. 

    Stillheten var der fortsatt. Men ikke klein. Mere fredfull. 

    "Hvordan går det?" Han brøt plutselig stillheten.

    "Det går fint" 

    Løyn.

    "Er det derfor du dro hit da eller? Fordi du var superhappy? Tror ikke det *dn*. Hva plager deg?"

    "Du kommer ikke til å forstå."

    "Jeg forstår det meste"

    Jeg fniste og dyltet til han. 

    Han lo litt men slutta litt etterpå.

    "Serriøst *dn*, du har vært neffor nesten hele den tiden du har vært her"

    Jeg skulle til å åpne munnen å si imot men han avbrøt meg "ikke tenk på å si at du har hatt det bra, for det har du ikke, hva er galt?"

    "Justin du vil ikke forstå har jeg sagt"

    Jeg så bare utover, ville ikke møte blikkeg hans som var på meg hele tiden.

    "Du skulle fortelle meg om kuttene på ryggen din"

    Nei ikke nå, måtte du komme med det nå.

    "Det ja"

    "Mhm" Sa han.

    "Ehm Justin, jeg stoler på deg du vet det ikke sant?"

    Han nikket svakt i sidesynet mitt. 

    "Men jeg vet ikke helt om jeg er klar for å fortelle det. Det er en utrolig lang historie bak det, så kanskje jeg kan fortelle deg det en annen gang? For akkurat nå har jeg sjult så myd for mamma som hun ikke vet om, også samme dag vil du vite det. Jeg beklager Justin det blir for mye"

    Jeg så helt vekk fra han denne gangen. Han satt på min venstre side så jeg så til høyre. Tårene hadde lyst til å flomme ned, men jeg skulle holde dem inn uansett hva. 

    "*dn* se på meg"

    Jeg snudde meg ikke. Ville ikke at han skulle møte de tårevåte øynene mine.

    "*dn* plis"

    Jeg hørte stemmen hans begynne å bli bekymret. 

    "Jeg klarer ikke Justin" stemmen min brakk. 

    Jeg flyttet blikket mitt utover igjen imens jeg prøvde å blunke vekk tårene. Men de var som klister, de satt fast som lim i øynene mine. 

    Justin tok tak i haka mi forsiktig og snudde ansiktet mitt mot seg.

    Jeg kunne ikke noe for det, så jeg så han inn i øynene. 

    Mine tårevåte øyne møtte hans triste øyne. 

    Han klemte meg inntil seg forsiktig og da klarte jeg ikke holde det inne lenger. 

    Jeg hadde ikke grått ordentlig på lenge. Så det var ærligtalt ganske godt å slippe det ut.

    Det var ingen høylytt gråting. Mer sånn stille, vond, mens tårene rant gråting. 

    Justin strøk meg på ryggen. Jeg begravde ansiktet mitt i nakken hans. Nå gjorde det vondt. Men jeg var utrolic glad for å ha Justin her akkurat nå. For den klemmen... den trengte jeg.

    "*dn*"

    "Ja?" Svarte jeg.

    Justin slaknet til grepet rundt meg, og jeg trakk meg litt ut av klemme. Vi satt å så hverandre inn i øynene nå.

    Lenge.

    Før jeg visste ordet av det, var hans lepper på mine. 

     

    Ooo hva tror dere skjer videre? 

    SISTR GANG JEG SIER DETTE FOLKENS! 1 KOMMENTAR PER PERSON.

    5 kommentarer? 

    -Julie

     

  • 5

    You don't know me - Del 23

    Heihei! Kun 1 KOMMENTAR per person folkens! Hjelper ikke å skifte navn, jeg kan se ip-adressen

    "Hvorfor det?" Jeg reagerte kjapt. Jeg likte ikke ryggen min. Jeg praktisktalt hatet den. Itillegg hadde jeg noen små kutt. Ja, jeg rakk faktisk bak der.

    "Det er åpent bak ikke sant? Kan jeg se?"

    "Jeg vet ikke helt jeg Justin.."

    "Hvorfor ikke?"

    Ja... si det.

    ----------------------------------------------------

    "Ehh.. vel.. ehm.. jeg... er bare litt ubehagelig ved det"

    "Er du? Hvorfor? Du er nydelig *dn *" 

    Justin kom nærmere meg og tok hendene sine rundt midjen min. Jeg tok hendene mine på brystet hans. Han strøk meg på ryggen som fikk meg til å føle meg ubehagelig. 

    Han frøs plutselig til og stirret mot meg med alvorlige øyne.

    "*dn*"

    Jeg svelget den store og harde klumpen som hadde samlet seg opp i halsen min.

    Jeg nikket.

    "Hva er det på ryggen din"

    Han hadde ikke blikket på ansiktet mitt lenger, men inn i garderoben. 

    Shit det er jo speil der! 

    "Hva mener du?"

    Jeg måtte prøve å late som ingenting.

    "Du har kutt på ryggen"

    Han strøk forsiktig over dem. 

    "Det var bare et uhell"

    "Et uhell?"

    "Ja" mumlet jeg svakt frem.

    "Det kan umulig være et uhell"

    "Hva er dette *dn*?" Fortsatte han. 

    Jeg bet meg i leppa og så ned. 

    "Du vet du kan stole på meg ikke sant?"

    Jeg så opp på han igjen før jeg nikket.

    "Vil du fortelle?"

    "Vi tar det hjemme om det er greit?"

    Han nikket mykt mot meg før han smilte skjevt.

    Han slapp meg og bytta tema.

    "Skal du ha dem?"

    "Ja tenkte det og kanskje den kjolen og"

    "Topp jeg kan ta dem med til kassa"

    "Okey venter du på meg?"

    Han nikket. Jeg gikk inn i garderoben og skiftet kjapt til det jeg egentlig hadde på.

    "Sånn" Jeg tok med meg toppen, buksa og kjolen.

    "Skal jeg hjelpe deg?"

    "Ja gjerne du" lo jeg.

    Han tok alt. uten at jeg fikk sagt noen gikk han rett til kassa. 

    Jeg gikk kjapt etter han. 

    "Jeg sa du kunne hjelpe meg ikke ta alt"

    "Jeg betaler"

    "Hva nei Justin det blir for dyrt, JEG kan betale for MINE klær"

    "Når hørtes du bare ego ut"

    Justin ga damen i kassa klærne som var i hendene hans. 

    "Da blir det 1500"

    Kjolen kosta 1000, buksa kosta 300 mens toppen kosta 200.

    "Justin serriøst jeg betaler"

    Justin bare ignorerte meg og la kortet sitt i kortmaskinen (?)

    "Takk for at du handlet her hos oss idag"

    Damen ga oss de to posene.

    "Jeg hater deg"

    "I know you love me" svarte han.

    "Kom la oss dra på starbucks!"

    Jeg fulgte kjapt etter han. 

    Har de starbucks her?

     

     

    Jeg hadde bestilt en starbucks med jorbær og vaniljesmak. Mens Justin... ja... utrolig nok fikk jeg ikke det med meg. 

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Jenta bak kassa var omtrent på min alder. Hun hadde blondt hår og en god del pudder og brunkrem, itillegg til maskaraen hennes som så ut som om hun hadde en edderkopp på hvert øye.

    Hun blunket plutselig flørtende til Justin mens hun bet seg i leppa.

    "Det blir 80 kroner"

    Hun stirret enda drømmende på Justin.

    Justin ignorerte henne totalt og tok frem kredittkortet og betalte. 

    "Hva heter dere?"

    Jenta tok frem en tusj for å skrive på starbucksene våre. 

    "Justin"

    "*dn*"

    Hun tok Justin sin først og skrev Justin på før hun ga den til han. 

    Jenta så på meg litt og hadde misnøye i øynene hennes. Jeg bare smilte hyggelig mot henne. 

    Hun skrev på den før hun ga den til meg med et falskt smil.

    Jeg og Justin satte oss på en plass ved vinduet. Vi satt ovenfor hverandre.

    Jeg kikket ned på starbucksen min for å se hva jenta hadde skrevet.

    Øynene mine ble store og munnen min åpnet seg i skjokk.

    "Hva er det?"

    "Jenta bak kassa skrev ikke navnet mitt.. hun skrev *bitch*"

    "Hva?"

    Justin var utrolig skjokkert idet jeg viste han starbucksen min. 

    Nå så han plutselig rasende ut.

    "Hvorfor i helvette skrev hun det?"

    "Jeg veT

    ikke" hvisket jeg og så ned på den.

    Jeg prøvde jo bare å være hyggelig...

    Utrolig nok, gikk den hardt innpå meg.

    Hvorfor det? Det har ikke skjedd så veldig ofte at det går inn på meg...

    "Går det bra?"

    "Jada"

    "*dn* plis ikke lyv til meg"

    "Jeg skjønner bare ikke hvorfor det går inn på meg... det pleier ikke gjøre det"

    Jeg så litt opp på han. 

    En bekymret Justin så på meg.

    "Så du ikke hvordan jenta så på deg? Hun liker deg. Hun trodde sikkert vi var kjærester siden du ignorerte henne og jeg var med deg"

    "Det gir ikke henne friheten til å kalle deg bitch *dn*"

    "Vet du hva. Jeg bryr meg ikke! La oss bare drikke starbucksen"

    Stillheten la seg litt over oss. Justin stirret enda bekymret på meg. 

    "Jeg skal andmelde den jenta" kom det plutselig ut av han mens jeg var helt oppslukt i starbucksen min. 

    "Hva sa du, sa du?" Jeg fikk store øyne.

    "Jeg skal andmelde henne. Hun kan ikke jobbe her hvis hun skal være frekk mot kundene!"

    "Justin slapp av"

    "Det går ikke! Du er ingen bitch, og hun har ingen rett til å kalle deg det!"

    "Det spiller ingen rolle. Det går bra" jeg smilte fortryggende til ham.

    ~~~

    "Hvordan var den 'lille' turen deres da?"

    Tante smilte stort idet hun fikk øye på oss inne på kjøkkenet. Vi hadde akkurat kommet hjem. 

    "Vi dro til kjøpesenteret" smilte Justin.

    "Jeg så det! Hva kjøpte du *dn*?"

    "Jeg kjøpte en kjole, en pamelomtopp og en bukse. Også kjøpte jeg et parr boots. Men... det var Justin som absolutt måtte betale..." 

    Tante lo. 

    "Så bra! Fikk dere spist noe?"

    "Vi var på starbucks" sa Justin før jeg fikk sagt noen ting.

    "Så bra! Hva kjøpte dere der?"

    Justin sa hva vi kjøpte begge to. 

    "Og hun jenta bak kassa, gjett hva hun skrev istedenfor *dn*?" Justin måtte bare si det ja...

    "Hva da?" Tante virket skeptisk.

    "Hun skrev bitch på starbucksen hennes"

    "Nei serriøst?" 

    Tante så ut til å være sånn skikkelig inni dette for hun oppførte seg plutselig som en ungdom...

    "Jepp" Mumlet Justin og så mot meg. 

    Jeg så oppgitt på han.

    Måtte han virkelig si det?

    "Forresten *dn*..." tante vridde hodet sitt mot meg-"moren din er inne på rommet ditt. Hun vil snakke med deg"

    Hjertet mitt dunket noen ekstra slag idet hun sa det. Hun virket alvorlig.

    Faen.

     

    Mer? Hmm hva tror dere skjer i neste del? 

    Hoho er syk så har ingenting å gjøre, så jeg skriver litt til dere right now.

    5 kommentarer kjære lesere?

    -Julie

  • 1

    4 deler klare

    Hey alle sammen!

    Akkurat nå, har jeg skrevet ferdig 4 deler! Jeg skrev 2 igår og 2 idag, og siden jeg ikke har så mye å gjøre, skal jeg skrive litt til. Men jeg bare sier ifra, det kommer 2 - 3 deler idag! Så vær forbredt! 

    -Julie

  • 6

    You don't know me - Del 22

    Hei! Beklager for sen del dere! Jeg skal gi dere noen deler i juleferien! skal prøve så godt jeg kan!

    "Prøv å hold fristelsen tilbake, finn noe som kan erstatte festinga, drikkinga og alt det der. Bli kvitt det for godt. Prøv så godt du kan kjære. Jeg støtter deg

    Kun de tre siste ordene, gjorde min dag fullstendig. 

    Og akkurat det var det jeg skulle gjøre. Jeg skulle erstatte festinga med noe annet. Og jeg hadde en god anelse om hva.

    -------------------------------------------

     *NESTE DAG*

    "*DN*! Nå må du våkne!" 

    Tante sin stemme fylte huset og jeg kvapp straks til da jeg hørte henne rope. 

    Jeg satte meg opp og så meg rundt i rommet. Det var ryddig her. Det var ikke sånn jeg lot det være igår?

    Hmm, rart.

    Jeg satte meg ordentlig opp før jeg bestemte meg for å ta en god dusj. Idag skal jeg ikke sitte inne. Idag skal heg komme meg ut. Og ikke alene.

    Jeg tok meg en kjapp dusj før jeg kledde på meg og fønet håret. Jeg krøllet tuppene før jeg sminket meg. Jeg nikket til meg selv i speilet etter å ha blitt fornøyd med dagens anntrekk.

    Rock outfits

    Jeg gikk forsiktig ned trappen, redd for at noen skulle kritisere meg for at jeg skulle ut nå, idag. Men jeg visste at jeg måtte spise først. No matter what.

    Inne på kjøkkenet fikk jeg øye på tante. Hun satt med en dame som satt med ryggen til meg. 

    "God morgen"

    Jeg smilte forfriskende til tante som fikk øye på meg. 

    "God morgen kjære deg" 

    Damen som satt med ryggen til snudde seg nå. Jeg ble skjokkert.

    "Mamma?"

     Mamma sitt glad fjes smilte et stort smil mot meg. Jeg var for skjokkert til å røre meg eller si noen ting.

    "Jeg har savnet deg sånn"

    Hun klemte meg hardt mot seg mens jeg enda ikke hadde ord. 

    Så straks jeg skjønte hva som foregikk, slang jeg armene mine over henne og klemte henne hardt inntil meg.

    Det føltes godt å endelig vite at min mor var her. Med meg. 

    "Mamma" 

    Tårene hadde lyst til å trille, men jeg lukket øynene og holdt dem tilbake.

    "Jeg har savnet deg også, veldig" 

    Jeg klamret meg enda mere til henne. Om det var mulig.

    "Hvordan går det med deg?" Vi trakk oss fra hverandre og jeg smilte litt mot mamma før vi satte oss ned.

    Jeg satte meg vedsiden av mamma, mens tante satt på oppsida av mamma.

    "Går vel greit" jeg trakk på skuldrene.

    "Så bra kjære. Håper det går bedre enn det gikk igår" 

     Akkurat når hun sa det kom Justin til syne. Han hilste kort på både mamma og tante før han sa et lite god morgen til meg. 

    Vi gikk tilbake til praten og jeg nikket til mamma. "Det gjør vel det" sa jeg.

     

     

    "forresten du har jo kledd deg, hvor skal du?"

    "Tenkte kanskje å gå ut litt, utforske byen litt meg" svarte jeg mamma. 

    "Er det ikke litt dumt å dra alene?" Tante så skeptisk på meg.

    "Jo men hvem ellers skal jeg dra med?" Jeg lo litt.

    "Jeg kan dra med deg" Justin hoppet inn i samtalen vår.

    "Ja det er en god ide!" Tante og mamma smilte stort idet de begge sa det på likt.

    "Ja det er helt greit for meg"

    Justin smilte.

    "Nå må du få i deg litt mat før dere går da" tante tilføyde kjapt idet vi skulle gå av bordet. 

    Fuck.

    "Ja" Svarte jeg mumlende.

    Tante lagde en sandwich med kalkunskinke og litt forskjellige grønnsaker før hun la det på en tallerken foran meg.

    Jeg spiste omtrent halve før jeg følte meg utrolig mett. 

    "Takk for maten, den var kjempegod tante, men nå klarer jeg ikke spise mere enn dette"

    "Det går bra. Så lenge du spiser"

    Det ble stille. Mamma så på meg. Hun visste ingenting om at jeg ikke spiste så mye. 

    "*dn*"

    Mammas stemme skalv. Jeg bet meg i leppa før jeg så på tante som facepalmet seg selv totalt. Justin stirret på meg han også. 

    Han visste det. Det gjorde tante også. Men ikke mamma. 

    "Unnskyld meg"

    Mamma hadde tårer i øynene idet hun brøt deg forbi meg og ut døra. 

    Blikket mitt flakket over tante, Justin og resten av kjøkkenet. 

    "*dn* jeg beklager virkelig, det var ikke meningen, Jeg hadde glemt at-"

    "Neida det går bra, Justin skal vi dra?"

    Jeg var tom for følelser. Derfor var det veldig vanskelig å smile i denne situasjonen. Men jeg trakk opp smilehullene mine i et falskt smil. 

    "Vel.. ja" 

    ~~~~

    "Justin tror du at du kan hente den blåe toppen jeg så på istad?"

    Ja du hørte riktig. Vi er på shopping. 

    Justin mente at den beste måten å kjenne byen bedre på, var definitivt å dra på shopping. 

    Jeg hadde ingenting imot det for å si det sånn. 

    "Ja såklart, hvilken størrelse?" 

    Jeg sa kjapt størrelsen min selvom jeg ikke var særlig stolt av den, men jaja.. kan jo ikke gå rundt i den elegante kjolen jeg nettopp hadde prøvd. Den er jeg sikker på at jeg skal ha.

    "Her har du den"

    Jeg tok den imot ovenfra der hvor Justin hadde tatt på det mellomrommet mellom taket og gaderoben.

    Jeg prøvde den på med en svart skinny jeans jeg hadde tatt med inn litt før. Det passet perfekt. 

    Svarte skinny jeans. Blå pamelemtopp med palijetter foran og et lite hull bakpå.

    "Kan jeg se nå?" Justin sin stemme hvisket inn til garderoben. Jeg fniste før jeg åpnet døra. Han steppet bak idet han så døra åpne seg.

    "Wow"

    Wow? Mener han wow stygt eller wow fint? Hva om han syns det var stygt?

    "Hva syns du?"

    "Det er.. det nydelig" stammingen hans. Så søtt.

    Han stirret på meg fra topp til tå. 

    "Snu deg litt."

    "Hvorfor det?" Jeg reagerte kjapt. Jeg likte ikke ryggen min. Jeg praktisktalt hatet den. Itillegg hadde jeg noen små kutt. Ja, jeg rakk faktisk bak der.

    "Det er åpent bak ikke sant? Kan jeg se?"

    "Jeg vet ikke helt jeg Justin.."

    "Hvorfor ikke?"

    Ja... si det.

     

    Mer? Hva tror dere *dn* sier? Sannheten eller løyn? 

    3 kommentarer?

    -Julie

  • 6

    Did I Mention I Love You Kapitell - Epilogue

    LES I BÅNN ETTER DERE HAR LEST DELEN!  
    Det er del 43, men det står Epilogue i stede.. vis dere lurer på hva Epilogue betyr, så google det:)


    8 monter senere

    For april hadde været blitt mye varmere i det siste. Jeg kunne ikke vente på sommeren.

     Rachael gikk over til skapet mitt, hennes cheerleading antrekket veivet rundt henne. "Så, jeg har bestemt meg, selv om vi ikke kom til Nationals, så er jeg fortsatt stolt av troppen. Der sa jeg det. Er du lykkelig nå?"

     Slenger igjen skapet mitt og klemmer mine bøker til brystet mitt, smilte jeg. "Det handler om pokkers tid."

     Siden januar hadde ikke Rachael gjort annet enn stønne om hvordan Santa Monica High School cheerleading troppen ikke hadde kommet til Nationals . Tross alt, hun var kaptein, så klart hun følte det var hennes plikt å få troppen opp til Orlando. Så vidt jeg var bekymret, Rachael var en mye bedre lag leder enn Tiffani noensinne var . Det var faktisk en god ting at Tiffani ble overført til en privat skole på grunn av skammen over å være gravid som syttenåring.

     "Skal vi fortsatt dra til kaien i kveld?" spurte Rachael, hopper ned i gangen sammen med meg.

     Med gradering i underkant av to måneder unna, hadde de eldre vært i godt humør i det siste. Egentlig hele skolen hadde.

     "Yup."

     Jeg rullet øynene mine når Jake gikk forbi oss. Det var morsomt, egentlig. Så snart han hadde funnet ut at han faktisk var far til Tiffani sitt nesten nyfødte baby, hadde han blitt smelt bort til sidelinjen. Ingen betalte oppmerksomhet til ham lenger. Spesielt meg. Vurderer om han løy til meg om å være en jomfru, han løy om det meste, inkludert hans personlighet. Egentlig var han bare et esel med et stort ego.

     "Hei, Eden," en stemme pep opp fra min venstre side, og da jeg snudde meg, skjønte jeg at det bare var Nikita, en jente fra kalkulus klassen min.
    alex and harper - Alex and Harper Image (16018628) - Fanpop fanclubs
    "Åh, hei!" Alle mine venner var seniorer, i utgangspunktet, men jeg har odde par venner i min klasse også, som Nikita. "Hva skjer?"

     "Ingenting, ville bare fortelle deg at Nevershoutnever skal gjøre en signering nede på promenaden neste måned." Hun smilte, og jeg visste hvor hun skulle med dette. "Siden jeg gikk på en Taylor Swift konsert med deg i november, så må du komme til denne signeringen med meg."

     Jeg mumlet spydig. "Greit".

     "Ja!" hun fniste, før hun plukker opp tempoet hennes og går på vei nedover gangen. "ser deg senere!"

     Takk Gud det var fredag ​. Alle var alltid ti ganger lykkeligere i slutten av uken, og jeg virkelig elsker buzz av lykke som gikk rundt på skolen kl tre femten hver fredag ​​.

     Rachael stirret på meg. Gliser til meg. "Jeg vil se deg i kveld da, ikke sant?"

     "Ja. Bryggen klokken seks."

     "Love ya!"

     "Elsker deg også," Jeg lo, vandrer gjennom en døråpning bakover mens Rachael gjorde hennes vei ut døren på motsatt side. Vi begge parkerte bilene våre i ulike områder rundt campus. Jeg foretrukket student parkeringsplassen, mens Rachael foretrukket å ha bilen sin smellkyss i midten av inngangen til skolen.

    Jeg famlet i lomma etter bilnøklene mine, før jeg kaster bøkene mine inn i passasjersetet og setter bilen i gir. Da jeg rygget ut på gaten, rullet jeg mine vinduer ned og dyttet solbrillene mine ned over øynene mine. Etter åtte måneder med å offisielt bo i California, ville jeg blitt vant til å kjøre i strålende sol, og kjøre selv. Etter at mamma tvang meg til å begynne å ta flere leksjoner, så klarte jeg endelig testen på min første prøve for fire måneder siden.

     Jeg kjørte langs motorveien, bestemmer at jeg ville stoppe hos far før jeg dro hjem. Den beste delen om å leve i Santa Monica var at jeg kunne tilbringe tid med begge foreldrene mine hver dag, uten behov for fly.

     Kjører inn den kjente gaten, parkerte jeg opp langs fortauet og kom ut og vinket til Chase mens han sprutet rundt i bassenget ved siden av huset med sine venner.

     Jeg sparket av meg skoene på grunn av kraften av vane og kom inn i hallen, kastet jeg nøklene på bordet. "Ella?"

     "Her inne!" hun ropte fra stuen.

     Jeg glemte at min far var på jobb, men nåvel. Da jeg gikk inn i stuen, lyste ansiktet mitt umiddelbart opp.

     Ella hadde Jorja opp i armene, gynger henne frem og tilbake. For en to måneder gammel baby, så var Jorja helt våken.
    Google Image Result for http://www.lynnquinlivan.com/blog/wp-content/uploads/2011/01/Two-Month-Old-Baby-Girl-With-Pink-Rose-Headband-Bright-Eyes-Massachusetts-Photographer-Central-MA-Newborn.jpg
     "Oooo, se på deg!" Jeg kurret, setter meg på huk ved sofaen og tar hennes lille hånd i min. Jeg kjørte fingrene over hennes lille håndflate. "Aw, hvorfor er ikke du å sover? Din lille ape!"

     Jorja stakk ut underleppen hennes, og jeg kunne ikke la være å smile. Gud, hvor jeg forgudet min søster.

    Strekker ut hendene mine, dro jeg henne i armene mine og klemte henne mot brystet mitt. "Ikke bli syk på meg, eller noe annet," Jeg advarte lekent, kysset henne på pannen.

     "God dag på skolen?" spurte Ella, gjesper. Jorja hadde trolig holdt henne oppe hele natten.

     "Ja, det var greit."

     En skygge raget plutselig over meg, og et par lange armer bøyd seg over meg og stjal Jorja fra meg.

     "Hei!" Jeg protesterte, skyter til føttene mine .

     Å, hvorfor ble jeg ikke overrasket?

     Tyler ulmet øynene uskyldig på meg, hviler haken på Jorja sin panne. "Er Eden lumpen mot deg igjen?"

     Jeg foldet armene mine. "Virkelig? Du får henne i mot meg nå?"

     Ella sukket, ristet på hodet da hun reiste seg og forlot rommet leende. "Dere to er ikke kloke."

     Tyler strammet grepet rundt Jorja og gned hånden på ryggen hennes forsiktig. Jeg hadde alltid beundret hvor god han hadde vært med barn. Han ville bli en god far.

     "Kan jeg få pakken av glede tilbake nå?" spurte Jeg, pisket ut mine hundevalp øyne.

     "Mmm... Nei." Han blunket, og holder Jorja fast med den ene armen, nådde han inn i hans baklomme med den andre og kastet et ark på meg. "Gjett hvem som fikk en A."
    justin bierber | Tumblr
    Jeg hevet øyenbrynene mine, og Tyler smilte skjevt, utfoldet jeg papiret og gliste da jeg så den store fete A?en markert på det øverste hjørnet.

     "Ja! Se, jeg visste at du kunne få høyere enn en B. Nå må du få sånn for resten av måneden."

     "Så lenge du fortsetter å belære meg."

     "Selvfølgelig."

     For de siste syv månedene, hadde Tyler og jeg hver eneste kveld vært å lest bøker. Hele hans holdning hadde endret seg på slutten av i fjor sommer.

     For å være ærlig, jeg føler meg syk når jeg tenker tilbake til den kvelden da han forsøkte å ta sitt eget liv. Bare det å vite at jeg hadde vært så nær ved å miste ham var fryktelig. Selv om jeg ikke så ham på en måned etter at han ble låst inne i et psykisk helse avdeling med en haug av terapeuter, det gjorde at jeg ikke bryr meg. I det øyeblikket han kom ut, var han helt positivt om hans liv.

     Mye hadde endret seg i løpet av de siste åtte månedene, faktisk.

    For det første, jeg endte opp med å gå tilbake til Portland på slutten av sommeren som planlagt. Den eneste forskjellen var at jeg bare skulle tilbake for å hjelpe mamma med å pakke alt. Vi hadde flyttet ned til Santa Monica permanent, noe som medførte til at jeg ble registrert til Santa Monica High School, sammen med Tyler, Rachael og Dean og alle andre.

    Som jeg sa, hadde Tyler endret seg. Han hadde endelig innsett at livet var verdt å leve, og at uansett hva som skjedde i fortiden skal bli i fortiden. Dessuten hadde han aldri sett sin far igjen, så han var mye lykkeligere. Også, fikk han seg tilbake til skolen og han ba umiddelbart om unnskyldning til hele studentmassen for måten han hadde behandlet dem. Etter at han fortalte alle om sin fortid, ble han plutselig skolens rollemodell. En så stor rollemodell, faktisk, at han faktisk hadde blitt kontaktet av arrangøren av National Child Abuse Awareness arrangementer og hadde blitt tilbudt muligheten til å dra på tur med dem. Tyler var fortsatt usikker, men han vurderer det sterkt. Han ønsket sjansen til å faktisk gjøre en forskjell, og ingenting kunne sammenligne hvor stolt jeg var.

     Pappa og Ella var alltid i kjærlighet, som vanlig, og nå som Jorja hadde kommet trygt og godt, har de offisielt satt dato for bryllupet. August trettende og Ella ville lovlig være ste moren min, og Tyler, Jamie og Chase ville lovlig være min ste-brødre.

     "Kommer du fortsatt i kveld?" spurte jeg.

     "Visst faen," svarte Tyler, kaster meg et annet hevet øyenbryn. "Hva? Tror du jeg virkelig ville ditche dere?"

     "Nah. Ser deg senere, loser," skjøt jeg, flipper ham lekent mens jeg samlet nøklene mine fra hallen og gled skoene mine tilbake på.

     Da jeg ruslet tilbake ut av huset og bort til bilen min, la jeg merke til Jamie som glir ned i bassenget. Han må ha nettopp kommet hjem fra skolen, og han hadde brakt venner med ham. Det var godt å se ham komme seg ut mer, i stedet for å se på ham studere hele tiden. Han vinket, og jeg gjengjeldte tjenesten.

    Det var på tide å gå hjem og gjøre seg klar for i kveld, så jeg gjorde nettopp det.

     Mamma og jeg hadde nettopp flyttet fra hennes leide leilighet til en liten villa, og mamma virkelig nyter sin nye stilling ved sykehuset. Var det ikke bare en tilfeldighet at en sykepleier stilling dukket opp uken mamma vurderte å flytte ned hit? Hun og Stuart tok ting ganske alvorlig, og hvis jeg var skal være ærlig, ville jeg ikke bli overrasket om de var forlovet innen utgangen av året.

     Mamma var på jobb da jeg gikk inn, så jeg ryddet kjøkkenet opp litt før jeg går gjennom huset inn på rommet mitt og kaster på ett søtt sommer antrekk så snart jeg kom ut av dusjen. Jeg brydde meg ikke om at det var April, været var så fint at det kunne like godt bare ha vært sommer, egentlig .

     2012 var i ferd med å bli et veldig godt år, og hvis denne sommeren var fylt med så mye drama som den siste ... Da Gud hjelp meg.

     Etter tørking av håret mitt, bestemte jeg meg for ikke å rette det. Jeg hadde latt håret mitt være mye naturlig i det siste. Jeg stirret på meg selv i speilet for en stund, og etter en lang stund med å vurdere, valgte jeg å gå helt naturlig og hoppe over sminken.

     Like før seks, skrev jeg ut en notat for mamma å forteller henne at jeg skulle ut, før jeg tar bilnøklene mine og kommer meg tilbake i bilen min igjen. Jeg kjørte til kaien i Rachael - stil - også kjent som å kjøre med musikk på sitt høyeste.

     Kaien var i full gang da jeg kom, og etter å ha søkt etter en ledig plass , jeg endelig fikk min bil parkert . Stranden var overfylt også, og stemningen var perfekt.

    "Eden!" Jeg hørte Dean sin stemme når jeg presset meg gjennom mengden av folk på brygga, presser kroppen min mot benkene der jeg skulle møte alle. "Går det bra?" Jeg følte Deans fingre lenke seg sammen med mine mens han rykket meg ut av mengden og dro meg inn i armene hans lekent, trykker leppene mot mine.
    Kiss me ;* | via Tumblr
     Jeg kysset ham tilbake forsiktig, kjører hendene mine gjennom håret hans. "Rett og slett perfekt."

     Dean var virkelig en av de søteste guttene jeg noen gang hadde møtt, og jeg var bare tilfeldigvis heldig nok til å være i stand til å kalle ham kjæresten min.

     Jeg tokk mine hender i hans, og han førte meg bort til benkene helt på slutten av bryggen. Tyler og Rachael satt allerede der, stirret på hverandre som om de ikke kunne få nok av hverandre. Tyler trakk henne inn i ham, børster armen hennes med tuppen av fingrene.

     "Hei, folkens!" Jeg hilste, sklir ned midt imot dem ved siden av Dean.

     "Hei," de begge svarte samtidig.

     Det var virkelig den beste tingen som kunne skje med oss alle. Ikke lenge etter at jeg begynte å date Dean, hadde Tyler og Rachael faktisk begynt å tolerere hverandre, og snart endte de opp med å bli sammen. Min beste venn dater min bror, og for Tyler, dater hans beste venn hans søster. Det betydde bare at vi kunne henge ut som bestevenner, og det er akkurat hva vi alle var.

    Når kveldssolen begynte å sette inn, øynene mine drev ut over Stillehavet, ser vannet flytte seg rytmisk mens det glinset. Og da jeg fanget en gnist av smarabrunt, og umiddelbart visste jeg at det var de samme øynene som jeg hadde beundret i nesten et år nå.

      Ja, jeg var forelsket i Tyler. Han var min beste venn, og det var nok.

      For nå.


    Kan dere si utfyllende hva dere synes om historien?:)

    Ikke bekymre dere, Tyler og Eden sin historie er ikke over helt ennå.

    DET ER en oppfølger!

    Did I Mention I Need You, oppfølgeren til DIMILY

    Vet ikke når jeg starter med oppfølgeren, og om jeg skal skrive den her.. men får svar av Julie snart håper jeg:) Så sier fra til dere i løpet av uken.

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 8

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 42 "Tyler, I Love You"

    PS: LES I BÅNN NÅR DERE HAR LEST FERDIG DELEN:)
    Den delen her er så verdt å lese, enjoyyyy


    Jeg kastet hodet mitt ned på bordet, kjører hendene mine gjennom håret mitt. Stressa var et understatement.

     
    "Kanskje hvis du bare ber og ber, vil hun gi seg," foreslo Rachael. Jeg kunne høre henne sukke.

     Jeg løftet hodet, synker tilbake i setet mitt. Det var uke nummer åtte av ni, og jeg skulle dra hjem til Portland neste uke. Det eneste problemet var at det ikke synes som om jeg skulle gå tilbake i det hele tatt nå. Ting hadde endret seg dramatisk de siste åtte dagene.

    En, min far og Ella hadde bestemt seg for å utsette bryllupet til neste år. Angivelig var det bare ikke egnet akkurat nå, på grunn av Ella er tre måneder gravid og hennes hormoner er over alt.

     To, mamma hadde faktisk fløyet hjem to ganger for å samle mer og mer av våre eiendeler og hadde sendt dem ned her til Santa Monica. Det var som om hun faktisk vil at vi skal flytte hit permanent. Henne og Stuart hadde vært ute på middag et par ganger, og jeg hadde aldri sett henne lykkeligere.

     Tre, Tyler var irrelevant. Så mye som jeg hatet å si det, visste jeg at det var sant. Han kom ikke tilbake, og, helt ærlig, ville jeg ikke ha ham tilbake heller. Klart han ønsket Tiffani, og så langt som jeg var bekymret, hadde han henne . Jeg hadde ikke sett ham siden den festen, og nå prøver jeg mitt hardeste å presse ham ut av livet mitt.

     Fire, jeg flyttet ut av fars villa, og inn i mors leilighet i morges. Jeg ønsket ikke å være hengende rundt i huset hele tiden å bli minnet om Tyler hver gang jeg gikk forbi rommet hans. Pluss, mamma var alene. Jeg ønsket å være med henne igjen, akkurat som jeg hadde vært før sommeren.

    Og nå, etter den erkjennelsen at jeg kunne flytte ned til Santa Monica for resten av livet mitt, ville jeg prøvd mitt vanskeligste å overbevise mamma til å gå tilbake til Portland.

     "Det nytter ikke," sa jeg , rynker pannen når jeg fører Starbucks etiketten på min kopp med fingeren min. "Jeg skal være her for alltid nå. Jeg ønsker ikke å flytte skolen. Jeg vil bare dra hjem. Jeg er lei av dette stedet, Rachael. Jeg kommer til å savne deg, selvsagt, og Dean, men bortsett fra dere, hater jeg alle andre."
    Selena Gomez Icons | via Tumblr
    "Snakker om alle andre," begynte hun , og trekker min oppmerksomhet, " du-vet -hvem har tydeligvis droppet ut av skolen."

     Jeg hevet øyenbrynene mine. "Hvorfor?"

     Hun trakk på skuldrene. "Han sa han ikke noen gang kommer til å bli utdannet så det var ingen vits å gå på skolen."

     "Det er bare dumt. Han kommer til å ødelegge livet hans nå." Jeg kjeftet mentalt. Hvorfor skal jeg bry meg om hva Tyler gjorde? "Men whatever. "

     "Ja, jeg vet."

     Jeg tygde på min leppe ivrig og senket stemmen min. "Rachael, hva er han egentlig? "

     Hun tenkte seg om et øyeblikk. "Vel, tenk på Taylor Lautner gå ned den røde løperen, og du vil ha det samme med Tyler vandrende nedover skole gangene."

     "Oh."

    "Yeah. Halve skolen hater ham og den andre halvparten elsker ham. Den kjølige elsker ham, taperene ikke. Jenter blir besatt med å prøve å få hans oppmerksomhet, og de ​​vil gjøre alt for ham. Tror jeg må være den eneste jenta i troppen som ikke kunne bry meg mindre."

     "Hvorfor hater de ham?"

     Hun pustet inn. "Han styrer liksom alt og alle. Han var virkelig ille det siste året, men han er ikke så ille nå. Hvis han ønsket setet du sitter på, ville han bokstavelig talt slå deg i ansiktet hvis du ikke flyttet deg."

     Jeg trakk en grimase. "Jeg hater sånne folk. De tror de er bedre enn alle andre." Sannheten var, Tyler tror faktisk ikke at han var bedre enn alle andre. Han trodde alle andre var bedre enn ham. "Men Tyler er bare veldig usikker på seg selv."

     Rachael lo. "Hvorfor skulle han være usikker?"

     "Spiller ingen rolle." Jeg sukket og la mine øyne vandre ut av vinduet.

     Promenaden var ikke travel til å være en lørdag. Det var August, og denne måneden hadde været vært så perfekt helt frem til nå. Akkurat som Dean hadde lovet, var været varslet for et stort tordenvær i dag. Himmelen hadde vært kjedelig og regnbyger hadde vært av og på siden i morges, så ikke rart folk ble innendørs.

     "Oh, crap," mumlet jeg , klapper på mine lommer. " iPoden min."

     "Hva med den? " Rachael tok den siste gjenværende slurken av hennes latte.

    "Jeg har glemt den hos faren min. Jeg kan ikke tro at jeg glemte den. Jeg glemmer den aldri." Hvordan kunne jeg ha forrådt Taylor Swift sånn? "Så jeg pakket alt og flyttet det hele til min mor, bortsett fra den ene tingen som inneholder livet mitt. Wow, ok."

     Rachael smilte. "Du og den iPoden, jeez. Bare hent den! Kom igjen, jeg er på vei tilbake til huset mitt nå, jeg vil slippe deg av."

     Å ha Rachael noen dører ned fra min far var svært nyttig til tider. "Takk, Rach."

     "No problemo."

     Vi gjorde vår vei utenfor når små dråper regn begynte å falle rytmisk på fortauet. Siden ingen var rundt, gjorde det ikke noe om at håret vårt ble vått og heller ikke at vår sminke ble vasket av.

     Når vi endelig hadde nådd gaten vår, var himmelen helt dekket av sorte skyer. Virkelig, det var så mørkt at du skulle tro det var tre om morgenen, ikke fire på ettermiddagen.

     Rachael kjørte opp utenfor min fars hus, og med en gang jeg la merke til en sølv Mercedes parkert opp i oppkjørselen. Hadde jeg ingen idé om hvem sin bil det var, men jeg sa raskt farvel og gikk ut, stjeler min vei inn. Jeg sparket av Conversene mine på døren, vel vitende om Ellas regler off -by -heart nå, og gjorde min vei til kjøkkenet for å se hvor min far var.

     "Eden, hva gjør du her?" spurte Ella, det øyeblikket jeg gikk gjennom kjøkkendøren. Hun sto ved vasken ved siden av min far, snakker med en mann med ryggen til meg.

    "Jeg kom for å hente iPoden min," svarte jeg, stirrer på dem begge mistenkelig. Hvem var det de snakker til?

     Mannen snudde seg, og jeg blunket i overraskelse. Det var Tylers far. Mine øyne smalnet seg fort og jeg kastet opp armene mine.

     Han prøvde å smile litt til meg, men jeg vendte meg bort og kom borti noe like fort. Jeg ristet på hodet og sparket mine øyne opp i sinne, og min munn falt åpen.

     Tyler.
    Untitled | via Tumblr
    Han låste øynene med meg , og han så litt livløs ut. Øynene hans var kjedelige og ansiktet hans var blekt. Det var som å se døden spredt over ansiktet hans. Jeg hadde aldri sett ham slik.

     "Tyler" Ella gispet. "Er du hjemme?"

     Han gikk rundt meg, og jeg snudde meg for å følge ham med øynene mine. "Mamma, jeg - " Leppene hans frøs da han la merke til hans far. "Hva faen er det han gjør her?"

     Min far tok et skritt frem for å snakke, men Peter bet ham til det. "Jeg ville bare fortelle moren din at jeg flytter nordover."

     Tyler dro ut en stol ved bordet og satte seg ned, holde sin far i hjørnet av øynene. Peter satte seg rett overfor ham, og for et sekund jeg så Ella vike.

     "Du hadde rett," Sa Tyler stille. "Jeg er dum. Jeg er en fiasko. Jeg fortjener ikke å leve."

     "Ty -" Ella prøvde å snakke, men igjen, Peter var raskere.

    Du kan praktisk talt se følelser i øynene hans. "Nei, Tyler, jeg tok feil. Please . Jeg mente ikke noe av det."

     "Hvorfor? Det er sant. Fordi gjett hva." Tyler ristet på hodet og sparket stolen ut fra under ham, økende til føttene. "Tiffani er gravid."

     Jeg blunket lamslått i stillhet. Tiffani var gravid. Noe som medførte ... Tyler ... Nei, det kan ikke være riktig.

     "Din kjæreste?" Ella hvisket , sjokkert . Selv min far så litt sjokkert ut.

     "Ja, mamma," Tyler svarte, hever sin røst. "Kjæresten min er gravid. Dere kommer til å bli besteforeldre. gratu - jævla -lerer!"

     Ella la ut et gisp, griper en hånd til munnen. "Jeg føler at jeg kommer til å besvime. Jeg kommer til å bli syk. Oh my God. TYLER."

     Jeg kunne ikke tro det selv. Jeg tror ikke noen av oss kunne. Ikke engang Tyler.

     "HVORDAN KUNNE DU VÆRE SÅ DUM?" Ella skrek, kaster hendene opp. "KOM OVER HENNE."

     Tyler rørte seg ikke. Øynene hans falt til gulvet.

     "KOM DEG FOR FAEN OVER HENNE," Ella forlangte, og for en gang ble jeg helt sjokkert. Jeg hadde aldri, noen gang se Ella så rasende før, og jeg hadde sett henne kjefte på Tyler mye de siste åtte ukene.

     Tyler gikk videre inn på kjøkkenet, øynene fortsatt ubesatt og full av nederlag. "Mamma, jeg er lei for det."

    Ella, i løpet av noen sekunder, løftet hånden og slo Tyler over venstre side av ansiktet hans, skjelver av sinne. "JEG KAN IKKE TRO DEG."

     Peter kom brutalt inn i handlingen, fyller min fars plass ved siden av henne mens faren min flyttet over til å stå sammen med meg, legger armen over skulderen min.

     Peter holdt en arm ut foran Ella. "Ikke," advarte han henne.

     Tyler holdt hånden mot kinnet hans, gnir det sakte. "Mamma - "
    ahahhhahahh: D
    "HAR DU ALDRI HØRT OM PREVENSJON? DU ER ABSOLUTT EN IDIOT!" ropte hun, puster raskt og tungt.

     "Hadde du?" Tyler skutte tilbake, lukker øynene. "Du kan ikke være den som snakker. Kanskje hvis dere to var forsiktig, ville du ikke ha endt opp med meg."

     Ella ble stille, og Peter så på kanten.

     "Ja, du ble foreldre som syttenåring," Tyler fortsatte, stepper nærmere dem. "Og jeg vil være en forelder som syttenåring også."

     "Du ødelegger livet ditt, Tyler!" Ella skrek, stemmen hennes tar seg opp igjen.

     Tyler frøs, stirrer på henne jevnt. "Så du sier at en gutt på sytten ødelegger livet ditt? Akkurat som jeg ødela ditt, ikke sant?" Han pustet, rister på hodet og går mot døren.

     "Nei, Tyler, jeg mente det ikke sånn!" Ella ropte, tar et skritt etter ham.

    "Det er akkurat slik du mente det."

     Han sparket en stol ut av veien, før han går ovenpå og slenger igjen soveroms døren hans.

     Ella brøt ut i gråt i stillhet, og jeg så på min far uforstående. Alt skjedde så fort.

     Noen få sekunder senere, kom Tyler dunkende ned trappen, og da han løp forbi kjøkkenet, la jeg merke til noe. Det så ut som om han gråt, men jeg kunne ikke være sikker.
    Broken...
     Da jeg hørte døra smelle igjen, kikket jeg på min far. Han var for opptatt med å roe Ella ned, og Peter satt ved bordet i sjokk.

     Jeg visste Tyler hatet meg, men uansett hvor mye jeg prøvde, ville jeg aldri være i stand til å hate ham. Og akkurat nå, det var min automatiske reaksjon å løpe etter ham.

     Før min far kunne stoppe meg, tok jeg av. Da jeg kastet opp døra og hoppet ut på plenen, fikk jeg et glimt av Tyler som avrunder hjørnet.

     Regnet pøset ned, men jeg brydde meg ikke, selv når mine bare føtter begynte å synke ned i gresset og gjørmen.

     Jeg løp etter ham, så fort jeg kunne, ignorerer smerten jeg følte hver gang jeg tråkket på steiner. Vinden og luften bryter sammen, og jeg kunne hørt begynnelsen av torden.

     "TYLER!" Jeg forsøkte å rope etter ham, men han kunne ikke høre meg over støyet av været.

    Jeg må ha løpt etter ham i minst fem minutter, fordi snart var jeg på kaien. Det var øde, og den lille fornøyelsesparken var stengt for første gang denne sommeren. Tyler spurtet ned på den våte sanden og stoppet opp. Akkurat når jeg nådde ham, kollapset han.

     "Tyler" Jeg pustet, faller ned på kne ved siden av ham.

     Han pustet langsomt - altfor sakte for noen som ville bare løp hele veien til stranden - og han stirret på himmelen, blinker mens regnet falt inn i øynene hans.

     "Hva er det du gjør?" Jeg pustet, griper skjorten hans og rister i ham for å få et svar.

     Øynene hans rullet bort til meg. "Jeg gjør det jeg alltid har ønsket. Hva alle alltid har ønsket."

     "Hva?"

    Med stor innsats, nådde han i lommen og kastet tre pakker av Oxycontin mot meg. Da jeg plukket dem opp fra sanden, innså jeg at de var tomme.

     Jeg stirret på ham og så på mens pusten hans gikk tregere hvert sekund, og først da skjønte jeg hva som foregikk.

     Jeg falt bakover i vantro, rister på hodet. "Nei. NEI! Please, Tyler, ikke gjør dette mot meg!"

    Tyler betydde alt for meg. Hvis jeg mistet ham...  Jeg ville ikke være i stand til å takle det. Han var en person jeg stolte på med livet mitt, og nå ser jeg på ham sakte bli revet vekk fra meg. Tårene rømte fra øynene mine sakte til å begynne med, men ti sekunder senere, strømmet de ut i flom.

     Tyler lukket øynene i noen sekunder, før han åpner dem og stirrer tilbake på meg. "Det er for sent. Eden, jeg beklager for forrige uke. Det var Tiffani. Hun vet ... Hun vet om oss. Hun brukte det mot meg og-"

     Det ga mening nå. Tiffani utpresset ham, akkurat som hun utpresset meg. Jeg burde ha visst. Jeg burde ha visst at Tyler ikke ville ha skadet meg sånn. Tyler ville aldri skadet meg.

     Drar ut telefonen min fra baklomma, oppringte jeg 911 og ba ned linjen for en ambulanse. Jeg hengte opp det øyeblikket de informert meg om at det var en på sin vei, og jeg returnerte på huk ved siden av Tyler.

     "Pust mer!" Jeg beordret, mine ord kvalte. "Du er nede i tolv respiratoriske åndedrag per minutt nå! Hvis du går under ti, vil du falle bevisstløs."

     Jeg gråt enda hardere. Hvis han falt bevisstløs, ville det være det. Jeg ville miste ham for alltid. Han ville ikke våkne opp igjen.
    As reações de Selena Gomez com os baphos de Justin Bieber no Brasil - Famosos - CAPRICHO
     Hele denne sommeren, var Tyler alt jeg hadde tenkt på. Hver dag, Tyler var det første jeg tenkte på når jeg våknet opp og det siste jeg tenkte på når jeg sovnet. Han var den største personen jeg noensinne hadde møtt, og han fortjente ikke på noen måte det som hadde skjedd med ham.

    Dette kan være det. Den aller siste gang jeg noensinne kommer til å snakke med ham. Jeg trengte å fortelle ham hva jeg hadde tenkt hele sommeren, siden dag én. Den ene tingen jeg noensinne hadde vært sikker på.

      Jeg kunne høre sirener av ambulansen som oppstår og blir høyere, og selv om jeg ikke kunne være sikker på at Tyler ville være okey, var det fortsatt én ting som hjertet mitt var sikker på.

      "Tyler, jeg elsker deg."

      Tyler sine øyne møtte mine, og han kjempet for å holde dem åpne. Han prøvde å smile, men han kunne bare ikke, og da ambulansen kom rasende over sanden, hørte jeg ham hviske, "Eden, jeg elsker deg."


    Mere? 6 kommentarer for siste del:)

    Hva synes dere? Jeg gråter like mye vær gang jeg leser den delen, griner nå også.. haha!

    //Laila

  • 8

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 41 "Family Rivalry"

    Vil dere ha dem 2 siste delene av sesong 1 i dag? ISÅFALL VÆR FLINKE TIL Å KOMMENTERE DA... ENJOYYYYY :)


    Jeg visste ikke om at jeg ble satt på bakken. Jeg trengte å gå til det partyet og se Tyler. Det var ikke noe valg. Jeg bare måtte.

     Dean hadde tilbudt å plukke meg opp klokken syv, noe som betydde at jeg har tre timer på å finne en vei rundt min far og Ella.

     Jeg trommet fingrene mine sammen på kommoden min nervøst. Jeg hadde flyttet tilbake til mitt eget rom nå siden mamma hadde sin egen plass. Å sove i Tyler sin seng de siste fire dagene føltes som om han var der, liksom .

     "Nei." Jeg sto opp, tar et dypt åndedrag og holder fortsatt på å stirre på meg selv i speilet . "Ikke vær en pyse. Bare spør."

     Tar mitt eget råd, roet jeg min pust mens jeg hoppet ned trappen, hopper tilfeldige skritt. Ella var mye mykere enn pappa, og siden han fortsatt var på jobb, vil jeg forhåpentligvis kunne få hennes tillatelse.

     Hun fikset tøyet på vaskerommet, og hun så på meg nysgjerrig når jeg nærmet meg henne. "Hva skjer, Eden?"

     Kanskje hvis jeg gikk på hennes gode side ville det være en høyere sjanse for å få henne til å la meg gå ut i kveld. "Trenger du hjelp? Jeg kan støvsuge salongen for deg, hvis du vil."

     Lukker døren på vaskemaskinen, hun famlet rundt med knappene til hun fikk den i gang, og deretter snudde seg mot meg. "Hva er det du vil?"

     Damn it. Flaut, jeg smilte og trakk på skuldrene.

     "Tyler har prøvd det på meg så mange ganger før. Jeg er ikke dum. Jeg vet når dere barna vil ha noe." Bærer kurven inn på kjøkkenet, la hun den ned og slo på avfallshåndteringen. "Så kom igjen da, hva vil du?"

    "Vel, jeg har blitt invitert ut i kveld, og jeg har virkelig lyst til å gå." Jeg trakk ut mine manipulerende øynene og håpet på det beste.
    Selena Gomez Covers Teen Vogue December/January 2013/2014 » ANGEL.GE
     Ella stirret på meg i noen sekunder, studerer ansiktet mitt. "Hvilken tid vil du være hjemme?"

     "Jeg vet ikke, men jeg skal definitivt komme hjem, jeg lover."

     Ja! Jeg kunne se henne gi etter for min forespørsel, og til slutt himlet hun med øynene. "Ok, du kan gå."

     "Takk, takk, takk," jeg harket raskt, snur på føttene mine og sprang tilbake ovenpå.

     Nå var det på tide å finne noe å ha på. Min energi oppløste seg umiddelbart. Hvor var Rachael når jeg trengte henne? Åh, jeg vet. Hun var i hjørnet merket 'Jeg hater Eden'.

     Ransaker skapet mitt, begynte jeg å bli frustrert. Jeg hadde ikke tenkt å gå på dette partyet for å imponere noen - jeg skulle gå for det faktum at Tyler skulle være der. Kanskje antrekket mitt ikke gjorde så mye likevel.

     Heldigvis hadde jeg kjøpt et nytt par skinny bukser og en ny leopard -print skjorte dagen på kjøpesenteret like før Tyler og jeg stakk av, så jeg rotet gjennom skuffene mine ivrig før jeg fant det jeg var ute etter.

     Pappa ble ferdig på arbeid fem, og jeg håpet for kjærligheten til Gud at Ella ville ha makt til å overbevise ham til å la meg forlate huset.

     Den var like etter fire, så jeg hoppet inn i dusjen på badet og kastet en halv flaske med lotion på kroppen min bare fordi jeg følte for å gjøre det.

    Over sommeren har jeg faktisk lært å kontrollere håret mitt. Jeg hadde fått taket på å rette og krølle det, og nå kunne jeg gjøre det både på baksiden av hånden min uten mye tanke. Antall ganger jeg hadde brent meg selv var uvirkelig. Bestemte meg bare for å rette håret mitt på grunn av mangel på tid jeg hadde, jeg dro det varme jernet gjennom det og laget en flette på toppen.

     Jeg kastet på meg klærne uten mye entusiasme og fortsatte med å bruke min sminke.

     Det banket på døren min.

     "Kom inn!" Jeg ropte fra badet, er forsiktig med å ta øynene av speilet. Jeg kunne ikke risikere å poke meg selv i øyet med min eyeliner.

     Pappa dukket opp ved døren få sekunder senere. Han nølte, gnir nakken hans. "Så ... Jeg hørte du skal ut."

     Jeg byttet eyelineren for mascara og begynte arbeidet på vippene mine. "Ja ... Er det greit? Jeg skal til Chloe. Det er jentekveld." Det var jeg igjen , lyver til ansiktet hans.

     "Vil det være alkohol?"

     "Pappa, nei. Jeg vil ikke være ute for sent."

     Han hevet øyenbrynene og skutte meg et merkelig uttrykk. "Dette er en gang. Du har husarrest, husker du? Så tenk deg selv hvor heldig du er for å få gå ut."

     "Ja, pappa, jeg vet." Jeg tok et skritt tilbake, blinker raskt for å sjekke om øynene mine så greit ut.

    "Trenger du skyss? "

     "Nei , jeg blir hentet."

     "Vel, ok. Ha det fint."

     "Uh - he, takk, hade . "Jeg kikket på telefonen min. Den var nesten syv. Gudskjelov at jeg hadde vært i stand til å bli klar i tide.

     Noen få minutter etter at pappa forlot rommet mitt, gikk jeg ned, helt klar til å gå, og sto ute på verandaen. Jeg ville være i stand til å gå raskt over til Deans bil.

     Heldigvis, ankom Dean akkurat syv og jeg satte meg ned i passasjersetet. Når jeg skulle satte på bilbeltet mitt, følte jeg Dean stirre på meg. Jeg kikket opp.
    love
    "Du ser virkelig bra ut ," han komplimenterte, og jeg rødmet i løpet av millisekunder. Rødming var definitivt min svakhet.

     "Takk," Jeg fniste, biter ned på leppen min hardt. Jeg kunne ikke vente med å se Tyler. Ingenting annet betydde noe akkurat nå.

     Vi hadde en uformell samtale på reisen til Tiffani sitt hus, og når vi ankom, følte jeg for å puste inn dypt. Jeg kunne ikke stå her.

     Festen var i full flyt når vi gikk inn, og det var faktisk en mye bedre atmosfære enn den forrige festen jeg gikk til. Det var sannsynligvis fordi stedet ikke var fult til randen.

     Jeg oppdaget Jake i slutten av gangen ved trappen, og når jeg fanget oppmerksomheten hans, vinket han og kom gående over.

    "Right, jeg skal hente en drink. Ser deg snart," sa Dean smilende før han gikk ut til kjøkkenet.

    Jake slo armene rundt midjen min og plukket meg opp, spinner meg rundt og så setter meg tilbake på beina igjen. "Hei, nydelig."

     Skjønte han ikke? Jeg følte ingenting for ham. Jeg var ikke interessert overhodet. "Hør, Jake." Jeg dyttet armen hans bort og rynket pannen. "Du må stoppe dette. Vi er over, ok?"

     Han så skuffet ut, igjen. "Jeg vet. Men det betyr ikke at jeg ikke fortsatt liker deg."

     "Vel, uansett. Du kaster bort tiden din."

     Jeg oppdaget Rachael som snakker med noen av cheer troppen på kjøkkenet, jeg gikk bak Jake. Det var min rømningsvei. Jeg vil ta Rachael, jenta som hatet meg, over Jake hvilken som helst dag.

     "Gotta go," mumlet jeg, svinger rundt ham og flytter meg så fort jeg kunne inn på kjøkkenet.

     Hele kjøkkenbordet var overfylt med alkohol, og halvparten av fotballspillerne svever over det. Typisk.

     Jeg hadde glemt det meste av cheerleaderne sine navn nå, men jeg husker Chloe og Nicole. De snakket til Rachael, og jeg dukket opp ved siden av dem. "Hei, folkens!"

     "Eden!" de alle gispet samtidig, overrasket nok å selv finne meg her.

    Chloe ristet på hodet og lo. "Det er hyggelig å se deg i live. Vi trodde du og Tyler hadde blitt myrdet."

     Jeg forsøkte å le, men alt jeg var fokusert på akkurat nå var Rachael og hvordan jeg trengte å fikse ting med henne. "Rachael, kan jeg snakke med deg?"

     Hun hevet et øyenbryn, skotter på Chloe og Nicole, som venter på at dem skal hjelpe henne å svare på spørsmålet mitt. De begge trakk på skuldrene. " Mm, ' kay." Leverer henne drikken til Nicole, hun knyttet armer med meg og trakk meg tilbake ut i hallen, ved vinduet der det ikke var så overfylt. "Ja?"

     "Hør, jeg har ikke fortalt Tiffani at - "

     Hun holdt opp hånden. "Jeg vet."
    She's so beautiful
    Jeg ble forvirret. "Huh? Hvordan vet du- "

     "Tyler fortalte meg for noen dager siden."

     Gud, jeg følte meg som om jeg ikke engang kunne si en setning uten å ha hennes svar halvveis gjennom den. "Oh."

     "Tiffani er en bitch. Hun liker å vri på ting. Jeg burde ha visst at du ikke ville ha funnet opp et rykte sånn. Jeg er tilbake i troppen også, så alt er bra igjen."

     Jeg pustet lettet ut. "Takk Gud. Jeg trodde jeg hadde mistet deg som en venn."

     "Nope." Hun smilte.

     "Vent, du sa Tyler fortalt deg for noen dager siden. Hvor?" Der gikk hjerterytmen min igjen.

    Hun plystret innover, forsøker å huske. "Jeg tror det var på kaien. Jeg hadde en krangel med moren min, så jeg gikk ut en tur for å tenke, og jeg kom borti ham der nede. Det er den delen i helt på slutten av stranden, og det er i utgangspunktet der alle går når de er opprørt. og han var der, og vi fikk snakket. han fortalte meg at det ikke var du som fortalte Tiffani at jeg hadde sovet med ham."

     "Vet du hvor han er nå?" Jeg kikket rundt, skanner raskt hallen for de brune øyne som jeg beundret.

     Rachael lo. "Sannsynligvis fortsatt oppe med Tiffani. De har vært der oppe for den siste timen."

     Hjertet mitt sank. "Hvorfor er de oppe?"

     "Det er ikke vanskelig å gjette."

    Hjertet mitt sank ytterligere, hvis det var mulig. Dette kan ikke være riktig. Tyler hatet Tiffani, gjorde han ikke?

     "Han har bodd her hele uken," Rachael informerte meg, øynene hennes driver utenfor i retning av en av de fotballspillerne. "Tiffanis mamma dro til New York for over en uke siden, så Tyler har praktisk talt flyttet inn. De har knulla hele dagen og natten, visstnok. Hørte du at de er sammen igjen?"

     Jeg stirret på henne i vantro. Nei. NEI! Ikke Tiffani. Hvorfor? Akkurat hvorfor har han nødt til å gå tilbake til henne?

    Rachael klikket fingrene. "Går det bra? Oh shit, det glemte jeg. Du har sannsynligvis grove bilder av broren din som går i gjennom hodet ditt akkurat nå."

    Det eneste som går gjennom hodet mitt akkurat nå var skuffelse.

     Snakk om djevelen og så dukket hun opp. Minst, det er hva jeg trodde det øyeblikket jeg så Tiffani komme ned trappen i et snaut antrekk. Noen få sekunder etter henne, så jeg Tyler snuble ned. Da han nådde bunnen, satte han seg ned på trappen og hang med hodet hans mens han svaiet fra side til side.

    Han var bortkastet utover ord. Det var ingen tvil om det. Han så så grov og sliten ut. Jeg hadde ventet hele uken på å se ham, og nå som han var der ... Ønsker jeg ikke å se på ham.

     Tiffani kom subbende over, hennes høye hæler spytter på flislagte gulvet. "Rachael! Hvor er Jake?"

     Rachael pekte bak henne til stuen. "Jeg tror jeg så ham gå inn der."

     Tiffani sine isete blå øyne nølte da de falt på meg. Med et underfundig smil spilt på leppene. "Jeg tror ikke jeg husker å ha invitert deg, Eden."

    Denne tispa får ikke det bedre av meg. "Jake inviterte meg." Jeg smilte. Hadde ikke hun en ting med Jake?

     Klart, hun hadde, fordi øynene hennes herdet. "Oh, really?"
    Untitled
    "Ja."

     Rachael tok et skritt tilbake klønete. "Jeg skal gå finne Dean. Snakker med dere senere!" Hun gikk, forlater meg med heksen i Santa Monica.

     Tiffani gikk nærmere meg, ser meg opp og ned. "Har du glemt at jeg kjenner din lille hemmelighet?"

    Stemmen min stoppet i halsen. "Nei," hvisket jeg. Kanskje hun ville få det bedre av meg tross alt.

     Hun smilte. "Bra. Nå gå å hjelp deg selv med en drink."

    Svelger, gled jeg forbi henne nøye og startet å gå mot kjøkkenet. Nicole og Chloe var ikke her lenger, men bordet var fortsatt sirklet inn av fotballaget.

     Jeg lente meg mot disken, rynker brynene. Jeg hatet Tiffani. Punktum.

     Jake kom inn på kjøkkenet, med Tyler og Tiffani følgende bak ham. De hjalp seg selv til en annen drikke. Jake så lei seg ut, Tiffani så fornøyde ut, og Tyler? Vel, Tyler så ut som han alltid gjorde da han var beruset.

     Jeg visste ikke hva jeg gjorde. Den eneste grunnen til at jeg kom hit var fordi Tyler var her. Selv om jeg ble opprørt og skuffet på ham for å komme inn i denne fulle tilstanden og for å gå tilbake til Tiffani, jeg trengte å snakke med ham.

     Når Tiffani snudde seg for å snakke med noen av gutta og Tyler og Jake mumler til hverandre ved vasken, så så jeg det som min sjanse. Det var rart å se dem sånn i forhold til hva de hadde vært som i starten av sommeren.

     Å ta et dypt åndedrag og et par skritt av tapperhet, jeg nådde Tyler og trakk ham inn i meg. Jeg brydde meg ikke, jeg hadde ikke sett ham på flere dager.

    Øyeblikkelig, trakk han seg bort. "Eden?"

     Musikken rundt oss syntes å være høyere hvert sekund, så jeg hevet stemmen min. "Jeg har vært så bekymret for deg."

    Tyler kikket over skulderen hans, som om han var på utkikk etter noen. "Uh - he, ja." Øynene hans rullet trett og han sjanglet til side litt.

     "Har du vært her?" spurte jeg, trykker leppene mine inn i en fast linje. "Det er morsomt etter hva du fortalte meg."

     Han trakk på skuldrene. "Jeg trengte et sted å gå."

     "Du er sammen med henne," Jeg uttalte uforstående. Det var ikke et spørsmål.

     "Du forstår ikke. Det er den - "

     "Sosial stigen," Jeg er fullførte for ham, folder armene mine. "Ja. Jeg vet. Jeg bare synes det er patetisk at du bare bryr deg om popularitet."

     Hever øyenbrynene, forsøkte han å nå ut til armen min. "Det er ikke sånn."

     "Det er akkurat det det er. Men whatever." Jeg dyttet ham bort litt og trakk meg tilbake et par skritt. "Når kommer du hjem?"

     Tyler sine øyne falt til gulvet. "Jeg tror ikke jeg skal gå tilbake, Eden."
    Blind Date by JBieberStories101
    Hjertet mitt sank for tredje gang de siste femten minuttene. "Hva mener du?" Jeg hvisket. "Du må komme tilbake."

     "Mamma er nok glad for at jeg er borte. Du forstår ikke."

     "Ikke si det."

    Tiffani kom gående over til oss, vrir hoftene fra side til side. "Drep musikken!" hun beordret til hvem det gjaldt.

     Musikken døde umiddelbart og alle på kjøkkenet slo sine øyne på de tre av oss nysgjerrig. Selv de fra hele resten av huset så igjennom kjøkkendøren. Det var en lavmælt stillhet.

     Tiffani snudde seg mot meg og smilte søtt. "Familie rivalisering skjer her?"

     Jeg kunne føle hendene mine skalv og stemmen min stikker. Dette kan være det øyeblikket hvor hun bestemte seg for å fortelle alle om Tyler og meg "Nei," svarte jeg, stille. "Bare snakker."

     "Å, jeg ser det." Og så snudde hun seg til høyre, og trakk Tyler mot henne, trykker seg mot leppene hans.

     Jeg trodde han ville trekke seg, men det gjorde han ikke. Jeg så i sjokkert stillhet mens han presset kroppen sin mot hennes, kjører hendene nedover ryggen hennes mens deres tunger flyttet sammen.

     Dette var tortur. Jeg trodde Tiffani bare gjorde dette for å understreke det faktum at hun hadde Tyler nå ... Men Tyler var mer inn i det enn hun var. Det var som om hjertet mitt bryter rett der på flekken. Jeg følte tårene stikke i hjørnene av øynene mine kraftig.

     Tiffani rev seg bort fra ham raskt, men Tyler holdt hendene på midjen hennes, kjører leppene nedover halsen hennes mens hun smilte til meg igjen. "Eden, du bør gå. Ingen ønsker deg her. Ikke engang Tyler."

     Tyler skilte leppene fra Tiffani sin hals for å snakke, hans levende brune øyne låste seg med mine. "Ja, jeg vil ikke ha deg her. Dette partyet er for kule folk bare. Ingen tapere."

    Jeg kunne ikke hindre det. Det var ikke noen som helst måte mulig. Tårene rømte fra øynene mine, rullet nedover kinnene mine nesten i slow-motion så jeg presset meg gjennom folkemengden så fort jeg kunne. Hvordan kunne Tyler si det til meg?
    i miss you | via Tumblr
     "Hei, hva i helvete?" hørte jeg Dean si fra bak meg, men jeg var for knust til å snu meg rundt.

     "Fuck off, eller så kan du gå også," Tyler skutte tilbake, selv om jeg kunne knapt høre ham når musikken og stemmene steg igjen.

     Smeller døra opp sparket jeg av mine hæler og løpte over plenen i barfot . Jeg trengte å komme meg bort herfra så fort jeg kunne, og jeg var ganske sikker på at hæler ville bare bremse meg ned. Mine tårer var i full flyt nå.

     "Eden, vent! " en stemme ropte bak meg da jeg holdt tankene mine på å komme meg ut av dette nabolaget.

     Jeg visste at det var Dean, og jeg kunne høre dunkene av føttene hans bli høyere. Jeg kunne like godt bare ha stoppet. Faller inn i en joggetur og deretter en langsom gangfart, falt jeg inn ned på kanten av fortauet og begravde hodet i hendene mine.

     Dean satte seg ved siden av meg noen få sekunder senere, og jeg følte ham slippe en arm rundt meg. "Hei," sa han lavt, og gir meg en trøstende klem. "Er du ok?"

     "Nei," Jeg hulket, mine tårer våter ned mine jeans. "Det var det mest ydmykende noensinne ."

     "Holy shit, anklene mine knipser," Jeg hørte Rachael klage fra nærheten. Da jeg kikket opp raskt, så jeg hun forsøke å jogge mot oss i hælene. Hun satte seg ned på den andre siden av meg. "Bare overse Tiffani, hun er en bitch."

    "Det er ikke Tiffani jeg er opprørt for," hvisket jeg, snuffer. Dette var så pinlig.

     "Eden, du bør vite nå at Tyler er en drittsekk. Jeg fortalte deg det første dagen du kom." Hun rynket pannen og ga meg en klem. "Det er en teit fest uansett."

     Hun tar feil. Tyler var ikke en drittsekk. Han var den hyggeligste personen jeg noensinne har møtt i mitt liv.

     "Ja, den festen suger," Dean nikket seg enig, smiler betryggende. "Hva om jeg går tilbake og får bilen min, og så kan vi dra til Starbucks? Det er på meg."

    Jeg nikket takknemlig, å tvinger et lite smil da han løftet hånden og tørket noen av mine tårer unna. Jeg hadde egentlig aldri lagt merke til hvor mye Dean hadde vært der for meg.

     "Vel, det er best jeg får hodet tilbake," sa Rachael, kommer seg på føttene hennes igjen. "Jeg skal prøve å få noen avføringsmidler inn i Tiffanis drink for deg, ok?"

     Jeg ønsket å le, men akkurat nå kunne jeg bare ikke. Jeg var takknemlig, igjen, for Rachael selv vurderte å følge etter meg. Det var til tider som disse hvor du visste hvem dine virkelige venner var.

     Hun gikk baklengs over veien. "Du trenger ikke dem!"

     Sannheten var at jeg ikke trenger Tiffani. Jeg trengte Tyler. Jeg har alltid gjort det, og jeg alltid vil.


    mere? x kommentarer for neste del.
    Hvor mange kommentarer greier for nest siste del?

    Neste del er.. ja hva skal jeg si, kjempe trist! synes jeg da..

    //Laila

  • 4

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 40 "Pretending"

    Neste del er trist og en del dramaaaaa!


    Ved slutten av kvelden, var jeg ganske opprørt.

     Når Tyler hadde dratt, hadde han tatt sin koffert med ham, så i hvert fall visste jeg at han hadde klær.

     Jeg stokket rundt på rommet mitt, livløs og beseiret da jeg pakket ut bagasjen min. Mamma hadde bodd på rommet mitt for den siste uken mens jeg var borte, så hennes egne klær og toalettsaker lå spredt over hele gulvet og badet.

     Akkurat da åpnet døren seg sakte, og min mors slitne - utseende støttet hodet mot dørkarmen. "Kan jeg snakke med deg?"

     Jeg trakk på skuldrene og fortsatte å skubbe de klærne jeg ikke hadde brukt i skuffene under kommoden.

     Mamma tok et par skritt inn i rommet, setter seg ned på sengen min. Hun foldet hendene sammen gjentatte ganger, nervøst. "Jeg... Eden, jeg var så bekymret for deg."

     Igjen, trakk jeg på skuldrene. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å snakke.

     "Jeg har savnet deg siden starten av sommeren, og da jeg fikk en telefon fra pappa..." Jeg hørte henne puste tungt. "Jeg gikk på det første flyet jeg kunne."

     Jeg stoppet for et sekund. "Hva synes du om Ella?" Jeg hadde helt glemt det. Mamma hadde ikke møtt henne før ... Inntil for en uke siden, tydeligvis .

     "Hun er veldig hyggelig."

     Jeg tygget meg på leppa, sukket og flytter meg for å sette meg ned på sengen min ved siden av henne. "Vet du det?"

     "Om bryllupet? Ja. Jeg fant det ut to uker etter at du dro."

     Åh, så pappa hadde endelig bestemt seg for å fortelle henne. "Vet du om den.. dingsen?" Hun stirret på meg mentalt. Jeg ville bare henvist min snart - å-være halvsøsknene som "dingsen".

     "Babyen? Ja."

     Jeg rynket pannen. "Er du ok?"

    Mamma pustet sakte, rister på hodet. "Eden, jeg må gå videre." Hun kikket opp på meg under sine lange øyevipper, hennes store brune øyne glinset. "Jeg har snakket med en fyr fra Santa Monica Observatør. Han er veldig hyggelig. Han hjalp oss med å sette inn annonser - "

     "Annonser?"

     Mamma sukket. "Tror du virkelig at vi bare ble sittende å ikke gjøre noe den siste uken? Gud, nei."

     De hadde vært å plassert annonser i aviser? Enda viktigere, mamma snakket med en fyr? Jeg smilte, og hever øyenbrynene mine. "Så, denne fyren ... Hva heter han?"

     Mamma rødmet. Mamma. Rødmer. Wow. "Han heter Stuart. Han er opprinnelig fra England, så han har den rareste aksent noensinne. Han er virkelig hjelpfull og ekte, og han har de beste funksjonene og-"

     "Mamma". Jeg gliste.
    cute | via Tumblr
     Hun smilte skjevt. "Hva?"

     "Liker du ham?"

     Ser bort, så trakk hun på skuldrene. "Kanskje bare litt."

     "Mamma! Slutt."

     Hun dyttet meg vekk med hånden. "Nå, nå, Eden. Det er Ingenting. Dessuten kommer jeg til å dra hjem om noen dager."

     "Nei bli her."

     Mamma skutte meg et blikk. "Jeg kan ikke bare forvente å leve med din far og Ella for alltid."

    "Lei en leilighet! Ta fri fra jobben, og så kan du gå ut på middag med Stuart." Mamma hadde vært knust så lenge at hun fortjente å bli lykkelig igjen.

     Hun tenkte på forslaget mitt. "Kanskje. Men først må jeg snakke med deg om Tyler."

     Hjertet mitt sank ved omtale av navnet hans. Jeg visste ikke når jeg skulle se ham igjen. "Hva med ham?" spurte jeg, uforstående.

     "Faren din vil at du skal slutte å henge rundt ham. Han vil at du skal bruke mer tid sammen med de to andre. Tyler er en dårlig innflytelse."

     Jeg hadde allerede hatt denne snakken med pappa. "Nei, det er han ikke. Du vet ikke noe om ham."

     Hun hevet et øyenbryn. "Og du da?"

     "Ja. Han er en god person."

     "En god person som sniker seg ut, blir arrestert, er aggressiv mot alle, er en alkoholiker og tar narkotika? Ja, Eden. Han høres ut som en god person."

     Hva i helvete var det hun sa? "Det er ikke hans feil. Og hvordan vet du det?"

     "Ella fortalte meg om ham."

     "Jeg kjenner ham bedre enn alle andre." Jeg bet tennene. "Dere alle må slutte å dømme ham!"

     Jeg orket ikke å høre mamma si noe om Tyler. Sparker klærne mine ut av min vei, stormet jeg ut av rommet og begynte å puste tungt i gangen.

    På grunn av den raske endringen av tidssonen, var kroppen min forvirret og sliten. Sukket i nederlag, stakk jeg hodet mitt tilbake på rommet mitt. "Mamma, jeg kommer til å sove. Du kan beholde rommet mitt. Jeg tar Tylers."

     Mor så opprørt ut, men hun nikket sakte. "Natta . Elsker deg."

     "Elsker deg også," hvisket jeg, lukker døren og sklir inn på Tylers soverom.

     Jeg sukket ynkelig på rommet hans. Ella må ha ryddet det mens vi var borte, fordi det var ingen måte på at Tyler forlot det ryddig.

     Føler lav, jeg gikk inn på badet og studert kabinettet. Tylers smertestillende var der, og jeg husket at han hadde glemt dem når vi dro til Storbritannia. Og nå hadde han glemt dem igjen. Jeg plukket opp pakken med Oxycontin og skannet den tilbake raskt.

     Mamma ville vite svaret på spørsmålet mitt. Tross alt, hun var en sykepleier.

     Går tilbake igjen, viste jeg pakken til mamma. "Hva skjer hvis du tar disse hver dag, men så slutter du å ta dem for en uke?"

     Mamma var ferdig med å pakke klærne mine bort, og hun hevet et øyenbryn spørrende. "Smerten som er lindrende vil komme tilbake. Det er oksykodon, Eden. Så slutt å gå rundt med den og sett den tilbake der du fant den. Den tingen kan drepe."
    .
     Jeg nølte ved døren, min oppmerksomhet plukket opp. "Hva mener du? Hvordan kan den drepe?"

     "På den samme måten alle andre legemidler kan drepe hvis for mye blir tatt. Dersom du tar for mye oksykodon, vil pusten din bremse ned før du faller bevisstløst og deretter aldri våkner opp." Hun ristet på hodet. "Nå sett dem bort, de er ikke dine."

    "Right. Natta ," sa jeg for andre gang, gikk tilbake til Tylers rom og plasserte Oxycontin tilbake på badet.

     Fordi jeg var for opprørt, raste jeg bare ned i Tylers seng og begravde meg under dynen. Han skal være her ved siden av meg, som han hadde vært hele uken i Skottland.

     Det var en fryktelig følelse å ikke vite hvor han var, hva han gjorde, når han ville være tilbake... Det var som to magneter hadde blitt revet fra hverandre. En nøkkel skilt fra låsen sin. Tyler og jeg hadde tilbrakt hver dag sammen hele sommeren, og nå? Nå var han borte.

     Det samme ordet gjentok seg i hode mitt.

     Borte, borte, borte.

     *

     Fire dager hadde gått , og jeg har fortsatt ikke sett eller hørt fra Tyler. Det var ekstremt urovekkende, og jeg hadde hatt problemer med å sove på tre av de fire nettene.

    I det minste hadde mamma betraktet mitt forslag om å bo i Santa Monica for en stund og hun var faktisk oppe tidlig i morges for å overføre bagasjen hennes til en leilighet ved stranden som hun hadde leid. Hun hadde gitt meg sjansen til å gå og bo der med henne, men jeg ønsket å bo her bare i tilfelle Tyler hadde gått gjennom inngangsdøren.

    Jeg følte håpet mitt raskt begynte å forsvinne foran øynene mine. Jeg var redd for å forlate huset i tilfelle jeg ikke fikk med meg at Tyler kommer hjem. Det er, selvfølgelig, hvis han selv bestemte seg for å komme tilbake uansett. Akkurat nå, så det ikke ut som han skulle. Men jeg holdt fortsatt håpet oppe om at han ville. Jeg holdt på den minste mulighet som var, selv om det var en liten sjanse, så ikke ut som det vil skje.

     På fredag, forsøkte jeg å ta meg av ting ved å henge ut med Jamie og Chase for en stund. Pappa hadde rett, jeg hadde ikke helt fått blitt ordenlig kjent med dem så mye som jeg hadde med Tyler. Faktisk har jeg bare snakket med Chase to ganger i løpet av hele sommeren.

     "Chase, liker du skolen?" spurte jeg og så på mens han stirret på TV mens Jamie nølte på sofaen, studerer.

     Chase skjøt meg et blikk som om jeg var gal. "Neste spøk."

     Jeg rullet øynene mine. "Jeg tar det som du er lik Tyler da."

     "Egentlig hater bare Tyler skolen fordi han ikke kan gjøre jobben," informerte Jamie, setter pennen ned. "Han er dyslektiker. Chase bare hater skolen fordi han bare gjør det."

     Tyler var ordblind? Han hadde aldri fortalt meg det før. "Hva mener du?"

     Jamie reiste seg og pekte utenfor. "Kan vi gå en tur eller noe? Jeg skal forklare det til deg."

     Chase var for opptatt med å være oppslukt i et TV-show, han vil knapt merke at vi ble borte. Jeg nikket.

     Pappa var på jobb og Ella var opptatt med å forberede lunsj på kjøkkenet. En time - lang tur ville ikke gjøre oss noe vondt.

    Ella så relativt overrasket ut da jeg fortalte henne at Jamie og jeg skulle ut, men hun bare sa det var greit, og at vi måtte være tilbake om en time.

     Vi krysset over plenen og gikk vår vei gjennom nabolaget i stillhet. Jeg ventet på at Jamie skulle snakke først, men det gjorde han aldri.

     "Så..." Jeg oppfordret, skotter bort på ham. Han kan være to år yngre enn meg, men vi hadde samme høyde. Enten var jeg for liten til å være en seksten åring, eller han var for høy for å være en fjorten åring.

     "Eden, hvor mye vet du om faren min?" spurte han plutselig, møter øynene mine.

     Jeg tenkte et øyeblikk . Jeg ønsket ikke å si noe galt . "Uh, jeg tror Tyler fortalte meg alt."
    Selena Gomez | via Tumblr
     "Vel han må ha glemt å fortelle deg at han er ordblind. Derfor synes han skolen var hard og pappa ... Yeah. Pappa likte ikke karakterene Tyler fikk."

     Jeg har alltid hatet å tenke på Tylers fortid. Det fikk mitt hjerte til å brekke. "Ja, jeg vet en del. Han fortalte meg bare ikke at han var ordblind."

     "Jeg tror ikke han ville. "

     Jeg tygget på leppen min mens vi gikk i stillhet. Jeg visste bare om veien rundt Santa Monica nå. Vel, hvis å vite hvordan man kommer seg til promenaden telles som å vite min vei rundt, so yeah.

     Idet vi passerte en normal murvegg, fanget noe min oppmerksomhet. Det var grafitti. Graffiti som sa 'Tyler Bruce' i takkete bokstaver.

    Jamie sukket. "Ja, jeg vet hva du tenker. Det var ham."

     "Oh." Vel, i hvert fall var han kreativ. Han var ganske flink, faktisk , selv om det var ulovlig.

     Promenaden synes å være den retningen vi var på vei inn, og for noen lange sekunder vurderte jeg muligheten for at Tyler kunne være der. Jeg fikk tempoet mitt opp.

     "Eden, jeg er lei av å late som."

     Jeg stoppet og snurret rundt, stirrer tilbake på Jamies livløse ansikt. Late som?

     Han knyttet hånden ved siden hans. "Jeg hater skolen og jeg hater jævla studering!"

     Jeg blunket i forbauselse. Hvor i helvete hadde dette kommet fra? Jeg hadde aldri hørt Jamie forbanna før. "Jeg er forvirret."

     Går fra venstre til høyre, kjørte han hendene gjennom håret hans - noe Tyler gjorde da han ble sint. "Tyler gjorde det ikke bra på skolen og se hva som skjedde med ham! Sannheten er, jeg er- " Han stoppet seg selv og ristet på hodet.

     "Du er hva, Jamie?" Jeg oppfordret, hevet øyenbrynene mine.

    Han sparket øynene på meg. "Jeg er faen meg redd. Okay? Jeg er redd for pappa. Jeg er redd for at hvis jeg gjør det dårlig på skolen så vil pappa... "

     Jeg gikk frem og tok tak i skuldrene hans, ser ham rett i øynene. "Jamie, hør på meg. Din far vil ikke skade deg. Han kan ikke. Du trenger ikke å tvinge deg selv til å gjøre noe av hensyn til ham. Han er irrelevant, ok?"

    Jamies skuldre falt, og etter noen få sekunder, nikket han da han lukket øynene.

     "Eden?" en stemme ropte ut fra bak meg, og jeg umiddelbart slo i retningen av det.

     Det var Jake og Dean, stående omtrent femten meter fra Jamie og meg på fortauet.

     Jeg nikket i erkjennelse, raskt vrir meg tilbake rundt å smiler ynkelig til Jamie. "Hvorfor ikke dra tilbake til huset ? Jeg vil være tilbake om ikke lenge."

     Jamie halv smilte mens han tok et par skritt bakover. "Ok, Eden." Han sparket på fortauet mens han gikk.

     "Hei, folkens," jeg møtte Jake og Dean mens de gikk over.

     Jeg hadde faktisk glemt Jake. Jeg kan ha likt ham litt i begynnelsen av sommeren, men nå hadde jeg bare tid til en fyr og en fyr bare - Tyler.

     Jake trakk meg umiddelbart inn i en klem. "Jeg har hørt om deg og Tyler sin forsvinning i forrige uke. Hele skolen har snakket om det. Jeg var så lettet da jeg hørte at du var hjemme."

     Jeg forsøkte å smile. "Ja, jeg er hjemme. Hva gjør dere her?"

     Dean trakk på skuldrene. " Vi gikk for å kjøpe kaffe på TSP. Vi er bare på vei tilbake til han nå." Han dyttet Jake i siden. "Oh, og forresten, husker du tordenværet jeg lovte deg ville skje før slutten av sommeren?" Han gliste . "Vel, værvarselet for neste lørdag er tordenvær."

    Jeg lo. "Så du hadde rett. Du vet, jeg begynte å tvile på deg."

     Jake stirret på meg med et gjennomtenkt uttrykk. "Hei, hva gjør du i kveld?"

     "Jeg har husarrest." Gud, det hørtes så rart ut å si. Jeg hadde aldri måtte fortelle noen at jeg hadde husarrest før.

     "Jeg skulle spørre deg om du ville komme på festen i kveld."

     Dean lyste opp. "Ja, Eden, du bør helt klart komme!"

     "Party?" Jeg gjentok, hever et øyenbryn. Jeg hatet partyer.

     Jake rullet skuldrene. "Ja. Det er en liten fest i kveld hos Tiffani for laget og troppen. Men jeg antar at du er med i gruppen vår, så du bør komme."

     En fest hos Tiffani. Jeg hatet partyer og jeg hatet Tiffani. Jeg lo. "Nei takk, det er greit." Og så frøs jeg. Tyler var en del av den gruppen, var han ikke?  "Vil Tyler være der?"

     Dean ristet på hodet, rullet med øynene mens han humret. "Er det noen gang et party som Tyler IKKE er på?"

     Min puls skutte opp. "Så betyr det at han vil være der?"

     "Ja. Så skal du komme?"

     Jeg smilte og bet meg i leppa. "Selvfølgelig."


    Mere? 4 kommentarer.
    Neste del kommer i morraaa:)

    Anonym: Jeg får ikke skrevet fra Tyler sin synsvinkel.. Det er ikke min historie, jeg bare oversetter den:)

    //Laila

  • 6

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 39 "Gone"

    Vil dere ha 1 del til i dag? 5 kommentarer før kl 10!:) Har oversatt del 40 og 41 også, så vis dere er flinke til å kommentere får dere en del 40 i dag! kanskje dere får del 41 også:))))


    Det så ikke akkurat ut til å være mye liv i huset. Faktisk kan det også ha vært øde.

     "Ser ut som de er ute," Tyler uttalte -det - åpenbare, gnir tommelen sin mot håndleddet mitt. "Man, jeg kan ikke vente med å få telefonen min tilbake."

     "Jeg også." Jeg lurte på hvor mange tekster jeg hadde mottatt. Min bestevenn, Lylia, hadde tekstet meg mye i starten av sommeren, men etter noen uker var vi begge for opptatte for hverandre. "Du fikk nøklene?"

     Tyler gispet innover, biter seg i leppa. "Faen".

     Mine øyne ble smalere. "Du hadde nøklene når vi dro. Du låste døren før vi kom inn i drosjen."

     Folder armene, stirret han tilbake på meg jevnt, litt viktigperen som om han utfordret meg. "Ok, Miss Minne, hvor la jeg nøklene etter det?"

     "I baklommen på jeansene dine." Ok, det var en løgn. Jeg kunne faktisk ikke huske hvor han satte dem.

     Han smilte. "Det er en ekstra nøkkel under dørmatten."

     "Du kunne ikke ha fortalt meg det for tretti sekunder siden, nå kunne du?" Mumlet jeg, rullet øynene mine så dyttet jeg meg forbi ham og gikk mot verandaen.

     Tyler fulgte tett bak meg. "Nope."

    Det var en god følelse å ha sen ettermiddagssol glitrende ned på oss. Vi hadde blitt fratatt sollys for den siste uken, og jeg var klar til å absorbere en bøtte belastning av stråler. Jeg vil kanskje gå ut og sole meg i bakgården i morgen. Det er, selvfølgelig, hvis jeg ikke blir myrdet.

    Hvis jeg hadde oppnådd noe som helst i løpet av de siste sju dagene, bortsett fra å lære å løpe bort til et annet land, var det at jeg hadde vært i stand til å snakke litt fornuft inn i Tyler. Jeg håper bare at han skulle holde seg til sine nye motiver.

     Jeg plukket opp dørmatten med en hånd, drar opp single nøkkelen med den andre. Den passer inn i låsen, og Tyler lukket døren opp når jeg var på vei til å plassere nøkkelen tilbake på plass.

     Vi stirret ned den lange gangen mens vi kjente den vanlige duften av Ellas matlaging blandet med mynte.

     "Hei, sjekk den ut." Tyler trakk bagasjen opp og stoppet opp, satte den mot veggen mens han tok noen skritt mot kommoden i gangen. Han plukket opp telefonene våre og stirret på dem. "Dem er på nøyaktig samme sted vi forlot dem. Huh, merkelig."

     Jeg strakte ut fingrene mine og samlet inn telefonen min fra hendene hans, smilende mens jeg låste den opp raskt. Jeg hadde endret passordet mitt bare dager før vi dro til Skottland. Tyler ville vende ut om han visste at mitt nye passord var 'Tyden'.

     "Holy shit, nittitre tapte anrop og 309 meldinger," sa Tyler, stirrer på telefonen hans mens han rullet nedover skjermen raskt. "Hva i-"

    "Du lyver," mumlet jeg, snapper telefonen hans fra hendene hans. Han kan ha vært populær, men likevel. Det er ingen måte han kunne ha så mye. Øynene mine falt til skjermen, og samtidig krysset ansiktet mitt seg i tvil. "Ok, greit." Jeg ga ham telefonen tilbake, irritert, og kikket ned på min egen skjerm. Tretten ubesvarte anrop og elleve meldinger. Wow. Var ikke jeg populær? Det verste var at hver samtale og nesten alle tekstene var fra faren min. Men jeg har en tekst fra Rachael, som bare spør om hvor jeg var. Merkelig, jeg trodde hun hatet meg.

     "Skal vi ringe dem og fortelle dem at vi er her?" foreslo jeg, kaster telefonen min i lomma. Jeg var altfor lat til å fjerne mine samtalelogger.

     "Nei, bare vent til de kommer hje - "

     Det var som om de hadde hørt oss, fordi før Tyler kunne fullføre setningen sin kom det en viktig vende i låsen på døra.

     Herregud, jeg hadde ingen anelse om hva jeg skal gjøre! Hva skulle vi si til dem?

     Tyler fanget mitt øye som vi så fremover, ser på døren åpne seg. Han blunket betryggende.

    Hjerterytmen min skutte opp og hendene mine skalv. Jeg visste at vi var i trøbbel. Og jeg? Jeg var aldri i trøbbel. Dette var en helt ny opplevelse for meg.

     Faren min sin skikkelse var først gjennom inngangsdøren. Nesten dobbelt -tar, frøs han i midten av hans spor. Mens han stirret på oss, Ella kom borti ham bakfra.

     "Flytt deg!" lo hun, forsøker å skubbe ham fremover.

    Min far flyttet seg knapt en meter. Ellas kirsebære leppestift kom til syne da hun dukket hodet rundt ham. Også frøs hun. De begge blunket for det virket som en evighet.

     Og deretter en tredje stemme oppsto fra bak de , og spurte: "Så hva om en annonse i de andre?"

     Stemmen hørtes ekstremt kjent ut. Nesten lik ... Min mors.

     "Vi får ikke noen svar fra den første avisen. Kanskje hvis vi -"

     Jeg hadde rett. Det var min mor. Hennes kastanjebrune hår lå flytende over skuldrene hennes som det alltid var, og hun bar en bunke papirer i armene hennes. Hennes munn falt litt opp.

     Akkurat nå bryr jeg meg ikke om noen andre. "Mamma," hvisket jeg, flytter føttene mine så fort jeg løp bort til henne. Jeg pakket armene mine rundt henne så tett som jeg kunne. "Jeg har savnet deg. Så mye."
    Twitter / Recent images by @xBiebsLolypop
    Jeg følte hennes varme mens hun holdt meg nærmere henne, og så hørte jeg hun begynte å hulke . "Takk Gud for at du er ok, Eden."

     "Hva gjør du her?" spurte jeg stille, min stemme dempet seg mens jeg pustet inn hennes duft av parfyme og frisk luft. Jeg tror ikke jeg ville helt innse hvor mye jeg faktisk hadde savnet henne før nå.

     "Jeg fløy ned så snart faren din ringte meg," forklarte hun, og i det neste øyeblikket følte jeg min far bli med i vår omfavnelse.

     Det var veldig hyggelig. Det føltes som om vi var en familie igjen. Jeg dro dem begge nærmere meg, hvis det var mulig. Jeg kikket over begge skuldrene mine for å se Ella som gir Tyler en klem, selv om Tyler virket nølende.

    Begge mine foreldre trakk seg bort fra meg på samme tid, og min far la hendene på skuldrene mine. "Vi trenger å snakke med deg."

     Kroppen min ble stiv. Jeg hadde ventet dette, og nå er tiden for å "snakke" her, jeg følte meg syk.

     Min far pekte på døren i enden av gangen . "Kjøkkenet. Nå."

     Jeg svelget, drar mine hæler langs marmorgulvet mot kjøkkenet mens de begge fulgte bak meg. Tyler og Ella kom etter oss.

     Mine foreldre og Ella satt rett overfor Tyler og meg. Alle tre av dem stirret på oss.

     "Hadde dere to det gøy i Skottland?" Spurte Ella strengt, folder armene.

     Tyler og jeg så på hverandre.

     "Hvordan visste du - " Tyler begynte, men ble raskt avbrutt.

     "Det er noe som heter en kontoutskrift." Hun ristet på hodet. "Det ville vært smart av deg å ikke bruke kredittkortet mitt. Det førte oss til å ta kontakt med reisebyråene. Vi fikk sendt en kopi av hvilket fly."

     Tyler la ut et stønn av sukk og satte seg tilbake i stolen. "Antar at du fant ut at vi besøkte Elissa."

     Min far kremtet. "Hvorfor? Hvorfor skulle du tenke på å gjøre noe sånt? Tyler, jeg er ikke overrasket over deg, men Eden, hva er det du driver med?"

     "Takk," mumlet Tyler under pusten hans, rullet med øynene i ergrelse.

    Stemmen min satt fast i halsen når ordene sviktet for meg. Jeg bare trakk på skuldrene.

     "Vi har vært så bekymret," sa mamma stille, sammenfletter fingrene hennes.

     Ella studert Tyler intenst. "Hva har skjedd med ansiktet ditt? Du slåss ikke igjen, gjorde du?"

     Tyler sine øyne falt til bordet .

     "Tyler, du kunne ha blitt arrestert igjen!"

     "Ja, vel jeg ble ikke det."

    "Snakker om loven, du gikk glipp av samfunnstjenesten din i går og på lørdag. Du har hatt femti timer lagt på."

     "Screw it. Hva med Peter?"

     Ella bet seg i leppen. "Du mener faren din? Han gjør frivillig arbeid i Santa Cruz."

     "Så vidt jeg ser, har ikke jeg en pappa."

     Ella og pappa kikket på hverandre.

     "Vi er bare glad for at dere begge er like hele," sa min far, før han legger til, "og dere har begge husarrest resten av sommeren."

     Husarrest for resten av sommeren? Jeg hadde aldri hatt husarrest før. Noensinne. Dette ville sannsynligvis ikke påvirke Tyler i det minste, mens for meg var det det verste.

     "Eden, moren din fant noe på rommet ditt." Sa min far spent, svelger.

    Funnet noe på rommet mitt? Jeg så på min mor, øyne hennes begynte å tåre seg opp . "Mamma?"

     Og da faren min reiste seg fra bordet, tar fire fryktede skritt mot toppen av skuffen under kjøkkenbenken før hans slår tilbake rundt og slenger noe ned på bordet.

     Han løftet hånden sakte. "Hva er dette?"

     Hjertet mitt stoppet, eller det er hvordan jeg følte da jeg så den velkjente plast baggyen med kokainpulver inni.

     Jeg kunne ærlig ikke snakke. Jeg hadde helt glemt det. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde forlatt den i baklommen på mine jeans når jeg forlot rommet mitt like før vi kjørte av gårde til flyplassen.

     Jeg visste ikke hvor jeg skulle se. Ella så opprørt ut, mamma gråt og pappa sto opp med håndflatene flatt på bordet, raseri og sinne krysset ansiktet hans. Det var ikke vanskelig å legge merke til den fullstendige og absolutte skuffelsen i øynene hans. De trodde ikke ærlig at jeg brukte narkotika, gjorde de? De visste fint at jeg ikke var sånn!

     "Det er kokain," jeg kreperte, føler tårene spretter til hjørnene av øynene mine. "Je-"

     "Det er mitt."

     Ella, Pappa, mamma og jeg alle tittet bort på Tyler på en gang. Det var Ella sin tur til å gråte nå. De eneste menneskene uten rennende øyne akkurat nå var Tyler og faren min.

     "Tyler ..." Ella gispet og rister på hodet. "Nei!"

     "Slapp av, mamma. Den er min, men jeg bruker det ikke."

    Ella skutte opp fra bordet. "Ikke lyv til meg, Tyler!"
    Freshwaterlillies.tumblr.com | via Facebook
    "Mamma, hva i helvete?" Tyler lo, og selv jeg forsto ikke hvorfor han fant dette morsomt. "Jeg fortalte deg , jeg bruker det ikke!"

     Hun begynte passere rundt kjøkkenet. "IKKE lyv!"

    Jeg blunket. Holy shit. Jeg hadde aldri sett Ella så rasende, og ved uttrykket på min fars ansikt, jeg tror ikke han hadde det heller. Tyler sitt ansikt ble tomt.

     Hun stoppet i midten av kjøkkenet, nesten livløst etter ett sekund. "Kom deg ut".

     Tyler hevet øyenbrynene. "Hva?"

     "JEG SA kom deg ut."

     "Av kjøkkenet?"

     "Nei. Kom deg ut av huset mitt." Hun hang med hodet, stemmen hennes brakk. "Ikke kom tilbake før du har fikset opp i livet ditt. Tyler, jeg kan bare ikke ta meg av deg lenger."

     Han ble kastet ut av huset? Nei! Dette vil helt sikkert dytte ham over kanten igjen.

     Tyler så litt målløs ut da han kikket ned på meg. Mine øyne var fortsatt tårevåte, og jeg bare stirret på ham, uttrykksløst, rister på hodet sakte. Dette kan ikke skje.

     Han sparket stolen vekk fra ham da han sto opp. Jeg så stille på mens han forsvant bak kjøkkendøren, og noen få sekunder senere vi alle hørte døra smelle igjen.

    Jeg stirret på Ella. "Du kan ikke gjøre det!"

      Min far kom over bordet og tok tak i armen min. "Eden, gå på rommet ditt."

      Mine skuldre falt.

      Tyler var borte.

      Og det så ikke ut som han var på vei tilbake når som helst heller.


    Stakar Tyler..:(

    Mere? 5 kommentarer.

    //Laila

  • 4

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 38 "Homebound"

     har fortsatt 3 deler som jeg har oversatt!:))


    "Det har vært så hyggelig å ha dere her, Tyler," sa Elissa da vi halte bagasjen mot drosjen utenfor. "Og det har vært deilig å møte deg, Eden."

     Jeg smilte. "Deg også."

    Ellie rynket pannen. "Jeg vil ikke at dere skal dra."

    Mot slutten av uken, hadde Ellie og jeg fått ekstremt god kontakt. Hun var som en søster jeg aldri har hatt.

     Freya sidesteppet over til Tyler og slo armene rundt bena. "Kom tilbake snart."

     Tyler smilte halvt, men noe i øynene hans var borte, og jeg kunne ikke helt sette fingeren på det. Han bøyde seg ned for å trekke henne inn i armene hans.

     "Jeg kommer til å savne deg," Sa jeg da Ellie lente seg inn til meg. "Men jeg har nummeret ditt, så jeg skal sette det inn på telefonen min så snart jeg kommer hjem, og jeg ringer deg, ok?"

     Hun nikket trist.

     Tyler og jeg flyttet oss rundt hverandre raskt. Han kilte Ellie omtrent før det brakte tårer i øynene hennes, før han løftet henne opp fra føttene hennes mens han klemte henne. Jeg ga Freya en rask klem også.

    "Fortell moren din at jeg spør etter henne." Elissa ga oss begge korte klemmer før hun vinket oss farvel mens vi dro koffertene våre ned oppkjørselen.

     Tyler tok kofferten fra meg mens han kastet den i bagasjerommet, og jeg gled inn i baksetet igjen mens han gikk rundt til passasjersetet.
    Selena
     "Hade!" hørte jeg Ellie og Freya hyle fra oppkjørselen .

     "Aberdeen flyplass ," Informerte Tyler sjåføren, som var forholdsvis rent utseende.

     "Okaydokay," svarte han, og setter bilen i gir .

     Tyler og jeg vinket ut av vinduet da bilen kjørte raskt vekk fra huset. Elissa, Ellie og Freya viftet med hendene, og begynte å forsvinne bort i det fjerne før vi ikke kunne se dem igjen lenger.

    Puster inn, foldet jeg armene mine og sank ned i sete mitt. Vi var på vei tilbake til California. Jeg ville ikke ha vært så engstelig hvis det ikke var for det faktum at vi nå måtte møte våre foreldre. De har sannsynligvis allerede våpene sine lastet og venter på å drepe oss.

     Tyler og jeg hadde tilbrakt uken med å gjøre bokstavelig talt ingenting, men i all oppriktighet, jeg elsket hvert minutt av det . Jeg fortalte ham alt om meg selv, og han fortalte meg alt om ham. Hadde han fått meg til å gråte? Ja. Han fortalte meg mer om hans far og hva som foregikk mellom dem. Det var virkelig hjerteskjærende, og halvparten av tiden hadde jeg bare endt opp med å pakke armene mine rundt ham. Jeg tror vi var enda nærmere nå enn vi var i starten av uken, hvis det var mulig.

    Da vi ankom flyplassen, var klokken ti. Flyet vårt gikk midt på dagen, så vi sjekket inn bagasjen og satt oss ned i avgangshallen.

     "Hvordan er kneet ditt?" spurte jeg, ser på ham mens han prøvde å sitte ned nøye og passe på at han ikke bøyde benet for fort.

    Tyler trakk på skuldrene. "Kan vi stoppe ved sykehuset når vi kommer hjem?"

     "Ja, selvfølgelig." Jeg pustet sakte og studerte utallige mengder av mennesker som fløt forbi oss.

     Jeg hadde akkurat blitt vant til den nye tidssonen, nå måtte jeg gå tilbake til en annen igjen og justere meg selv helt på nytt. Hvor urettferdig.

     Vi skulle ta en annen rute denne gangen. Istedenfor å gå tilbake den veien vi kom - stoppe i London i mellom California og Skottland ? så flyr vi til New York og deretter til California derfra. Så akkurat nå hadde vi en seks og en halv times flytur, noe som ikke var så ille i forhold til den lange flyturen fra California til London på vei hit.

     Jeg sukket. "Du vet, hvis vi kommer hjem like hele, så skal jeg gi deg props for dine siste liten organisatoriske ferdigheter."

     Et kort smil kom på leppene hans. "Ikke undervurder meg. Aldri."

     "Jeg vil ikke. Du er smartere enn du tror."

     "Det er ikke hva du sa på onsdag."

     "Jeg har allerede fortalt deg at jeg var lei meg."

     Han trakk på skuldrene. "Ok, whatever."

    Vi diskuterte dette problemet for en stund, og før vi visste ordet av det, var det på tide å gå ombord.

     "Jeg ringer DIBS på vindusplassen!" annonsert Tyler, presser meg bak ham lekent mens han viste sitt pass til fyren - kledd - i - uniform.
    FOLLOW ME ON TWITTER - I FOLLOW BACK @cemilesuxx
| via Tumblr
     Jeg skulte. "La meg se det."

     Før han hadde en sjanse til å bli enig, rykket jeg passet hans ut av hendene hans og knipset de tykke sidene over til jeg så bilde av ham. Jeg stirret på det. "Woah, du er så ung der! " Han må ha vært omtrent fjorten. Håret hans var så mye kortere, og han syntes å se skjærende på den som tok bildet.

     Tyler snappet den tilbake. "Hold kjeft."

     "Du ser søt ut."

     "Vel, hva forventer du? Tross alt, jeg er i utgangspunktet Jesus."

     "Right ". Jeg rullet øynene mine. "Er dette deg som begynner å bli stuck opp igjen?"

     Han blunket. "Nope."

    Klokken var tre på andre siden. Slik som jeg hadde forventet, ble jeg sittende mellom Tyler og en fremmed. Flyet tok av på formiddagen, og etter femten minutter av humpete turbulens, flyr vi i et rolig og jevnt tempo.

     "Vel, jeg antar at det har vært en god uke," sa jeg, å ser forbi ham ut av vinduet. Det hadde regnet når vi tok av, så vannet rullet av de ovale vinduene sakte. Hvor forutsigbar.

    Tyler nikket. "Ja. God tid til å puste."

     Jeg snudde meg mot ham.  "Det minner meg på, hva er dine mål når vi kommer hjem?"

     "Hmm." Han tenkte i noen få sekunder. "Ok, jeg vet. "

     "Og det er " Jeg oppfordret han og dultet ham forsiktig.

     Han tar et dypt åndedrag, så holdt han opp fingrene og pekte på hver og en mens han kunngjorde sin liste. "Kutte ned på drikkingen, slutte å snike meg ut, slutte å slåss, slutte å være en drittsekk mot alle, begynne å studere mer, slutte å gå til så mange partyer ; slutte å sove rundt-"

     "Ok, det er nok for nå. Baby skritt, husker du?" Jeg smilte betryggende. Han hadde tenkt å prøve, og det er alt jeg kan be om. "Å, forresten, siden vi har forlatt Skottland nå, så slår jeg opp med deg."

     Han gispet. Gud, vi var så umodene noen ganger.

     Vi snakket om flere problemer i løpet av de neste seks timene. Vi arrangerte og ble enige om en studieplan for ham, inkludert hvilke dager jeg ville veilede ham. Vi forhandlet også hvor mye alkohol han fikk lov til å konsumere på en uke. Tilsynelatende ble han vant til om lag seksti bokser øl sammen med mange flasker med vodka og whisky. Vi kuttet ølen ned til tolv bokser i uken, etter noen minutter med klaging, ble han endelig enig.

     Det var mer turbulens mens vi fløy over Atlanterhavet, og noen i fronten av flyet besvimte faktisk på grunn av det, i henhold til den lavmælte mumlingen som sprer seg rundt i flyet. Den gamle damen ved siden av meg tok meg i hånden i frykt på ett punkt, men beklaget raskt flere minutter senere.

    Når vi endelig landet i New York, var alle i en tilstand av stress og derfor desperate etter å komme ut av flyet. Tyler og jeg kunne virkelig ikke bry oss mindre. Vi var nå i den østlige tidssonen. Vi hadde gått tilbake fem timer. Så selv om vi forlot Skottland på dagen for en seks og en halv times flytur, var den faktisk bare én tretti på ettermiddagen nå. Det var fryktelig forvirrende.
    Untitled
     Vi hadde en kobling til et annet fly igjen, så vi måtte raskt gå ombord i det andre flyet. Dette var mindre, to på hver side. Jeg fikk vindusplassen denne gangen. Også, var det nå bare en fem timers flytur før vi skulle være tilbake i Los Angeles.

    Take offen ble litt forsinket, men annet enn det var hele flyturen glatt og avslappende. Det var et par rundt vår alder over midtgangen fra oss, og vi endte opp med å få til en uformell samtale. De var fra Albany, reiser til Los Angeles for sin første ferie sammen. Tyler hadde gjort en spøk til dem om å være forsiktig med å bryte sengen, og jeg endte opp med å gi ham et dunk i ribbeina.

     Vi landet i Los Angeles tre på ettermiddagen, på grunn av flere tidsforskjeller. Vi hentet bagasjen fra karusellen i løpet av få minutter, og gikk til inngangen til flyplassen for å ta en drosje - vi skulle ikke kaste bort tid på rastrering om å gjøre ingenting.

     Så snart vi gikk utenfor, følte jeg det som om kroppen min var absorberende i hele atmosfæren. Solen var like sterk som en hummer, nesten, og jeg var sikker på at været må ha blitt varmere i løpet av uken vi ikke var her. Det føltes så bra.

     Den tjue minutters kjøreturen til Santa Monica gikk i ganske raskt, sannsynligvis fordi jeg var så opptatt med å stirre ut av vinduet i ærefrykt. Jeg hadde glemt hvor mye jeg hadde rukket å elske denne byen.

    Vårt første stopp var på sykehuset. Vi trillet bagasjen inn, og jeg holdt på Tylers da han gikk over for å snakke med resepsjonisten. Noen få minutter senere, kom han tilbake til meg.

     "Jeg kommer til å gå se legen min nå, ok? Jeg trenger å ta røntgenbilder. Jeg vil ikke være lenge borte." Han ga meg en rask enarmede klem før han fulgte etter en mann ned gangen.

    Jeg ventet. Faktisk leste jeg et magasin eller to. Mens jeg fortsatt ventet. Og ventet. Jeg begynte passere rundt i venteområdet etter en time. Hvor lang tid tok det for å få en x-ray?

     Jeg var bare i ferd med å gå over til resepsjonisten og utspørre henne, men da jeg fikk øye på Tyler som kom gående mot meg.

     "Så ...?" Jeg oppfordret , studerer ham. "Hva skjedde?"

     "En av skruene ble slått ut av plassen sin, men det er greit nå, jeg fikk bare kirurgi."

     Jeg blunket. "Kirurgi? Nei det fikk du ikke. Du kunne ikke bare gå inn, få kirurgi, og deretter gå rett ut igjen."

    Han trakk en grimase. "Jeg er ganske sikker på at jeg gjorde. Dette har skjedd før, Eden. Det tar liksom tjue minutter å sette en skrue tilbake på plass."

    "De ville ha satt deg til å sove," jeg påpekte, folder armene mine. "Du kan ikke få operasjon når du er våken. Det du forteller meg høres ikke engang logisk ut."

    "Det gjør ikke vondt. Jeg føler ikke smerte, husker du? Jeg er en eksepsjonell pasient. Jeg trenger ikke å bli avlivet for kirurgi." Han smilte, som om han var Mr Macho eller noe.

    Jeg visste alt dette "Jeg føler ikke smerte" dritten var et rent oppspinn. Jeg visste fint han følte smerte, uansett hvor mye han lotsom han ikke gjorde det.

      "Er du klar til å møte foreldrene våre?" spurte han, knekker fingrene.

      "Nei," innrømmet jeg, rynker brynene.

      "Bra, ikke jeg heller."


    Mere? 4 kommentarer.

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 5

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 37 "Realistic"

    Jeg har 3 deler til jeg har oversatt, + at jeg oversetter enda en del til nå:) Så vis dere er flinke til å kommentere så får dere kanskje dem 4 delene i dag også..


    Det var faktisk en ganske solrik dag. Sollyset strømmet inn gjennom vinduet å så ut til å ha vekket meg.

     Klemmer øynene mine igjen, strakte jeg hånden min til venstre for meg, føler hånden rundt etter Tyler. Jeg grep bare lakenet.

    Mine øyne skutte opp umiddelbart og jeg satte meg umiddelbart opp. Øynene mine skannet rommet kraftig.

     Det var da jeg la merke til Tyler som sov på gulvet til venstre. Faen. Han må falt ut av sengen i løpet av natten. Enten det, eller så hadde jeg dyttet ham.

     "Tyler", sa jeg stille, prøver å få ham våken. "Tyler".

     Jeg ventet i noen sekunder når øynene skrellet seg opp, tar i sine omgivelser sakte.

     "Hva?" mumlet han endelig, øynene tett igjen. "Hva er klokka?"

    Woah. Jeg tror det var første gang jeg faktisk hadde hørt Tylers søvnige stemme. Han hørtes ti ganger mer sexy ut enn normalt.

     "Uh, um, den er- " Jeg kikket på klokka på nattbordet mens jeg prøvde å konsentrere meg. "Ni tretti."

     "Mmm".

     Prøvde han å drepe meg eller ... ?
    @rauhlswild
     "Hvordan er beinet?" Spurte jeg, flopper ned på gulvet ved siden av ham. "Er det fortsatt vondt?"

    Han åpnet øynene igjen mens han støttet seg sakte opp. Å tok et dypt åndedrag, så forsøkte han å stå. Han rykket og umiddelbart falt ned igjen.

     Jeg rynket pannen. "Jeg vil spørre Elissa om å ta deg til sykehuset?"

     "Det er ingen vits," uttalte han, hodet henger lavt. "Jeg trenger operasjon, og den eneste personen som har rett til å forholde seg til kneet mitt er min egen lege. Jeg bare venter til vi kommer hjem."

     "Men du kan ikke gå."

     Han trakk på skuldrene. "Det stoppet ikke meg for tre år siden, og det vil ikke stoppe meg nå."

    Før jeg kunne protestere, var Tyler på beina og går mot badet. Han lurer ikke meg. Jeg fanget hver smertefulle bevegelse mens han flyttet seg så raskt han kunne.

     Noen få sekunder senere hørte jeg dusjen komme på og deretter Tyler rope på meg, "Du kan bli med meg hvis du vil!"

     "Nei takk," jeg ropte tilbake , rister på hodet misbilligende til meg selv. Jeg vil heller dusje på egen hånd, hvor jeg kunne synge hjertet mitt ut av Taylor Swift sine tekster i en halv time. Faktisk, jeg vil dusje etter frokost.

    Og det er akkurat det jeg gjorde. Tyler var på badet i minst en time, og bare Gud vet hva han gjorde. Jeg hadde kastet på meg et par jeans og en hettegenser å går ned mens Tyler besluttet å gå rundt i ingenting, men med sweats , og bare sweats. Han var definitivt kjepphøy om kroppen hans. Han hadde blunket til min reaksjon da han endelig hadde kommet ut av badet. Ikke at jeg klaget.

    Ellie og Freya var allerede på skolen og Elissa hadde allerede spist, så Tyler og jeg hadde brukte frokost økten på å kaste cornflakes på hverandre lekent til Elissa hadde kommet å stilt spørsmål ang. kuttene og blåmerkene på Tyler sitt ansikt. Tyler hadde tenkt å dekke opp med at han 'falt ned trappen' det var ganske smart, for ham, i hvert fall.

     Etter at jeg hadde dusjet og Elissa hadde dratt på arbeid, hadde Tyler og jeg huset for oss selv. Vi begynte å se på vår nåværende situasjon realistisk.

     "Så hva vil skje når vi drar hjem?" Spurte jeg stille, leker med fingrene mens jeg satt sammenkrøpet godt inntil ham på sofaen foran TV-en.

     "Vel," sa han, sukket , "vi vil trolig bli skutt omtrent tretten ganger."

    Jeg smilte, ser på våre hender da jeg lukket dem sammen. Det var som om hullene i fingrene hans ble gjort for meg til å fylle dem. "Og så etter det? "

     "Jeg vet ikke."
    Boy Perfection | via Tumblr
    "Hva med Tiffani?"

     "Hva med henne?"

     Jeg møtte øynene hans. Han hadde ingen anelse om hvor mye kraft det blonde hodet hadde over meg. "Skal dere bli sammen igjen?"

    Når han lo, kunne jeg ikke vært mer lettet. "Komme tilbake med henne? Hell no. Jeg hater Bitchen. Hatet henne siden den første dagen jeg møtte henne. Hun er bare bra for en ti - " Han så mitt frastøttende uttrykk og stoppet seg selv.

    "Så hvis du alltid har hatet henne, hvorfor i helvete datet du henne?" Jeg hevet et øyenbryn og foldet armene mine, stirrer på ham forventningsfullt.

     "Det er bare hvordan den sosiale rangstigen fungerer."

     "Den sosiale rangstigen?" Jeg gjentok, trekker en grimase. "Du må forklare, Love."

     "SAMOHI slags offisielt om det. Jeg tror det er skoleavisen som gjør det. Hvert år skriver de ut den sosiale rangstigen, og den blir sendt til alle. Det er en hel del skritt på den. På det øverste trinnet har du Tiffani og ... "

     "Deg." Jeg visste ikke hvorfor jeg ble opprørt av dette. Overrasket, nei.

     Han rullet tungen over underleppen hans. "Hei, det er ikke jeg som skriver listen."

     "Ja, men det er du som er populær."

     "Whatever." Han grep etter hånden min igjen og begynte å spore en sirkel på håndflaten min med fingrene. "Så i utgangspunktet, er det meg og Tiffani, deretter på trinnet under oss er det laget og hurrarop troppen. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem som er under det."

     "Fordi det hørtes ikke helt stuck -up eller noe," mumlet jeg spydig, rullet øynene mine. "Hvordan er dette knyttet til at du må date Tiffani?"

     "Vel..."

     "Vel?"

    "Hele skolen forventer liksom oss." Han trakk på skuldrene og så bort. "Du vet, som cheerleader kaptein og fotball kaptein. Jeg vet jeg ikke er med på laget lenger, men jeg liksom ble boende i min posisjon på stigen."

     "Åh, wow, det er romantisk. Date en jente fordi du er en alfa fyr og hun er den mest fleksible horen på hele skolen."
    my world=ONE DIRECTION | via Tumblr
     Tyler skutte meg et blikk.

     "Hva?" Jeg forsvarte meg, utvide mine øyne. "Ikke fortell meg at det ikke er sant."

     Han svarte ikke. I stedet, plukket han opp fjernkontrollen til TVn og bladde opp å ser på britiske kanaler.

     "Likevel skjønner ikke hvorfor du vil date henne," mumlet jeg.

     "Hør," sa han brått, peker fjernkontrollen på meg, "det er over nå. Det spiller ingen rolle. Tiffani spiller ingen rolle."

    Tiffani spilte ingen rolle? Oh , jeg tror hun gjorde det, hun hadde begge våre rykter hvilende i hendene hennes. Ikke at jeg hadde mye av et rykte, uansett.

     Jeg tenkte et øyeblikk. "Hva vil skje med faren din når vi kommer tilbake?"

     "Faen vet." Puster inn dypt , skrudde han TVen av og reiste seg . "Vi går en tur."

     Jeg stirret på ham. "Ikke vær dum."

     "Jeg ønsker å se byen."

    "Ja, det er synd at du ikke kan gå."

     "Jeg kan." Som for å bevise sitt poeng , gikk han helt til veggen og tilbake uten engang en liten vike av smerte. "La oss gå nå."

     "Glemmer du ikke noe?" Jeg stirret på six packen.

     "Hva?"

     "En skjorte."

     *

     Kanskje det var en dum idé å gå en tur, men kanskje det ikke var det.

     Vi forlot huset og dro rett ut på motorveien. Den store butikken som heter Asda som var tilsynelatende den britiske versjonen av Wal-Mart var i sikte.

     "Jeg tror vi bør sjekke det ut," Tyler tenkte, glir hånden inn i min mens vi gikk langs fortauet. "Kom igjen".

     Jeg ga etter for hans ønske om å vandre rundt Asda, som jeg trodde var ganske meningsløst. Men jaja. De grønne og hvite lyse fargene syntes å dekke hver tomme av bygningen. Hele butikken syntes å være halve størrelsen av Wal-Mart og hver eneste person rundt oss snakket den fryktelige skotske aksenten. Seriøst, de snakket så fort i ukjente ord så Tyler og jeg følte oss usikre.

     "Skotske biff," sa Tyler misbilligende da han undersøkte pakker av kjøtt i fryserne når vi ruslet nedover midtgangen. "Det er umenneskelig."

     Jeg studerte merkelig kartongene med juice. "whatever, Ty."

     Jeg følte øynene hans på ryggen min spørrende. Da jeg kikket over skulderen min, han var bak meg.

     "Hva er din favoritt mat?"

     Jeg kikket opp på ham, studerte ansiktet hans for å se om det var en spøk som kommer sammen med dette spørsmålet . Han hvirket å være virkelig alvorlig .

     "Hmm." Jeg nølte når nesten all mat løp gjennom hodet mitt. "Jeg må innrømme, moren din lager en middel lasagne."

     Oh, en annen glød fra Tyler ved tanken på kjøttdeig.

     "Min mor kan ikke lage mat," tilføyde jeg, smiler ynkelig mens jeg trakk på skuldrene. "Hun brenner ris."

     Han hevet et øyenbryn. "Du har aldri nevnt moren din så mye."

     "Jeg tror jeg liksom har glemt henne i løpet av sommeren," innrømmet jeg , og får plutselig dårlig samvittighet for å neglisjere henne. Jeg har bokstavelig talt bare ringt henne omtrent fire ganger, selv om jeg hadde lovet henne at jeg skulle ringe hver dag, om ikke to ganger.

     "Mm , hvorfor det?"

     "Fordi DU er alt jeg har tenkt på!" Sa jeg, å skyver ham bort lekent.

     "Vent. Hva?"

     Jeg frøs. Faen! "Hva?"

    "Hæ?"
    FOLLOW ME ON TWITTER - I FOLLOW BACK @selenagomezuhl | via Tumblr¨
     "Eh?"

     Vi stirret på hverandre i målløs forvirring. Da han ristet på hodet og gikk tilbake til å lage en grimase opp på kjøtt i fryseren, jeg pustet sakte. Takk Gud. Det var nære på.

     Vi endte opp med å bli kastet ut av Asda ti minutter senere for 'spille rundt'. Vi måtte spørre en tilfeldig fyr på en bussholdeplass for veibeskrivelse til ... Hvor som helst. Han anbefalte "Lido" som vi, når vi hadde nådd det, skjønte var en strand. Jeg visste ikke at Skottland hadde strender. Tross alt, det er ingen sol her, så hva er hensikten med dem?

     Vi paraderte ned på snuskete sand. Det var moloen foran oss, og deretter ved siden av det det syntes å være en marina. Det var også en stor lekepark og en hvit, Odd- formet bygning til vår venstre side. Stedet var tomt. Det var et par som gikk tur med hunden sin langs marinaen, men bortsett fra det var stedet forlatt. Kanskje fordi det var en kjedelig gammel onsdag og alle var enten på skolen eller på jobben. Skotske flagg syntes å være dekorere kysten. Det var også mange bannere som sier, 'Peterheads skotske Uke 2011 3 til 10 august'. Hva i helvete var skotsk uke? Det var 1 august i dag, faktisk, så uansett hva denne skotske uke tingen var , startet den på fredag ​​.

     "Right", sa Tyler entusiastisk, stopper i hans spor og stepper foran meg . "Jeg ønsker å finne ut alt om deg."

     "Alt?"

     "Ja . Jeg ønsker å vite alt om deg før vi har kommet hjem . "

    "Alright, skyt i vei"

      Han skakket hodet opp og plassert en finger på leppene. "Ditt fulle navn?"

      "Eden Olivia Munro," svarte jeg umiddelbart. "Du vet det allerede. Og ditt er Tyler Scott Bruce."

      "Din bursdag?"

      "13 mai 1995. din?"

      "6 juni 1994." Hånden hans fant veien til min igjen mens vi falt tilbake i et jevnt tempo langs sanden. "Favoritt farge?"

      "Lilla".

      Han stjal et blikk på meg raskt. "Favoritt person i denne verden?"

     Det morsomme var at jeg bare smilte, fordi i det øyeblikket innså jeg at min favoritt person i denne verden ... Var ham.


    Mere? 4 kommentarer.

    Hihi:')

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 6

    DIMILY - Info

    Hey!

    Jeg lurte på en ting, vil dere ha en ny del i dag eller vil dere ha 2-3 deler i morra? Vis dere skal ha en til i dag så kommer den nok etter 11 i kveld.. Men vis dere skal ha 2-3 i morra, så please vær aktiveeee!

    Så hva vil dere, deres valg?:)

    //Laila

  • 9

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 36 "Please, baby"

    Vil dere att jeg skal fortsette å oversette? i og med at bare 2 kommentere på forrige del.. Jeg kan godt slutte å oversette den vis dere ikke vil ha mere eller noe...
    Unnskyld vis dere synes delene er for lange..:(


    "Jeg tror jeg skal stå over, Tyler," sa jeg strengt , og trekker et disgusting uttrykk.

     Tyler gispet. "Jeg trodde du syntes at studere var gøy!"

     Jeg stirret på ham mistenkelig. "Ønsker du seriøst å studere?"

     "Ja."

     Hvilken skade kan studering gjøre? Selv om han bare rotet rundt, kan det ikke skade å prøve det.

    Han stjal seg forbi meg inn i stuen, og uten å tenke fulgte jeg etter ham. Iler inn på kjøkkenet, hentet han Elissa sin laptop og kastet den ned på sofaen ved siden av meg. Jeg hadde innsett nå at Tyler ikke kunne bry seg mindre om hva som helst. Jeg mener, det så ikke engang ut til at han brydde seg om at han hadde krasjet bilen hans.

     "Hva har du lyst til å studere da? Jeg tror vi skal hoppe over biologi." Sist gang vi forsøkte å studere, så endte jeg opp på gulvet med Tyler oppå meg .

     "Matte."

     Ok, noe var definitivt feil. Hvorfor tilbyr han seg å studere? Og hvorfor, ut av alle de fagene han kunne ha valgt, så velger han matte?

     Jeg satte øynene mine på hans for noen lange sekunder, prøver å finne ut hva han tenkte.

    Han trakk blikket vekk fra meg og ned mot laptopen mens han slo den på og begynte tromme fingrene langs tastaturet mens den lastet . "Kan vi gjøre geometri? Jeg er så dritt på det."

     "Right , gå inn på internett og Google former. "

     Jeg så på mens Google bilder viste et lass av bilder av figurer. Jeg pekte på en kule. "Ok, hva er det?"

     Tyler stirret på meg. "Nå viser du bare ripping piss. Det er lett. Det er en sirkel."
    Untitled
    Rister på hodet, så sukket jeg . "Det er en 3D-form. Det er en kule."

     "Hva faen er forskjellen?"

     Det ville ta år å lære Tyler alt. Det er som om han ikke hadde lært noe på videregående skole i det hele tatt.

     "Vet du hva? Fuck it." Han dyttet den laptopen på fanget mitt og sto opp, ryggen til meg. "Pappa hadde rett. Jeg er dum, og det er nettopp det . Jeg kommer aldri til å bli utdannet."

     Jeg satte laptopen i sofaen og kom meg på føttene mine. "Tyler, du er ikke dum. Faren din tar feil. Hvis du Kanskje ikke var så negativ så ville du være i stand til å konsentrere deg mer. Du har fått det inn i hodet ditt at du er "dum", så det er ikke rart du gir opp å studere. Hvis du var positiv, ville det være en annen historie."

     Tyler snudde seg sakte så han sto direkte mot meg. Han så liksom ... Trist ut. "Du vet ikke hva det var." Stemmen hans var ekstremt rolig og myk.
    Jeg tok et lite skritt fremover, presser kroppen min mot hans og pakker armene mine rundt livet hans. "Du hater å snakke om det ," hvisket jeg, hviler hodet på brystet hans. "Jeg vet du gjør."

    Han trakk meg nærmere ham, vrir armene rundt kroppen min. "Folk forstår aldri. Jeg er bare en statistikk. 325 000 barn ble misbrukt i 2006, Eden. Jeg er bare et tall. En gutt dør i en bilulykke og det sendes over hele nyhetene. Fire barn dør hver dag av overgrep og ingen gir faen. Og etter at overgrepet har stoppet, tenker alle det er det - . . . . vi kan være fornøyd nå, men nei vi må leve med ettervirkningene "

     Jeg visste ikke hva jeg skal si. Jeg hadde ingen anelse overhodet om åssen han må ha følt seg som .

     "Jeg forstår ikke hvorfor du hater deg selv," sa jeg stille, omfavner hans varme . "Du har ingenting å hate."

     Han lo kaldt. "Jeg er en jævla drittsekk. Du ville ikke vite. Jeg er annerledes med deg enn jeg er med alle andre."

     Jeg brøt meg bort fra ham, møter blikket intenst. "Hvorfor opptrer du annerledes med meg?"

     "Fordi DU er annerledes."

     "Fordi jeg ikke liker disse Barbie slutene du er vant til," mumlet jeg, ruller øynene mine.

     Tyler fant ikke dette morsomt. Øynene hans herdet. "Hva mener du med det?"

     "Du hørte meg fint. Jeg kan ikke gå på skolen din, men det er ikke vanskelig å finne ut at du er den populære fyren som sover med alle de slutty cheerleaderne." Føler jeg meg ille ? Nei "Og ikke se på meg sånn, Tyler. Du vet det er sant."

    "Det er ikke min feil!" han glefset , smalner øynene . Spenningen mellom oss ble sterkere, men jeg bryr meg virkelig ikke.

     "Hvem sin feil er det da? ikke tørr å si at det er din fars. Din far fikk deg ikke til å koble opp med et lass av jenter hele tiden -. Det er ditt valg, men likevel, har du ingenting å hate deg selv for.."

     "Hvor i helvete kom alt dette fra? " skrek han, stemmen hans var tøff.

    Jeg ristet på hodet. "Jeg vedder på at du bare elsker å ha jenter som sikler over deg. Jeg så deg på kjøpesenteret på mandag. Du bare elsket alt oppmerksomheten, ikke sant?"

     "What the fuck?"

     "Vil du ha mitt råd? Slutt å ha sex med alt som beveger seg, slutt å drikke så mye og slutt å hver opptatt av popularitet, og så kanskje på den måten kan du faktisk være i stand til å konsentrere deg om skolen for en gangs skyld."

     "Alt som beveger seg? Vel, jeg antar du kommer inn under den kategorien."

     "Jeg er bare en annen jente du har lagt til i listen. Og vet du hva? Det teller ikke. Jeg var full." Jeg stirret på ham. "Og jeg angrer på det."
    Wizards of Waverly Place
    (Drit i teksta!!)

     "Du angrer? Vel, det gjør ikke jeg." Han stirret på meg, puster dypt inn og deretter ut. "Men fuck deg da. Jeg visste ikke at du var så mye av en bitch."

    Og så stormet han ut av stuen, smeller døren og deretter døra bak seg.

    Huset var stille. Jeg sto i stillhet, angrer på alt jeg nettopp sa.

    Når sant skal sies, jeg angrer ikke akkurat på å sove med Tyler. Bare en liten bit.

     "Stupid bitch," mumlet jeg til meg selv, slapper til kinnet mitt. "Hvorfor måtte du gå og gjøre det, Eden?"

    *

    "Eden, er du klar? " Elissa ropte opp trappen.

    Ikke på langt nær ferdig. "Eh, ja!" Jeg krabbet rundt på Tyler og mitt soverom, dytter på meg et par nye bukser og en rutete skjorte. Jeg ønsker virkelig ikke å gå på shopping.

    Tyler hadde ikke kommet hjem siden han dro for ca seks timer siden. Og for å være helt ærlig, så har jeg brukt disse seks timene til å bekymre ræva av meg. Hva skjedde med mitt motiv for alltid å holde ham i mine øyne? Nå var han ute av seg selv, forbanna, og har fortsatt selvmordstanker.

     Foten min savnet et skritt når jeg løp ned trappen, og jeg sverger på at jeg hadde et mini hjerteinfarkt.

     "Går det bra der?" Elissa lo, tok på seg jakken. Ellie og Freya kranglet fram og tilbake bak henne, slåss om hvem som fikk holde bilnøklene.

     "Greit," mumlet jeg, rødmende med forlegenhet. Jeg hadde alltid vært forbannet med den egenskapen av klossethet.

    Elissa rykket bilnøklene bort fra Ellie og Freya, og de ​​begge la ut et langt sukk av nederlag. "Så du vet egentlig ikke hvor Tyler gikk?"

     Jeg ristet på hodet. "Vi hadde liksom en krangel ... Og han bare gikk ut."

    Hun sukket. "Typisk. Jaja. Jeg må bare legge en nøkkel under matten i tilfelle han kommer tilbake mens vi er ute."

    Snakk om sola. Inngangsdøren falt opp grovt og Tyler snublet gjennom den. Han holdt en halv tom øl flaske, og han kunne knapt stå uten å velte hvert sekund.

    "EW, du er full," mumlet Ellie, vrir opp nesen i avsky. "Yuck."

     Jeg stirret på ham , og jeg er ganske sikker på at Elissa også gjorde det.

     "Jeg er hjeeeemme," mumlet Tyler, øyelokkene hans kollapset. De blafret opp noen få sekunder senere . "Hvor er partyet?" Han gjorde egentlig ikke noe fornuftig.
    SWAGGY DUDE
     Elissa stjal flasken fra ham. "Gå opp trappen og vask deg."

     "Nooope." Han smilte, spratt leppene på "p" .

     "Tyler. Nå." Elissa så ekstremt sint ut. Ikke rart.

     Tyler ristet på hodet da han prøvde å stjele ølen fra henne. "Min."

    Jeg grep etter armen hans og begynte å dra ham opp trappen. "Jeg skal snakke med ham," Jeg ropte til Elissa mens hun gikk inn på kjøkkenet for å kvitte seg med ølen.

     Jeg følte Tylers hånd ta meg på ræva når jeg dro ham inn på rommet vårt. Jeg strakk nakken min, skjøt jeg ham en døds blikk.

    Så snart jeg lukket døren igjen, dyttet jeg ham inn i midten av rommet. "Hva faen er galt med deg? Hvorfor går du alltid bare ut og drikker når du blir forbanna? Hva i helvete gjør det for deg? Elissa måtte ikke la oss bli her, og hvordan takker du henne? Kommer tilbake full?"

     Tyler skakke hodet til siden, hevet øyenbrynene. "Kan vi knulle?"

    Jeg stirret på ham i vantro . " Hva i helvete? Nei, du er slik en pikk når du er full. Gå å ta deg en dusj."

     "Bare hvis duuuu kommer med meg , baby. "

     Jeg trakk en grimase. Gutta var slike kåte kryp. Jeg virkelig forakter dem. "Hva er navnet mitt?"

     "Vet ikke, men du er hot , baby. "

     Oh , I got it. Tyler visste ikke hvem jeg var. Han visste ikke at jeg praktisk talt var hans søster. Og som bare beviste min teori om at han sov med tilfeldige jenter.

     Jeg følte plutselig Tylers lepper på mine, tungen søker etter en inngang . Jeg kunne smake en bitterhet av whisky og vodka på leppene. Hendene hans strammet seg rundt midjen min, knuser kroppene våre sammen.
    jelena gif | Tumblr
     Jeg dyttet ham vekk, rykende.

     "Please, baby," ba han, trekker meg tilbake mot ham, legger leppene tilbake på mine. "Du er så hot, babe."

     Jeg lurte på om dette var hvordan Tyler behandlet jenter generelt. Gjør alt i sin makt for å smigre dem for å sove med dem. Pikk .

     "FUCK OFF," ropte jeg, prøver å skyve ham vekk fra meg enda en gang. Han var altfor sterk, og ved dette punktet var jeg fanget mellom veggen og hans sterke muskuløse ramme.

     "Baby, jeg vil ikke såre deg," hvisket han, leppene beveger seg nedover nakken min. Jeg følte hendene hans jobbe rundt over kroppen min .

    Skjer dette seriøst?

    Jeg hadde ikke noe valg. Uansett hvordan Tyler mente å være, gikk han for langt. Hever hånden min, traff jeg ham så hardt som jeg kunne klare.

     Det virket.

     Tyler trakk seg umiddelbart vekk fra meg, kalte meg alle slags navn. Jeg brydde meg egentlig ikke.

    Jeg følte meg syk. "Gå å ta en dusj. Og lov meg at hvis jeg ikke er tilbake til åtte, så vil du ikke gå og møte Zander."

     Han bare stirret på meg, viftet med langfingeren rundt i lufta.

    Ignorerer ham, lukket jeg soveromsdøren bak meg da jeg gikk. Elissa ventet i bunnen av trappen på meg.

     "Er han ok? " spurte hun, hever et øyenbryn.

     "Han er okey," jeg løy . "Bare full. Han går i dusjen nå."

     Elissa ristet på hodet. "Han er heldig jeg gir ham en sjanse til. "

     "Ja."

     "Right . Er du klar til å gå da? Ellie og Freya  er i bilen."

     Jeg nikket. Jeg ser ikke frem til dette. Og faktisk, jeg kommer ikke engang til å kjøpe noe .

    Elissa låste huset, slik at det ikke var mulig for Tyler å komme seg ut igjen, og deretter vandret bort til bilen med meg.

    Jeg satt meg inn . Jeg la bare merke til en feil da jeg kikket opp og så rattet foran meg. Dumme britiske biler. Jeg kom ut igjen og gikk rundt til den andre siden, satte meg selv ned i passasjersetet. Elissa og Ellie fant dette morsomt.

    På veien til kjøpesenteret fikk jeg så mange spørsmål. Virkelig, det var utrolig. Freya spurte meg om spørsmål som hva min favorittfarge var, eller hva favoritt dyret mitt var. Ellie spurte meg om hva mitt favoritt klær og sminke merke var. Elissa spurte meg om jeg nyter Skottland.

    Vi kjørte opp i en liten parkeringsplass utenfor, og små gnist av regnet begynte å falle ned. Da jeg så meg rundt, så jeg ikke et kjøpesenter hvor noen sted .

     "Butikkene er her oppe", Elissa informerte meg, peker opp veien.

     Vi ruslet opp, og jeg stirret på "kjøpesenteret" i misnøye. Alt det var, var en rad av butikker, ikke mer enn tjue, vil jeg si.

     "Har dere ikke et kjøpesenter?" spurte jeg, studerer butikkene en etter en. Jeg hatet shopping, men jeg mener, kom igjen! Alle steder har et kjøpesenter!

     Elissa ristet på hodet . "Nærmeste er en time unna i Aberdeen."

     "Det er crap," Ellie kommenterte, himlet med øynene og foldet armene. "Det er liksom null gode butikker her."

    Jeg kunne se det.

    Vi slepte rundt i de små butikkene i omtrent en time. Jeg fikk ikke kjøpt noe, på grunn av to grunner. Jeg forsto ikke hvordan størrelsene funket, og jeg forsto ikke hvordan pengene fungerte heller. Ellie fikk en hel garderobe - verdt av nye klær. Freya fikk også. Selv Elissa kjøpte et par nye antrekk for seg selv.

     "Har de ikke en Converse butikk her?" Mumlet jeg, kikket på Elissa gjennom rack av solbriller. "Du vet, de skoene?"

     Elissa lo. "Nei, vi har ikke Converse butikker i Storbritannia, Eden. Det er to i England, tror jeg, og en i Edinburgh, men det er det. Du kan kjøpe dem fra butikker som Office og Soletrader, men de nærmeste er i Aberdeen."

     Hvordan i helvete overlever disse menneskene? Alle anstendige butikker var en time unna!

     "Unnskyld meg?"

    Jeg hoppet , tvinnet rundt umiddelbart . Det var to jenter rundt min alder som stirrer på meg med nysgjerrige øyne.
    Untitled | via Tumblr
     "Uh, kan jeg hjelpe dere ? " Sa jeg varsomt, biter meg i leppa.

     "Oh my God!" den høyeste med blondt hår slo til venninnen. "Se, jeg sa jo at hun var amerikansk!"

    Brunetten trakk på skuldrene skjevt når jeg hevet et øyenbryn. "Vi overhørte at du snakket... Jeg trodde du var australsk."

     "Nei , bare amerikansk," lo jeg. Endelig noen skikkelige ikke- slutty utseende jenter.

    Den blonde hevet en finger. "Vent, er du den amerikanske jenta som er her med en fyr?" Hun kikket på venninnen. "Hannah, hva var det han het igjen? Den amerikanske fyren alle snakker om? Husk, han var på skolen i dag?"

     Før Hannah kunne svare, sa jeg, " Tyler ".

     "Det er det!" Hun smilte gjenkjennende. "Så du er den jenta. Gir mening nå. Skal du se kampen åtte?"

     "Kampen med Zander krypet?"

    Hun nikket . "Ja, nesten alle de tredje, fjerde, femte og sjette år kommer for å se. Det er alt alle snakker om."

     Jeg lurte på om Ellie hadde hørt om det. Det hadde ikke virket som om hun hadde det.

     "Nei, det vil ikke være noe kamp," jeg informerte dem. "Tyler kommer ikke."

     "Mmm , tilsynelatende han er..." Hun trakk på skuldrene. "Vi skal fortsatt å gå uansett. Jeg er Rosie, forresten. Du burde henge ut med oss en gang."

     Jeg nikket forkjært, merket at Elissa ventet på meg ved utkjørselen. "Ja, kanskje. Jeg er bare her for en uke. Men jeg vil kanskje se deg rundt . Fanger deg senere , okey?"

     "Ja, ser deg senere," sa Rosie og Hannah samtidig som jeg gjorde min vei mot døren.

     "Hvem var de?" spurte Elissa, studerer meg mistenkelig.

    "Ingen anelse." Jeg kikket på klokken over døren når vi gikk gjennom den. Den var like etter halv åtte. "Dere har vell i det minste Starbucks her, ikke sant?"

     Elissa gliste og ristet på hodet. "Nope. Symposium er ditt nærmeste alternativ."

     Hva?! Ingen Starbucks? Jeg offisielt hater denne byen. "Hva er Symposium?"

    "Et kaffehus. Vi kan gå inn der nå. Det er rett rundt hjørnet."

    "Ja!" Ellie utbrøt når hun hørte vår samtale. "Eden, du må smake deres varme sjokolade!"

    Vi stokket våre kalde kropper rundt hjørnet inn på Symposium. Så snart vi hadde vandret gjennom døren, følte jeg meg varm og fuzzy innvendig. Det var slik en fin avslappet atmosfære. Det var ganske tomt, men jeg hadde ikke noe imot det. Vi alle bestilte varm sjokolade, men Ellie bestilte en hvit varm sjokolade. En haug med mini marshmallows og krem ble lastet på toppen av hver av våre krus, og etter Elissa hjalp meg med å betale for min drikke, slo vi oss ned i et bord i hjørne. Vi ble der i omtrent en time.

    Etter at vi forlot Symposium, gikk vi rundt noen flere butikker for en halv time før vi pilte tilbake til bilen og kjørte hjem. Det var ikke så sent. Bare ni.

    Så snart vi kom til huset, var det første jeg gjorde å løpe opp trappene. Jeg skjøv døren til soverommet opp.

    Rommet var tomt. Jeg var i ferd med å snu og gå tilbake ned, men så la jeg merke til Tyler som lå krøllet opp i hjørnet ved siden av skapet.

     "Tyler?"

    Hele kroppen hans skalv mens han skalv ukontrollert på gulvet, skjorteløs med ansiktet begravd i hendene.

     Jeg falt på kne ved siden av ham. "Tyler. Hva er galt?"

     "Fuck off, " mumlet han, stemmen hans var dempet .

     Han begynner virkelig å skremme meg. "TYLER. Please!"

     Han så opp på meg.

     Jeg stirret tilbake på ham, kvalmt.

    Ansiktet hans var helt ødelagt. Det var blod rennende nedover kinnene, tørket inn huden hans. Begge øynene hans var forslått og hans leppe var kuttet på så mange steder.
    Untitled
     "Du dro dit! Gjorde du ikke?" Jeg skrek, hopper opp på føttene mine og rygger unna. "Jeg ba deg om ikke å gå! Du hører faen aldri!"

     Han dekket ansiktet med hendene igjen og fortsatte å riste.

     "Kom deg opp", beordret jeg.

     "Jeg kan ikke," hvisket han . "Jeg kan knapt gå."

     "Hva?" Øynene mine falt til bena. Det var trolig den delen av kroppen hans som skalv mest. "Hvordan?"

    "En av dem sparket kneet mitt." Stemmen hans var virkelig stille. Altfor rolig, faktisk. "Jeg tror jeg trenger en operasjon."

     "En av dem?" Jeg gjentok, tygger meg på leppa. "Hvor mange av dem var det?"

    "Åtte."

    "ÅTTE?" Hva i helvete? Åtte mot en?! Noe som var langt fra rettferdig. Selv om jeg var sint på ham, kunne jeg ikke la være å synes synd på ham. Han fortjente ikke å bli banket opp av åtte personer. "Hør, kom å fiks ansiktet ditt. Please."

     Gud, han må være i så mye smerte siden han skalv.

     Jeg grep etter hånden hans, kaste armen over nakken min da jeg dro ham opp fra bakken. Vi gikk vår vei til badet sakte, Tyler hoppet på ett ben.

     Jeg dyttet ham ned på toalettsetet og begynte å fikle rundt på vasken. Dusjen i hjørnet holdt stående ut. Det ville være mye raskere ...

     Stuper over gulvet, nådde jeg inn i dusjen og dyttet den lille spaken opp. Vannet kom strømmende ned umiddelbart.

     Prøver å lure Tyler tilbake opp fra toalettet, dyttet jeg ham inn i dusjen. Han sto der, all sin vekt på ett ben, og stirret på meg mens vannet rant nedover ansiktet hans, vasker bort blod og svette.

     Uten omsorg , gikk jeg inn med ham. I løpet av få sekunder ble jeg gjennomvåt. Klærne mine pakket seg rundt kroppen min tett, men jeg brydde meg ikke.

    Hvordan fikk han kutt på brystet? Dumme, onde drittsekker må ha sparket ham eller noe.

     "Jeg beklager," hvisket han mens dråper vann rullet av hans øyevipper.

    Raskt pakket jeg mine armer rundt livet hans som jeg hadde gjort tidligere. Kroppene våre syntes å holde sammen fra vannet. "Nei, jeg er lei for det. Jeg er lei meg for at jeg var en bitch mot deg tidligere. Det er min feil at du ble forbanna og gikk ut for å drikke."

    "Spiller ingen rolle."

    Vi sto i dusjen å holdt rundt hverandre i minst ti minutter. Når Tylers ansikt var ryddet opp, fikk vi tørket oss og skiftet. Vi trur det ville være best å skjule Tylers kutt og blåmerker fra Elissa til i morgen, så jeg vil løpe ned for å la henne vite at Tyler og jeg var nødt til å gå til sengs.

     Jeg lå i min egen seng å ser på Tyler i ti minutter. Han så ut til å fortsatt riste under dynen. Regnet hadde plukket opp og ble bucket mot vinduet . Det hørtes ut som knyttnever som slo glasset. Det var hinsides kaldt også.

     "Tyler?" Jeg hvisket, holdt pusten mens jeg ventet på et svar.

     "Ja?"

     "Kan jeg sove med deg?" Jeg ristet plutselig på hodet mitt i forlegenhet. "Like, ikke ligge med deg. Bare, uh, sove med deg." Huff, dumme meg.

     Jeg hørte ham le litt. "Jada".

    Rullet ut av senga i undertøyet mitt, spurtet jeg over til Tylers seng. Ryggen var varm, og jeg presset kroppen min opp mot hans desperat, praktisk talt tigget for varme.

      "Natta," hvisket jeg, lukker øynene mine.

      "Natta, Beautiful."


    Mere? 4 kommentarer.

    Serriøs 2 kommentarer på forrige del? Jeg vet dere greier flere!:)

    //Laila

  • 3

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 35 "This Isn't Over"

    Jeg vet ikke om det kommer noe del i morra, men skal prøve å få det til! Men det kommer en del til i dag om dere er flinke til å kommentere:D


    "Du er slik en idiot," mumlet jeg mens jeg begravde hodet i hendene mine. Vi ble sittende i prinsippets kontor, eller rettere sagt , «rektors» kontor .

    Tyler satte seg opp og stirret på meg . Hans høyre øye var litt beitet og forslått, og han hadde et lite kutt på underleppen hans. "Jeg ? " Han pekte gjennom glassvinduet til vår venstre side, hvor Zander og hans kjæreste ble snakket til. "Han er idioten. Og bimboen ved siden av ham."

    "Ok , whatever. Du burde ikke ha truffet ham." Jeg stoppet og revurderte dette . " Vel, du kunne bare truffet ham en gang , og så kunne vi ha dratt . Du trengte ikke å bokstavelig talt banke ham." Jeg tygget leppen min utålmodig mens jeg satte meg oppreist og forriglet fingrene mine om og om igjen. Jeg hadde aldri vært på rektors kontor før, med mindre det var å motta ros. Aldri fordi jeg var i trøbbel. Og så her var jeg, på rektors kontor på en tilfeldig skole i Skottland som jeg aldri har steppet foten inn på før.

    Da jeg tittet bort på Tyler, stirret han på meg vennlig . Han holdt våre øyne låst lenge, tar- aldri slutt før han sier : "Du er ikke feit . Disse tispene fant bare opp dritt for å fornærme deg . De ville si noe, selv om det ikke er i nærheten av sannheten . Tiffani gjør det også. hun kalte en hot chick stygg. Eller så ville hun ha kalt en høy person kort ."

    Jeg trakk på skuldrene og prøvde å puste inn litt . "Men det ER sannheten ."

    Han skjøt til seg beina. "Det er ikke den jævla sannheten!"

    Døren åpnet seg umiddelbart og en av varamedlemmene, Mr Sainsbury, kom gjennom fra rommet på den andre siden av vinduet . "Oi ! Hold stemmene nede! Og hva var det jeg sa om språket ditt?"

    Tyler bet tennene og sank ned i stolen , beseiret , nesten .

    Mr Sainsbury så over på oss . "Hva heter dere? "

    Jeg fikk ikke gå glipp av et sekund . "Eden . Eden Munro."
    Untitled
    "Jake Maxwell , " sa Tyler, holder hodet kaldt .

    Jeg stirret på ham fra hjørnet av øyet mitt . Hva er det han spiller?

    Mr Sainsbury snudde seg mot døren . "Mr MacKenzie vil snakke med deg i et sekund."

    Mr MacKenzie var enten en annen nestleder lærer eller rektor selv.

    Så snart vi var alene igjen , plasserte jeg meg selv til å begrense mine øyne på Tyler . "Jake Maxwell? Virkelig? Du går ned den veien? Jeg håper du kommer i dritt for å gi dem en annens navn ."

    Tyler smilte . " Slapp av . Han er sikkert borte for å jakte etter våre filer. Han vil ikke finne en fil for meg om jeg er Tyler Bruce eller Jake Maxwell . Vi går ikke på denne skolen , husker du? "

    Og det er en god jobb vi gjorde, ellers ville vi begge trolig bli suspendert nå .

    Døren åpnet seg igjen og Zander og jenta , som het Brooke , kom gjennom med Mr MacKenzie .

    "Du får det," Zander mumlet da han gikk forbi oss , puffer Tylers ben bevisst . Han flirte.

     Mr MacKenzie kremtet . "Alexander . Gå til klassen . "

    Brooke ga meg ett døds blikk, og jeg kunne ikke hjelpe, men prøvde å se en annen vei . Hun så ut som om hun ville klapse til meg når som helst .

    Jeg kunne se Tyler bite seg i leppa for å hindre en latter. Hvordan kunne han finne dette morsomt i det hele tatt? Vi kommer sannsynligvis til å bli skutt en gang i løpet av den neste timen, og han hadde motet til å le av det! Jeg sverger at jeg aldri ville forstå den gutten.

    Brooke dyttet Alexander , eller Zander , whatever , gjennom døren og lot den falle igjen med et lite smell. Vi så dem gjennom det lille glassvindu mens de forsvant nedover gangen. Jeg lurte på hva Mr MacKenzie hadde sagt til dem og hvilken straff de hadde mottatt, som er , selvfølgelig , hvis de hadde fått en i det hele tatt .

    "Nå," sa Mr MacKenzie strengt , setter seg ned i stolen overfor oss og foldet armene. Han hadde ganske stort, skallet hode, selv om jeg la merke til en bulk like over pannen . Kanskje han hadde vært i en ulykke . Eller kanskje han hadde hatt en operasjon . Brillene hans var fulle og runde , og jeg kunne se meg selv reflektere i dem . Jeg så vettskremt ut. Faktisk , rip den - Jeg var livredd .

    Jeg møtte øynene hans uskyldig , vier oppmerksomhet til ham . Kanskje hvis jeg var høflig og unnskyldende ville jeg få en mykere straff . Jeg tok sjansen min og trakk ut de mest overbevisende hundevalp øynene jeg kunne skildre .

    "Hva fikk dere begge til å synes det var akseptabelt å slåss på mine premisser? Spesielt siden ingen av dere selv går på min skole ." Hans øyne utvidet seg forventningsfullt, sannsynligvis venter han på at vi kommer opp med en unnskyldning som ikke gir mening i det hele tatt.

    " Eden slåss ikke , " Tyler korrigerte ham . " Hun har ikke gjort noe galt . Det var denne Brooke jenta som startet det hele . "

    " Oh , virkelig ? " Han buet et øyenbryn og stemmen hans hadde en humoristisk undertone til den, som om Tyler løy . Som han ikke gjorde. "Kan du ikke fortelle meg hva som skjedde da?"

    Tyler satte seg opp , plasserer albuene på knærne og holder hodet i hendene . "Vi fulgte min kusine hit, og så begynte disse jentene å grave på Eden . Og så endte jeg opp med å slåss med den dritten."
    justin bieber | Tumblr
    Jeg ønsket å fysisk slå til meg selv . Feil, Tyler. Skjønner ikke han at ham snakket til rektoren på skolen? Hvorfor innser han ikke at han ikke bare kunne banne i slike situasjoner?

    "Jeg ble fortalt at det var den andre veien," sa Mr MacKenzie, gnir seg på haken . "Og akkurat nå kan vi ikke identifisere alle som var vitne til "hendelsen", og derfor har vi ingen anelse om hva som skjedde, og heller ikke noen idé om hvem av dere som forteller sannheten."

    Det var Tyler som fortelte sannheten ! Alexander eller Brooke , eller kanskje begge av dem , var de som løy!

    "Jeg har ekskludert både Alexander Buchan og Brooke Smith i mellomtiden. Jeg ekskluderte dere begge også, men siden dere ikke er studenter her, kunne jeg ta dette til politiet."

    En klump vokste i halsen. Jeg ville bli kastet i fengsel, og livet mitt ville være over! Jeg kunne føle min pust blir tyngre.

    "Men jeg kommer til å være hyggelig."

    Hele kroppen min avslappet. Jeg er ganske sikker på at Tyler også ble lettet, selv om han ikke viste det . Jeg er glad han ikke fikk en ny belastning på rullebladet hans.

    "Jeg vil at dere begge forlater lokalet og holder dere borte . Hvis dere bestemmer dere for å utfordre min godhet og setter en fot hvor som helst i nærheten av denne skolen igjen, vil jeg ta ytterligere tiltak." Han tittet på oss begge med et blikk som fortalte oss at han ikke spøkte , og så halv smilte han. "Og dere kan være sikkre på det."

    Jeg nikket . "Takk så mye . Jeg beklager . Vi vil ik - "

    " Ja, ja . Takk, " Tyler avbrutte meg, står opp og strekker seg etter armen min . "La oss nå gå før han ombestemmer seg."

    Mr MacKenzie lo mens han også reiste seg for å åpne døren for oss. "Ja , gå nå før jeg ombestemmer meg."

    Var han hyggelig på en sarkastisk måte, eller bare hyggelig generelt ? Jeg kunne ikke finne det ut, og helt ærlig har jeg ikke tid til det heller. Tyler var for opptatt med å dra meg ut i den doble gangen. Det var egentlig ganske forvirrende. Det var to ganger som fører i samme retning, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor de ikke bare har en stor gang i stedet for å dele den i to. Som brakte til et annet spørsmål. Vi var bare en liten bit tapt.

    "Vi drar. La oss gå." Tyler gikk for de doble dørene til vår venstre side, tok knapt en pause for å vurdere veien ut herfra .

    "Right, fordi trur du virkelig at jeg ØNSKER å bli her mye lenger? Som om." Jeg bet meg i leppa. "Vent".

    Tyler snurret rundt . "Hva?"

    "Jeg tror vi kom denne veien ... " Jeg utstrakte min arm mot dobbel gangen . "Jeg er sikker på at vi gjorde det."

    "Nei vi ald - "

    " Aye , aye Yih kom iss måte , " en irriterende , mannlig stemme oppsto fra den retningen som armen min pekte .

    Tyler dukket plutselig opp bak meg , holde kroppen hans tett inntil min mens vi stirret fremover.

    Alexander og den fryktelige jenta, Brooke , gikk ut fra kanten av gangen . Brooke hadde et lite flir på ansiktet hennes , selv om Zander hadde et merkelig , underfundig uttrykk som kontrollerer øynene.

    "Hva vil du? " mumlet Tyler, stepper litt foran meg og dultet meg bak ham . Jeg gikk tilbake i takt med ham.

    Paret ruslet over til oss . Se , jeg visste at Tyler og jeg ville bli skutt i løpet av timen! Jeg kunne nesten se det nå. Vi ville bli drept i midten av en utenlandsk skole i et fremmed land med et par utlendinger.
    Zashley | via Facebook
    (Alexander/Zander og Brooke! haha)

    "Dette er ikke over," Brooke advarte oss, eller rettere sagt, meg. Hun var ikke akkurat på samme størrelse med Tyler som hun var med meg.

    Alexander slo siden av Tylers ansiktet forsiktig, et smil sprer seg over hans bleke ansikt. Jeg mener, jeg trodde jeg var blek, men skotske folk var bleke på et helt annet nivå. De så ut som menneske melkeflasker .

    Tyler bet tennene .

    Zander tok et skritt nærmere. "Jeg ønsker å fullføre dette. Du fikk et forsprang. Jeg var ikke klar." Å takk Gud . Det engelske språket!

    Brooke nikket seg enig med ham. Hvorfor kunne hun ikke stoppe å se skjærende på meg? Hva har jeg gjort med henne bortsett fra meddele at jeg var Tylers kjæreste? Ah, det var det. Sjalusi.

    "Hvor og når?" Spurte Tyler bestemt , og jeg ristet på hodet i vantro.

    "Nei!" Jeg hveste mot ham . Var han gal? Var han virkelig dum nok til å selv vurdere å slåss med Alexander igjen?

    Tyler ignorerte meg og holdt hans voldsomme øyne låst med Zanders. Hadde han seriøst ingen grenser?

    Zanders lepper buet seg til et fornøyd smil . "I kveld. Åtte. På Liney."

    Hva i helvete var 'Liney'?

    Nok, fortalte jeg meg selv . Hadde det noe å si hva det var ? Jeg hadde ikke tenkt å la Tyler gå, og det var det.

    Tyler hvirket å ha andre planer når han kjører gjennom hans sinn. " Vi sees åtte ... Alexander."

    Alexander sitt ansikt falt . " Ikke faen kall meg Alexander. Det er Zander. Zed ay en dee ee ar. Got it?"

    "Ja , Alexander , got it . "

    Zander balled hendene i nevene, og jeg sverger på at han ville ha slått Tyler akkurat der og da, men svak plystring fra en vaktmester som vandret nedover gangen hindret dette.

    "Ser deg åtte," mumlet han i stedet , puffer Tyler hardt når han presset seg forbi oss . Brooke fulgte etter han , påvirker meg , også .

    Vi så på dem mens de ruslet, og så snart de var ute av synet, trakk Tyler på skuldrene .

    "Du kommer ikke til å møte ham," Jeg er oppgitt , folder armene mine når jeg avfyrte mine øyne på ham . "Jeg vil ikke at du skal slåss igjen."

    "Kom igjen , jeg tror du hadde rett om den veien ut, " sa han , når fram for min hånd og drar meg forsiktig mot den doble gangen.

    Jeg slapp hånden hans , men fortsatte å følge etter ham . "Slutt å endre emnet!"

    "Det er definitivt denne veien."

    "TYLER."

    Han sukket, stopper og blafrer øyelokkene hans på meg . "Ja?"

    "Du kommer ikke til å møte ham."
    Untitled | via Tumblr
    "Jeg tror du vil finne ut at jeg skal. " Han begynte å gå nedover gangen igjen , venter ikke engang på meg.

    Jeg løp for å ta opp med ham . "Tyler, please. Du trenger ikke å slåss med ham igjen. Jeg vil ikke at du skal bli skadet."

    Han sniffet og klappet på toppen av hodet mitt som om jeg var en liten unge . "Du er så søt. Eden, jeg kan ikke få vondt, husker du? "

    "Slutt å snakke sånn til meg. Jeg er ikke ti." prøver han bevisst på å irritere meg eller var han bare i en rar holdning i dag ?

    "Sorry".

    Vi fant veien tilbake ut Prince Street inngangen. Eller exit . Whatever .

    Vi innså at vi fortsatt ikke helt vet hvor vi skulle, og vi hadde ikke Ellie her som vår guide . Vi bestemte oss for å spille det trygt og bare returnere tilbake til huset i stedet for å risikere å bli tapt.

    "Det var en rask tur," Elissa kommenterte det sekundet vi gikk over terskelen. Hun var i gangen, fiklet rundt med posten .

    "Vi bestemte oss for å passere litt , " forklarte Tyler, lent mot veggen . "Vi skal ... Studere . "

    Både Elissa og jeg stirret på Tyler som om vi hadde hørt ham si feil. Studere? Virkelig?

    "Tyler , føler du deg bra? " spurte Elissa, heve et øyenbryn .

    Han sukket i ergrelse og kastet hendene opp i frustrasjon . " Hvorfor kan ikke jeg studere uten å ha mine motiver avhørt?"

    "Fordi du er du." Jeg la hodet mitt til siden. "Og du studerer aldri."

    "Vel, jeg ønsker å studere nå." Han snudde seg mot Elissa skikkelig. "Kan jeg bruke den bærbare datamaskinen?"

    "Jada ..." sa hun, varsomt , "den er på kjøkkenet . "

    Ah , dette ga mening nå . Tyler brukte trolig bare "studere" som en unnskyldning for å bruke Elissa sin laptop, slik at han kunne se masse dritt belastning av porno, ingen tvil. Jeg ristet på hodet i avsky mot ham, selv om jeg ikke hadde noen bevis på at det var hans plan.

    "Right, jeg må nappe ut for å jobbe noen timer," informerte Elissa oss, plukker opp bilnøklene hennes. Hun pekte dem på meg. "Eden, jeg tar deg ut på shopping i kveld, ok?"

    Å, faen. Jeg hatet shopping. "OK, jeg elsker shopping," jeg løy, tvinger et smil fram.

    "Hade, dere to. Ha det gøy!"

    Vi lyttet i taushet mens vi hørte henne vri om nøkkelen i låsen like etter at hun lukket døren. Vi ventet til vi hørte bilmotoren fade ut av hørevidden.

    Tyler snudde seg mot meg, øyenbrynene hevet seg og et skjevt smil kom tydelig over ansiktet hans. "Som hun sa, tid for å ha det gøy."


    Mere? 5 kommentarer.

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 5

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 34 "Hey, Boyfriend"

    Det ligger trailer til historien i bunn av delen! :)


    I går kveld var morro . Jeg likte det . Etter at Tyler og jeg hadde gitt bekjennelser til hverandre, kom vi plutselig mye nærmere enn vi allerede var . Elissa hadde kommet hjem fra butikken og leste litt med Freya . Jeg flettet Ellies hår for henne . Jeg hadde alltid ønsket meg en yngre søster . Resten av kvelden hadde gått langsomt . Tyler, Ellie og jeg lå på sofaen å så en film mens Freya gikk til sengs og Elissa gjorde ferdig noen papirer på kjøkkenet . Jeg lå sammenkrøpet på Tyler for ca .. Åh , jeg vet ikke ... Hele filmen , kanskje .

     Vi var ikke oppe for sent . Vårt hode og kropp var så forvirret på grunn av den åtte timers tidsforskjellen at vi bestemte oss for å bare sove det av. Så der var vi nå, til sengs etter elleve .

     "Natta , beautiful , " Tyler hadde hvisket gjennom mørket når jeg hadde lagt meg til seng , skjelver litt på grunn av den kalde skotske atmosfæren . Tylers stemme har sikkert fått min kroppsvarme opp.

     På morgen , våknet jeg opp til at Tyler satt på gulvet med bena i kryss , og stirret på meg .
    Sleep for infinity
| via Facebook
     "Vi tar Ellie til skolen," fortalte han meg , nikket mot klokken på nattbordet mellom sengene våre .

     Stivt , støttet jeg min svake kropp opp på albuene . Gud , jeg må ha sett en stat . Mine øyne føltes ut som var limt sammen og jeg måtte tvinge dem opp med stor styrke. Tyler så våken og uthvilt ut, som om han hadde vært oppe i flere timer og var klar til å gå .

     "Skole?" Jeg knurret , stemmen min var tørr .

     Tyler reiste seg raskt . "Ja , sommerferien har ikke startet her ennå. "

    Det må suge å være skotsk .

     "Så kommer du ? " sa Han, tittet på min rare senge frisyre . " Eller vil jeg bare la deg sove ? "

     "Nei ! " Jeg følte meg plutselig mye mer våken . Det er ingen måte jeg ville overleve uten ham her, selv om det bare var for tjue minutter eller så , mens han tok Ellie til skolen .

     "Ok , vel skynd seg." Han snudde seg mot døren. "Jeg skal er på kjøkkenet. Hva ønsker du deg til frokost? Jeg skal lage det for deg."

     Jeg studerte ham i noen sekunder . Var det bare meg , eller hadde han plutselig endret seg over natten? Kanskje det var på grunn av hva vi har funnet ut om hverandre i går kveld . Jeg visste ikke . Og jeg hadde absolutt ikke tenkt til å klage .

     "Hva som helst, jeg bryr meg ikke," svarte jeg endelig, kjører hendene mine gjennom håret mitt i et forsøk på å temme det.

     "Ok." Han lukket døren bak ham , forlater meg til å få meg klar .

     Jeg kikket på klokken. Syv . Gud , Ellie kom til å komme for sent til skolen . Jeg nølte . Kanskje skolen her starter senere .

    Sparker den tykke dyne av meg , hang jeg beina over kanten av sengen for noen lange sekunder , bare til jeg var helt våken . Jeg rotet gjennom bagasjen min for et antrekk . Jeg valgte en av de nye
    antrekkene jeg hadde kjøpt på mandag , like før jeg gikk for å møte Tylers far . Det virket som måneder siden . Alt skjedde på en gang . Det føles virkelig surrealistisk . Hvilken normal person blir arrestert , sover med sin nesten - stebror så drar bort til et annet land allerede neste dag? Nettopp. Ingen.

    Jeg tok en rask fem minutters dusj på badet, og jeg sprengte knapt håret mitt tørt . Faktisk , knapt ville være et understatement. Jeg kastet den fuktige moppen opp i en rotete bunn og gikk ned trappen.

     Tyler satt sittende på kjøkkenet med Ellie . De snakket om hvilke klasser hun hadde den dagen.

     " ... Og så har jeg Science etter lunsj , " sa hun, akkurat i det jeg gikk inn.

     De begge så over og smilte , selv om jeg ikke nøyaktig ga så mye oppmerksomhet til Ellie . Jeg elsket å se Tyler smile. Han burde gjøre det oftere.

     "Jeg fikset frokostblanding til deg, " Tyler smilte skjevt , skotter ned på bollen ved siden av ham . "Jeg kan ikke lage mat."

     Å Gud, det var han igjen , noe som får meg til å le . "Frokostblanding er bra," Jeg oppmuntret, setter meg ned i stolen ved siden av ham .

     "Mamma ble sint på meg engang fordi jeg prøvde å lage egg til frokost , og jeg la eggene i ovnen , og de eksploderte . "

     Jeg stirret på ham . Så på Ellie som brøt ut i latter . Jeg kunne ikke styre min latter heller. Vi må begge ha eksplodert i hysteri samtidig .

     Tyler rynket pannen . "Hva? Hvordan ellers koker du dem ? "

     "Du koker dem, Tyler, " Jeg fniste , klappet ham på ryggen hånlig . "Jeg vil lære deg hvordan du skal. "
    She's so hot
    Tyler foldet armene og snudde seg vekk , å opptrer som om jeg hadde fornærmet ham . Hans handlinger , hans ord , hans smil , hans sans for humor ... Kan han få en bedre dag?

    Jevnt, begynte jeg å spise frokostblandingen min som Tyler hadde forberedt for meg . "Så, Ellie, hvilke klasser sa du at du hadde i dag?" Spurte jeg, prøver å komme vekk fra ovnen - egg temaet for å stoppe min latter .

     "Tysk , matematikk , historie og vitenskap , " svarte hun umiddelbart , tar en drink med appelsinjuice. Ellie virket smart . Hvis hun var et par år eldre , kunne vi vært venner .

     "Kun fire klasser? "

     "Ja, det er dumt her . "

     Tyler reiste seg fra bordet og satte seg mot kjøkkenbenken for å stirre lengselsfullt ut av vinduet . "Det er en fin dag." Han stoppet før han legger til, "For Skottland , antar jeg. "

    Jeg kastet et blikk over skulderen . Været så greit ut. Ikke tordenvær , men ikke akkurat solskinn heller. Dette var akkurat som det typiske Oregon været . Forhåpentligvis vil dette overskyet været fortsette resten av uken . Det var godt å komme seg  vekk fra den brennende solen i California for en gangs skyld .

     Tyler snudde ryggen til vinduet når Elissa kom inn på kjøkkenet med en halv - sovende Freya .

     "God morgen, alle sammen, " sa Elissa, plukker Freya opp og plassere henne ved bordet . "Takk for å tilby deg å ta Ellie til skolen , Tyler . "

     "Det er ikke noe problem," han forsikret henne . Øynene hans fant veien til meg. "Meg og Eden vil få se byen litt mer."

     Oooo , sight- seeing. Flott . Akkurat det jeg elsket . Woo . Så igjen , ville Tyler være med meg . Hvem brydde seg om vi skulle gå rundt i en fiske by? Så lenge jeg var med ham , var jeg lykkelig .

    Jeg avsluttet min frokost mens Ellie pilte ovenpå for å gjøre seg klar for skolen. Elissa forklarte hvilken retning skolen var i, hvilke veier å følge, hvilket nummer vi skulle ringe hvis vi mistet...

     "Klar?"

     Jeg ristet . Huh ? Oh , ikke sant . Jeg ristet på hodet og trakk øynene mine bort fra taket . Tyler sto foran meg , hans høyre øyenbryn hevet seg litt .

     "Går det bra?" Han hevet begge øyenbrynene denne gangen. "Du er i en forvirringstilstand ."

     "Jeg har det bra . " Jeg sukket og møtte øynene hans . " Skal vi gå?"

     Akkurat når jeg spurte , kom Ellie inn i stua og sa: "La oss gå ."

     Vi sa farvel til Elissa og Frøya , som også var klar for skolen .

     "Vi vil ikke være for sene! " Tyler ropte over skulderen mens vi forlot huset .

     Ellie gikk foran Tyler og meg på fortauet, vi hadde bokstavelig talt ingen anelse om hvor vi skulle. Veiene her virket så forvirrende plassert i forhold til de parallelle gatene og avenyer i Santa Monica .

     Tylers hånd børstet mot min. Jeg var ikke sikker på om han gjorde det med vilje eller om det var bare fordi vi gikk så tett sammen på grunn av det faktum at fortauet var så lite.

     Gud , jeg elsket følelsen av vinden som blåser gjennom håret mitt . Hvem brydde seg om at jeg fikk det i øynene mine ? Det føltes som om jeg var tilbake i Portland . Siden jeg hadde vært i California , hvor vinden knapt var til stede , hadde håret mitt vært på plass hele dagen og natten . Selv Tyler syntes å ta en pust i bakken for et sekund og nyter den friske luften.

    " Ellie , saktere , " Tyler måtte rope etter fem minutter. Ellie gikk litt raskere enn den gjennomsnittlige hastigheten, mens Tyler måtte gå litt saktere på grunn av kneet . Selvfølgelig , jeg holdt mitt tempo i takt med ham .

     Ellie snudde seg, foldet armene og begynte å banke foten hennes utålmodig . "Skynd dere da! "

    " Jeg prøver , " Tyler mumlet under hans pust . Han fanget mitt øye . Smilet var tilbake igjen .

     Jeg sukket . Hvorfor var livet så komplisert ? Den ene personen som jeg virkelig , virkelig liker måtte være min ste-bror . Jeg må bare ha blitt forbannet med ulykke . Men jeg anser meg fortsatt heldig som har møtt noen som Tyler i første omgang.

     "Liker du katter?"
    slave 2 the rythm | via Tumblr
     Jeg kikket opp på Tyler. "Hæ?"

     "Liker du katter?" gjentok han , stirrer på meg høytidelig .

     "Jeg har ikke noe imot dem ... Hvorfor?"

     Han pekte på en liten ingefær katt som satt på en vegg på vår venstre side. Den hadde grønne øyne. "Den bitchen stirrer på oss."

     Jeg pustet inn. "Wow . Noen er paranoid."

     "Det er jeg ikke , " han insisterte , presser seg til å gå raskere . "Jeg sier bare at creepet ser på oss. Det er alt."

     "Right ... "

    Ellie var bare et par meter foran oss nå . "Dere er trege, " hun stønnet , nølende på hjørnet av blokken . "Skolen er der. " Hun pekte bort til et sted ute av Tyler og mitt syn .

     Det vi ikke hadde innsett var at vi hadde vært på tur i det som føltes som fem minutter men var virkelig femten. Vi hadde nådd skolen, og vi hadde ikke engang lagt merke til det. Jeg klandret Tyler og hans fantastiske øyne og hans vakre smil og hans morsomme personlighet for å forårsake mitt hode til å fryse . Jeg mener , hvem ville ikke det?

     "Jeg hater å gå inn Buspark, så vi går inn Prince Street," Ellie informert oss , selv om vi hadde ingen anelse om hva Buspark eller Prince Street var . Jeg antok at de var innganger til skolen, men jeg var ikke så sikker før det ble klart at de var .

     "Hvorfor er skolen rød?" Tyler mumlet misbilligende da vi ledet mot inngangen Prince Street.

     Det var mange av barna som sto dvvelende av trinnene , ved parkeringsplassen og ved dørene . Jeg la merke til at de alle var iført svarte og hvite klær . Hadde de en skoleuniform? Jeg så nærmere. Ingen antrekk matchet andres . Ellie var iført svart og hvit også. Jeg hadde trodd det var bare hennes eget personlige valg , men kanskje ikke . Kanskje de hadde en kleskode .

     Noen få jenter rundt min alder stirret over på oss ubemerka . Jeg hadde ingen tvil overhodet om at det var Tyler de stirret på . Og så igjen hadde jeg ingen tvil i det hele tatt at Tyler hadde denne typen oppmerksomhet . Etter at tiden på kjøpesenteret da nyheten hadde spredd seg om hans brudd med Tiffani og jenter omringet ham som om han var berømt , ingenting overrasket meg med ham lenger.

    Ellie svevde fra oss for et sekund når vi kom til en stopp ved kanten av fortauet. Hennes øyne fløt over studentene, søker etter hennes venner, antok jeg.

     "Så skal du gå inn selv, eller må vi følge deg til klassen din? " Spurte jeg henne , snur ryggen til Tyler for et sekund .

     Hun stirret på meg , forskrekket . " Ew , nei . Dere kan gå nå." Også gikk hun uten engang et blikk over skulderen hennes .

     Typisk . Hun var trolig flau over å bli sett sammen med oss .

     "Right, så hvor skal vi nå ? " spurte jeg Tyler , men da jeg snudde rundt han var borte . Faen .

     Mine øyne raidet de omkringliggende studentene. Hva skjedde med aldri å la ham gå ut av syne? Gud, dumme meg .

     "Wow , JEG ELSKER din aksent," Jeg hørte en stemme kunngjøre litt for høyt .

    Tar i betraktning at alle rundt her var skotsk , var jeg ganske sikker på at denne "aksenten" de henviste til tilhørte Tyler.

     Jeg blafret øynene mine over på jentene som hadde sjekket ut Tyler for fem minutter siden , og sikker nok det var han. En del av meg var sjalu på disse jentene for å få hans oppmerksomhet, men den andre delen av meg ble forbanna på Tyler for selv å gi dem sin oppmerksomhet i første omgang .

     Uten å revurdere mine handlinger , paraderte jeg over og kastet armen min rundt Tylers midje . "Hei, kjæreste," jeg hilste , uttalte ordet "kjæreste" ekstra sakte, en stavelse om gangen . Som Tyler hadde sagt , kunne jeg være kjæresten hans for uken , ikke sant?.

    Jentene stirret på meg med bokstavligtalt dødens blik over deres øyne. Jeg lurte på om dette er som å være Tiffani .

     Tyler ga meg et rart blikk. "Eden , hva er det du gjør?"
    Jelena | via Tumblr
    En av jentene la hånden på armen hans i sympati . " Din amerikanske KJÆRESTE virker litt klengete."

     Klengete? Vel , jeg er ikke engang kjæresten hans. Og selvfølgelig var jeg klengete , Tyler var min. Jeg liker ikke tanken på å miste ham til en gruppe av skottene.

     En annen av jentene så meg opp og ned. "Har du hørt om en rettetang?"

     Gruppen kniste . Det var fem av dem .

     "Hørt om å stenge kjeften? " svarte jeg, føler en bølge av comeback sus til meg .

     "Hørt om slanking?"

     Jeg frøs . De traff mitt svake punkt . Det som fikk meg til å forvitre.

     Jentene lo seg imellom, hviskende kommentarer frem og tilbake.

     "Det var ikke morsomt ," Tyler uttalte , stemmen hans var tøff . "Det er jævla ekkelt at du ville si noe sånt til noen."

     Alle jentenes uttrykk gikk tomt akkurat når to gutter dukket opp ut av ingenting ved siden av dem.

    "Du kommer til klassen?" sa den høyeste fyren til jenta som nevnte slanking .

     "Jævla tisper," mumlet Tyler, snur ryggen til dem alle .

     Den høye fyren rettet seg opp . " Oi , Hva sa du til dem ? "

     Tyler stoppet. Han snudde seg rundt og tok et skritt mot fyren . "Jeg kaldte dem tisper. Hva har du tenkt å gjøre med det?"

     Jeg følte meg forankret til stedet og nummen fra jentas bemerkning, men jeg var våken nok til å oppfatte et slagsmål kommer til å oppstå. " Tyler, glem det , " Jeg prøvde , men stemmen min var knapt hørbar.

    Den høye fyren må ha hørt meg, fordi han visste plutselig Tylers navn. " Vel , Tyler , først am gan ti innføre mysale . Am Zander . Og du er aboot ti bli ramponert ."

     Tyler nesten smilte . " Vel , Zander , først kommer jeg til å be deg om å snakke jævla engelsk . Og du er i ferd med å bli flooret. "

     Jeg kunne nesten høre meg selv hviske nei . Men det var for sent til å stoppe ham likevel. Tylers aggresjon ble sluppet gjennom et enkel punch til en Scotsman ansikt.

     Alle jentene la ut rask gisp og hyl da de hoppet tilbake for å unngå å bli fanget i "kampen". Det var ikke så mye en kamp . Mer akkurat som en fyr angriper en annen . Zander var bokstavelig talt på gulvet i løpet av tjue sekunder , og han hadde knapt fått en sjanse til å treffe Tyler tilbake ennå .

     "Slåss, slåss , slåss ! " sang publikum som plutselig dukket opp.

    Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre . Tyler skal kjempe nå . Han så ut til å gjøre det ofte. Jeg visste fint det var på grunn av hans far. Hvem kan klandre ham for å være så aggressiv og voldelig etter hva han gikk gjennom ? Og jeg visste også at jeg ikke trenger å bekymre meg for at Tyler får vondt . Som han sa , han føler ikke smerte . Jeg lurte på om det var sant.

     "Jævla amerikanere ! " hørte jeg en av jentene hyle . "De er alle fitter! "

     Det var mye å roping. Og mye dytting. Og også mye slåing mellom Tyler og denne fyren 'Zander'.

     Når blod ble utgitt , begynte alle å trekke seg litt unna. Enten fordi de ikke ønsker å bli skitten eller fordi en gruppe av voksne kom styrtende ut fra skolebygningen, og prøvde å komme til sentrum av kampen. De var kanskje lærere eller en del av ledelsen, vurderer det siste siden de hadde på seg dresser.

     Det måtte tre av dem for å dra Tyler av Zander, og når de fikk gjort det, forsvant publikum umiddelbart. De eneste menneskene igjen var meg og en av jentene. Jeg antok at hun var Zanders kjæreste, men jeg kan ta feil.

     Tyler dyttet en av de voksne bort fra ham . "Jævla drittsekk!" skrek han til Zander, som ble hjulpet opp på beina av to fra ledergruppen.

    "Oi ! Nok av det språket!" en av dem kjeftet .

     Jeg løp etter Tyler når han ble tatt inn på skolen . Jeg kunne ikke miste ham fra mitt syn.

    Jeg så på en av de voksnes skilt. Hans navn var Mr West, og han var en nestleder lærer. "Deltok du?" spurte han meg, og lot de to andre varamedlemmene roe ned Tyler da de forsøkte å dirigere ham ned en lang gang.

     Jeg nikket. "Liksom. Jeg er så lei meg. Han har sinne problemer og-"

      "Ikke bekymre deg, vi vil ordne opp."

     Hodet mitt føltes ut som et rot igjen. Så mange drastiske ting skjedde på en gang. Dette var definitivt den sprøeste sommeren i mitt liv.


    Mere? 6 kommentarer.

    Her er link til Trailer på historien: http://www.youtube.com/watch?v=uqUT_I5JsFk
    Haha, fant trailer på youtube i gåååår;-)

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 6

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 33 "Forget Everything"

    For dere som ikke vet hva selvmordskandidat er.. så er det en person som ønsker å ta selvmord!       PS: SKRIV LITT UTFYLLENDE OM HVA DERE SYNES SÅ LANGT OM HISTORIEN/OVERSETTINGEN:)


    Jeg fikk ikke helt registrert hva han sa . "Hva?"

    "Jeg er selvmordskandidat , Eden!" skrek han , dundret håndflaten mot døren .

    Jeg blunket . " Hvorfor ville du være selvmordskandidat ? " Han er perfekt !

    Han snudde seg sakte og lot en bitter latter unnslippe leppene. Der kommer de øynene hans igjen . De skremmer meg virkelig hver gang jeg ser dem . Hvordan kunne de være så lyse ett minutt og så mørke og kalde i det neste?

    " Tyler , svar meg ! "

    "Spør du virkelig om hvorfor ? " Han kjørte en hånd gjennom håret hans og begynte passere rundt i rommet med lange skritt . "Jeg har vært selvmordskandidat de siste tre årene!"

    "HVORFOR?"

    Han stoppet plutselig foran meg og låst øynene med mine. " Se på meg ! Jeg er en jævla fiasko , Eden!"

    Hva var galt med ham? Selvfølgelig var han ikke en fiasko! "Tyler , det er du ikke. "

    "Jeg er det! " Han trakk pusten dypt og pustet sakte . "Jeg fortjener faen ikke å leve . Jeg hater meg selv . Jeg er dum , bare innrøm det . Pappa sa at dumme barn trenger å tjene sin vei inn i denne verden. Og det har absolutt ikke jeg . "
    Love
    Jeg ristet på hodet. "Tyler , bare hold kjeft . Du er ikke selvmordskandidat . Du fortjener å leve . Faren din fylte bare hodet ditt med dritt."

    " Eden , det gjør jeg ikke . " Han vendte tilbake til med å passere rundt i rommet . "Jeg er et rasshøl. En drittsekk. En player . You name it. Du har ikke sett meg på skolen. Jeg vet for et faktum at du ville hatet meg hvis du så hva jeg var. Hvis noen ikke ga meg deres sete, så sparket jeg dritten ut av dem. Hvis en førsteårsstudent går forbi meg, gir jeg dem dritt. Jeg terroriserer den jævla skolen . jeg kan faen ikke hjelpe det , og jeg hater meg selv . jeg vet at jeg hadde gjort alle en tjeneste hvis jeg bare drepte meg selv . pappa ville være lykkelig, mamma ville være fornøyd , hele jævla byen ville være lykkelig . "

    "Hold kjeft , " beordret jeg, bryr meg ikke om mitt ord valg for en gangs skyld . "Hvorfor i helvete ville din mor og far være lykkelig? Tyler, de vil bli ødelagte!"

    "Nei, Eden. Pappa ønsker meg død. Jeg skulle ønske jeg bare hadde latt ham fuckings drept meg . Det ville ha vært så helvetes enklere"

    "Vent, hva? " Jeg følte mine skuldre synke. " Hva mener du med at du skulle ønske du hadde bare latt ham drepe deg ? "

    Tylers temperament gikk. Jeg kunne se det . " 6. august. To år og elleve måneder siden . Dagen pappa knuste kneskålen min og ble funnet ut . Hadde han ikke tenkt på kneet mitt , Eden . Han prøvde å drepe meg . Men jeg flyttet meg. Det var også den dagen jeg prøvd å drepe meg selv for første gang."

    Dette kom altfor fort. "Hva mener du med den første gangen? "

    "Jeg har prøvd å drepe meg selv fire ganger. Men jeg er en fiasko på selvmord også. "

    "Du er en idiot! Slutt å snakke som dette . " Jeg kunne ikke se på ham lenger . Ikke når han snakket om å drepe seg selv . Jeg ville ikke være i stand til å holde meg sammen mye lenger .

    Stemmen hans ble plutselig stille og myk . " Eden , jeg skal ikke krangle med deg . Jeg vil bare du skal vite at når ... "

    "Når hva ? "

    " ... Når noe skjer ... Det vil ikke komme som en overraskelse ... " Jeg følte ham gå bak meg og hvile haken på skulderen min . "OK ? "

    Der kommer disse kriblingene . Jeg så på ham sidelengs. "Ikke gjør noe," hvisket jeg . " Jeg vet hvordan det er å være selvmordskandidat . " Jeg holdt pusten . Det var noe jeg aldri hadde fortalt noen før ... Og jeg hadde nettopp fortalt Tyler det.
    selena gomez gif - Google zoeken
    Jeg følte ham løfte hodet kjapt mens han la hendene på midjen min og snurret meg rundt for å møte ham . "Hva? "

    Jeg kunne ikke se ham i øynene . " Jeg er ikke lenger. Jeg var ... Inntil jeg kom til California ... Jeg gikk gjennom store depresjoner . "

    "Hvorfor? "Han prøvde å tvinge våre øyne til å møtes, men jeg holdt meg med å se rundt i hele rommet.

    "Det er disse jentene på skolen min ... Shelbie Kennedy og Jade England . De er populære . De er som Tiffani , men på en mye lavere skala . Jeg brukte å være venner med dem ... "

    "Hva skjedde ? "

    " Vi begynte på videregående skole , og de forandret seg mye de begynte å spre dritt om meg . ... De kalte meg feit ."

    Tyler nesten lo . "Feit?" Selv om jeg ikke møtte øynene hans , kunne jeg føle ham stirre på magen min. Jeg følte meg ukomfortabel . "De må være jævla blinde. Du er faen ikke feit."

    " Jeg er det, " hvisket jeg . Jeg hadde alltid vært selvbevisst om vekten min . Helt siden mine "venner" tok en sving på meg, jeg trodde på hvert onde ord de sa. Jeg tror jeg var som Tyler på en måte. Vi begge trodde alltid på det den dårlige fyren sa .

    "Hvis du er feit så jeg er intelligent," lo han , og rister på hodet . "De er bare sjalu. Vedder på at de er stygge som faen."

    "Slutt å banne . "

    Han sukket sarkastisk før han gikk tilbake til en seriøs måte . " Hvorfor ville du la de bitchene gjøre deg til selvmordskandidat ? Dem er ikke verdt å kaste bort livet ditt over."

    Jeg så opp på ham . Bør jeg fortelle ham ? Ingen - og jeg mener, INGEN- visste ... Men Tyler var annerledes . Jeg stolte på ham , og jeg visste ikke hvorfor .

    "Hva? " spurte han, merket plutselige min stillheten .

    Bør jeg? "Tyler , jeg drepte ikke meg selv fordi jeg fant en bedre følelse av lettelse ... " Stemmen min fanget i halsen min når jeg forsiktig løftet opp skjorten min litt for å avsløre toppen av hoften min . Jeg følte meg på randen til å oppløse i tårer der og da .

    Tyler stirret tomt på hoften min . Da hans øyne plutselig ble smalere . " Eden , what the fuck?"

    Jeg slapp skjorten min ned igjen og vendte meg bort fra ham . Jeg kunne definitivt ikke se ham i øynene nå.

    "Hva faen? " gjentok han mye , mye høyere. " Hvorfor i helvete ville du kutte ordet " feit " på den jævla huden? Oh my fucking God , what the flying fuck ? Hvordan i helvete la ikke jeg merke til det på lørdag kveld ? Eller søndag jævla morgen? "

    " STOPP å banne! " Jeg skrek , lukker øynene mine . Jeg skulle ikke ha vist ham . Jeg har glemt hvor mye han hatet å se smerte.

    Jeg hørte døren smelle igjen . Det var til tider som disse jeg bare serriøst kunne krype inn i en hule og bli der til ... Vel , til hele tidne. Jeg følte det på denne måten mye . Nå visste Tyler om min depresjon og selvskading. Jeg hadde alltid tenkt på å fortelle min mor, for å være ærlig, men jeg var bekymret for hvordan hun ville reagere så jeg ville holde det rolig . Det var virkelig noe jeg hatet . Etter den første gangen jeg skulle kutte meg selv , kunne jeg ikke stoppe . Jeg gikk alltid for hoften min, rett og slett for det faktum det var lett å skjule .

    Puster inn og ut sakte , blunket jeg tilbake tårene og gikk min vei tilbake ned. Jeg stoppet opp ved stuedøren . Ellie må ha blitt ferdig med leksene fordi hun var ganske fornøyd med å henge på Tylers rygg mens Freya jaget dem rundt i rommet .

    Tyler stoppet da han oppdaget meg . Hans lekne smil gikk tilbake til et kjedelig surt ansikt. Han lot Ellie gli av ryggen hans forsiktig . "Er straks tilbake , igjen . Sorry , folkens . "

    " Ellie , jage meg nå ! " Freya fniste , banket Ellie på ryggen også løper inn på kjøkkenet . Ellie sprang etter henne .

    Tyler tok tre lange skritt bort til meg . Han lente seg ned for å frese i øret mitt . "Kom deg vekk fra meg ."
    YUP BITCH. ^^ mind ur own business!
    Jeg gjorde en dobbel - take . Hvor i helvete hadde dette kommet fra? "Hva?"

    "Det er vanskelig å fucking motstå å kysse deg når du er konstant i nærheten av meg ," hvisket han med en leken undertone .

    Åh , jeg får ham nå . " Nei, jeg tror jeg bare skal følge etter deg overalt . Bare for å tease deg ."

    Han gikk tilbake, skakke hodet til siden, smilte, og deretter hevet øyenbrynene. "Flørter nå, er vi? Hva med regelen? Du vet? Den ene der vi ikke har lov til å flørte fordi vi praktisk talt er søsken? Synd jeg ikke følger reglene, ikke sant?"

    "Synd" Jeg gjentok. Jeg var nå 110% sikker på at Tyler var bipolar. Forbanna ett minutt, flørting neste.

    "La oss bare glemme alt for uken, ok? Fuck California og alt og alle som kommer med det."

    "Deal".


    Mere? 5 kommentarer.

    Har allerede en ny del klar som jeg oversatte i stad!

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1 

  • 5

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 32 "Space"

    Denne skulle egentlig kommet tidligere.... OG DERE? JUST SO YOU KNOW, JEG HAR ALLEREDE EN NY DEL JEG HAR OVERSATT SOM KOMMER UT SÅ FORT DET ER 5 KOMMENTARER:)


    " Vegetarianer? " Elissa gjentas , øynene studerer raskt Tyler nysgjerrig. " Siden når ble du vegetarianer ? "

    " Siden jeg bestemte meg for at det er grusomhet å slakte uskyldige skapninger og spise dem til dine egne tilfredsstillende behov , " svarte Tyler. Så foldet han armene  og smilte.

    Elissa lente en arm over bordet og trakk tallerkenen av stekt kylling bort fra ham . " Forsyn deg med pasta eller noe . Det står i skapet ved kjøleskapet . "

    "Jeg skal få det senere , jeg kan ikke være fu - " Han stoppet da han så at Ellie og Freya så på ham . "Jeg er ikke så sulten akkurat nå."

    Du vet , dette ville ikke ha vært vanskelig hvis Tyler ikke var vegetarianer , og hvis han ikke ble fristet til å banne hvert femte minutt . Oh , og det faktum at Freyas øyne sjelden forlot ansiktet mitt var ganske vanskelig også. Nå , etter ti minutter med forklaring fra hennes mor , trodde hun endelig på at Tyler var hennes fetter .

    Når det gjelder middags økten , så kunne jeg ikke vente til å stikke inn. Jeg var sulten! Etter å ha gått gjennom omtrent fire tidssoner i de siste tjuefire timene, er både min og Tylers spising og sove mønster allerede rotet til .

    Jeg hadde Tyler satt på baksiden av stolen på min venstre side, Ellie på min høyre, og deretter Elissa og Freya rett overfor oss . Det ble stille da vi spiste . Tyler så på meg intenst .

    "Så du er fra Oregon , ikke sant? " spurte Elissa, endelig bryter stillheten fem minutter senere .

    Jeg svelget og kremtet . "Ja , Portland . "

    " Men du har vært nede i California hele sommeren så langt , har du ikke? Tyler fortalte meg at du nyter det . "

    Jeg så på Tyler fra hjørnet av øyet mitt . Han stønnet og slengte hodet ned på bordet forsiktig og ble i den posisjonen .

    Jeg husket Elissa ventet på et svar. Jeg lo klønete . " Eh, ja ... Det er virkelig , um , varmt , uh , ja . " Det var en måte å gjøre så det høres ut som jeg var ute av stand til sette en setning sammen .
    Google'da Ara | via Tumblr
    Elissa så rart på meg . "Ja ... Så hvordan har du tilbringt sommeren ? Jeg er sikker på at du har brukt noen dager nede på den gode gamle Santa Monica Pier , ikke sant? "

    Kom til å tenke på det , for det hadde jeg ikke . Jeg hadde gått gjennom bryggen for å komme inn på stranden dagen Tyler kysset meg, men jeg hadde faktisk ikke brukt en dag på kaien som alle syntes å elske . "Uh , ja , eh , vent , nei, vel , uh , liksom . " Å Gud, få meg ut herfra .

    Et annen fremmed blikk fra Elissa. Hun må ha lagt merke til at denne rare jenta i huset hennes var ute av stand til å gjennomføre en grei samtale . " Tyler , kunne du og Eden gjøre meg en stor tjeneste?"

    Tyler løftet hodet sakte . "Jada , hva trenger du? "

    "Vil dere være i stand til å se etter disse to" - hun nikket mot Ellie og Freya - " mens jeg drar ut til Asda! Det er lettere å gå på mat shopping uten å måtte lytte til dems klaging, " lo hun .

    " Jada , " Tyler nikket seg enig uten å gå glipp av et sekund .

    Ellie gliste opp på meg . " Du kan vise meg hvordan du gjør håret ditt ! "

    " Takk, Tyler . " Elissa omdirigerte øynene tilbake til meg varsomt . " Er det greit for deg , Eden ? "

    Jeg tok et dypt åndedrag . Jeg trengte å overbevise henne om at jeg var i stand til å tale . "Ja , det går fint . " Ja ! Mine ord var tilbake!

    Vi returnerte til å spise , og etter en annen rask fem minutter , var vi alle ferdige .

    Freya forsvant inn i stuen for å se ferdig sine tegneserier , og raskt bak henne var Ellie .

    Tyler sto opp og strakk seg . "Jeg skal gå å spille med dem . Holde dem med selskap . " Og akkurat i det gled han over kjøkkenet og inn i stua . Hvem visste at Tyler ville være flink med barn?

    Jeg så Elissa skru på bryteren på kranen på vasken , og uten en annen tanke i betraktning var jeg opptatt med å bære over oppvasken til henne . Jeg brukte å gjøre dette med min mor . Jeg ville hjulpet Ella med å rydde opp før, men hun hadde alltid fortalt meg at hun kunne gjøre det selv, og jeg hadde nettopp sluttet å tilby min hjelp etter det.

    Det minnet meg - hva var det Ella og pappa tenkte akkurat nå ? Trodde de at Tyler og jeg hadde blitt bortført ? Hva om de hadde innlevert en savnet person rapport for oss begge som Tyler hadde sagt de ville? Hva om de var veldig bekymret ? For et brøkdels sekund betraktet jeg å spørre Elissa om jeg kunne bruke hus telefonen slik at jeg kunne ringe min far og la ham vite at vi var okey, men så gikk jeg raskt mot den ideen fordi jeg ikke ønsker å innlede en annen grunn for en krangel med Tyler .

    "Å, takk , Eden , " sa Elissa mens jeg samlet de tomme glassene og la dem ved siden av vasken for henne . " Tyler hadde rett i at du er moden , huh? "

    Jeg stoppet . " Hva ? "

    Hun lo , hendene var opptatt med å vaske glassene i vasken . " Han fortalte meg om deg , husker du?"

    Oh yeah right . Jeg hadde glemt det. Ville det være uhøflig å spørre henne om hva han hadde sagt? Jeg trengte å vite det. " Hva sa han egentlig? " Jeg lente meg mot benkeplaten nysgjerrig.

    " Vel," begynte hun , å plassere et glass inn i tørkestativet nøye . " Han fortalte meg at du var smart - for smart for ham , selv - . . . , Og han kan ikke holde tritt med deg noen ganger, men smart er bra Tyler er bare treg " Hun smilte og kastet kniver og gafler i vasken . " Og han sa at du er moden og klok, noe som er bra også . Du er en god innflytelse på ham . "

    Jeg halv smilte . Jeg visste ikke om Tyler tenkte at jeg var moden var en god ting eller ikke . Jeg er ganske sikker på at Tyler foretrakk Ditzy , umodne sluts i stede for smarte , modne geeks .

    Jeg hadde en annen tanke. Hvilken grunn hadde Tyler fortalt Elissa om at ham  og jeg er her? Visste hun at vi kom hit uten tillatelse ? Visste hun at Ella og pappa ikke visste at vi var her? "Elissa , vet du hvorfor vi er her? "

    Hun kikket opp og smilte ynkelig på meg mens hun trakk hendene opp fra vannet og begynte å tørke dem på et kjøkkenhåndkle . "jeg vet hvor vanskelig det må være for Tyler med at Peter blir løslatt . Jeg kan ikke klandre ham for å ville ha litt space, du vet ? "

    "Space " Jeg gjentok rolig . Hvis han ønsket space, hvorfor har han tatt meg med? Det er ingen måte han kunne få noen space med meg rundt. Jeg forlot knapt hans side i California , never mind her hvor jeg ikke kjenner noen .

    "Takk for hjelpen , Eden , " Elissa takket meg for andre gang . Hun begynte å pakke oppvasken inn i skapet . "Nå gå slapp av . Du er ikke her for å hjelpe til med oppvask , vet du? "

    " Bare hyggelig, " lo jeg , og gikk sakte mot døren til stuen .

    Jeg kunne høre TVn helt fra kjøkkenet . Det hørtes ut som Barbie eller noe . Jeg skjøv døren forsiktig opp, og støyen ble litt høyere.

    " Tyler , svaret er trettiseks ... " sa Ellie sakte fra motsatt hjørne av rommet .
    Tumblr
    Jeg kikket bort på Freya som så tilbake foran TV-en med øynene klistret til skjermen som magneter . Hun virket fornøyd nok . Mine øyne fant veien tilbake over til motsatt hjørne . Ellie og Tyler var sammenkrøpet over en haug av lærebøker . Tyler så litt forbanna ut.

    "Nei , svaret er femti , " mumlet han , og peker på en side i en av lærebøkene .

    Ellie så opp på meg og sukket . " Eden , hva er fire ganger ni ? "

    " Trettiseks , " svarte jeg umiddelbart . Multiplisere kom naturlig for meg .

    " Nettopp! " Ellie jublet, gliser til Tyler . "Told you. Du suger i matte ."

    Tyler gjør matte? Hvordan i all verden hadde Ellie klarte å overbevise ham til å forsøke det?

    Han stirret på meg . "Takk . Hvorfor kunne du ikke bare har hjulpet meg til å se smart ut for en gangs skyld , og si at svaret var femti ? "

    Jeg smilte og satte meg på gulvet ved siden av dem . "Hei , i det minste prøver du, ikke sant? "

    Ellie tuppet siden over. " Det er på ingen måte jeg noen gang kommer til å la ham gjøre leksene mine for meg igjen."

    Elissa kom gjennom den andre døren til stuen bærer hennes veske og nøkler . " Right , dere to , jeg er av. Jeg er tilbake om omtrent en halv time . Ikke la dem bli for hypre . "

    " Vi vil ikke, " Tyler lovet . " Ciao ".

    " Ciao ! " Elissa ropte tilbake da hun lukket døren og forlot huset .

    " Ellie , vil du at jeg skal hjelpe deg ? " Jeg tilbød meg, kjører mine øyne over siden . " Jeg er ganske bra når det gjelder matematikk . "

    "Ganske bra , " Tyler mumlet , lente seg mot sofaen og foldet armene . " Hun er som en matematikk Gud."

    "Right, kan du la meg gjøre min matematiske magi , ok? " Jeg spøkte og smilte til hele situasjonen .

    Ellie nikket . "Ja , Tyler . La henne gjøre hennes matematiske magi . "

    Uten å nøle , gled Tyler seg over tregulvet til Freya . " Hva er jentas navn ? " Jeg hørte ham spørre henne mens han pekte på Barbie på TV-skjermen .

    Freya slo knapt et øyelokk . "Barbie ".
    *_* | via Tumblr
    "Er hun fin?"

    Jeg kunne sitte her og se på ham hele natten . Selv om Freya var ganske holdt tilbake , forsøker Tyler fortsatt å underholde henne . Jeg husker jeg skulle hjelpe Ellie med leksene . " Hvilket spørsmål er vi på , da? "

    " To ". Ellie pekte på spørsmålet .

    Etter ti minutter hadde Ellie og jeg liksom blitt ferdig med temaet.

    " Så du er en junior ? " spurte hun , tygger slutten av blyanten hennes nysgjerrig . "Jeg er en åttende klassing . Som er første året her . "

    "Ja . " Jeg stoppet et sekund . "Jeg skjønner ikke hvordan skolen her fungerer, så jeg vet ikke hva en første året er ... "

    " Jeg fortalte deg akkurat! første året er en åttende klassing ! "

    "Ja , men hvorfor er det det som kalles første året ? "

    " Fordi det er det første året i akademiet . Det er forvirrende å begynne med . Jeg skjønte ikke det heller når jeg først flyttet hit . Vi har barneskole så akademiet . Du går opp til akademiet når du er tolv , og det er seks år i akademiet ... "

    Jeg blanket ut etter det . Jeg har egentlig ikke tålmodighet til å lære hvordan skotske skoler er operert . I stedet lot jeg mine øyne vandre tilbake over til Tyler og Freya . De var i dyp samtale om Barbies kjæreste . Tyler fanget mitt øye over Freyas skulder. Han smilte .

    " ... så du er en femte året og Tyler er en sjette år . "

    Øynene mine glefset tilbake til Ellie . " Eh, ja , uh - he. Jeg forstår nå . " Jeg tror jeg var mer forvirret enn jeg var for fem minutter siden .

    Tyler kom plutselig ruvende over oss . " Ellie , kan jeg få stjele fasiten for et øyeblikk? "

    Åh , så for ett minutt er jeg en matte Gud og det neste er jeg en fasit .

     Ellie sukket . "Ja , men du får ikke henne for lenge . Jeg har fortsatt ti spørsmål å gjøre! "

    Jeg lo da jeg sto opp og strakte bena mine . "Ikke bekymre deg , jeg vil være tilbake for å hjelpe deg om et sekund . "

    Tyler la hånden rundt ryggen min lurt. "Se etter Freya , ok?"

    Ellie sukket igjen . "Greit".

    Jeg kjente Tyler snu meg rundt i retning av døren. Var han i ferd med å fortelle meg "ting" han hadde fortalt meg å forberede meg på ? Jeg håpet så . Jeg var nysgjerrig .

    I stillhet, tok han hånden min så snart vi var i gangen og førte meg opp trappen. Selvfølgelig, tok han meg inn på rommet og lukket døren bak oss.

    Han snudde seg ikke fra døren når han lukket den. Han holdt ryggen mot meg. "Eden".

    "Ja?"

    "Jeg er selvmordskandidat."


    Mere? 5 kommentarer.
    For dere som ikke vet hva selvmordskandidat er.. så er det en person som ønsker å ta selvmord!

    Neste del er litt mer spennendeeee!:)))))

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 5

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 31 "Going All Out"

     
    Håper den delen her er bedre enn den i går:) ENJOYYYY


    En yngre jente med krøllete blondt hår som var bundet høyt i en hestehale svarte på døren . Hun studerte oss for et par sekunder før leppene krøllet seg opp i et bredt glis . "Tyler!" Hopper frem , svømte hun inn Tyler sine armer.

    Tyler knelte ned og klemte henne fast rundt ham . "Ellie."

    Jeg bet meg klønete i leppa da jeg så dem . Jeg følte meg så malplassert . Dette var Tyler sin familie. Han kjente dem - jeg gjorde ikke det.

    Ellie trakk seg vekk og deretter gikk enda nærmere ham når hun endelig la merke til meg . "Hvem er hun?" Jeg hørte henne hviske inn i Tylers øre . Øynene hennes forlot aldri meg .

    Betryggende , Tyler smilte til meg . " Ellie , dette er Eden . Du vet tante Ella skal gifte seg ? Dette er hennes manns datter . Hun er min stesøster . Gir det mening ? "

    "Em , kind oh . "

    "Ellie , hvem er på døren ?" en stemme som ba dypere inn i huset . Noen få sekunder senere , dukket en ung kvinne opp i gangen . Hennes blonde hår ble trukket tilbake i en rotete bun og hun var pent kledd . "Tyler ! Yir Her ! "

    Tyler sto opp umiddelbart . " Og du snakker skikkelig skotsk nå . "

    Kvinnen lo og når hun snakket igjen , hadde hennes tone forandret seg. "Nå , nå , Tyler , jeg er fortsatt amerikansk. " Øynene glasserte raskt over mens hun pustet sakte . "Du ser så annerledes ut nå. Dere alle har vokst opp ! Du er så høy! Den siste gangen jeg så deg , var du? Fjorten ? "

    " Tretten ". Tyler trakk på skuldrene og lot blikket falle til bakken .

    Det var en stillhet. Ellie sine øyne hadde ikke gått fra meg , og hun stirret på meg intenst mens jeg prøvde å ignorere henne .

    Tylers tante ristet på hodet sympatisk mens hun trakk ham i armene hennes. Hun så så liten ut i forhold til ham . "Tyler , jeg er så lei meg . Jeg burde ha lagt merke til det ... "

    " Nei. " Tylers stemme var irritabel . Måten han alltid var på da hans fortid ble nevnt . " Det spiller ingen rolle . Det er ikke din feil . "
    Justin.
    " Jeg er fortsatt lei meg . " Hun trakk seg bort og slo brystet forsiktig . "I det minste ble han låst inne , Tyler . Tenk på den lyse siden , eh ? "

    Jeg fanget en svisj av bevegelse fra øyekroken , og når jeg så ned , var Ellie på min side med lyse øyne. Jeg knelte ned .

    "Jeg liker deg " hvisket hun inn i øret mitt . Hånden hennes grep etter meg , og hun slet meg frem . " Vil du vise meg hvordan du gjør håret ditt sånn? "

    Tyler og hans tante så på oss overraskende i noen få sekunder. Hans tante smilte . "Du er Eden , ikke sant ? Tyler har fortalt meg alt om deg . "

     "Elissa," mumlet han , hostet og ser bort i det fjerne mot motorveien .

     Til å begynne med synes jeg det var søtt, men så lurte jeg på hvor mye Tyler hadde fortalt henne . Jeg er sikker på at han ikke ville ha nevnt det faktum vi var mer enn stesøsken.

    " Hyggelig å møte deg , " sa jeg forkjært, og fordi jeg ikke kunne tenke på noe smartere å gjøre, ristet jeg hånden hennes med min frie. Way to go , Eden . Hvorfor i helvete gjorde du det?

    Ellie begynte å dra i armen min igjen . "Do Yih wunt TIH se ma rommet?"

    Tylers tante , Elissa , avbrøt oss . "Ellie , Tyler og Eden forstår ikke skotsk , så kan du gå tilbake til din gamle aksent for øyeblikket ? Akkurat som jeg gjør , ser du? "

    Ellie nikket , kremtet , og prøvde igjen . " vil du se rommet mitt ? " Akkurat sånn , hadde hennes aksent gått fra Skotsk til amerikansk .

    " Jada , " svarte jeg og kikket raskt på Tyler og Elissa for å sørge for at det var greit .

    " Ellie , hva om du viser dem rommet sitt først , så kan du vise dem ditt , " Elissa foreslo , gikk til siden av døren for å la oss gå inn.

    Ellie trakk meg over terskelen , og jeg hørte Tyler dra begge koffertene sammen bak oss .

    Huset var varmt. Enkelt, men komfortabelt. Gangen var lang med et tregulv, og en lys tretrapp spiral opp i andre etasje .

    " Rommet deres er oppe , folkens, " Elissa informerte oss mens vi fulgte tett på hælene .

    Tyler så meg nøye mens vi gikk opp trappen . Jeg ønsket å snakke med ham , men det må vente . Ellie slapp hånden min og galopperte foran oss alle , roper fra toppen av trappen for å få oss til å skynde oss .
    justin bieber | Tumblr
    " I det ", sa hun , og pekte på døren ved enden av trappen . Denne etasjen var nesten identisk med det første . " Kom igjen ! " Ellie prellet av på nytt .

    "Hvor er Mark ? " Tyler spurte Elissa mens vi gikk mot våre rom . Jeg antok at Mark var hans onkel . " Er han på jobb ? "

    "Han er offshore . Han kommer hjem neste uke . " Elissa la hånden på Ellie sin skulder når vi nådde henne . Døren til rommet var allerede åpen .

    Tyler og jeg gikk inn nølende . Han satt bagasjen mot veggen og sukket . Rommet var stort og på hver side var en enkeltseng adskilt av en stor gulvplass i mellom dem . Fargevalget var nøytral , som var en endring fra mitt rosa og luftige rom i California .

    " Tyler , du husker sannsynligvis dette rommet fra ditt siste besøk , " sa Elissa , folder armene ved døråpning . " Ga ikke du sengene til Jamie og Chase ? Du sov på gulvet hver kveld , husker du det? "

    Tyler prøvde å le litt , men det var ganske åpenbart at det var falsk . "Ja . Og mamma og pappa sov i det andre gjesterommet . Det over gangen. "

    "Ja . " Elissa sukket igjen . " Jeg lar dere to finne dere til rette. Jeg roper dere ned når kveldsmaten er klar. "

     " Men , mamma , Yih sa jeg kunne vise dem ma rom! " Ellie klynket , hennes skotske aksent kom tilbake igjen .

    " Du kan vise dem senere . Kom å hjelp meg med å lage middag . "

    Ellie skulte og foldet armene . " Cya , " mumlet hun like før hun lukket døren og forsvant med Elissa.

    Mine øyne møtte Tylers umiddelbart , akkurat som magneter , nesten . Et vag smil krysset leppene og han bokstavelig talt kastet seg bakover på sengen til høyre. Jeg la hodet mitt på siden å så hvordan han bare lå der i stillhet , puster tungt . Jeg kunne gjerne se på ham hele dagen, hver dag for resten av livet mitt .

    " Endelig , " sa han til slutt , kjører en hånd gjennom håret hans . "En uke med å gjøre hva faen vi vil."

    "Så lenge det er innenfor loven , " la jeg til smart , stokker over og setter meg ned på sengekanten ved siden av bena . Jeg føler meg ikke sint på ham lenger . Enten var jeg for myk og kunne ikke bære nag, eller fordi jeg faktisk var glad for å være her også . Tross alt , en uke borte fra all dramatikken i Santa Monica hørtes skikkelig bra ut nå . Tiffani kunne ikke presse meg de neste sju dagene , Jake kunne ikke få meg til å føle skyld , Rachael ville ikke se på meg etter at "Jeg" fortalte Tiffani at hun hadde sovet med Tyler , pappa ville ikke møte skuffelser; Ella kunne ikke få meg til å føle ubehag . Ja, denne ideen virket bra nå .

    "Drit i loven , Eden , " Tyler lo og la seg opp på albuene . "Jeg skal ut. "

    Mine øyne ble smalere . " Nei , Tyler , du skal ikke bli arrestert på nytt . Hvis du bare skal føre til problemer med politiet , så vil jeg ikke la deg forlate dette huset . Jeg tar håndjern på deg til denne sengen hvis jeg må. "

    Tyler gliste forførende . " Ooo , kinky . "

    Ansiktet mitt falt blank . "Herregud , du er grov . "

    " Ha det litt moro for en gangs skyld , jøss . "

    " For en gangs skyld ? For en gangs. " Jeg presset bena av sengen rett og slett i irritasjon , men også for å gi meg mer plass . "Å , jeg beklager , Tyler , hvilken dag er det ? Tirsdag ? Husker du hva som skjedde , for sånn tre dager siden ? På hotellet . Yeah . Så faen ikke fortell meg å "ha det litt moro for en gang skyld"."

    Tyler blunket . " Wow , så du har et temperament også. Og du vet , det er første gang jeg har hørt deg si "faen" i en setning . Vel jævla bra gjort . " Han fortsatte med å klappe spydig .

    " Wow , vi har vært her i fem minutter , og jeg angrer allerede for å ha kommet, drittsekk . "

    " Wow , vi krangler så lett . "

    " Wow , jeg vet. "

    " Wow ".

     " Wow ".

    Han sukket og satte seg opp . "Beklager , Eden . "

    "Du er heldig for at jeg tilgir deg hver gang." Stiger , trakk jeg en grimase mot min ødelagte koffert mens jeg trakk den inn i midten av rommet og begynte å åpne den . "En av disse dagene vil ikke 'beklager' være nok . "

    "Beklager . Beklager . Beklager . Beklager . Beklager . "
    Jelena
    "Ro deg ned," beordra jeg, kastet ham et blikk over skulderen min .

    Han bestemte seg for å være klok og endre emnet . " Trenger du hjelp ? "

    " Nei , jeg har det. " Jeg ønsker ikke Tyler sin hjelp med å pakke ut mitt undertøy . Det ville bare være for pinlig.

    For de neste tjue minuttene, så fløt vi begge rundt i rommet å legger klærne våre i det store skapet . Tyler tilba meg mesteparten av skapplassen, men jeg krevde at vi delte det .

    "Så hva er historien med din tante? Like, har hun bodd her hele sitt liv? "Jeg spurte da jeg kastet min tomme koffert under sengen min .

    "Nei Min tante og onkel bodde i Santa Monica . De flyttet over hit når Ellie var rundt seks, så de flyttet , sånn, for seks år siden . " Han gikk over fra skapet og satte seg ned på gulvet , lent mot sengen hans . "Det er derfor de kan bytte tilbake til amerikanske aksenter. Freya kan ikke fordi hun ble født her , så hun er skotsk , tror jeg."

    "Snakker om Freya , hvor er hun ? " Sakte , gled jeg ned på gulvet over Tyler . Jeg kunne ikke dy meg .

    Et oppriktig halvt - smil på leppene . "Hun er søt . Sist gang jeg så henne må hun bare ha vært to. Jeg tviler på at hun selv vet hvem er jeg nå. Kom igjen , vi skal finne henne . "

    Uten så mye å tenke, presset jeg meg opp og tok et skritt i retning mot døren . Jeg stoppet da jeg hørte Tyler la ut et langt pust gjennom sammenbitte tenner . Han satt fortsatt nede, håndflatene flatt på gulvet, og det rareste uttrykket krysset i ansiktet hans . Det var et av smerte , for å være ærlig .

    "Hva er galt? "Jeg spurte, oppriktig bekymret som alltid .

    Han svelget umåtelig og lot hodet falle tilbake som om det var vektløst. Etter noen lange sekunder med stirring på taket , vippet han hodet tilbake ned mot bena .

    "Kneet ditt? " Jeg rynket pannen mot hans triste øyne . Jeg mener, øynene hans var alltid full av tristhet , men akkurat nå var det å kontrollere dem helt .

    Med en ynkelig sukk , nikket han . "Bare gi meg et sekund . Jeg har ikke tatt smertestillende mine på to dager ... Men det er ikke så ille , jeg sverger . Det gjør ikke vondt ... Det er bare stivt. "

    Jeg utvidet armen min ut med en avventer hånd . " Ikke lyv til meg , Tyler . Jeg vet det gjør vondt , du trenger ikke å skjule det . "

    "Det er greit , ærligtalt . " Han nådde opp og tok hånden sin inn i min fast mens jeg hjalp ham opp så nøye som jeg kunne. Når han sto oppreist og stabil , klemte han hånden min strammere . " Takk . "

    " Værsågod , " svarte jeg , føler meg selv bli varm inni igjen . I det minst var han hyggelig.

    Jeg ble overrasket da han holdt et fast grep rundt hånden min. Han startet med å føre meg ned trappen, slik at vi kunne finne Freya, og tommelen hans holdt mine. Men hvem klager jeg til?

    Vi fulgte lyden av TV i stuen foran . Det var en ung jente , blondt hår akkurat som Ellie som var strømmende nedover ryggen , frosset på plass foran skjermen .

    Tyler kikket på meg sidelengs før han slipper hånden min . Varsomt , tok han langsomme skritt mot Freya før han faller ned og krysser bena bak henne . "Hei , " sa han stille , banker henne på skulderen.

    Forskrekket , hun snurret rundt og umiddelbart gled seg noen få meter unna ham . "Fa er du? " Hun så ut som Ellie . Mye som Ellie faktisk .

    Tyler sukket innvendig og skutte meg et blikk som sa: "Jeg fortalte deg det ' . " Freya , jeg er Tyler."

    " Jeg Dinna ken noen Tylers . " Hun studerte ham grundig . " Mamma ! "

    Jeg visste ikke hva hun sa , og jeg trodde ikke Tyler gjorde heller.

    " Freya , jeg er din fetter , " han informerte henne . " Husker du ikke meg ? "

    " Du snakker morsomt , " svarte hun. " Og hvis Yih var min fetter så hvordan kommer ana ken Yih ? "

    "Kan du snakke engelsk for oss ? Vi er fra Amerika , så det er derfor vi snakker litt annerledes . "

    " Mamma ! " hun skrek igjen , krymper enda lenger bort i hjørnet .

    Tyler sukket i nederlag og sto opp uten problemer . " Jeg visste at hun ikke ville huske meg ," sa han rolig da han kom bort til meg . Jeg føler meg ikke komfortabel i dette huset ennå, det er derfor jeg holdt meg ved døren .

    " Gi henne tid , " jeg beroliget ham like før Elissa kom farende inn i rommet gjennom den andre døren som jeg ikke hadde lagt merke til først.

    "Fit er det ? Athing rette måte? " spurte hun , hever øyenbrynene på hvordan Freya ble vikende mot veggen .

    Hun stakk en finger mot Tyler og meg " mamma , fa er de? "

    Elissa la ut en latter . " Kom igjen , middagen er klar . " Hun nådde over for Freyas hånd og prøvde å rolig føre henne forbi oss mot den andre døren . Jeg antok den gikk inn til kjøkkenet .

    "Søt, ikke sant ? " Jeg fniste , blar Tyler sin nakke med pekefingeren .

    Han dyttet hånden min unna med et selvtilfreds uttrykk. "Ok, vel, hun var søt ... Da hun var to."

    "Vi får gå å få oss middag, Ty."

    Tyler sitt ansiktet falt. "Ty? Siden når begynte du å kalle meg Ty?"

    "Beklager," Jeg beklaget raskt. Jeg hadde kaldt ham Ty i hodet mitt de siste tre ukene, men jeg ville aldri kalt ham det til ansiktet hans. "Jeg vil ikke kalle deg det igjen."

    "Jeg bryr meg ikke. Det høres bare rart ut, det er alt." Han nådde for livet mitt og dyttet meg mot kjøkkenet, og jeg falt nesten bare ved de kriblingene jeg fikk fra pusten hans mot halsen min. "Etter middagen, har jeg en masse ting å fortelle deg. Forbered deg selv."


    Mere? x kommentarer!
    Er dere flinke til å kommentere, så får dere en del til i dag! Skal snart begynne
    å oversette del 32 ;-)

    //Laila

    Orginalen kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 6

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 30 "Flight Connections"

    Sorry, den delen her er nok utrolig dårlig oversatt.. Oversatte veldig fort, og leste igjennom mens jeg oversatte! Skal til byen nå.. men neste del blir bedre:)


    "Tid for te med dronningen, love ," en svak britisk aksent ekkoet i øret mitt mens en fast skulder ristet under meg.

    Jeg gjespet. Jeg strakte meg. Jeg åpnet øynene mine.

    Blinker, jeg ble rød når jeg innså hvor klønete jeg var sunket over Tyler. Jeg ville nok vært siklende over ham hele natten. Jeg slept kroppen min av ham skjevt og slo tilbake i setet mitt. Tyler kveler en latter.

    "Vi er her," fortalte han meg, når for min hånd igjen for å knyte våre fingre sammen ."Du sov gjennom landingen . Visste du at du snakker i søvne? "

    Jeg kikket ut det lille vinduet. Himmelen var kjedelig og bagasje håndtering innpakket sine jakker rundt dem tett da de lastet alles bagasje fra lasterommet. Vi var definitivt i England.

    Mine øyne fløt rundt i kabinen . Alle så sliten og ubehagelige ut mens de ventet på meldingen som ville la oss vite at vi var i stand til å gå av flyet . Stemningen var varm og tett . En pjokk skrik overdøvet resten av støy fra alles samtaler , men de alle syntes å prøve hardt å ignorere det .

    "Virkelig? Hva var det jeg sa?" spurte Jeg, trekker beina opp på stolen min og klemmer dem til brystet mitt. "Gjorde jeg noe dumt? Vær ærlig."

    Tyler gliste. "Du sa du elsket noen. Hva ble de kalt igjen? Oh yeah, du sa du elsket noen kalt Tyler. Og du ville ikke holde kjeft, heller. Jeg måtte nesten kvele deg når folk ikke ville slutte å stirre."

    Ansiktet mitt falt. "Jeg beklager."

    "Sorry for hva?"

    "Gjøre deg flau ved å ikke være stille."

    "Du gjorde ikke meg flau." Han gliste enda bredere. "Du gjorde deg selv flau."

    Mine øyne smalnet. "Takk, Tyler," mumlet jeg, viderekobling øynene mine til den britiske scenen utenfor flyet.

    "Så om denne Tyler fyren," startet han og dultet til meg. "Tror du du virkelig elsker ham?"

    "Ingen kommentar," mumlet jeg, igjen.

    "Svar meg, love," sa Tyler, og jeg kunne høre ham holdt tilbake en latter.

    "Vil du holde kjeft med den britiske aksenten?"
    cutie | via Tumblr
    " Hvorfor ? Liker du det ikke? "

    "Nei. "

    " Jeg trodde jenter synes britiske aksenter var sexy . "

    " De er , men jeg foretrekker din egen aksent og din egen stemme . " Sukker , jeg slappet litt og snudde meg mot ham med et bekymret uttrykk . "Tror du at du gjorde det rette? "

     "hva? dra hit?" Han stoppet et sekund da jeg nikket. "Ja. "

    Jeg stirret på ham. Jeg var redd, det var ingen tvil om det. Vi hadde nettopp flydd over fem tusen mil til et fremmed land uten at noen vet hvor vi var eller når vi vil være tilbake. Hvorfor nyter han dette? Ok, ja , han ville komme seg bort fra sin far for en uke , men likevel . Skulle ikke han være vettskremt, akkurat som jeg var?

    Det var et rolig utbrudd av sukker når alle sto opp og strakte seg. Det hadde vært en lang flytur, selv om jeg hadde sovet gjennom mesteparten av den. Ikke rart alles ben fikk kramper bort til ingenting. Vi virket lettet og desperat etter å gå av dette jævla flyet. Det er da alle begynte å skyve.

    Tyler sto opp sakte mens han lente seg over armlenet for å ta av beltet mitt. Han smilte da han fikk et glimt av mitt irriterte uttrykk. Jeg var ikke fire. Jeg visste hvordan jeg skulle ta av mitt eget belte.

    "Takk, jeg visste ikke hvordan jeg trykker på knappen " Jeg kommenterte spydig , stiger sakte opp for å unngå å dunke hodet mitt mot bagasjehyllen . "Jeg er ikke avhengig av deg , vet du. "

    Hvorfor stopper han ikke å smile så jævlig ? "Du er avhengig av meg mer enn du er klar over , Eden . "

    "Nei, det er jeg ikke , " Jeg protesterte raskt mens jeg prøvde å temme håret mitt . Jeg hadde bare sovet , i sånn , ti timer, og i løpet av det hadde håret mitt blitt til en slags løvens manke .

    "Oh yeah? "Tyler utfordret , nikker ned mot fronten av kabinen . "Ok, så du vil overleve perfekt hvis jeg skiller meg fra deg akkurat nå, ikke sant ? "

    Jeg grep armen hans . " Greit . Jeg er avhengig av deg . Er du lykkelig? Er det det du ønsket å høre? "

    Tyler la ut en langsom plystring da han gikk ut i midtgangen. "Jøss, noen sto opp på feil side av flyet i dag , eh ? "

    Følger tett bak ham , stokket vi vår vei mot utgangen . Flyene skulle egentlig ha bredere midtganger. Ikke at jeg ikke kunne passe eller noe , men fordi nesten alle måtte gå sidelengs ned. Tylers hånd fant min igjen.

    "Skal du være sånn hele uken? " spurte jeg bittert da jeg falt på plass ved siden av ham når vi rushet gjennom laste broen.

    Tyler kikket ned, igjen , og gliste . "Være som hva ? "

    " Du og dine sarkastiske vitser . Hvis du kommer til å fortsette, så drar jeg hjem akkurat nå . "

    Han sukket . " Hvis du skal fortsette å være sta , så ditcher jeg deg her og jeg utforsker Sk - " Han stoppet og kremtet raskt . "London av meg selv . "

    " Tyler ".

    " Eden ".

    Hans visjon utlån meg for et par sekunder før vi brøt ut i ubegrunnet latter. Menneskene rundt oss stirret, men vi bryr oss ikke. Ingen kjente oss her.

     Flyplassen var like opptatt som LAX hadde vært i går . Tross alt , var det en av Storbritannias største flyplasser . Terminal 3 var pakket full mens de fleste av passasjerene på flyet dyttet sin vei mot passkontrollen . Uten mye tanke, jeg merket på bak dem.

    "Feil vei, " Tyler mumlet stille , prøver å lure meg tilbake .

    "Feil vei? " Jeg gjentok , skotter over skulderen mot resten av våre medpassasjerer . "Det er ikke feil vei . Vi må gå gjennom all innvandring ting nå. "

    Noe med måten han så ned på meg hintet om at noe var opp . Han begynte å tygge i hjørnet på leppen hans .

    "Tyler ... " Jeg hevet et øyenbryn sakte , forbereder meg selv for en annen bisarr idé fra han.

    Svelger, pekte han tommelen mot skiltet for flyforbindelser . " Vi har fortsatt et annet fly å rekke. Vi blir ikke i London , Eden ."

    Snarere enn å bli forvirret , blafret jeg øynene opp på ham sint . "Du løy til meg? Hvor i helvete skal vi da? Narnia ? "

    "Vi skal til Skottland."
    Untitled
    Jeg smalnet øynene mine ytterligere. " Skottland ? SKOTTLAND ? Du tar oss til et land fullt av kyr og sauer og mark og fjell og undervanns monstre? "

    Han prøvde ikke å le . " Jeg tror at" undervanns monsteret "kalles Nessie . "

    " Jeg bryr meg ikke , " jeg knakk , kaste hendene mine opp i forbitrelse . " Hvorfor Skottland ? Du hadde et utvalg av over hundre land å velge mellom , og du valgte Skottland . hvorfor , Tyler ? Hvorfor kan ikke vi bare bli i London ? "

    " Jeg har familie i Skottland . " Han trakk på skuldrene . " de er ikke skotske ... De bare , sånn , bor der ... "

    " Familie? "

    "Pappas søster , hennes mann og deres to barn."

    Jeg så på ham et langt sekund . " Din fars søster . Faren din sin søster . Så vi drar ræva over her for å komme bort fra faren din , når det viser seg at vi faktisk kommer til å se hans søster ? God idé , Tyler . Smart tenkt . "

    Tyler sukket og tok et dypt åndedrag . "Hun er min tante . Jeg har ikke sett henne , onkelen min eller mine kusiner på , sånn, fire år eller noe . Den siste gangen jeg så dem var da vi alle bodde hos dem for to uker i løpet av sommerferien da jeg var tretten eller noe . jeg har ikke sett dem i det hele tatt siden pappa ble dømt . Hun hater ham , også, så det er greit . "

    " Jeg hadde hatet min egen bror også hvis jeg fant ut at han hadde misbrukt sønnen sin ... " Jeg slepte meg rolig , slipper mine øyne til gulvet . "Hadde hun ikke lagt merke til noe mistenkelig mens dere alle var her? "

     Fra hjørnene av øynene mine kunne jeg se Tyler riste på hodet . "De to ukene var den eneste gangen at pappa aldri en gang rørte meg . Han kunne ikke risikere å bli tatt. "

    Jeg hatet å snakke om dette . Det fikk meg til å synes synd på ham igjen. Og jeg tror det gjorde at jeg hater hans far enda mer , også.

    " Eden , vi bor hos dem for uken . "

    Øynene mine fløy opp til ansiktet hans igjen . "Vi er HVA? "

    " Vi er på vei rett opp i nord -øst . De lever i denne fiske byen som heter Peterhead ... jeg kan ikke akkurat huske det , men det er ikke så ille . Du vil like det . Liten by i et lite land . "

    " Og du tror vi kan bare kan dukke opp på verandaen dems og forvente at de skal ta oss inn?" Jeg tok tilbake det jeg sa om Tyler om å være tålmodig når han planla dette .

    "De vet vi kommer. "

    " Oh , enda bedre , " Jeg bemerket tørt , smiler sarkastisk for en ekstra betydning . Slår kraftig , forfulgte jeg mot flyforbindelsen med et grimt uttrykk pusset helt over ansiktet mitt . " Kom igjen , da. Jeg ønsker å være i vakre Skottland før Ginger - guy - i - et - skjørt showet er over. "

    "Du er ikke bare sta , men du er også en stereotype , " Tyler dukket opp fra ved siden av meg . Jeg hadde ikke skjønt hvor nært han fulgte etter meg . " Du hadde fordommer om California , også, husker du? dine meninger har endret seg nå, ikke sant ? "

    Hva ? Min antakelse av California var full av falske Barbie cheerleading tisper ? Nei , jeg fortsatt trodde det. " Så hva ? Du prøver å fortelle meg at Skottland ikke er full av menn i skjørt ? "

    " Du ser det for deg selv . " Han kastet sin hånd ut mot shuttle bussholdeplassen . "Vi må overføres over til Terminal 5 . "

    Jeg bestemte meg for å bare holde kjeft og gi ham den tause behandlingen . Tross alt , jeg hadde ventet å ri rundt i London i en rød åpen tur bussen for en uke , ikke gå en spasertur gjennom den skotske landsbygda .

    Men Tyler fant min tause måte morsomt , og han begynte å snakke som en Brit igjen .

    " Kom ri Nessie med meg , love , " spøkte han og dultet meg flere ganger mens jeg satt utålmodig å ventet på denne bussen skulle ankomme. " Darling , du er så kjedelig . Kom igjen , elskling , vil vi klatre Ben Nevis . "

    Jeg holdt øynene fiksert på veien . En dag jeg var sikker på at jeg ville ende opp med å slå ham .

    " Bus . Bus. Bus. Bus. Ender . Ender. Ender. Ender. "

    Jeg rørte ikke en tommel.

    " Quack . Quack . Quack . Quack . Meow . Bus. Bus. "

    Folk begynte å stirre på nytt . Ikke på meg , men på Tyler . Han virket immun mot sine blikk av avsky fordi han fortsatte å gruble seg inn i øret mitt .

    " Bussen er her , love . "

    Går opp kjapt , jeg dukket på den lille bussen uten ham og satte meg ned over to seter . Jeg strakte meg ut og gjorde at det ikke var plass for Tyler til å muligens forsøke å presse seg opp ved siden av meg . Han bestemte seg for å sette seg ned på beina mine i stedet med det dumme, lekene glise fortsatt på leppene .

    Femten minutter senere gikk vi av bussen og inn i Terminal 5 . Jeg visste ikke hvor vi skal dra herfra , så jeg dyttet Tyler foran meg uten et ord .

    "Her er din billett , love , " sa han og trakk ut papirene som han hadde brettet og stappet inn i baklommen på sine jeans . Han ga meg en av billettene .

    "Si « Love » en gang til og jeg ditcher deg . "

    "Beklager , lo - " Han stoppet seg selv . " Sorry ".

    Jeg smilte . " Bra . Nå hvor går vi? "

    " Passkontroll . " Han gikk tilbake , så seg rundt og deretter pekte til venstre . " Denne veien . "

    Passkontrollen var overraskende lett . Alt vi måtte gjøre var å overlate passene våre til Border Agency offiser og bom , ville vi komme inn i Storbritannia. Vi måtte også ha våre bilder tatt, men som knapt tok mer enn et par sekunder .

    Når vi nådde sikkerhet screening punktet, jeg kikket sidelengs på Tyler . " Skal du holde et oppstyr igjen? "

    " Avhenger av om de ansatte her er perverse eller ikke" han skjøt tilbake , henter en kurv for oss igjen . " Amerikanerne har en tendens til å være mer pervers enn briter . "

    Jeg var klar på metalldetektoren igjen . Tyler var , også.

    " Hvorfor slo ikke kneet ditt av alarmen ? " Jeg spurte da jeg hentet min iPod fra kurven.

    "Fordi Storbritannia er mer avansert , sannsynligvis. De har tydeligvis gjort noen undersøkelser, og innså at noen mennesker har metall i kroppen deres . Amerikanske flyplasser er for dumme til å tenke på det . "

    Rullet øynene mine , slepte jeg etter Tyler mot avgangshallen . Ut av kjedsomhet , begynte jeg å skanne avgangstider over oss . " Jeg ser ikke en flytur til Petehub flyplass på den , Tyler , " sa jeg og dultet ham forsiktig som jeg myste mine øyne på skjermen igjen . "Er du sikker på at vi er på rett terminal ? "
    ♥ | via Tumblr
    Tyler lo . " Det er Peterhead , Eden , og det har ikke en flyplass. Vi skal til Aberdeen Airport . Det er byen ved siden av, i utgangspunktet ., en femti minutters kjøretur unna . Vi tar drosje . "

     Jeg fokuserte på skjermen igjen . Det var et fly til Aberdeen om en halv time, og jeg bare antok at det var flyturen vi skulle ta . Props til Tyler , igjen . Han hadde alt dette planlagt godt ut .

    Vi snakket ikke for den neste halvtimen . Våre iPoder kom ut av våre lommer igjen og vi begge satt stille med ryggen til hverandre . Vi hadde fortsatt ikke lyst til å spasere rundt i butikkene .

    Vi gikk ombord et mindre fly denne gangen . Det var to på hver side , så Tyler og jeg trengte ikke å ha noen fremmed på slutten av vår rad igjen . Tyler hadde informert meg om at bagasjen hadde allerede blitt sjekket gjennom til vårt endelige reisemål , og derfor vil vi samle dem når vi ankom i Aberdeen . Jeg hadde vinduet setet igjen , og Tyler begynte å spille med håret mitt før take- off .

    " Stopp det , " jeg lo , presser hånden vekk . Håret mitt var naturlig i dag som mente det var et tykt , bølgete , volumisert rot . Oh , og gjør opp for at jeg hadde vært iført igår hadde smeltet inn i huden min over natten . Det var trygt å si at jeg så ut som en landstryker . " Vent . Crap ! Jeg glemte å pakke Rachael sin rettetang og alt sminken og sånt ! " Det var sant . Ved starten av sommeren Rachael hadde gitt meg sin andre rettetang sammen med halvparten hennes sminke samling , men nå vil jeg ha for å overleve en uke uten dem .

    " So? " Tyler lo , og slipper hårstrå han hadde snurret rundt fingeren . " Jeg har ikke sett deg uten sminke siden den første uken av sommeren . "

    Jeg hadde aldri rettet håret mitt før jeg kom til California , så det burde ikke være så vanskelig å gå tilbake til min gamle stil for en uke . Det eneste problemet var at jeg ikke ønsker å se ut som et rot foran Tyler . " Jeg kommer til å se ut som en hobo for de neste sju dagene , ok? "

    " Hobo ? " gjentok han , trykker leppene til en fast linje. " Du ser ikke ut som en jævla hobo . Jeg liker håret ditt som dette , og jeg foretrekker deg faktisk uten sminke ... "

    Jeg rødmet og snudde meg vekk raskt , for å ikke møte øynene hans . "Hvor lenge er dette flyet ? Ti timer? "

    Tyler sniffet . " Litt over en og en halv time . " Han hevet stemmen og begynte å snakke til meg som om jeg var fem eller noe . " Vi skal til Aberdeen som er i Skottland , husker du? Og Skottland er i Storbritannia , akkurat som London . Det er ikke langt å dra , vet du. "

    "Right. Got it . Beklager at jeg er ikke en ekspert på britisk , " Jeg beklaget spydig , dobbelt - sjekker mitt belte og strammer det raskt.

    Den take- off var skarp på tid og Tyler og jeg tilbrakte hele flyturen med å lytte til våre iPoder igjen. Virkelig, folk ville tenke hvor usosiale vi var.

    Som Tyler hadde sagt , var flyturen litt over en og en halv time, og vi var raskt synkende i Aberdeen . Denne flyplassen var liten i forhold til LAX og Heathrow .

    "Der borte , " sa Tyler idet han pekte til bagasjeutleveringenområdet i hovedsiden av hallen . " Kom igjen ".

    Jeg rastrerte rundt bagasje karusellen og så Tyler presse sin vei til fronten for å samle våre kofferter og deretter dra dem over til meg . En av håndtakene på min hadde falt av og Tyler fant det hysterisk morsomt .

    " Bagasje behandlerne brydde seg ikke en dritt om hvordan de kaster folks bagasje rundt , gjør de? " Jeg klikket , prøver å lure ut det andre håndtaket og triller kofferten min mot inngangen .

    Jeg hørte Tyler trille sin koffert sammen bak meg . " Vent ".

    " Hva nå ? " Jeg sukket og trakk bagasjen min til å stoppe opp . " Er glidelåsen brutt , også?"

    Tyler smilte . "Nei , vi trenger penger . Jeg er ganske sikker på Skottlands valuta ikke er dollar . "
    Somethin like a ziplock but a liplock
    " Er ikke det euro ? "

    " Du er virkelig usikker på Storbritannia, " Tyler lo og pekte over til en teller som heter ' Travelex bureau de change " . " De har pound. "

    Jeg fulgte ham over til disken . " Hvor mye skal du utveksle ? "

    "Sånn ett tusen . "

    " Ett tusen , " Jeg gjentok , grell etter ham . " Ett tusen . Tyler , vi er her for en uke , ikke en måned . "

    " Ro deg ned , valutakursen er merkelig. "

    Tyler hadde rett om valutakursen var merkelig . For $ 1000 fikk vi , i likhet , £ 635 . Personlig, jeg trodde at det var akkurat som å miste halvparten av pengene .

    " Far er yihs sicken , no ? " Drosje sjåføreren spurte oss over skulderen så snart Tyler og jeg slo oss ned inne i kjøretøyet .

    Tyler og jeg så på hverandre. Vi hadde ikke en anelse om hva faen fyren nettopp hadde sagt .

    "Beklager , vi er ikke skotsk ... " Tyler slepte seg klønete fra passasjersetet ( det var på venstre side av bilen her ) .

    " Å, du er amerikaner . Right -oh , beklager . " Sjåføren kremtet og humret . " Jeg spurte hvor dere skal gå. "

    " Peterhead , " Tyler svarte fast . " Richmondbrae Street, tror jeg . "

    " Ah , ok . "

    Tyler og jeg snakket ikke i det hele tatt i løpet av bilturen . Vi ville ikke at noen fremmede å lytte til vår samtale , slik at vi bare unntaksvis kikket på hverandre i bakspeilet .

    Som jeg hadde forventet , Skottland var bare fult av kyr . Etter at vi kjørte fra flyplassen , det eneste jeg så var gårder og sånt . Det var ingen byliv hvor som helst . Dette gjorde at landet  så øde ut. Været var fint. Jeg hadde ventet orkaner og tornadoer og torden og regn og snø . Tross alt , det er hva alle sa Skottlands vær var. Det var overraskende å kjøre sammen henhold klar blå himmel .

    Og så begynte vi å kjøre gjennom et sett av små landsbyer før vi nådde Peterhead . Det første du så når du kjørte inn var en McDonalds restaurant som stirrer oss i ansiktet . Rett utenfor rundkjøringen var innbydende tegn . Det var et sølvfat som sier ' Velkommen til Peterhead "med et bilde av en båt ved siden av den. Flott . Fiske byen .

    Vi kjørte videre inn i byen , men det var bare hus vi passerte. Vi kjørte forbi to ' barneskoler "og en haug med sykehjem. Vi kjørte selv forbi en butikk som heter ' Asda "som Tyler forklarte raskt var den britiske versjonen av Walmart . Vi endelig slått inn i en tilsynelatende nyutviklet nabolaget .

    " Fit nummeret er hoose ? " førerens skotske aksent avbrøt stillheten . Raskt , han re - spørsmålet . "Beklager , jeg mener, hva tallet på huset? "

    " Åtte . " Tyler satte seg opp og pekte på frontruten . " Det i hjørnet . "

    Husene i dette nabolaget ble mer spredt ut en de tidligere bydelene vi hadde passert . De hadde alle blitt stuet sammen med små plener , mens disse husene hver hadde sin egen plass og store plener .

    Når vi dro opp , jeg gikk ut uten å nøle , og gikk for å hente bagasjen fra bagasjerommet mens Tyler betalte fyren . Tiden på min iPod var fortsatt Pacific Time, så jeg telte fremover åtte timer, og skjønte at det var dag, fire på ettermiddagen her.

    "Takk," Jeg hørte Tyler rope til sjåføren mens han slengte bil døren igjen og kom til meg på oppkjørselen.

    Dette føltes fortsatt merkelig. I stedet for å kjøre bort til London, kjørte vi faktisk bort til en liten by oppe i nord-øst for Skottland for å bo med Tylers tante, onkel og søskenbarn i en uke.

    "Hvor gamle er dine søskenbarn, Tyler?" Jeg spurte, ser på huset. Det var pent, jeg skal gi dem det.

    "Ellie er tolv og Freya er seks." Han kikket ned på meg nervøst da vi trillet koffertene opp banen til døren. Han trykket på dørklokken lett. "Tid for å møte familien, Eden."


    Mere? 4 kommentarer.

    Historien er litt mer spennede nå når dem er i Skottland. Synes jeg da i hvertfall!

    //Laila

    Orginalen til Estelle på engelsk kan leses her: http://www.booksie.com/young_adult/novel/starryeyed/did-i-mention-i-love-you/chapter/1

  • 1

    Did I Mention I Love You - Info.. Igjen

    Hei!!

    Åsså Unnskyld, Unnskyld, unnskyld for att det ikke har kommet noe ny del i går eller i dag.. Har kjempe dårlig samvittighet :( Men jeg var opptatt i hele går og i dag sto jeg opp sent, så måtte jeg dusje å fikse meg for så å dra i bursdag til søskenbarnet mitt!

    Så unnskyld igjen!!!
    Tenkte at som unnskyldning skal dere få 2-3 deler i morra vis jeg rekker:) vis jeg ikke rekker så får dere i hvertfall 1, men skal prøve alt jeg kan for å få til 2-3 :))

    //Laila

  • 7

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 29 "Guilty"

    Har ikke lest igjennom! vet att det blir litt dårlig når jeg ikke sjekker igjennom:( men har besøk nå! Gjerne skriv litt ufyllende om hva dere synes om historien så langt:) Det er 13 deler igjen av sesong 1!!



    " Vi må komme oss til Tom Bradley terminal , " Tyler informerte meg mens vi skyndte oss gjennom inngangen til Los Angeles International Airport .

    Den siste gangen jeg var her var da jeg hadde kommet til California i starten av sommeren. Jeg kunne ikke huske min vei rundt , så jeg fulgte raskt på Tylers hæler for å unngå å bli borte . Det var ikke lenge før vi nådde terminalen .

    Tyler sluttet å gå og trakk bagasjen til en stans . Lener seg på den, nådde han frem og trakk mine mot ham . "Bli her . Jeg skal sjekke oss inn. Bare ... Lytt til iPoden din eller noe . "

    " Hvorfor ? " sprute Jeg, folder armene mine .

    "Bare bli her , » gjentok han , snur seg rundt med både bagasjen vår og drar dem mot innsjekkingsskrankene . Jeg hadde ikke lagt merke til det før nå at han må ha endret skoene i huset . Hans jeans ble nå gjemt i sorte Supra.

    Jeg satte meg ned på kanten av en av de innendørs benkene ved siden av en eldre dame. Jeg stirret etter Tyler mens han gikk, og jeg kunne ikke hjelpe, men øynene mine faller under midjen hans . Hvorfor måtte han gå sånn? Hvorfor? Gud, hvordan kunne han bare være så jævla sexy uanstrengt ?

    "Mistet foreldrene dine, kjære ? " en liten , skjør stemme kvekket fra min høyre side.

    Når jeg vridde nakken min rundt, så den lille gamle damen smilende opp på meg. Jeg lo vennlig. "Nei, jeg bare venter på min ... Um, venn ... for å sjekke oss inn"

    "Oooo, hvor er det du skal hen, da?" Hun flyttet over til ansikt mitt skikkelig. "Og hvem er det som er din venn?"

    "London". Øynene mine drev tilbake over til innsjekkingsskrankene. Tyler var opptatt med å løfte bagasjen min på transportbåndet og festet en haug med koder til det. "Og ham." Jeg pekte mot Tyler. "Han med jeans og mørke blå t-skjorte."
    justin bieber
    Damens øyne blinket mens hennes rynkete albue dyttet meg. "Oooo, han er en kjekk ung mann, eh? Er han kjæresten din?"

    Jeg la ut en latter. Tyler? Kjæresten min? Jeg skulle ønske. "Aha, nei. Bare en virkelig nær venn." Praktisk talt familie. "Men hva med deg? Hvor er du på vei hen?"

    "Å, jeg? Jeg skal ikke noe sted. Jeg venter på noen." Øynene hennes falmet litt da hun senket dypere inn i benken. "Han vil være hjemme om noen dager nå."

    "Hvem?" Jeg spurte, ser ansiktet hennes blir eldre hvert sekund.

    " Min mann , selvfølgelig . " Hun sukket . "Han er en fisker ute i Atlanterhavet . Han skulle være hjemme i november i fjor , men hans flukt må ha blitt forsinket eller noe . Han kunne vandre gjennom ankomst området rett dette sekundet . "

    Jeg bet meg i leppa . November er åtte måneder siden ... " Har du ventet på ham hver dag ? " Jeg spurte , føler meg plutselig urolig for denne fremmede damen . Hun innser sannsynligvis ikke sannheten da jeg stirret henne i ansiktet .

     Kvinnens øyne plisserte i hjørnene mens hun lo . " Selvfølgelig har jeg . Jeg skal vente på ham til min aller siste dag . Han er mannen min , tross alt , og jeg elsker ham . "

    Jeg følte en klump i halsen . "Se , jeg må gå. " Tygger på leppen min raskt , sto jeg opp og gikk mot Tyler . Visste ikke damen at hennes mann aldri hadde tenkt å ankomme ? Fra nå av ville jeg ikke la Tyler gå ut av syne hvis det var det siste jeg gjorde. Da jeg kom bort til ham , hektet jeg min pekefingeren rundt beltehempe på baksiden av hans jeans . No way in hell at jeg lot ham gå .

    Han svinget rundt raskt , presser meg bort fra ham . "Hva i helvete var det jeg sa til deg? Jeg ba deg holde deg der borte."

    Reisebyrå damen hevet et øyenbryn bak Tyler og kremtet . " Er alt i orden ? "

    Tyler dyttet meg bort enda lenger . "Ja, kjæresten min bare klager over varmen . "

    Jeg ga ham en titt og kjeften ,  "kjæreste? ", Men han ignorerte meg og vendte tilbake rundt for å samle passene våre .

    " Ha en trygg flygning og nyt ferien, " sa kvinnen , vinket oss av .

    Jeg slepte etter Tyler mens han ledet til sikkerhetskontrollen. " Siden når var jeg kjæresten din ? "

    Tyler gliste over skulderen . " Nei ingen vet forskjellen . Ingen vet om oss i Storbritannia, slik at de ikke vet at vi er i ferd med å bli stesøsken . Plus , jeg kan kalle deg kjæresten min som en spøk uten å bli tatt av våre foreldre . "

    "Tyler , please ikke , " lo jeg , faller inn på linjen ved siden av ham . " Jeg tror ikke jeg kunne stå å bli kalt kjæresten din for en uke . "

    "Hvorfor? Er jeg virkelig så ille?"

    Jeg smilte . " Jeg mente det ikke sånn . Jeg mente , like, jeg kunne ikke stå å bli kalt kjæresten din å vite at det egentlig aldri kan skje . "

    "Det kan skje. Vær kjæresten min for uken og deretter slå opp med meg på flyet hjem." Han albuet meg ertende.

    "Nei."

    Han gispet hånlig. "Au. For en måte å bryte mitt hjerte, Eden."

    "Kan du please bare stoppe det?" Jeg lo, titter ham sidelengs. "Når drar flyet?"

    "06:30", svarte han, sakker hans tempo når vi nådde slutten av køen for sikkerhetskontroll. "Så vi har en og en halv time."

    "Hvor lang tid tar flyet, likevel?" Jeg spurte, trår til side for å plukke opp en av de plastbøttene. Jeg begynte å sparke av mine sko og plassere dem i kassen mens Tyler plasserte klokken sin, lommeboken og iPoden i, også. "Er det ikke det, sånn, åtte timers flytur til Storbritannia?"

    Tyler ristet på hodet da han kastet sine supras i kassen. "Det er ti og en halv times flytur, Eden. Antar vi har god tid til å snakke."

    Jeg blunket. "Ti. Og. En. Halv. Time?"
    FOLLOW ME ON TWITTER - I FOLLOW BACK @selenagomezuhl | via Tumblr
    Nikker, så nådde Tyler til lommen min og trakk ut iPoden min, forsiktig legger han den ned i kassen ved siden av hans . " Det er en åtte timers tidsforskjell, så vårt sovemønstervil bli rotet opp i løpet av natten . Jeg tror vi kommer dit rundt 04:45 vår tid, som er 12:45 dems tid ... Storbritannia er et hode før oss."

    "Neste ", sa en fast stemme, tar min og Tyler sin oppmerksomhet . Sikkerheten offiser vinket oss videre .

    " Gå ", Tyler hvisket og dultet meg mot metalldetektor da han plasserte kurven med våre eiendeler i det på transportbåndet for å være røntgenfotografert .

    Forkjært, jeg gikk frem gjennom rammen . Heldigvis gikk ikke alarmen av . Offiseren gestikulerte meg til hans venstre hvor jeg kunne samle mine eiendeler .

    Noen sekunder senere mens jeg var skyver på mine Converse , hørte jeg skarpheten av alarmen har gått . Skotter over skulderen min , jeg så på mens Tyler hadde gått gjennom detektoren og sto på plass mens offiser nærmet seg ham .

    "Jeg har titan skruer i kneet mitt , " Tyler informerte ham rolig , og pekte på hans kneskål .

    Putter min iPod tilbake i lomma, jeg plukket opp hyllen, og bar den mot Tyler, venter på å levere ham tilbake sine eiendeler etter at han var fri til å gå.

    "Kan du gå over til den siden for et sekund?" offiseren spurte, trår til høyre. "Jeg trenger bare å gi deg et raskt søk. Det vil ikke ta mer enn et minutt."

    "Hvorfor?" Tyler knakk. "Er ikke det en menneskerett å ikke bli følt opp av en fremmed?"

    Jeg lukket øynene og sukket. Stol på meg, Tyler må alltid ha en carry-on over enkle ting.

    Offiseren pekte over skulderen. "Vil du heller ha en privat skjerming?"

    "Ja," Tyler mumlet, skotter opp på meg. "Så lenge det er et vitne. Det er en annen menneskerett, er det ikke? Hvordan vet jeg at du ikke er noen pedofil?"

    "Tyler" Jeg hveste, og så skjærende på ham.

    Han nikket sidelengs. "Hun kommer med meg."

    "Kom igjen, da. Jeg har ikke hele dagen." Offiseren snudde raskt og startet å gå ned en lang korridor bak sikkerhetskontrollen.

    Mens Tyler og jeg slepte etter ham , fortsatte jeg å se på ham over kurven med hans eiendeler som jeg fortsatt bærer . Hvorfor måtte han kaste bort tiden? Jeg er ganske sikker på at flyplassen ikke ville ansette noen skumle pedofile for å søke etter folk .

     Vi ble tatt i et lite kvadratisk rom mens offiser lukket døren . Han trakk pusten dypt og snudde seg mot Tyler . " Jeg skal bare gi deg en grundig klapp - ned gjennom klærne dine . Hvis du samarbeider , vil du være på vei ut igjen i løpet av få sekunder . "

    " Grundig klapp - ned ? " Tyler lo , stepper tilbake litt . " Ta på meg og jeg vil ha deg arrestert."

    Rullet øynene mine , la jeg kassen på bordet og lente meg mot veggen , folder armene mine . Hvis Tyler virkelig var så desperat etter å komme seg bort fra California , så hvorfor kaster han bort tiden?

    Offiseren snudde seg mot døren . "Bli her . Jeg skal snakke med en av TSA ekspert, ok? "

    Så snart han var borte , begynte Tyler å passere rundt i rommet .

    "Fin måte til å få oss inn i en ubegrunnet situasjon , " mumlet jeg og stirret i veggen rett overfor meg .

    " Ubegrunnet situasjon ? " gjentok han , bremser ned og kjøre en hånd gjennom håret hans . "Å , jeg beklager , Eden . Jeg er bare ikke komfortabel med at en tilfeldig ass fyr berører meg . Og jeg har allerede fortalt ham at det var kneet mitt som satt alarmen av. Det er ikke som jeg gjemmer en pistol i skjorten min . "

    "De skal ikke be deg om å strippe, Tyler , " Jeg mumlet , rister på hodet . "De kommer bare til å kjøre sine hender over deg . "

    "Som er perverst . "

    Jeg skjøt ham et blikk. " Ønsker du å dra ut av dette landet eller ikke ? "

    Før Tyler kunne svare, åpnet døren seg og offiseren gikk inn med en annen sikkerhetsansvarlig ved sin side .

    "Se , det er et krav at hver passasjer er skjermet før ombordstigning av en våre fly, " TSA ekspert forklarte . " Og hvis du nekter , så vi kan ikke tillate deg å gå ombord , og vi vil refundere billetten . Hvis du ikke vil ha en klapp - ned , så vi kan tilby deg muligheten til å bli vist av AIT enheten."

    "Kroppen skannere? " Tyler avhørte , en annen latter rømmer fra leppene hans . "Jeg vil heller ikke være praktisk talt avkledd av en maskin mens noen perverse i et langt rom stirrer på meg useriøs."

    Jeg kastet hodet mitt i hendene mine .

    "Bildene er anonyme. Personen som leser dem vil aldri se deg; . Derfor kan de aldri identifisere deg Og alle bildene slettes umiddelbart, og kan aldri bli kopiert eller skrevet ut . ".

    "Jeg er bare sytten, så det er praktisk talt barnepornografi . Storbritannia tillater ikke personer under atten år for å bli skjermet , ikke sant ? Hvorfor kan ikke dere gjøre det samme ? Så , nei, jeg nekter å bli skjermet uten klærne av deres strippe pedofil maskin . " Tyler pekte på hans kneskål igjen . " Og jeg har allerede forklart at grunnen til at alarmen gikk av er fordi jeg har skruer i kneet mitt . "

    "Har du kortet fra legen din om at du har metall i kroppen din ? "

    " Nei , jeg glemte det . Kan ikke dere bare bruker en av disse hånd metalldetektorene ? "

    "Har du arr for å bevise operasjonen, da ? Vis oss arr og du er fri til å gå . "

    Kom til å tenke på det , så har jeg faktisk aldri sett Tyler sitt kne . Kanskje han har arr .

    "Ja , " Tyler svarte stille . " Men jeg vil likevel heller bli sjekket med  hånd metalldetektorene. "

    "Få hånd metalldetektoren , " TSA eksperten instruerte til den vanlige sikkerhetsoffiseren. " Hvis det er noen flere problemer , la meg vite . "

    " Vil jeg gjøre , " sa offiseren, nå for tryllestaven i beltet som TSA eksperten forlot rommet raskt . "Right , bare legg hendene opp og stå stille . "

    Sukker, Tyler gikk videre inn i midten av rommet og løftet armene . Han strakte seg så langt jeg kunne se hans abs og boksere , og jeg skjønte at han hadde hatt på seg sine jeans lavt hele dagen . Prøver han å drepe meg ?

    Etter Tyler var klart , samlet han sine eiendeler og setter sine supras på igjen før vi ledet gjennom i avgangshallen . Terminalen var full , men de fleste ble sittende mens de ventet på sine fly til å bli ropt. Vi hadde bare en time å vente før vi kunne gå ombord , så vi fant to tomme seter og slengte oss ned . Verken Tyler eller jeg følte ikke for å sjekke ut butikkene siden vi hadde allerede vært og handlet tidligere i dag .

    Da jeg kikket sidelengs, satt Tyler krøpet frem og opptatt med å tvinne tomlene .

    "Hva er galt ? " spurte Jeg, dultet han i armen .

    "Gjorde du det jeg ba deg om å gjøre? " svarte han stille og ser på meg fra øyekroken . " I parken . Gjorde du det ? "

    " Nei, jeg har allerede fortalt deg at jeg ikke skulle gjøre det på forhånd . "

    " For faens skyld , Eden , " mumlet han , legger hodet i knærne i noen sekunder før han setter seg opp å glante på meg . " Jeg ba deg om å gjøre en enkel ting , og du ikke gjør det . Tusen takk ."

    " Kan du klandre meg ? " Jeg hveste , trekker et ansikt . " Du vet at jeg ville gjort alt for deg , men å spørre meg om å gjøre det var litt for langt . "

    " Men nå er planen bare jævla mislykkes. "

    " Seriøst , slutte å banne . Jeg har funnet ut nå at du bare banner når du er ekstremt forbanna . " Jeg pustet inn. " Og jeg liker det ikke når du blir forbanna . Du blir ... Skummel . "

    " Hvorfor ? Det er ikke sånn at jeg skal skade deg . " Han stoppet da han så uttrykket mitt . " Du vet det, ikke sant ? Du vet at jeg aldri ville skade deg , ikke sant? Eden? "
    ❀ avonsgold ❀ | via Tumblr
    Jeg bet meg i leppa . Jeg hadde ikke lyst til å høres slem ut. "Ja , jeg vet , men noen ganger blir du litt aggressiv ... Og jeg har en tendens til å gå litt tilbake . "

    " Du kan skylde på det rasshølet jeg kaller faren min for den aggressiviteten, Eden . " Han ristet på hodet og vendte tilbake til forrige emne. " Så hvor er sakene nå ? Jeg la dem i baklommen på dine jeans , tror jeg ... "
    " Jeg vet, de er fortsatt der. Mine jeans er i huset . " Jeg stoppet brått og tenkte et øyeblikk . "Plan? Det var en plan? "

    "Planen fortsatt skjer . " Han vippet hodet rundt terminalen . " Dette er en del av planen . "

    Jeg smalnet øynene mine . " Hvilken plan? "

    " I går kveld , når du ba meg om å gå å handle med deg , fikk jeg en ide ... Du ville shoppe , jeg vil gå å møte opp med Frankie , utveksle med ham hva vi hadde planlagt , og deretter gå over til reise byrået og fikse siste liten-reiser ut herfra. " Han stoppet for en pust som hans øyne fløt rundt terminalen før han returnerer til meg . " Vi vil gå til parken , jeg ville gi pappa hva han fortjente mens du ville være å gjøre den slu oppgaven , og da ville vi komme oss ut herfra før jeg kunne bli arrestert for batteri . "

    Wow . Jeg visste aldri Tyler kunne ha tålmodighet til å planlegge ut noe sånt som dette . " Men du slo aldri faktisk faren din ... "

    " Nettopp, så jeg kunne bare bli arrestert for overfall nå . Hvis faren din ikke hadde dratt meg av ham , men da ville han være på sykehuset akkurat nå. Så faren din praktisk talt reddet faren min sin ass . "

    " Så det er slik din " plan " feilet? "

    "Ja . " satte seg tilbake mot setet , trakk han ut sin iPod fra baklomma og begynte å bla gjennom hans album .

    " Tyler ... Hvordan fikk du betale for dette ? "

    Skotter opp raskt , smilte han . "Mammas kredittkort . "

    " HVA? " Jeg eksploderte , skyting oppreist . " Du stjal din mors kredittkort? ! "

    " Slapp av . Hun har to. Jeg tok den som har alle pengene som pappa ga oss , for tre år siden . "

    Jeg stirret på ham . " Jeg kan ikke tro at jeg kommer på et fly som ble betalt med et stjålet kredittkort."

    "Det er ikke det , Eden . Og hold stemmen nede før folk faktisk tror det blir stjålet og deretter rapporterer oss . " Han vendte tilbake til å blar gjennom musikken sin . " Hvis du ikke vil komme , så kan du enkelt gå hjem og ta over for meg . "

    Jeg tenkte på den lille gamle damen som hadde ventet på sin mann på flyplassen for de siste åtte månedene . " Nei, jeg blir sammen med deg . "

    Han smilte . " Bra, fordi jeg ønsker ikke å gå uten deg , uansett. " Og så sprengte han volumet opp full og stappet øretelefonene til ørene .

    Jeg gjorde det samme . For den neste timen lot jeg Taylor Swift avlaste stresset. Jeg sverger , stemmen hennes var nok til å gi meg gåsehud . Ut av de ni hundre sangene på iPoden min , jeg lyttet bare til rundt sytti av dem . De sytti låtene var alle vakre skrevet og sanger av Taylor.

    "Fly BA0282 til London Heathrow er nå om bord , " interkom annonserte høylytt . Det var så høyt at jeg kunne høre det over musikken min . Tyler , hadde fortsatt volumet sitt på full guffe .

    Prøver å lure hodetelefonene fra ørene hans, sto jeg opp og kastet min iPod i lomma . "Kom igjen, vi er ombord ."

    "Det handler om tid . " putter sin iPod i sin egen baklomme , nådde han for min hånd og sammenvevde våre fingre . "Ingen kan ta oss nå , " sa han sakte , gnir seg i tommelen mot håndflaten min .

    Jeg skalv. Ikke fordi jeg var kald, men på grunn av Tylers stemme ... Tylers berøring ... Tylers øyne ... Tylers alt.

    Vi gikk mot porten raskt , og jeg kunne ikke unngå å tenke på hvor søt vi ville være som et par. Folk tenker det sannsynligvis også, fordi noen jenter som var yngre enn meg stirret på oss mens vi gikk forbi hånd -i- hånd . Alle trodde vel vi var sammen. Ingen ville mistenke at han var virkelig min stebror - å-være .

    Våre pass ble sjekket og vi overleverte våre billetter når vi gikk inn på flyet . Det var en tre - på - enten - side flyet, og Tyler og jeg endte opp med noen fremmede på ekstra sete for vår rad . Tyler tilbød meg vindusplassen og jeg gladelig aksepterte det siden jeg ikke ønsket bli sittende i mellom ham og den skumle skallet fyren.

    Det var bare når motorene startet opp tjue minutter senere at jeg følte meg syk . Skyldig. Pappa ville tro jeg hadde blitt myrdet . Han hadde aldri engang tenkt på å beskylde meg for å dra bort - det var ikke noe jeg ville gjøre . Vil pappa rapportere meg savnet til politiet som Tyler hadde sagt at han ville? Ville han og Ella bare anta at Tyler og jeg var sammen, uansett hvor vi var ? Jeg visste ikke . Og jeg absolutt ikke ønsker å tenke på det . Så snart dette flyet tok av , ville det bare være om meg og Tyler . Ingen flere foreldre . Ikke mer å skjule hva vi egentlig følte . Bare en hel uke alene med Tyler .

    Men Tyler hadde sagt dette var fortsatt en del av hans plan . Når gikk hans plan slutt , egentlig? Hadde han fortsatt flere hendelser planlagt for oss ? Spesielt siden vi ville være alene i Europa med ingen til å ta oss i å vise noen hengivenhet overfor hverandre ... En klump vokste i halsen . Tyler hadde ikke noen ideer svømmende rundt i den uleselige tankene hans .

    "Klar?" spurte han , å legger hånden på toppen av min når motorene ble sterkere og flyet plukket opp hastigheten . "Det er ingen vei tilbake nå."


    Mere? 7 kommentarer.

    Hoho!! :)))) den delen her skulle komme tidligere, men pcn skrudde seg av i stad, så måtte begynne helt på nytt-.-

    //Laila

  • 1

    Did I Mention I Love You - INFO

    Hello:)

    Neste del på DIMILY kommer når det er 6 eller flere kommentarer:)
    Fra nå av kommer det kun deler når jeg har fått så mange
    kommentarer det står det skal være eller flere!

    KUN EN KOMMENTAR PER PERSON!!! JEG SER IP ADRESSA:))))))


    Untitled

    //LAILA

  • 6

    Did I Mention I Love You - Kapitell: 28 "Pathetic"

     HAR IKKE LEST ORDENLIG IGJENNOM, SORRY!


    "Seriøst, Tyler, hvorfor har du i et slikt hastverk?" Mumlet jeg, skyndet tempoet mitt for å ta opp med ham som vi forlot kjøpesenter.

    Han fortsatte å gå foran meg, å ballet hendene i nevene sine sider. "Jeg skal fortelle deg om ikke lenge."

    "Hvorfor kan ikke du fortelle meg akkurat nå?"

    "Eden!" en kjent, irriterende stemme ropte. "Hva gjør du her?"

    Tyler og jeg sluttet å gå. Når vi snurret rundt, så smilte cheerleaderne til oss. Tiffani sitt smil var det bredeste.

    "Hei, Eden!" sa Rachael, trekker seg frem for å gi meg en kort klem. "Vi hadde ikke forventet å se deg her."

    "Ja, jeg var her bare for å bruke litt av lønnet mitt ..." Jeg slepte meg, fanger Tiffanis øye.

    Tiffani presset Rachael til siden og klemte meg, også. "Jeg har hørt om deg og Jake break-up," sa hun sympatisk, høyt slik at alle kunne høre. "Det er så trist. Dere to var søte sammen."

    Virkelig, Bitch? Var hun virkelig kommet for å spille dette spillet? "Jeg så på ham som en venn," mumlet jeg, flytter meg bort så jeg kan motsto trangen til å klore ut håret hennes.

    Tiffani kikket over skulderen min og presset leppene til en fast linje. "Hei, Tyler," sa hun tørt.

    Han foldet armene og lente seg mot gatelyset. "Hei."
    Justin
    "Pinlig", Chloe mumlet stille.

    Tiffani sine øyne sparket sin vei over til henne. "Du kan stenge munnen, Chloe. Jeg tror ikke du bør ha en inngang i situasjonen etter hva jeg har hørt."

    Chloe blunket i sjokk. "Hva mener du?"

    Tiffani lo, kikket på Tyler og deretter øynene tilbake på Chloe. "Du og ham. Jeg vet at dere to hektet opp."

    Alle gispet og begynte å hviske til hverandre.

    Tyler lente seg ut for Tiffani sin arm. "Bare stopp det, Tiffani."

    "Hvorfor? Det er sannheten, er det ikke? Jeg tror alle har rett til å vite sannheten, ikke sant, Eden?" Tiffanis øyne gnistret, og jeg visste godt hva hun siktet til. Uten å vente på svar, så hun tilbake på Chloe. "Og dette minner meg på, deg og Rachael er ute av troppen . "

    "Hva?" Rachael eksploderte, stepper fremover i forbitrelse. "Hva er jeg ute av troppen for ?"

    Tiffani kastet meg et smil over skulderen hennes. "Ifølge Eden, hektet du deg opp med Tyler for to netter siden . "

    Min munn falt åpen. Jeg sa ikke det i det hele tatt! Det var Tyler som hadde sagt det, men jeg hadde selv gått og fortalte Tiffani sannheten!

    Rachael stirret på meg. "Jeg har ikke ligget med ham, din bitch!" Hun grep Chloe i armen og dro henne bort nedover gaten uten å se seg tilbake.

    Tiffani plasserte hendene på hoftene og smilte, vrir halsen hennes for å møte meg. "Hade, Eden ," sa hun langsomt, øynene hennes glinset . Hun spankulerte bort i motsatt retning mot kjøpesenteret med alle andre følgende bak henne.

    Skjærer tennene mine, presset jeg meg forbi Tyler og gikk mot parken som i synet jeg antok må ha vært Clover Park.

    "Ignorer Tiffani," Tyler rådet fra bak meg. "Hun vil gjøre alt hun kan for å starte drama."

    Jeg følte for å ler. Tyler hadde ingen anelse om hva Tiffani gjorde i hemmelighet. Jeg pekte til parken. "Er det dit vi skal?"

    "Ja, men kan vi snakke først?" Han gikk foran meg, stopper meg i min vei. Øynene hans skannet gaten vi var på en lang stund, og da han forsiktig grep midjen min og dyttet meg inn i et smug mellom to boligblokker.

    Det var mørkt, kaldt og rett og slett ekkelt. Du kan selv høre det drypper vann fra takrenner.

    Tyler dyttet meg tilbake mot murvegg og sto tett inntil meg, øynene hans forlate aldri meg. "Vil du gjøre meg en tjeneste?"

    "Ja."

    "Stoler du på meg?"

    Jeg svelget. "Du vet fint at jeg stoler på deg."

    Han så ut på fortauet i noen sekunder, og så kjente jeg at fingrene hans løfter min høyre hånd opp. Han plasserte noe i håndflaten min og deretter lukket fingrene mine rundt det. Det føltes rart ... Merkelig. Nesten som Saran Wrap.

    Jeg frøs.

    Tyler sine øyne stirret på meg bedende når jeg kikket ned på gjenstanden i hånden min. Jeg studerte en liten pose med hvitt pulver. "Tyler, hva i helvete? Er dette dop?" Jeg hveste, kastet posen mot brystet hans.
    sortie+video+jelena+photo perso=nouvelle article^^ - blog source selena gomez
    Han fanget den og plassert den tilbake i håndflaten min. "Shhh".

    Igjen, kastet jeg den tilbake mot ham raskt. "Jeg ønsker ikke å røre det!" Jeg snudde ryggen til ham og kastet armene mine. "Jeg kan ikke tro at du tar narkotika."

    "Jeg gjør ikke det," sa Tyler mens jeg følte ham stappe posen i baklommen på mine jeans. "Bare hør på meg."

     "Lytte til deg?" Jeg gjentok, fortsatt møter veggen. "Jeg ønsker ikke å lytte til deg. Jeg ønsker ikke engang å se på deg."

    "Du sa at du stolte på meg."

    "Jeg gjorde det før jeg fant ut at du bruker narkotika."

    "Jeg gjør ikke det!" Jeg hørte ham inhalerer dypt. "Brudd på prøveløslatelse."

    "Hva?"

    "Du sa i går at et brudd på prøveløslatelse ville få deg sendt tilbake til fengsel, ikke sant?"

    Jeg snudde meg sakte. "Ja."

    "Vel, jeg skal lage min far krenke hans parole. Hvis han blir tatt med narkotika på ham ..."

    Jeg ristet på hodet. "Tyler, nei."

    "Bare skyv den i lommen. Det er alt du trenger å gjøre."

    "Jeg sa nei! Hvor fikk du dette fra ? Er det ditt du gikk mens jeg var på shopping ? Du gikk og gjorde en freaking narkohandel?" Jeg stoppet og trodde et øyeblikk . Hvorfor ville Tyler være en narkolanger for å komme i kontakt med ... ? Jeg stirret opp på ham uforstående . " Dette er ikke første gang du har kjøpt denne tingen ... Du må ha kjent noen på forhånd ... "

    " Da jeg var femten . Det er den eneste gangen , Eden . " Han lukket øynene og ristet på hodet . " Det var pga kneet mitt. Denne dritten var den eneste tingen som ble kvitt den konstante smerten. Du trenger ikke å fortelle meg at det var galt, fordi jeg vet det. Det var bare for et par måneder. "

    Jeg visste ikke hva jeg skulle tro . En del av meg ønsket å være sint på ham , men den andre delen ønsket å synes synd på ham .

    "Vennligst bare gjøre dette for meg , " han ba , holder hendene sammen . " Eden , please. "

    "Nei ! "

    Tylers øyne ble hardere . Kaldere . Skumlere . Og da han snudde seg vekk , mumler noe for seg selv mens han rygget ut av smuget .

    Jeg senket etter ham . Jeg ønsket ikke å være alene i denne snuskete plassen.

    Når vi var tilbake ut på fortauet i fullt dagslys, krysset Tyler over til parken uten å vente på meg. Han var bærer fortsatt alle mine shoppingposer, men jeg tok han raskt igjen og tok posene fra hans stramme grep uten å si et ord.

    "Der er de," sa Tyler, peker mot sentrum av den travle parken mot faren min, Ella, Jamie og Chase. "Kom etter meg," hvisket han plutselig, lukker mellomrommet mellom oss mens vi gikk gjennom parken.

    "Hva?"

     Han lente seg ned litt. "Kom etter meg uansett hva."

    "Kom etter deg når?" Jeg spurte, rådvill. Hva var det Tyler pønsker på?

    "Du vet når."

    Jeg hevet øyenbrynene mine i forvirring.

    "Eden, Tyler!" Ella hvinte, går over til oss med brede armer. Hun trakk Tyler i en lang klem. "Takk for at du kom, Tyler. Jeg vet dette er vanskelig," sa hun til ham rolig.
    jelena :(
    Tyler gikk tilbake og foldet armene. "Hvor er han?"

    Min far la en hånd på skulderen min og smilte ned på meg heldigvis . "Takk for å få ham hit , » hvisket han .

    " Han ønsket å komme , faktisk , " hvisket jeg tilbake , snur meg for å skanne parken. Jeg lurte på åssen Tylers far så ut. Jeg forestilte meg ham som en med et tøft utseende med skjegg og manglende tenner .

    "Han er over på benkene , " Ella informert oss , tviholder på Tyler i armen da hun begynte å dra ham mot midten av parken .

    Chase løp i forveien , men Ella ropte ham tilbake. Jeg hang bak pappa , Ella , Tyler og Chase med Jamie . Han ble skulende da han kastet armene og sparket i gresset , går ekstremt sakte .

    "Går det bra ? " Sa jegrolig og dultet ham trøstende .

    Jamie trakk på skuldrene og la ut et langt sukk . " Nei, jeg ønsker ikke å se ham . Og jeg vet ikke hvorfor Tyler ikke protesterer. " Han stoppet og kikket sidelengs på meg . " Vent , vet du om ... ? "

    "Yeah . Tyler fortalte meg . "

    Jamie furet øyebrynene . " Tyler fortalte deg ? Huh , det er merkelig. Han snakker ikke med noen om det . "

    Jeg smilte litt . "han må stole på meg ."

    "Han må stole på deg mye , da."

    Tyler ristet Ellas hånd bort fra armen hans og falt tilbake i takt med Jamie og meg. Han holdt øynene på meg når tre av oss fulgte bak pappa, Ella og Chase.

    "Husk hva jeg ba deg om å gjøre," sa han stille, skotter ned raskt på Jamie. "Det er to ting. Jeg forklarte dem begge til deg. Gjør dem."

    Prøver han ærlig fortsatt å få meg til å stappe det dope i farens lomme?

    Tyler og jeg var så opptatt med å stirre på hverandre at vi nesten kom borti Ella og min far. De hadde stoppet.

    Øyeblikkelig, snudde Tyler seg rundt og møtt bort fra oss alle, ballder hendene i nevene ved hans side. Ønsket han ikke å se sin far lenger eller noe? Et minutt siden han hadde vært desperat etter å komme over hit.

    Jeg gikk til siden for å se forbi Ella, og jeg frøs. Mine øyne utvidet seg i sjokk.

    Stående foran oss var ham. Tyler sin far. Det var øynene som skilte seg ut mest. De var levende brune akkurat som Tylers . Og håret hans var akkurat det samme som Tyler, også. Han hadde på seg svart dress bukser og en hvit skjorte , og han ser ikke så scruffy eller tøff ut i det hele tatt . Hvordan kunne noen som så så ... anstendig ... gjøre det de gjorde ? Han så ikke ut som en barnemisbruker. Ikke en bit.

    Han tvang et kort smil med et oppriktig uttrykk i øynene . "Takk for at du kom." Stemmen hans var dyp og husky , også akkurat som Tylers .

    Ella svelget og nikket . "Hvor har du det , Peter?"

    "Bedre ", svarte han, smiler kort igjen . "Mye Bedre , faktisk . "

    "Det er bra. " Ella virket på kanten , og selv jeg kunne se at hun strevde med å holde seg sammen . Hun grep etter min fars arm . "Peter , dette er Dave. "

    Peter tok ham i hånden. "Det er hyggelig å endelig møte deg ." Han møtte Ella igjen . " Og jeg er glad for at du er lykkelig . "

    For et sekund trodde jeg han var sarkastisk, men så innså jeg raskt at han hadde sagt det med full ærlighet .

    "Og dette er Eden , Daves datter , " sa Ella plutselig, legger hånden på skulderen min.

    Peter så bort på meg og smilte . "Hyggelig å møte deg også. "

    Siden jeg visste hva han hadde gjort i det siste , hatet jeg ham . Det var vanskelig å tvinge meg selv til å danne hat mot ham , siden han var så ... vennlig . snill . Ekte.

    "Pappa ! " Chase eksploderte plutselig , hopper fremover .

    Peter knelte ned og trakk ham inn i armene hans . "Chase " sa han stille , lukker øynene da han klemte ham enda strammere . "Jeg har savnet deg så mye. Mer enn noe annet."

    Ella flyttet seg ubehagelig ved siden av meg da hun så Peter var så nær Chase . Selvfølgelig ville det være vanskelig å se en barnemisbruker nær ungene dine , antar jeg . Ikke rart hun fant dette ubehagelig .

    Jamie skulte og trakk et ansikt . Tyler hadde fortsatt ryggen til oss alle .

    Peter reiste seg , rusket Chase hår lekent . Han snudde seg mot Jamie og rynket pannen da han så uttrykket hans . " Jamie ".

    " Hva ? " Jamie knakk , ser irritert .

     Jeg kunne nesten se Peter krympe . "Jamie , please. "

    "Vær så snill hva ? Tilgi deg ? Ha -ha - ha-ha . Nei"

    Hva i helvete var det med Jamie? Jeg hadde aldri sett ham slik.
    All That Matters Music Video | via Tumblr
    Peters ansikt krøllet i smerte. "Jamie, bare please. Jeg beklager."

    "En unnskyldning vil ikke forandre fortiden," han skjøt tilbake hardt, snur seg sidelengs.

    Peter ga opp med å prøve å overbevise Jamie. Han snudde seg til Tyler.

    Vi alle ble stille.

    Et par lange sekunder senere, startet Tyler til å snakke, selv om ryggen var fortsatt slått til oss alle. "Vet du hva som er virkelig patetisk?" Han svinget rundt.

    Ella holdt pusten da han og Peters øyne låste seg sammen for det virket som en evighet. Peters øyne var svake og unnskyldende, men Tylers var harde og kalde.

    Det var skremmende å se, faktisk.

    "Det er patetisk at du tror du bare kan komme hit og be om unnskyldning, og da vil alt bli bra." Tyler ristet på hodet. "Men det virker ikke sånn. Jamie har rett. En unnskyldning vil ikke forandre fortiden."

    Peter svelget og tok et skritt nærmere ham. "Jeg prøver ikke å forandre fortiden, uansett hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne. Jeg vil bare du skal vite at jeg er lei for det."

    "Ja, vel, unnskyldningen godtas ikke."

    "Jeg kan ikke klandre deg ." Han sukket og tok et dypt åndedrag , skotter ned på Tylers ben . "Hvordan er kneet ditt ? "

    "Du mener dette kneet ? " Tyler løftet beinet litt og pekte på hans kneskål . "Kneet med rundt fem hundre tusen skruer i det? Ja. Det er greit."

    Peters ansikt innskrumpet seg i smerte igjen . " Jeg mente ikke - "

    " Mente det ikke ? " Tyler lo , kjører en hånd gjennom håret hans . "Jeg vet du